Problemer med levering i barnehagen.

[AnonymBruker]

Hei! 

Vi har et problem, og det er levering i barnehagen. Datteren min er en person som bruker tid på å bli varm i trøya, og jeg ser at det blir vanskelig når det kommer en vikar eller en person hun ikke kjenner så godt for å ta imot henne. 

Nå har det vært en vikar der i rundt en måned, og hun er ikke barnehagelærerstudent, og jeg ser at barnet mitt og vikaren ikke matcher så godt. Hun sa også tidligere i uken at hun ikke liker å være med "navnet på vikaren". 

Leveringen går over i gråt og at hun gjemmer seg bak meg.. Dette går selvsagt over når hun kommer inn og ser de trygge kjente personene. 

Hva kan jeg gjøre for at hun skal bli mer trygg? Kan jeg snakke med de faste ansatte og ta opp dette med dem? Eller er det noe jeg kan gjøre frem til vi skal ha foreldresamtale?

Det er veldig vanskelig å gå fra datteren min når hun gråter slik, selvom jeg vet at hun roer seg med en gang hun kommer inn.. Hun er 3,5 år. 

Anonymkode: 144db...b1a

[AnonymBruker]

Hva gjør du når hun gråter og gir tilbakemelding på at hun ikke liker vikaren da? Hvis du er usikker på situasjonen og gir mye medfølelse på at det ikke er så lett, vil det smitte over på datteren din. En vikar som har vært der en mnd er ikke «ny». Kanskje du må se på din holdning mot denne voksne?

Anonymkode: fa8e4...861

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør du når hun gråter og gir tilbakemelding på at hun ikke liker vikaren da? Hvis du er usikker på situasjonen og gir mye medfølelse på at det ikke er så lett, vil det smitte over på datteren din. En vikar som har vært der en mnd er ikke «ny». Kanskje du må se på din holdning mot denne voksne?

Anonymkode: fa8e4...861

Heheh du antar at jeg jatter med? Hva slags holdning tror du jeg har mot en person som skal passe på barnet mitt? Tror du jeg skuler på henne? Skjønner ikke hvor i hi jeg gir uttrykk for at jeg sjøl ikke liker vikaren.. Og når barnet mitt gråter, selvsagt trøster jeg henne før jeg går. 

Jeg og vikaren snakker sammen som jeg snakker med alle de andre, og vi har en hyggelig tone mellom oss, hun er jo koselig, men datteren min gråter og klamrer seg fast. 

Jeg setter meg ned med barnet og sier at "bli med 'Lise' inn, så kan du leke med alle vennene dine og så skal dere jo på tur i dag, det blir gøy!". Har hendt at jeg også sier "var det litt vanskelig idag ?.. Jeg ser det, jeg tror det vil hjelpe å gå inn å leke litt/slappe av/tegne, så kan Lise hjelpe deg" 

Selvsagt gjør det vondt å gå fra barnet mitt når hun ikke liker denne personen og gråter mens hun blir holdt fast. 

 

Anonymkode: 144db...b1a

[AnonymBruker]

Opplever det samme som du med sønnen min. Ikke noe gøy at han blir så usikker. Bruker å hjelpe at den ansatte finner fram leker han synes er gøy. Jeg leverer ganske tidlig på morgenen og da er det ikke alltid vi treffer på den rette ansatte.   Trygger han med at «Trine» og du skal jo ha det gøy sammen og snart kommer det flere barn og voksne. 
 

Jeg vet at barnet har det fint når jeg drar, selv om det er noen tårer. Jeg trygger han med å fortelle at favoritt barnehageansatte kommer snart. «Kanskje du kan stå å se ut vinduet?» Da løper han bort for å se og bruker å vinke hade til meg fra vinduet. 
 

Det er tøft ❤️ Vil jo det beste for barna våre. 

Anonymkode: a67fe...f9e

[AnonymBruker]

Heisann!

Nå er det faktisk sånn at din datters følelser er 100% reelle, og du skal ha empati og forståelse med disse følelsene (jeg mener ikke å si at du ikke tar henne på alvor). Som eksemplet ditt "var det litt vanskelig i dag", mener jeg er et veldig godt spørsmål! Sett ord på følelsene hennes, og prøv å beskrive hvordan denne følelsen kjennes. På den måten vil hun kanskje forstå følelsen mer selv, hun vil ha lettere for å uttrykke den og det vil bli lettere for henne å håndtere den. Og så må også den ansatte spille på lag med barnets følelser her.

Anonymkode: 8f737...dfe

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Heisann!

Nå er det faktisk sånn at din datters følelser er 100% reelle, og du skal ha empati og forståelse med disse følelsene (jeg mener ikke å si at du ikke tar henne på alvor). Som eksemplet ditt "var det litt vanskelig i dag", mener jeg er et veldig godt spørsmål! Sett ord på følelsene hennes, og prøv å beskrive hvordan denne følelsen kjennes. På den måten vil hun kanskje forstå følelsen mer selv, hun vil ha lettere for å uttrykke den og det vil bli lettere for henne å håndtere den. Og så må også den ansatte spille på lag med barnets følelser her.

Anonymkode: 8f737...dfe

Du har helt rett, og jeg forstår datteren min veldig godt. Hun bruker lang tid på mennesker som ikke er helt komfortable selv. Og det er nettop her jeg tenker at noe bør gjøres. Jeg skjønner jo at det var feil at Lise kom for å ta imot barnet mitt, og jeg vet jo at det er derfor hun gråter og forsøker gjemme seg. Også har jeg liksom ikke helt fått meg til å si "vil du ikke til Lise idag?" rett foran Lise 😅og heller prøvd og gjort det om til noe positivt.. 

Jeg er helt enig i det du sier❤️

 

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Opplever det samme som du med sønnen min. Ikke noe gøy at han blir så usikker. Bruker å hjelpe at den ansatte finner fram leker han synes er gøy. Jeg leverer ganske tidlig på morgenen og da er det ikke alltid vi treffer på den rette ansatte.   Trygger han med at «Trine» og du skal jo ha det gøy sammen og snart kommer det flere barn og voksne. 
 

Jeg vet at barnet har det fint når jeg drar, selv om det er noen tårer. Jeg trygger han med å fortelle at favoritt barnehageansatte kommer snart. «Kanskje du kan stå å se ut vinduet?» Da løper han bort for å se og bruker å vinke hade til meg fra vinduet. 
 

Det er tøft ❤️ Vil jo det beste for barna våre. 

Anonymkode: a67fe...f9e

❤️ Det er nettop det, og jeg vil jo liksom si det riktige og trygge så godt jeg kan.. 

Anonymkode: 144db...b1a

[AnonymBruker]

Min datter på snart 6 år gråter fremdeles eller er trist hver morgen ved avlevering i barnehagen. Jeg har sjelden opplevd et barn som løper glad inn i barnehagen, hun hater virkelig å si hadet. Men jeg vet at hun trives, og hun liker seg godt i barnehagen. Hun bare liker ikke å ta avskjed. 

Så det vi gjør er fast rutine: annerkjenne følelsene samtidig som jeg viser at jeg vet at det ikke er farlig å være lei seg. Vår levering er kort prosess: kle av, si hei og god morgen til barn og ansatte, gi eventuelle beskjeder, gi en siste hadekos, levere fysisk over til en ansatt enten ved å putte på fanget eller gi hånda hennes til dem, si hadet og "vinker til deg i vinduet". Hun ser alltid trist ut i vinduet, men jeg vet veldig godt at det går over raskt etterpå. 

Min erfaring er at desto mer jeg tviler og godsnakker og gir inntrykk av at det er fælt å være trist, desto verre blir avleveringen. Det er helt normalt å være trist når man sier hadet, og det er fint å lære seg at det går over. 🙂 Så fremt det går over i løpet av ganske kort tid da, ellers ville jeg sett på tiltak sammen med barnehagen. 

Anonymkode: a458a...27f