Blir gal - mannen takler ikke barnas «egenskaper»

[AnonymBruker]

Nok en gang har han kommet trampende hjem etter å ha hentet barn på aktiviteter. Mellomste sliter litt sosialt, har venner, men det er de «rare» barna i klassen, om dere skjønner hva jeg mener. Får ikke helt innpass blant de andre, uten at det direkte dreier seg om utestenging. Nå var det klassesamling, og selvfølgelig hadde hen havnet med disse «rare», noe som trigger mannen min noe voldsomt, og han sier som han ofte gjør; « jeg kan ikke ha noe mer med de skole/aktivitetsgreiene å gjøre, jeg takler det ikke». Jeg skal da altså ta alt av skoletreff, leveringer og hentinger med barna framover. Han slengte på at da han hentet yngste på aktivitet samtidig, var det «ingen som trakk mot hen», og har da tydeligvis paranoide tanker om yngstes sosiale egenskaper også. Jeg har aldri vært bekymret for yngstemann, og tenker at mellomste får være som hen er. Mannen kjefter og smeller om dette med jevne mellomrom, og jeg kjenner meg nå kvalm etter dagens skyllebøtte, fordi han gir jo seg faen meg aldri. Nå sitter han oppe og «jobber» og svarer kort og surt om han stilles spørsmål. Jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre for å snu han litt. Han mener han ikke kan diskutere dette med meg, men saken er jo at han diskuterer ikke, han kjefter, og det hjelper ikke uansett hvordan jeg møter han. Noen ganger føler jeg han insinuerer at jeg delvis er skyld i «vanskene» forsi jeg ikke har gjort nok for å snu situasjonen. En situasjon jeg føler i stor grad er i hodet hans... Hjelp😭

Anonymkode: 101ca...005

[Gjest Lama_Drama]

Vennene til barnet deres er ikke bra nok for mannen din? På tide å kjefte tilbake.

[AnonymBruker]

Hva er galt med å være venn med de rare ungene? Jeg skjønte ikke helt dette her

Anonymkode: 884e6...798

[AnonymBruker]

Wow. Du bør spørre han hvilke følelser som barna trigger så veldig i han. Dette kommer opplagt fra følelser som mest sannsynlig ikke har noe med barna å gjøre, men kanskje med hans tidligere opplevelser eller erfaringer. 

Anonymkode: 7e9b3...9e5

[AnonymBruker]

Ungen deres ligner vel på faren sin da....han får skylde seg selv som leverandør av genmaterialet...😉

Anonymkode: d610d...27a

[AnonymBruker]

Vondt og skremmende å lese dette. Håper virkelig ikke barna får med seg det som blir sagt 😞 
 

Anonymkode: b41b3...586

[AnonymBruker]

Da hadde jeg sagt, synd for deg. Det skulle du ha tenkt på før du fikk barn, så hadde jeg gått unna

Anonymkode: 993e1...553

[boblevann]

På tide å kjefte tilbake. Be han være glad ungen har venner! Jeg hadde aldri gode venner på barne- og ungdomsskolen. Bare venner som brukte meg som oppholdssted (bodde nærme skolen) eller tidsfordriv hvis deres egne venner var opptatt. Det kan ødelegge et barn. Nå ble jeg «reddet» av en stor og god familie med mange søsken, så var ikke ensom - men hadde mange vonde dager. Samme faen om vennene til ungen er «rare»???? Da jeg endelig begynte på VGS ble jeg en av «de rare». Vi var en samling venner hvor ingen av oss hadde ordentlige venner. Vi fikk et sykt samhold og har kontakt den dag i dag. Vii var «rare», men vi har en super gruppe og er oppegående mennesker med blant annet helsepersonell, lærere, ingeniører osv. Spør mannen din om han heller ville sett barnet alene uten venner.  

[sirenas]

Herregud. Om han ikke skjerper seg må jo du skjerme barna. Sånn seriøst, en liten gutt som vokser opp med en far som oppfører seg som han forakter ham! Det er skadelig! 

 

 

[AnonymBruker]

Hva mener du med «sliter litt sosialt» når barnet faktisk har venner, men de «rare»? Sliter vel ikke bare sosialt fordi det ikke er de mainstreame vennene vel?!? Hurra for mannfold sier nå jeg!

Anonymkode: 881ee...258

[AnonymBruker]

Den som sliter sosialt er mannen din. 

Anonymkode: 2149b...1dc

[AnonymBruker]

Dette skjønte jeg ikke. 
 

Mannen din er sur fordi barna dine er venner med «rare folk»? 
 

Hvorfor er det et problem for han? Er han redd for at det er «noe galt med dem» eller at de skal havne utenfor? 

Anonymkode: 1705c...020

[AnonymBruker]

1 minutt siden, boblevann skrev:

På tide å kjefte tilbake. Be han være glad ungen har venner! Jeg hadde aldri gode venner på barne- og ungdomsskolen. Bare venner som brukte meg som oppholdssted (bodde nærme skolen) eller tidsfordriv hvis deres egne venner var opptatt. Det kan ødelegge et barn. Nå ble jeg «reddet» av en stor og god familie med mange søsken, så var ikke ensom - men hadde mange vonde dager. Samme faen om vennene til ungen er «rare»???? Da jeg endelig begynte på VGS ble jeg en av «de rare». Vi var en samling venner hvor ingen av oss hadde ordentlige venner. Vi fikk et sykt samhold og har kontakt den dag i dag. Vii var «rare», men vi har en super gruppe og er oppegående mennesker med blant annet helsepersonell, lærere, ingeniører osv. Spør mannen din om han heller ville sett barnet alene uten venner.  

👍🏻 
Så lenge det er gode venner, snille unger, ikke ‘ramp’ etc. spiller det ingen rolle. Ungene har venner😊 

Min datter har også rare venner. Hun er nok litt rar selv. Men det er flotte barn, foreldrene er greie, ungene finner på lite tull og de har det topp sammen. Da er jeg glad😊 Kanskje jeg også er litt rar😅

Anonymkode: 884e6...798

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

han kommet trampende hjem

 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

paranoide tanker

 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

kjefter og smeller

 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

dagens skyllebøtte

 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

han gir jo seg faen meg aldri

 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

svarer kort og surt

 

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

han diskuterer ikke, han kjefter,

Det har ikke falt ham inn at hans egen oppførsel påvirker barna? 

Anonymkode: c9d2c...a1d

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vondt og skremmende å lese dette. Håper virkelig ikke barna får med seg det som blir sagt 😞 
 

Anonymkode: b41b3...586

Dette får barnet med seg- om ikke i ord så i kroppsspråk mm. Her må mannen din jobbe m seg selv... Spurt han om hvordan hans egen oppvekst var? Var han en av de kule eller strevde han selv? Høres ut som det siste... 

Anonymkode: 7de70...1d6

[Oslodamen]

Det høres rett og slett ut som at mannen din får angst av dette og derfor reagerer med kjefting. Det er selvfølgelig helt uakseptabelt å reagere sånn, men han klarer nok ikke å håndtere angsten. Kanskje det vil hjelpe hvis han får satt ord på det han er så redd for? Hva er det han har opplevd som barn og hvorfor er han så redd for at barna skal bli ensomme? 

[AnonymBruker]

Mannen min var selv en av de "rare" i bygda hvor han kom fra. I dag har han en doktorgrad i datasikkerhet, eier stor bolig sentralt, er lykkelig gift (håper jeg ), har barn på vei, fantastiske venner med godt samhold rundt om i hele landet, er trygg på seg selv og har en personlighet som det er umulig å mislike. Folk er enten nøytral til han eller liker han, men mislikt er han ikke. 

Det gikk bra med han, og jeg tror at siden han fikk være litt "rar" og finne sin egen vei har han både verdifulle erfaringer, sterkt bånd til den supre familien sin og setter pris på mennesker utenfor A4 boksen. Han er uten tvil en leder og forbilde, selv om han aldri har søkt seg til lederstillinger/yrker. Håper mannen din finner samme trygghet i seg selv at han kan la kidsa deres være venner med de andre "raringene".

Anonymkode: 8d0c5...46f

[Gjest loveli]

Mannen din har grusomme verdier, holdninger og reaksjonsmønstre.

Huff.

Her må han faktisk ta ansvar for et barn han selv har satt til verden. 

Skammelig oppførsel.

[AnonymBruker]

Jeg har nok tenkt det meste som blir sagt her. Bare for å gjøre det helt klart, så deler han ikke dette med barna. Han er stort sett en omsorgsfull og tilstedeværende pappa. Det er meg han kjefter på/blir gretten på. Jeg synes selv at grunnen til at han blir sur er så innfløkt, at jeg tviler på at barna får med seg hva han reagerer på, bare at han reagerer.
 

Mellomste sliter sosialt på den måten at hen ikke opplever å ha gode venner i klassen, og «ender» med de rare, mens hen gjør noen forsøk på de andre. Men er ikke ensom, og trives på skolen. Er nok litt rar selv ja😌
 

Jeg når ikke gjennom til mannen. Vi har diskutert barnas «dårlige egenskaper» i årevis, og han er overbevist om at vi har det værre enn andre. Både fordi vi har barn som er «rare», men også fordi vi er «uheldige» med de rundt, som naboer og klassekamerater🙄 Han tar lite selvkritikk. 

Anonymkode: 101ca...005

[AnonymBruker]

Mitt barn har rare venner, og er rar selv. Jeg syns det er helt fantastisk at hun går egne veier, og ikke følger det «normale». Sånn har hun vært siden 1. klasse omtrent, og nå har hun startet på ungdomsskolen. Jeg var selv en etterstreber av det normale, være kul og populær. Men datteren min er mye kulere og tryggere i seg selv enn hva jeg noen gang var. Det aller beste er jo tross alt at mennesker tørr å være seg selv, til trodd hva andre måtte mene. Rar eller ei. 
 

Du får nesten finne ut hva det er som trigger mannen din med dette, hvorfor han reagerer så strekt som han gjør. Også håper jeg for barnas skyld at han klarer å skjerme dem fra holdningene sine, men sannsynligvis har dessverre de allerede merket det på han. Om ikke verbalt, så igjennom kroppsspråk og uttrykk. Kjempetrist for barna! Mannen din må søke hjelp om han ikke klarer å ta seg sammen på egen hånd eller ved hjelp av deg. For det er faktisk bare han som er problemet her!

Anonymkode: 94808...138