Bli eller gå -fortvilet, utroskap over tid

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har vært sammen i 12 år. Voksne barn på hver vår kant. Da vi ble sammen så var han fremdeles gift og han gikk bak ryggen på kona i to år før det ble brudd. (jeg sa tilslutt at jeg kom til å fortelle kona hans det, så han fortalte henne tilslutt selv at han ville skilles). 
Vi flyttet sammen etter et års tid. 
Nå viser det seg at han har fortsatt denne utroskapen sin mot meg denne gangen.. Det har vært ons, samt lengre forhold hvor et varte i nesten to år. Alt ble avslørt av tredjepart som fortalte meg hva som har pågått i alle år. Jeg ANTE ingenting fordi jeg trodde at vårt forhold var trygt og sterkt. Ja, vi har våre gråe dager som alle andre men alt var fint trodde jeg -sexlivet var bra, alt var bra.. så viser det seg at jeg ikke er nok for han -jeg har tydeligvis ikke gitt han nok oppmerksomhet siden han har måttet fått dette av andre i tillegg til fra meg. 
Vi har vært mange ganger hos samlivsterapi og han påberoper seg også sexavhengighet. Jeg føler det bare er en dårlig unnskyldning. Psykologen sier han driver med ansvarsfraskrivelse.

De gangene jeg virkelig har hatt det vanskelig har han trukket seg unna vårt forhold og fått «påfyll» av andre. 
Alle hans forhold har vært seksuelle og jeg har snakket med et par av disse damene og historien er den samme.. at vi har det så ille sammen, at JEG ikke bryr meg om han, at vi bare deler hus.. Han har fortalt en av disse damene at hans største ønske er å gifte seg med henne. 

Jeg trenger mot til å gå. Jeg føler det som et stort nederlag nå i såpass voksen alder (vi er begge ca 50) å skulle begynne på nytt. Kanskje jeg ennå er i sjokk over hva som har skjedd, hvor enkelt han har ført meg bak lyset. Den ene damen hadde visst prøvd å få han til å «ta praten med meg» om å gjøre det slutt, men ifølge han så var han for feig, for redd for konsekvensene av hva alle kom til å si, at han håpte at JEG skulle være utro slik at han hadde en unnskyldning til å gå. 😢 
Hvordan kan noen si slik om meg til et annet menneske men så plutselig når han bli oppdaget snu helt om, gråte som et barn og si at han bare elsker meg og vil gjøre ALT for å fikse ting?

Nå i ettertid har han forøvrig bare vært deppa og jeg aner ikke hvorfor - jeg tenker selvfølgelig på at han savner noen andre enn meg. 
Er det noen her inne som har klart seg gjennom noe lignende? Går det i det heletatt an? Hva er galt med mannen?

Anonymkode: 17bd7...da5

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og samboer har vært sammen i 12 år. Voksne barn på hver vår kant. Da vi ble sammen så var han fremdeles gift og han gikk bak ryggen på kona i to år før det ble brudd. (jeg sa tilslutt at jeg kom til å fortelle kona hans det, så han fortalte henne tilslutt selv at han ville skilles). 
Vi flyttet sammen etter et års tid. 
Nå viser det seg at han har fortsatt denne utroskapen sin mot meg denne gangen.. Det har vært ons, samt lengre forhold hvor et varte i nesten to år. Alt ble avslørt av tredjepart som fortalte meg hva som har pågått i alle år. Jeg ANTE ingenting fordi jeg trodde at vårt forhold var trygt og sterkt. Ja, vi har våre gråe dager som alle andre men alt var fint trodde jeg -sexlivet var bra, alt var bra.. så viser det seg at jeg ikke er nok for han -jeg har tydeligvis ikke gitt han nok oppmerksomhet siden han har måttet fått dette av andre i tillegg til fra meg. 
Vi har vært mange ganger hos samlivsterapi og han påberoper seg også sexavhengighet. Jeg føler det bare er en dårlig unnskyldning. Psykologen sier han driver med ansvarsfraskrivelse.

De gangene jeg virkelig har hatt det vanskelig har han trukket seg unna vårt forhold og fått «påfyll» av andre. 
Alle hans forhold har vært seksuelle og jeg har snakket med et par av disse damene og historien er den samme.. at vi har det så ille sammen, at JEG ikke bryr meg om han, at vi bare deler hus.. Han har fortalt en av disse damene at hans største ønske er å gifte seg med henne. 

Jeg trenger mot til å gå. Jeg føler det som et stort nederlag nå i såpass voksen alder (vi er begge ca 50) å skulle begynne på nytt. Kanskje jeg ennå er i sjokk over hva som har skjedd, hvor enkelt han har ført meg bak lyset. Den ene damen hadde visst prøvd å få han til å «ta praten med meg» om å gjøre det slutt, men ifølge han så var han for feig, for redd for konsekvensene av hva alle kom til å si, at han håpte at JEG skulle være utro slik at han hadde en unnskyldning til å gå. 😢 
Hvordan kan noen si slik om meg til et annet menneske men så plutselig når han bli oppdaget snu helt om, gråte som et barn og si at han bare elsker meg og vil gjøre ALT for å fikse ting?

Nå i ettertid har han forøvrig bare vært deppa og jeg aner ikke hvorfor - jeg tenker selvfølgelig på at han savner noen andre enn meg. 
Er det noen her inne som har klart seg gjennom noe lignende? Går det i det heletatt an? Hva er galt med mannen?

Anonymkode: 17bd7...da5

Ikke ta en akutt løsning. Bruk tid, la det synke inn. Da vil du se han i et annet lys og tilslutt reise fra han med glede. 

Gråt har nok hjulpet han før, se forbi det. Han har blitt tatt for en ugjerning. Han er ikke lei seg for at han gjorde det han gjorde, men for å bli tatt. Eneste han vil gjøre nå er å gjøre alt for å skjule det bedre. Han er deppa fordi han er sur på seg selv for å ha blitt tatt. 

Mannen din har et ekstremt behov for å bli sett, hørt, tatt hånd om. Mengden damer er ikke normalt i det hele tatt. Han der vil aldri få nok oppmerksomhet. Han snakker dritt om deg for å få ennå mer trøst. Han er en stor egoist som kun tenker på sine behov. Han har ingen respekt for noen rundt seg, verken deg, eks eller nye damer. For han så handler damene kun om behovene han trenger å få fylt. 

Anonymkode: f91fb...46c

[Sokkar]

Det største nederlaget du kan ha, er dersom du ikke stiller opp for deg selv. 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke ta en akutt løsning. Bruk tid, la det synke inn. Da vil du se han i et annet lys og tilslutt reise fra han med glede. 

Gråt har nok hjulpet han før, se forbi det. Han har blitt tatt for en ugjerning. Han er ikke lei seg for at han gjorde det han gjorde, men for å bli tatt. Eneste han vil gjøre nå er å gjøre alt for å skjule det bedre. Han er deppa fordi han er sur på seg selv for å ha blitt tatt. 

Mannen din har et ekstremt behov for å bli sett, hørt, tatt hånd om. Mengden damer er ikke normalt i det hele tatt. Han der vil aldri få nok oppmerksomhet. Han snakker dritt om deg for å få ennå mer trøst. Han er en stor egoist som kun tenker på sine behov. Han har ingen respekt for noen rundt seg, verken deg, eks eller nye damer. For han så handler damene kun om behovene han trenger å få fylt. 

Anonymkode: f91fb...46c

Kødder du? Bruke tid på å tenke? Det er vel ikke noe tvil her i det hele tatt, hun skal dumpe han. 

Så får du huske dette til neste gang du ligger med opptatte menn, TS. 

Anonymkode: 60e26...d74

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kødder du? Bruke tid på å tenke? Det er vel ikke noe tvil her i det hele tatt, hun skal dumpe han. 

Så får du huske dette til neste gang du ligger med opptatte menn, TS. 

Anonymkode: 60e26...d74

Nei, jeg kødder ikke. Det er mye som må gjøres opp ved 12 års forhold. Sånt tar tid. Å kaste ut et brudd på sekundet kan før til at ts blir usikker og tar han tilbake. Bygg opp nok "hat" så er det lettere etterpå. 

Det har jeg gjort 3 ganger og det er eneste som fungerer. 

Anonymkode: f91fb...46c

[Metalbitch]

Jeg tror nok at du vet svaret selv her. 

Han her kommer nok aldri til å være trofast. Han har sviktet deg på det groveste. Ikke bare en gang, men mange. Han tør ikke engang å gjøre det slutt. Hva er det du vil samle på her? Jaggu kan man ha det bedre alene enn i et slikt forhold 🤬 tror det er mye galt med han her. Det er ikke ditt nederlag vet du, det er hans nederlag. 

[AnonymBruker]

Du skal i alle fall ikke legge skylden på deg selv, at du ikke har gitt ham nok. Dette er ene og alene hans skyld. Og han kommer til å fortsette å være utro så lenge noen vil ha ham. Hvis du velger å fortsette forholdet tror jeg du må ta høyde for at han kommer til å være utro. Orker du det? 

Anonymkode: 4aa0c...f2b

[Gjest Kritt]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og samboer har vært sammen i 12 år. Voksne barn på hver vår kant. Da vi ble sammen så var han fremdeles gift og han gikk bak ryggen på kona i to år før det ble brudd. (jeg sa tilslutt at jeg kom til å fortelle kona hans det, så han fortalte henne tilslutt selv at han ville skilles). 
Vi flyttet sammen etter et års tid. 
Nå viser det seg at han har fortsatt denne utroskapen sin mot meg denne gangen.. Det har vært ons, samt lengre forhold hvor et varte i nesten to år. Alt ble avslørt av tredjepart som fortalte meg hva som har pågått i alle år. Jeg ANTE ingenting fordi jeg trodde at vårt forhold var trygt og sterkt. Ja, vi har våre gråe dager som alle andre men alt var fint trodde jeg -sexlivet var bra, alt var bra.. så viser det seg at jeg ikke er nok for han -jeg har tydeligvis ikke gitt han nok oppmerksomhet siden han har måttet fått dette av andre i tillegg til fra meg. 
Vi har vært mange ganger hos samlivsterapi og han påberoper seg også sexavhengighet. Jeg føler det bare er en dårlig unnskyldning. Psykologen sier han driver med ansvarsfraskrivelse.

De gangene jeg virkelig har hatt det vanskelig har han trukket seg unna vårt forhold og fått «påfyll» av andre. 
Alle hans forhold har vært seksuelle og jeg har snakket med et par av disse damene og historien er den samme.. at vi har det så ille sammen, at JEG ikke bryr meg om han, at vi bare deler hus.. Han har fortalt en av disse damene at hans største ønske er å gifte seg med henne. 

Jeg trenger mot til å gå. Jeg føler det som et stort nederlag nå i såpass voksen alder (vi er begge ca 50) å skulle begynne på nytt. Kanskje jeg ennå er i sjokk over hva som har skjedd, hvor enkelt han har ført meg bak lyset. Den ene damen hadde visst prøvd å få han til å «ta praten med meg» om å gjøre det slutt, men ifølge han så var han for feig, for redd for konsekvensene av hva alle kom til å si, at han håpte at JEG skulle være utro slik at han hadde en unnskyldning til å gå. 😢 
Hvordan kan noen si slik om meg til et annet menneske men så plutselig når han bli oppdaget snu helt om, gråte som et barn og si at han bare elsker meg og vil gjøre ALT for å fikse ting?

Nå i ettertid har han forøvrig bare vært deppa og jeg aner ikke hvorfor - jeg tenker selvfølgelig på at han savner noen andre enn meg. 
Er det noen her inne som har klart seg gjennom noe lignende? Går det i det heletatt an? Hva er galt med mannen?

Anonymkode: 17bd7...da5

Då må i det hele tatt ikke vurdere å bli, forholdet kommer i så fall til å ødelegge deg. Spørsmålet er hvordan du skal komme ut av det på en ordentlig måte. Sikkert lurt å bruke litt tid, gjerne gjennom samtaler med terapeut - man kan også få hjelp til et ryddig brudd. Har egentlig ingen andre tips, vil bare ønske deg lykke til. Føler meg sikker på at du får det bedre når alt er over. 

[Gjest Chroma]

Føler med deg, ts! 

Endret 12. november 2020 av Chroma

[Hr. Aktiv]

Synes folk er så naive. De er utro mot sin partner og dere blir sammen for så tro de plutselig slutter med det tullet? 

[AnonymBruker]

På tide å kvitte seg med litt søppel, kanskje? 

Anonymkode: e11ee...ae2

[AnonymBruker]

Han kommer aldri til å forandre seg. Og 50 er IKKE for sent til å finne en skikkelig fyr

Anonymkode: 9e6d4...64e

[AnonymBruker]

Når man først har vært utro så er det lettere å være det igjen skulle en tro. 

Han var utro med sin x med deg, og utro med deg. For meg er det menneske jeg ikke ville tatt med meg videre i livet.

Anonymkode: 52daa...07d

[AnonymBruker]

Vil du ha et tilnærmet verdig liv? Da går du.

Anonymkode: 045db...027

[flygefisk1]

For det første, så var han først utro med deg - noe dere kvinner ikke forstår tydeligvis, er at når en mann er utro MED deg, vil han også være utro MOT deg.. uavhengig hva han sier. Du er jo selvfølgelig ikke "nok" for han, når han allerede har ett mønster ved å være utro fra første kona?! Jeg syntes faktisk ikke synd på deg. Nå sitter du i samme situasjon som kona hans gjorde, så det er jo noe å tenke på.

[flygefisk1]

3 timer siden, Hr. Aktiv skrev:

Synes folk er så naive. De er utro mot sin partner og dere blir sammen for så tro de plutselig slutter med det tullet? 

Helt enig, de slutter jo ikke å være utro selv om. Syntes faktisk ikke synd på noen av disse kvinnene eller mennene som opplever dette. Det er rett og slett karma, de kan jo nå se det fra forrige kone/mann sitt ståsted. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, flygefisk1 skrev:

For det første, så var han først utro med deg - noe dere kvinner ikke forstår tydeligvis, er at når en mann er utro MED deg, vil han også være utro MOT deg.. uavhengig hva han sier. Du er jo selvfølgelig ikke "nok" for han, når han allerede har ett mønster ved å være utro fra første kona?! Jeg syntes faktisk ikke synd på deg. Nå sitter du i samme situasjon som kona hans gjorde, så det er jo noe å tenke på.

Enig.

Anonymkode: d14db...591

[Nymerïa]

Er det deg @Sarah71?

I så fall er du fullstendig klar over at du rett og slett må velge om du ønsker å leve i et åpent forhold. For det gjør du nå og det er ingen grunn til å tro at det blir annerledes.

[AnonymBruker]

Karma?

Mannen er tydeligvis ikke av den trofaste typen...

Anonymkode: 24e1e...8f4

[AnonymBruker]

Ikke bli, du kommet til miste all selvrespekt. Hvis du har noe igjen..

 

Stå opp for deg selv 

Anonymkode: 24611...fd8