Til dere som går/har gått på NTNU

[AnonymBruker]

Jeg har ikke gått på NTNU (men derimot på et eliteuniversitet i utlandet), og jeg har motsatt inntrykk av flere i tråden her: de som har med seg gode arbeidsvaner fra videregående har mye bedre forutsetninger for å klare et tungt studium enn de som er vant til å surfe på at de tar ting lett. Før eller senere kommer alle til et punkt der man faktisk må jobbe. Da er det en kjempefordel å være vant til å jobbe strukturert. (Og så blir det mindre av en identitetskrise fordi man er mindre redd for å miste merkelappen "smart", og vant til å ikke nødvendigvis være den smarteste personen i rommet. Da kan det være hardt å plutselig være helt gjennomsnittlig, og måtte jobbe for gode karakterer.)

Anonymkode: 0955d...f88

[KapteinJ]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

I et av innleggene dine står det at du går i 3. klasse nano og det var i 2015. Begynte du i 2013 og er ferdig med master vår 2021? Hvorfor har du brukt 8 år?

Anonymkode: 61d8b...196

Ikke at det er så fryktelig viktig eller relevant for denne tråden, men det er jo ikke riktig, jeg ser et innlegg fra 2016 hvor det står at jeg gikk i tredje, da gikk jeg i andre så det må ha vært en skrivefeil.

Endret 12. november 2020 av KapteinJ

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg studerte siving på NTNU for tre år siden og det er langt ifra alle som deltar på disse arrangementene. Det er én type mennesker som er glad i Studentersamfundet, linjeforeningene og som er frivillig under UKA og ISFIT, du kan sammenligne disse med revy-folkene på videregående. 

Anonymkode: 34a19...521

Og de fullfører sjeldent til normert tid 😅

Kanskje du skal gjøre som meg, ts. Jeg surfet gjennom 13 år med skolegang, var rastløs og, helt ærlig, lat når det kom til skole. Jeg tenkte at jeg realistisk sett kom til å måtte jobbe hardt med studieteknikk, og gå på et par smeller, om jeg gikk for siving. Så jeg valgte å ta en bachelor innen IT, og det ga meg en mye roligere hverdag. Jeg ble med i en forening, fikk tid til venner både ved og utenfor studiet, jeg jobbet 40% ved siden av og hadde mye fritid. Det var en hektisk og variert hverdag, akkurat som jeg ønsket meg. Fikk A i snitt og har valgt noen årsstudier i etterkant som har latt meg jobbe innenfor spesifikke fagfelt. Jeg er på samme plass nå som jeg ville vært på om jeg valgte siving.

Kan det gjøre hverdagen din enklere? 

Anonymkode: c78ae...885

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Hei! Takk for svar.

Hva er best synes du med tanke på det sosiale, studier med få folk eller mange folk i, som du nevnte?

Hva med åretur og "store" arrangementer? Hvor stor andel deltar på disse? 

Er det folk som går alene uten venner i sivingstudiene under store deler av studietiden?

Er folk lett å bli kjent med? Er rimelig flink til å sette i gang samtaler og prøver å bli kjent med nye folk. Men selv på vgs er folk så knytta til sin "gamle gjeng" at det er helt umulig når motparten ikke er villig til å prøve. Håper bare det ikke er sånn på universitetet. Har inntrykk av at man er mer modnet og åpen når man blir voksen i motsetning her på vgs hvor folk ikke engang hilser når man ser hverandre i gangene...

Anonymkode: 48a8f...bd0

Disse tingene er nærmest umulig å svare på da det er ikke spesifikt for NTNU. Selvfølgelig er det studenter som går helt uten venner i løpet av studietiden, men det gjelder på alle universiteter. Man må gjøre en innsats selv. Det er heller ikke slik at studenter ved UiO er lettere å bli kjent med sammenlignet med studenter på NTNU, eller omvendt.

Anonymkode: fa12f...15e

[AnonymBruker]

2 timer siden, KapteinJ skrev:

Ikke at det er så fryktelig viktig eller relevant for denne tråden, men det er jo ikke riktig, jeg ser et innlegg fra 2016 hvor det står at jeg gikk i tredje, da gikk jeg i andre så det må ha vært en skrivefeil.

Men da bruker du 7 år isteden. Fra 2014-2021. Hvorfor så lang tid?

Anonymkode: 61d8b...196

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men da bruker du 7 år isteden. Fra 2014-2021. Hvorfor så lang tid?

 

Er ikke uvanlig å bruke lenger tid, snarere tvert i mot. Bare på bachelornivå på universitetene er det kun 30-50% som fullfører på 3 år. 

Anonymkode: ca2d8...18f

[KapteinJ]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men da bruker du 7 år isteden. Fra 2014-2021. Hvorfor så lang tid?

Anonymkode: 61d8b...196

Heller ikke riktig, jeg går ut etter 5,5 år (dvs om ca 1,5 mnd) fordi jeg byttet retning på nano så måtte ta ekstra fag (har gått nanomaterial, går nå nanoelektro). Så aug 2015-dec 2020 blir altså studietiden min på nano.

Endret 12. november 2020 av KapteinJ

[AnonymBruker]

Å studere siv.ing på Gløs er de beste 5 årene i mitt liv! Jeg er ikke spesielt ekstrovert og var aldri med på tur til Åre, men har mine beste venner fra studietiden. Balansen mellom studier og fest/moro var uproblematisk for meg.

Vil absolutt anbefale å studere siv.ing i Trondheim!

Anonymkode: e603c...ab0

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke gått på NTNU (men derimot på et eliteuniversitet i utlandet), og jeg har motsatt inntrykk av flere i tråden her: de som har med seg gode arbeidsvaner fra videregående har mye bedre forutsetninger for å klare et tungt studium enn de som er vant til å surfe på at de tar ting lett. Før eller senere kommer alle til et punkt der man faktisk må jobbe. Da er det en kjempefordel å være vant til å jobbe strukturert. (Og så blir det mindre av en identitetskrise fordi man er mindre redd for å miste merkelappen "smart", og vant til å ikke nødvendigvis være den smarteste personen i rommet. Da kan det være hardt å plutselig være helt gjennomsnittlig, og måtte jobbe for gode karakterer.)

Anonymkode: 0955d...f88

Ts her. Har hørt dette også, men ser ut til at folk mener det motsatte.

Kanskje dette kommer an på type studier?

Anonymkode: 48a8f...bd0

[AnonymBruker]

8 timer siden, miore skrev:

Jeg vil jo tro at en stor del av grunnen til at mange gjør det dårlig i matte 1 er  at de fleste  er vant til at matte er lett, og noe man ikke trenger å øve på.  Det gjelder i alle fall mange jeg gikk sammen med, som fikk seg et lite sjokk etter en katastrofal matte 1-eksamen. Selv  har jeg siving-foreldre og hadde blitt advart mot den fellen, selv om jeg også var  en av dem  som syntes matte var lett og noe man ikke trengte å jobbe  med  gjennom hele skolesystemet frem til da. Jeg gikk kyb, og "alle" i min klasse hadde vært best i klassen eller på trinnet på vgs, i alle fall. Jeg  har ikke gjort dybdeintervjuer på hvor mye folk jobbet for å oppnå vgs-karakterene sine, jeg vil anta det er en del variasjon ute og går. Jeg vil også tro at det ikke er helt uvanlig å underdrive hvor mye man jobbet på vgs. Jeg tror absolutt ikke det på noen måte diskvalifiserer deg fra NTNU-siving at du jobber litt for å oppnå videregåendekarakterene dine, det gjør bare at det er veldig lite sannsynlig at du vil fortsette å være best i klassen, om du skjønner. Men det har fint lite å si for jobbutsiktene dine.

Jeg synes det høres traurig og unødvendig ut å droppe alt av sosialt for å oppnå gode  karakterer. Nettverk og verv er ofte vel så viktig for å få (de fleste) jobber som A eller B i snitt. I starten kjenner de fleste få eller ingen andre, og det er ekstremt lett å få nye venner om man  deltar litt - så det er i alle fall en dum prioritering  å ikke være med på en  del de  første ukene dersom du har lyst til å få venner.  Det er mange "raringer" på kyb, og mange som ikke er utpreget ekstroverte eller sosiale, men de  aller, aller fleste fant "sine folk" der.

Ts her

Kan regnes som den beste i klassen, men blant de beste i kullet mitt. Går i en stor skole. Er en av de beste også fordi jeg er en av de mest hardtarbeidende. Finnes flere hardtarbeidende, men ikke særlig mange egentlig. Resten av de som gjør det bra er også hardtarbeidende, de færreste er 6-er elever naturlig opplever jeg.

Er villig til å være en gjennomsnittselev på NTNU altså, selv om jeg har vært en av de beste hele veien i skolesystemet frem til nå. Tror jeg vil finne mer motivasjon og få mer innsikt når alle rundt meg er smarte, og som sagt så er ikke karakterer alt. 

Er på en måte vant til å få gode karakterer både ved å ta ting lett og å jobbe hardt. Tar ting relativt lett i timen, men jobber mye med oppgaver hjemme for å fordøye dette.

Takk for innspill.

Anonymkode: 48a8f...bd0

[miore]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her

Kan regnes som den beste i klassen, men blant de beste i kullet mitt. Går i en stor skole. Er en av de beste også fordi jeg er en av de mest hardtarbeidende. Finnes flere hardtarbeidende, men ikke særlig mange egentlig. Resten av de som gjør det bra er også hardtarbeidende, de færreste er 6-er elever naturlig opplever jeg.

Er villig til å være en gjennomsnittselev på NTNU altså, selv om jeg har vært en av de beste hele veien i skolesystemet frem til nå. Tror jeg vil finne mer motivasjon og få mer innsikt når alle rundt meg er smarte, og som sagt så er ikke karakterer alt. 

Er på en måte vant til å få gode karakterer både ved å ta ting lett og å jobbe hardt. Tar ting relativt lett i timen, men jobber mye med oppgaver hjemme for å fordøye dette.

Takk for innspill.

Anonymkode: 48a8f...bd0

Jeg tipper du kommer til å klare deg fint  Det ER utrolig moro å ha masse andre smarte folk rundt seg. 
 

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og de fullfører sjeldent til normert tid 😅

Kanskje du skal gjøre som meg, ts. Jeg surfet gjennom 13 år med skolegang, var rastløs og, helt ærlig, lat når det kom til skole. Jeg tenkte at jeg realistisk sett kom til å måtte jobbe hardt med studieteknikk, og gå på et par smeller, om jeg gikk for siving. Så jeg valgte å ta en bachelor innen IT, og det ga meg en mye roligere hverdag. Jeg ble med i en forening, fikk tid til venner både ved og utenfor studiet, jeg jobbet 40% ved siden av og hadde mye fritid. Det var en hektisk og variert hverdag, akkurat som jeg ønsket meg. Fikk A i snitt og har valgt noen årsstudier i etterkant som har latt meg jobbe innenfor spesifikke fagfelt. Jeg er på samme plass nå som jeg ville vært på om jeg valgte siving.

Kan det gjøre hverdagen din enklere? 

Anonymkode: c78ae...885

Det er en sannhet med modifikasjoner  Jeg var med i en komité i linjeforeningen og en gjeng på uka, og var generelt involvert i mye av studentaktiviteter. Jeg fikk gode karakterer og fullførte på normert tid, og det gjorde de fleste i min situasjon - det var stort sett snakk om ressurssterke og engasjerte folk. En viss andel av oss brukte imidlertid langt over normert tid eller droppa ut, men det var folk som enten ikke var motivert til å studere, eller som hadde tatt seg litt vann over hodet med tanke på nivå på studiene. Prosentandelen som dropper ut eller bruker mer enn normert tid er stor, og basert på egen erfaring tror jeg ikke den er særlig mye større blant dem som er med på mye sosialt. Hvis det er en liten overvekt tror jeg heller kausaliteten er motsatt, altså at de som merker de faller av fokuserer energien sin på noe annet. 
 

Studerer du realfag eller noe annet, forresten? Erfaringen min er at de fleste av mine medstudenter hadde gode studievaner fra videregående. Selv om de fleste har tatt realfagene relativt enkelt og greit, er det jo også en hel del andre fag på videregående, og mange av disse krever at man har fått med seg stoffet, selv om kravene til forståelse og innsikt gjerne var labre. Jeg tror de fleste har en grei strategi for å optimere maks karakterer på minst mulig innsats fra videregående. Unntakene jeg har observert har korrelert veldig bra med de som har droppet ut eller brukt mer enn normert tid på studiene. 

Endret 13. november 2020 av miore

[AnonymBruker]

Det jeg likte med å studere på NTNU er at det er så mye sosialt som foregår at ingen får med seg "alt".  Noen får seg en gjeng i løpet av fadderuken og er ikke med på så mye organisert, mens andre er med i linjeforening, tidsskrifter, Samfundet eller driver med idrett. 

Jeg har også studert på en mindre høyskole og der ble man nok automatisk mer utenfor om man ikke var med i studentforeningen ettersom det var der "alle" de sosialt motiverte møtte hverandre. 

Nå skal jeg ikke si at det ikke finnes ensomme ved NTNU, for det gjør det nok ved alle høyskoler og universiteter, og kanskje mer nå under korona enn før, men jeg vil si at det enklere her enn mange plasser nettopp fordi miljøet er så variert. 

Anonymkode: 6fab2...e78

[AnonymBruker]

På 13.11.2020 den 8.01, miore skrev:

Jeg tipper du kommer til å klare deg fint  Det ER utrolig moro å ha masse andre smarte folk rundt seg. 
 

Det er en sannhet med modifikasjoner  Jeg var med i en komité i linjeforeningen og en gjeng på uka, og var generelt involvert i mye av studentaktiviteter. Jeg fikk gode karakterer og fullførte på normert tid, og det gjorde de fleste i min situasjon - det var stort sett snakk om ressurssterke og engasjerte folk. En viss andel av oss brukte imidlertid langt over normert tid eller droppa ut, men det var folk som enten ikke var motivert til å studere, eller som hadde tatt seg litt vann over hodet med tanke på nivå på studiene. Prosentandelen som dropper ut eller bruker mer enn normert tid er stor, og basert på egen erfaring tror jeg ikke den er særlig mye større blant dem som er med på mye sosialt. Hvis det er en liten overvekt tror jeg heller kausaliteten er motsatt, altså at de som merker de faller av fokuserer energien sin på noe annet. 
 

Studerer du realfag eller noe annet, forresten? Erfaringen min er at de fleste av mine medstudenter hadde gode studievaner fra videregående. Selv om de fleste har tatt realfagene relativt enkelt og greit, er det jo også en hel del andre fag på videregående, og mange av disse krever at man har fått med seg stoffet, selv om kravene til forståelse og innsikt gjerne var labre. Jeg tror de fleste har en grei strategi for å optimere maks karakterer på minst mulig innsats fra videregående. Unntakene jeg har observert har korrelert veldig bra med de som har droppet ut eller brukt mer enn normert tid på studiene. 

Hvordan fungerer det med å bruke mer enn normert tid egentlig?

Regnes ikke å ta konte-eksamener som normert tid? Eller har disse som ikke fullfører innen normert tid ikke bestått disse, og går med et kull som er lavere og følger planen der? Kan du forklare dette nærmere? 

Overgangen fra vgs til siving er tøff hører jeg, og det verste som evt. skjer er om jeg må bruke mer enn normert tid, men ser absolutt ikke på det som en ulempe sammenligna med å slutte på studiet fordi at det er for vanskelig.  

 

Anonymkode: 48a8f...bd0

[miore]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan fungerer det med å bruke mer enn normert tid egentlig?

Regnes ikke å ta konte-eksamener som normert tid? Eller har disse som ikke fullfører innen normert tid ikke bestått disse, og går med et kull som er lavere og følger planen der? Kan du forklare dette nærmere? 

Overgangen fra vgs til siving er tøff hører jeg, og det verste som evt. skjer er om jeg må bruke mer enn normert tid, men ser absolutt ikke på det som en ulempe sammenligna med å slutte på studiet fordi at det er for vanskelig.  

 

Anonymkode: 48a8f...bd0

Med mer  enn normert tid mener  jeg akkurat det; man bruker mer enn sine tilmålte fem år på å bli ferdig med studiet Det store flertallet konter  en eller flere ganger. Første konteeksamen etter ordinær eksamen er gjerne på ettersommeren rett før høstsemesteret  starter, så man trenger ikke å tape noe tid på å konte. Dersom man også stryker på konten begynner det imidlertid å balle på seg. Da  har  man plutselig et ekstra fag å gå  opp  i enten i høstsemesteret eller vårsemesteret. Her kan man fort få en snøballeffekt der  man da stryker i enda flere fag det semesteret man har høyere belastning, man får flere konter og stryker i en eller flere av disse, og sånn går det. Da innser man gjerne til slutt at  det er mest hensiktsmessig å bruke et år  på å ta igjen det tapte.

Jeg har mange venner som har brukt mer enn normert tid, og alle har gode jobber i dag.

Selv har jeg aldri kontet, men en del leverer også blankt på en eksamen med vilje for å kunne oppnå  bedre karakter  på konteeksamen (såkalt taktisk konting). Da har man nemlig gjerne bare har ett fag å forholde seg til, og mange tenker at man da har sjansen til å oppnå bedre resultater enn man ellers ville klart på ordinær eksamen, når man har flere baller i  lufta. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, miore skrev:

Med mer  enn normert tid mener  jeg akkurat det; man bruker mer enn sine tilmålte fem år på å bli ferdig med studiet Det store flertallet konter  en eller flere ganger. Første konteeksamen etter ordinær eksamen er gjerne på ettersommeren rett før høstsemesteret  starter, så man trenger ikke å tape noe tid på å konte. Dersom man også stryker på konten begynner det imidlertid å balle på seg. Da  har  man plutselig et ekstra fag å gå  opp  i enten i høstsemesteret eller vårsemesteret. Her kan man fort få en snøballeffekt der  man da stryker i enda flere fag det semesteret man har høyere belastning, man får flere konter og stryker i en eller flere av disse, og sånn går det. Da innser man gjerne til slutt at  det er mest hensiktsmessig å bruke et år  på å ta igjen det tapte.

Jeg har mange venner som har brukt mer enn normert tid, og alle har gode jobber i dag.

Selv har jeg aldri kontet, men en del leverer også blankt på en eksamen med vilje for å kunne oppnå  bedre karakter  på konteeksamen (såkalt taktisk konting). Da har man nemlig gjerne bare har ett fag å forholde seg til, og mange tenker at man da har sjansen til å oppnå bedre resultater enn man ellers ville klart på ordinær eksamen, når man har flere baller i  lufta. 

Takk for opplysning.  

Har sett statistikken, det er stor andel som bruker mer enn normert tid, sjokkerende stor andel. Det betyr jo at de som tar konte-eksamen består av en enda større andel.

Men ser nå at man ikke mister studieplassen sin selv om man stryker i mange fag?

Har alltid vært "litt redd" for det med studiene med tanke på at det er vanskelig, og redd for å droppe ut osv... Men hvis jeg virkelig vil, så ser jeg ingen grunn i å ikke bruke konte-eksamener og eventuelt mer enn normert tid dersom arbeidsgivere ikke bryr seg noe særlig om det altså.  Har jo alltid vært vant til å få "minst 5" i alle fag. Redd jeg vil ta det tungt om jeg stryker for første gang... En naturlig del av meg er å alltid prestere bra akademisk, og kan ikke se for meg at jeg noen gang skal stryke, om du skjønner. Det er nok selvsagt mange som mener det samme regner jeg med ...

Da kan jeg fint takle siving regner jeg med. Har jo tross alt alltid hatt et karaktersnitt opp mot 6 i alle årene mine og lagt i mye arbeid.

Er det ikke litt kjipt å konte med tanke på at man vil bruke sommeren til noe annet enn å tenke på den eksamenen man skal ta? Skjønner at det er lettere å få god karakter når det er færre ting å forholde seg til.

 

Du er vel siving? Hvilken linje gikk du?

Anonymkode: 48a8f...bd0

[miore]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for opplysning.  

Har sett statistikken, det er stor andel som bruker mer enn normert tid, sjokkerende stor andel. Det betyr jo at de som tar konte-eksamen består av en enda større andel.

Men ser nå at man ikke mister studieplassen sin selv om man stryker i mange fag?

Har alltid vært "litt redd" for det med studiene med tanke på at det er vanskelig, og redd for å droppe ut osv... Men hvis jeg virkelig vil, så ser jeg ingen grunn i å ikke bruke konte-eksamener og eventuelt mer enn normert tid dersom arbeidsgivere ikke bryr seg noe særlig om det altså.  Har jo alltid vært vant til å få "minst 5" i alle fag. Redd jeg vil ta det tungt om jeg stryker for første gang... En naturlig del av meg er å alltid prestere bra akademisk, og kan ikke se for meg at jeg noen gang skal stryke, om du skjønner. Det er nok selvsagt mange som mener det samme regner jeg med ...

Da kan jeg fint takle siving regner jeg med. Har jo tross alt alltid hatt et karaktersnitt opp mot 6 i alle årene mine og lagt i mye arbeid.

Er det ikke litt kjipt å konte med tanke på at man vil bruke sommeren til noe annet enn å tenke på den eksamenen man skal ta? Skjønner at det er lettere å få god karakter når det er færre ting å forholde seg til.

 

Du er vel siving? Hvilken linje gikk du?

Anonymkode: 48a8f...bd0

Nå har jeg aldri kontet selv, så jeg kan ikke si noe om hvor kjipt det er - men jeg synes i alle fall at det høres kjipt ut å måtte gi  avkall på sommerjobbtid og sosial tid for å lese til og tenke på eksamen.

Jeg tror det er veldig få på Gløshaugen som ikke har "minst 5 i alle fag" fra videregående, og siden en stor  prosentandel konter er det jo en viss sannsynlighet for at det vil skje. Men det er på ingen måte verdens undergang selv om det sikkert føles kjipt der og da, og dersom det skjer med deg vil du nok fort oppleve at du er langt fra alene om det.

NTNU er ivrige etter at du skal fullføre med tanke på skolens statistikk og statlige tilskudd, så de kaster deg ikke ut selv om du skulle få litt etterslep. Et større potensielt problem dersom man stryker mye er lånekassen. De omgjør lån til stipend basert på progresjonen din, og etter et visst antall år (tror det er åtte) får du ingen hjelp derfra lengre.

Jeg har gått kyb (kybernetikk og robotikk).

[AnonymBruker]

På 11.11.2020 den 22.51, AnonymBruker skrev:

Ikke har jeg gått på NTNU men jeg vil hevde følgende: 

Å være flink i sosiale settinger er som regel mer verdifullt enn å være "litt" faglig dyktig. 

Dette er noe av fellen med å velge studier med høyt opptakskrav dersom man selv har måttet jobbet hardt for karakterene; du blir nødt til å ofre noe for å opprettholde prestasjonene fra vgs, mens de som var "naturlige" 6-er elever kan leve normalt. 

Anonymkode: ca2d8...18f

Du aner ikke hva du prater om. I tunge  ingeniørmiljøer driter de i hvor høy EQ du har hvis du har spisskompetanse i et felt med høy kompetanseetterspørsel.

Tro meg, jeg jobber sammen med 3000 (!!) ingeniører og 3 av 5 er virkelig på «spekteret» sosialt. Lyset er på men ingen er hjemme. Bortsett fra det faglige da 

Anonymkode: 0f13a...93b

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du aner ikke hva du prater om.

Sikkert ikke 

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I tunge  ingeniørmiljøer driter de i hvor høy EQ du har hvis du har spisskompetanse i et felt med høy kompetanseetterspørsel.

Ingeniører flest jobber ikke "Tunge ingeniørmiljøer". 

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tro meg, jeg jobber sammen med 3000 (!!) ingeniører og 3 av 5 er virkelig på «spekteret» sosialt.

Du kjenner sikkert alle disse 3000, tenker jeg!

Anonymkode: ca2d8...18f

[AnonymBruker]

47 minutter siden, miore skrev:

Nå har jeg aldri kontet selv, så jeg kan ikke si noe om hvor kjipt det er - men jeg synes i alle fall at det høres kjipt ut å måtte gi  avkall på sommerjobbtid og sosial tid for å lese til og tenke på eksamen.

Jeg tror det er veldig få på Gløshaugen som ikke har "minst 5 i alle fag" fra videregående, og siden en stor  prosentandel konter er det jo en viss sannsynlighet for at det vil skje. Men det er på ingen måte verdens undergang selv om det sikkert føles kjipt der og da, og dersom det skjer med deg vil du nok fort oppleve at du er langt fra alene om det.

NTNU er ivrige etter at du skal fullføre med tanke på skolens statistikk og statlige tilskudd, så de kaster deg ikke ut selv om du skulle få litt etterslep. Et større potensielt problem dersom man stryker mye er lånekassen. De omgjør lån til stipend basert på progresjonen din, og etter et visst antall år (tror det er åtte) får du ingen hjelp derfra lengre.

Jeg har gått kyb (kybernetikk og robotikk).

Enig i det. Takk for innspillene.

Har et spørsmål til.

Har valget mellom NTNU i Trondheim eller et annet universitet i en by nær min som tilbyr mange forskjellige ingeniørutdanninger. Da har jeg kort reisevei hjem, men tenker likevel å bo i denne byen (ellers er det et par timer transport hver eneste dag med buss...). Er nærmere hjemme, så kan jo ta helgene hjem og det er mye foreldrene mine kan hjelpe til med. I tillegg mener jeg at disse ingeniørutdanningene er "lettere" med tanke på at det er ikke-NTNU.  Universitetet har ikke snitt blant mange av utdanningene og de som evt. har, har veldig lavt snitt for å komme inn. Kommer da nok med folk som ikke er "så sykt lik meg" om du skjønner, som på NTNU med tanke på karakterene. Så da vil jo konkurransen være litt mindre naturligvis. I tillegg tenker jeg først og fremst å få jobb i hjembyen, og da tenker jeg at nettverket er lettere å bygge ved et universitet nærme hjembyen.

Er det da verdt å dra  hele veien til NTNU med mitt utgangspunkt? Tror personlig at om jeg studerer i min naboby, så vil jeg ha det litt mer slappere, men ikke at det blir for lett for meg heller. Ingeniørutdanninger er tunge tross alt, og jeg vil få nok utfordringer. Men tanken er jo at NTNU har bedre studiemiljø, om det er det jeg kan kalle det. Det er mye mer som skjer, samtidig som jeg ikke er den mest sosiale typen heller, men tror jeg ville hatt godt av det med tanke på min sosiale utvikling. I tillegg møter jeg mange ambisiøse. Men det er vanskeligere, og alle kommer til å være like god eller bedre enn meg. Stiller en C student ved NTNU f.eks. sterkere enn en A student ved dette mindre universitetet ville du sagt (gitt at begge har verv, sommerjobber osv.)? Dersom svaret er nei, ser jeg ingen grunn til å gå på NTNU annet enn opplevelsen og miljøet ... Rent falig ville jeg da tjent på å bli i nabobyen.

Anonymkode: 48a8f...bd0

[miore]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig i det. Takk for innspillene.

Har et spørsmål til.

Har valget mellom NTNU i Trondheim eller et annet universitet i en by nær min som tilbyr mange forskjellige ingeniørutdanninger. Da har jeg kort reisevei hjem, men tenker likevel å bo i denne byen (ellers er det et par timer transport hver eneste dag med buss...). Er nærmere hjemme, så kan jo ta helgene hjem og det er mye foreldrene mine kan hjelpe til med. I tillegg mener jeg at disse ingeniørutdanningene er "lettere" med tanke på at det er ikke-NTNU.  Universitetet har ikke snitt blant mange av utdanningene og de som evt. har, har veldig lavt snitt for å komme inn. Kommer da nok med folk som ikke er "så sykt lik meg" om du skjønner, som på NTNU med tanke på karakterene. Så da vil jo konkurransen være litt mindre naturligvis. I tillegg tenker jeg først og fremst å få jobb i hjembyen, og da tenker jeg at nettverket er lettere å bygge ved et universitet nærme hjembyen.

Er det da verdt å dra  hele veien til NTNU med mitt utgangspunkt? Tror personlig at om jeg studerer i min naboby, så vil jeg ha det litt mer slappere, men ikke at det blir for lett for meg heller. Ingeniørutdanninger er tunge tross alt, og jeg vil få nok utfordringer. Men tanken er jo at NTNU har bedre studiemiljø, om det er det jeg kan kalle det. Det er mye mer som skjer, samtidig som jeg ikke er den mest sosiale typen heller, men tror jeg ville hatt godt av det med tanke på min sosiale utvikling. I tillegg møter jeg mange ambisiøse. Men det er vanskeligere, og alle kommer til å være like god eller bedre enn meg. Stiller en C student ved NTNU f.eks. sterkere enn en A student ved dette mindre universitetet ville du sagt (gitt at begge har verv, sommerjobber osv.)? Dersom svaret er nei, ser jeg ingen grunn til å gå på NTNU annet enn opplevelsen og miljøet ... Rent falig ville jeg da tjent på å bli i nabobyen.

Anonymkode: 48a8f...bd0

Jeg ville personlig valgt NTNU, men hvis "slappere" studenttilværelse er viktig for deg så må du jo velge på egne premisser. Jeg har vært på arbeidsgiversiden i en del ansettelsesprosesser i det siste, og vekter absolutt en middels NTNU-student høyere enn en A-student fra f.eks Grimstad eller Gjøvik. Det er ikke på grunn av fordommer, men på grunn av at jeg etter hvert har erfaring med hva studenter fra de ulike universitetene og høyskolene  har bidratt med på  arbeidsplassen min. Vi ansatte en del folk utdannet fra f.eks Grimstad for noen år siden,  men det har vi sluttet med. Jeg vet ikke hvilken naboby det er du har, det har en del å si. NMBU vektes nesten like høyt som NTNU i mine øyne, de vi har ansatt derfra har vært kjempeflinke alle som en.