Barnet er ofte ukritisk for fremmede.

[AnonymBruker]

Har en ettåring som kan være nogså ukritisk til fremmede og dette liker jeg ikke. Vi har to andre barn også og de har vært helt motsatt.

 

Hun kravler gjerne bort til andre for å sette seg i fanget dersom de ser på henne lenge nok. Bare enkelte menn hun kan være litt skeptisk til. Når hun var på 1 årskontroll i går, så gikk hun kjapt bort å satte seg i fanget på helsesøstra og brukte resten av tiden på å utforske rommet. Kom ikke til meg annet en når jeg sa kom en gang. Jeg sa samtidig dette til helsesøster som mener at de gjerne kan tro at alle er snille i den alderen.

 

Jeg blir jo litt bekymret selv når hun går å setter seg i fanget på kontroll og blir mest opptatt av å utforske rommet etterpå, da for hva dem tenker men også om det er tilknytningsforstyrrelse her. Men det skjønner jeg da ikke, for jeg tror hun får masse av omsorg og oppmerksomhet. Burde jeg være bekymret?

Anonymkode: 029eb...5fa

[Gjest WhisperingWind]

Nei. 

Helt normalt. 

 

[AnonymBruker]

Sånn var/er vår eldste også. Han er snart 4 år. Tror det er fordi han er veldig sosial og åpen. Han krabba bort til han ene pappaen i åpen bhg når han var under ett år, og satt seg på fanget.
 

Nå er det mest at han prater med folk om alt mulig, men han kan være skeptisk også, og søker bekreftelse hvis han blir usikker, men folk vi snakker med vennlig, tar han til seg med engang! 

I bhg sier de at han leker litt med alle og gjør ikke forskjell på noen, gutter, jenter, noen som ikke kunne norsk enda, samme det. Han finner en måte å leke på. 

Anonymkode: e39e9...6c7

[AnonymBruker]

Hvorfor skal babyer og småbarn være skeptiske eller redde for fremmede voksne? Høres veldig rart ut. Kanskje typisk norsk greie? 

Anonymkode: 827b4...140

[AnonymBruker]

Det er en periode de er ukritiske, så går det over til å være veldig skeptiske. 

Anonymkode: 3d548...fb9

[Poserose]

Folk er ulike. Dette er ikke noe å bekymre seg over. Det kan nesten virke som du er litt misunnelig for at hun ikke MÅ ha kun deg, og at hun klarer seg fint hos andre? Det er helt naturlig det altså, men det er noe du kan tenke over. Da er det dine følelser du må jobbe med, og ikke henne. 

[AnonymBruker]

35 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Nei. 

Helt normalt. 

 

Håper det, men vet jeg har hørt at barn som er ukritisk til fremmede har problemer med tilknytning til omsorgspersoner. Fant også noe om det på nettet.

Anonymkode: 029eb...5fa

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Håper det, men vet jeg har hørt at barn som er ukritisk til fremmede har problemer med tilknytning til omsorgspersoner. Fant også noe om det på nettet.

Anonymkode: 029eb...5fa

Nå er ikke jeg fagperson på området, men har lest det du sier. Jeg har også jobbet en stund i barnehage i en småbarnsavdeling så jeg har jo noe erfaring å dra derfra. 

Min erfaring er at barn er ulike, og selv om det for noen kanskje kan være et tegn på utrygg tilknytning til omsorgspersoner, behøver det ikke å være det. Akuratt som voksne har barn sin egen personlighet og temperament hvor noen er mer forsiktige og andre er mer nysgjerrige på fremmede, uten at det behøver å bety at det må være noe galt med tilknytningen av den grunn. 

Dersom det er andre tegn på utrygg tilknytning, eller du selv er bekymret for at det kan være det som er grunnen til at hun er uredd andre, kan du ta kontakt med en fagpeson du kan snakke med. Det er mange kommuner som har lavterskeltilbud ved helsestasjonen hvor de blant annet tilbyr cos-kurs. 

Anonymkode: d00ba...193

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Håper det, men vet jeg har hørt at barn som er ukritisk til fremmede har problemer med tilknytning til omsorgspersoner. Fant også noe om det på nettet.

Anonymkode: 029eb...5fa

Det er bare en norsk/skandinavisk greie, så det har ingenting med virkeligheten å gjøre. Aldri hørt om liknende i andre land.

Anonymkode: 827b4...140

[Gjest WhisperingWind]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Håper det, men vet jeg har hørt at barn som er ukritisk til fremmede har problemer med tilknytning til omsorgspersoner. Fant også noe om det på nettet.

Anonymkode: 029eb...5fa

Om du hoster vil Google også si at du kan være døende av kreft. 

Ungen er 1 år. 

Slapp av😅

[AnonymBruker]

Ingen av mine 4 barn har vært redde for fremmede. Vet hva som sies om dette, men har aldri brydd meg før barnevernet kom inn i bildet pga et eldre søsken det var litt utfordringer med. 
BV begynte da å undersøke hele familien, og hang seg veldig opp i dette med yngstemann på 5. Ble helt fortvila da jeg skjønte hva de mistenkte. 
Jeg er faktisk enig i en som sier her at dette må være noen særnorske og spesielle greier. Selv om jeg er norsk.
Jeg var meget utadvendt som barn, og tok glatt kontakt med folk jeg ikke kjente. Hverken jeg el noen av barna mine har tilknytningsforstyrrelse. 
 

Pga det jeg har opplevd bla med BV har jeg også lest det jeg kom over om dette. Udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse er meget alvorlig. Den sees typisk ved alvorlig omsorgssvikt, typ barnehjem i Romania el narkokollektiv der det er helt tilfeldig hvem voksen som yter omsorg. Barnet ditt har selvfølgelig ikke dette, like lite som mine. 
 

Men obs at dette kan være noe som instanser ala Barnevernet kan henge seg opp i. 
Pluss at det potensielt kan være en fare for barnet, å være for trygg på fremmede.

Anonymkode: 9f409...f20

[Mango]

Min kar var/ er også veldig utadvendt og elsker oppmerksomhet fra folk. Var bekymret for det samme en stund, da jeg husker vi hadde dette som pensum. 

Han er snart 2 år, fortsatt glad i mennesker, men retter seg og mot meg om han er skeptisk, trenger trøst ol. Hadde vært mer tankefull om barnet rettet seg mot fremmede for trøst, støtte ol, når du er i nærheten. Se heller det positive i det! Barnet er enkelt å ha med seg til folk og venner. Ei venninne av meg har motsatt "problem", gutten hennes på den alderen ble livredd dersom andre kom for nært og klamret seg til mor sitt fang. Også han er vokst opp i ett stabilt, godt hjem. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er bare en norsk/skandinavisk greie, så det har ingenting med virkeligheten å gjøre. Aldri hørt om liknende i andre land.

Anonymkode: 827b4...140

Tullprat. Det finnes ikke baby-oppførsel som er spesifikt norsk/skandinavisk. Herregud.

Anonymkode: 1381c...ab2

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tullprat. Det finnes ikke baby-oppførsel som er spesifikt norsk/skandinavisk. Herregud.

Anonymkode: 1381c...ab2

Mente nok de voksne, og ikke barna😉

Anonymkode: b60df...84b

[AnonymBruker]

Sånn er min ettåring og, han surrer rundt og skal «prate» med alt og alle. Men han holder seg i nærheten, og kikker etter meg med ujevne mellomrom, og han kommer tilbake hvis han blir utrygg. 
 

Anser ungen for å være trygg og selvsikker, vi har ingen problemer med tilknytningen 😊

Anonymkode: 9b875...d2b

[AnonymBruker]

Min er 5, bhg tok det opp på foreldresamtale at de synes han er ukritisk til fremmede. Aldri sett på det som noe problem, han har siden han var baby vært en veldig sosial og utadvent gutt. Har lett for å komme i kontakt med andre, blir fort kjent med nye. Han har vokst opp i et trygt og stabilt miljø med mamma og pappa. Folk er forskjellige for F....! (Ja, jeg blir oppgitt) alle skal være like, hvis ikke er det noe galt...

Anonymkode: a14c8...921

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min er 5, bhg tok det opp på foreldresamtale at de synes han er ukritisk til fremmede. Aldri sett på det som noe problem, han har siden han var baby vært en veldig sosial og utadvent gutt. Har lett for å komme i kontakt med andre, blir fort kjent med nye. Han har vokst opp i et trygt og stabilt miljø med mamma og pappa. Folk er forskjellige for F....! (Ja, jeg blir oppgitt) alle skal være like, hvis ikke er det noe galt...

Anonymkode: a14c8...921

Enig!

Ift til sønnen vår gjorde fagpersoner det til en greie at tillitsfullheten kunne utgjøre en fare for sønnen vår. 
Greit nok det, men å være overdrevent redd for fremmede kan OGSÅ være farlig for et barn. De fleste voksne har gode intensjoner og vil fex gjerne hjelpe et barn, kun fåtallet er overgripere.

Anonymkode: 9f409...f20

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tullprat. Det finnes ikke baby-oppførsel som er spesifikt norsk/skandinavisk. Herregud.

Anonymkode: 1381c...ab2

Jeg blir helt målløs. Skjønte virkelig ikke at til og med dette kan misforstås. 😄

Anonymkode: 827b4...140

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig!

Ift til sønnen vår gjorde fagpersoner det til en greie at tillitsfullheten kunne utgjøre en fare for sønnen vår. 
Greit nok det, men å være overdrevent redd for fremmede kan OGSÅ være farlig for et barn. De fleste voksne har gode intensjoner og vil fex gjerne hjelpe et barn, kun fåtallet er overgripere.

Anonymkode: 9f409...f20

Hva slags fare er det snakk om her? Skal man virkelig oppdra sine barn å være mistenksomme og redde for fremmede folk fordi 0,1% av mennesker er drapsmenn e.l.? 

Anonymkode: 827b4...140

[AnonymBruker]

? Denne ungen er jo en sann drøm og høres sunn ut. Mye verre med unger som klenger på foreldrene og er helt hysterisk sammen med alle andre. Det er jo ikke sunt for ungen, selv om foreldene gjerne føler de er uunværlige og har funnet meningen i sine liv gjennom at ungen er helt avhenig av dem.

Anonymkode: fef40...1ab