Til dere som går/har gått på NTNU

[AnonymBruker]

Vurderer å søke meg til et av sivilingeniørstudiene neste år. Har inntrykk av at NTNU er svært sosialt, noe jeg synes er bra. Men får også inntrykk av at det kan bli litt for mye fest og moro. Jeg er ikke en skikkelig utadvendt person, og trives ikke i store sosiale sammenheng, men liker å være sosial med en gruppe folk liksom. Får jo stadig opp disse turene til Åre, immatrikuleringsball, fester osv... Er det viktig å delta i disse?

Er det viktig å være med på alle disse sosiale arrangementene, og hvordan klarer de som studerer så tunge studier å få dette til og samtidig gjøre det bra? Vil jeg få meg venner på studiet? Personlig mener jeg at diverse arrangementer i linjeforeningene er nok sosialt for meg ... Vil på en måte ikke bli en av "de utstøtte" liksom... 

Anonymkode: 48a8f...bd0

[AnonymBruker]

Ikke har jeg gått på NTNU men jeg vil hevde følgende: 

Å være flink i sosiale settinger er som regel mer verdifullt enn å være "litt" faglig dyktig. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

hvordan klarer de som studerer så tunge studier å få dette til og samtidig gjøre det bra? Vil jeg få meg venner på studiet?

Dette er noe av fellen med å velge studier med høyt opptakskrav dersom man selv har måttet jobbet hardt for karakterene; du blir nødt til å ofre noe for å opprettholde prestasjonene fra vgs, mens de som var "naturlige" 6-er elever kan leve normalt. 

Anonymkode: ca2d8...18f

[KapteinJ]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vurderer å søke meg til et av sivilingeniørstudiene neste år. Har inntrykk av at NTNU er svært sosialt, noe jeg synes er bra. Men får også inntrykk av at det kan bli litt for mye fest og moro. Jeg er ikke en skikkelig utadvendt person, og trives ikke i store sosiale sammenheng, men liker å være sosial med en gruppe folk liksom. Får jo stadig opp disse turene til Åre, immatrikuleringsball, fester osv... Er det viktig å delta i disse?

Er det viktig å være med på alle disse sosiale arrangementene, og hvordan klarer de som studerer så tunge studier å få dette til og samtidig gjøre det bra? Vil jeg få meg venner på studiet? Personlig mener jeg at diverse arrangementer i linjeforeningene er nok sosialt for meg ... Vil på en måte ikke bli en av "de utstøtte" liksom... 

Anonymkode: 48a8f...bd0

Jeg går nanoteknologi på NTNU og jeg garantere deg at du er ikke den eneste siv.ingen som ikke her hyperekstrovert. Mange har sin "faste" gjeng som de stort sett henger med gjennom studietiden, noen finner sin gjeng tidlig, andre blir med i studentforeninger og finner sin vennegjeng der. Linjeforeningsstyrer, kjellerstyrer og stort sett alle som er aktive på Samfundet er ganske utadvente, men det er også mange klubber som er ganske anerledes, for eksempel studentpolitikken, Omega Verksted (for elektro/kyb), x-antall data og andre fagklubber som de fleste studier har mm.

Mange gjør også ganske lite utenom studiet men henger fortsatt med en vennegjeng, gjerne en de har blitt kjent med i fadderperioden. Hvor godt du kjenner klassen din har jo også med hva slags linje du går på, går du på nano så kjenner du hele klassen din mens går du på bygg så gjør du definitivt ikke det, antagelig er det en stor del du så vidt aner hvem er.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, KapteinJ skrev:

Jeg går nanoteknologi på NTNU og jeg garantere deg at du er ikke den eneste siv.ingen som ikke her hyperekstrovert. Mange har sin "faste" gjeng som de stort sett henger med gjennom studietiden, noen finner sin gjeng tidlig, andre blir med i studentforeninger og finner sin vennegjeng der. Linjeforeningsstyrer, kjellerstyrer og stort sett alle som er aktive på Samfundet er ganske utadvente, men det er også mange klubber som er ganske anerledes, for eksempel studentpolitikken, Omega Verksted (for elektro/kyb), x-antall data og andre fagklubber som de fleste studier har mm.

Mange gjør også ganske lite utenom studiet men henger fortsatt med en vennegjeng, gjerne en de har blitt kjent med i fadderperioden. Hvor godt du kjenner klassen din har jo også med hva slags linje du går på, går du på nano så kjenner du hele klassen din mens går du på bygg så gjør du definitivt ikke det, antagelig er det en stor del du så vidt aner hvem er.

Hei! Takk for svar.

Hva er best synes du med tanke på det sosiale, studier med få folk eller mange folk i, som du nevnte?

Hva med åretur og "store" arrangementer? Hvor stor andel deltar på disse? 

Er det folk som går alene uten venner i sivingstudiene under store deler av studietiden?

Er folk lett å bli kjent med? Er rimelig flink til å sette i gang samtaler og prøver å bli kjent med nye folk. Men selv på vgs er folk så knytta til sin "gamle gjeng" at det er helt umulig når motparten ikke er villig til å prøve. Håper bare det ikke er sånn på universitetet. Har inntrykk av at man er mer modnet og åpen når man blir voksen i motsetning her på vgs hvor folk ikke engang hilser når man ser hverandre i gangene...

Anonymkode: 48a8f...bd0

[KapteinJ]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva er best synes du med tanke på det sosiale, studier med få folk eller mange folk i, som du nevnte?

 

Avhenger av hva du vil, du får mye mer å velge i på et stort studie, men du mister "klassemiljøet" med et lite studie hvor alle kjenner alle. Jeg har lite sosiale forhold til de på studiet mitt og foretrekker det litt mer "varierte" og ekstroverte miljøet på Samfundet.

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med åretur og "store" arrangementer? Hvor stor andel deltar på disse? 

 

Mange det første året eller tom, så veldig få.

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det folk som går alene uten venner i sivingstudiene under store deler av studietiden?

 

Antagelig, ensomhet er utbredt blant alle studenter, siv.ing studenter er nok mer disponert enn mange siden på de fleste studier så slipper du unna med å jobbe bare for deg selv hele tiden med en liten lab her og der.

 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er folk lett å bli kjent med? Er rimelig flink til å sette i gang samtaler og prøver å bli kjent med nye folk. Men selv på vgs er folk så knytta til sin "gamle gjeng" at det er helt umulig når motparten ikke er villig til å prøve. Håper bare det ikke er sånn på universitetet. Har inntrykk av at man er mer modnet og åpen når man blir voksen i motsetning her på vgs hvor folk ikke engang hilser når man ser hverandre i gangene...

Folk har sine gjenger og sånt på universitetet også, MEN ikke når de først kommer til byen. Å få seg venner på studiet i andreklasse er nok litt tøft, men når du kommer til fadderperioden er så godt som alle i et helt nytt miljø og de færreste kjenner noen på linjen sin. Noen kjenner en her og der på forskjellige linjer, men folk finner sine egne "studievenner", så om du er på når du starter så er det ganske lett. Prøv å bli med på så mye som mulig de første månedene (selv om det også er hardt på skolen om du ikke tar matte veldig lett), så får du nok ganske enkelt venner. Du må bare tåle at du får lite "alenetid" første månedene mellom skole og sosialisering om du skal bli med på det meste, fordi det er MYE.

Dette gjelder jo utenom korona, jeg har aldri vært ny under korona, men det er jo lov å håpe at ting er normalt til du evt begynner igjen.

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke har jeg gått på NTNU men jeg vil hevde følgende: 

Å være flink i sosiale settinger er som regel mer verdifullt enn å være "litt" faglig dyktig. 

Dette er noe av fellen med å velge studier med høyt opptakskrav dersom man selv har måttet jobbet hardt for karakterene; du blir nødt til å ofre noe for å opprettholde prestasjonene fra vgs, mens de som var "naturlige" 6-er elever kan leve normalt. 

Anonymkode: ca2d8...18f

Har aldri sagt at jeg ikke er flink i sosiale settinger. Fikk det kanskje ikke tydelig nok frem, men er en introvert, men som samtidig trives sosialt med en mindre gruppe mennesker. Er flink sosialt og kan til og med bli sett litt som ekstrovert når jeg er trygg med de jeg er med. "Å være flink i sosiale settinger er som regel mer verdifullt enn å være "litt" faglig dyktig." vil jeg gjerne at du utdyper litt. Man er jo på studiet for å studere, ikke for å være sosial. Studiet kommer jo før det sosiale...

"Dette er noe av fellen med å velge studier med høyt opptakskrav dersom man selv har måttet jobbet hardt for karakterene; du blir nødt til å ofre noe for å opprettholde prestasjonene fra vgs, mens de som var "naturlige" 6-er elever kan leve normalt. " Så du ville heller anbefalt å velge noe som har lavere inntakspoeng fremfor noe med høyt dersom man jobbe hardt for å få gode karakterer på vgs, MEN klarte det? Du er flink til å motivere, og jeg er selvsikker på at det du sier ikke engang stemmer... Man kan leve normalt selv om man jobbet hardt på vgs. Lever ganske normalt nå vil jeg si altså. Har fritid og alt jeg trenger, men så er jeg faktisk interessert i mange av fagene jeg har nå, og bruker frivillig over gjennomsnittlig tid på fagene.På universitetet er det en annen måte å jobbe på, kanskje fungerer den bedre enn på vgs. Da tenker jeg i antall fag. Man har flere fag og går ikke i dybden på noen ting nesten på vgs. Tror jeg kunne trivdes med 4 fag i semesteret på universitetet hvor jeg virkelig får fokusert på færre ting samtidig, i tillegg med et bedre studiemiljø. Til slutt vil jeg si at jeg alle selvsagt jobber hardt for å oppnå toppkarakterer! Det er bare tull at sivingstudiene er fylt med "naturlige 6-er elever" som du kaller det. Det finnes noen av de, men representerer langt fra majoriteten kan jeg trygt si.

 

Anonymkode: 48a8f...bd0

[Gjest Niek79]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Vurderer å søke meg til et av sivilingeniørstudiene neste år. Har inntrykk av at NTNU er svært sosialt, noe jeg synes er bra. Men får også inntrykk av at det kan bli litt for mye fest og moro. Jeg er ikke en skikkelig utadvendt person, og trives ikke i store sosiale sammenheng, men liker å være sosial med en gruppe folk liksom. Får jo stadig opp disse turene til Åre, immatrikuleringsball, fester osv... Er det viktig å delta i disse?

Er det viktig å være med på alle disse sosiale arrangementene, og hvordan klarer de som studerer så tunge studier å få dette til og samtidig gjøre det bra? Vil jeg få meg venner på studiet? Personlig mener jeg at diverse arrangementer i linjeforeningene er nok sosialt for meg ... Vil på en måte ikke bli en av "de utstøtte" liksom... 

Anonymkode: 48a8f...bd0

Det korte svaret på første avsnitt er «nei». Linjeforeningen er mest relevant for seg det første halve året du studerer der.

Jeg vil uansett anbefale deg å prioritere studiene og begrense festingen. Sivilingeniørstudiet er tøft, men dersom du kommer deg gjennom med gode karakterer så har du jobbet frem et verdipapir du vil ha glede av resten av livet.

[KapteinJ]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har aldri sagt at jeg ikke er flink i sosiale settinger. Fikk det kanskje ikke tydelig nok frem, men er en introvert, men som samtidig trives sosialt med en mindre gruppe mennesker. Er flink sosialt og kan til og med bli sett litt som ekstrovert når jeg er trygg med de jeg er med. "Å være flink i sosiale settinger er som regel mer verdifullt enn å være "litt" faglig dyktig." vil jeg gjerne at du utdyper litt. Man er jo på studiet for å studere, ikke for å være sosial. Studiet kommer jo før det sosiale...

"Dette er noe av fellen med å velge studier med høyt opptakskrav dersom man selv har måttet jobbet hardt for karakterene; du blir nødt til å ofre noe for å opprettholde prestasjonene fra vgs, mens de som var "naturlige" 6-er elever kan leve normalt. " Så du ville heller anbefalt å velge noe som har lavere inntakspoeng fremfor noe med høyt dersom man jobbe hardt for å få gode karakterer på vgs, MEN klarte det? Du er flink til å motivere, og jeg er selvsikker på at det du sier ikke engang stemmer... Man kan leve normalt selv om man jobbet hardt på vgs. Lever ganske normalt nå vil jeg si altså. Har fritid og alt jeg trenger, men så er jeg faktisk interessert i mange av fagene jeg har nå, og bruker frivillig over gjennomsnittlig tid på fagene.På universitetet er det en annen måte å jobbe på, kanskje fungerer den bedre enn på vgs. Da tenker jeg i antall fag. Man har flere fag og går ikke i dybden på noen ting nesten på vgs. Tror jeg kunne trivdes med 4 fag i semesteret på universitetet hvor jeg virkelig får fokusert på færre ting samtidig, i tillegg med et bedre studiemiljø. Til slutt vil jeg si at jeg alle selvsagt jobber hardt for å oppnå toppkarakterer! Det er bare tull at sivingstudiene er fylt med "naturlige 6-er elever" som du kaller det. Det finnes noen av de, men representerer langt fra majoriteten kan jeg trygt si.

 

Anonymkode: 48a8f...bd0

Her må jeg desverre "sprekke boblen din", siv.ing, spesielt de studiene med høyest inntakskrav er stapp fult av "naturlige 6'ere", på nano har de fleste sust gjennom videregående veldig enkelt. Det samme gjelder studier som Fysmat og Kybernetikk, så om du har måttet slitt for karakterene dine på videregående så må du jobbe MYE hardere for å gjøre det "ok" enn du måtte på vgs for å få 6.

VGS for min del var bare tull, jeg var borte hele tiden, droppet de fleste timene i realfag (med lærernes velsignelse så lenge jeg bare fikk 6 på alle prøvene). De du møter på siv.ing er de smarteste studentene i landet, så mange er faktisk naturlige 6'ere. Nå er selvsagt tilstanden ganske forskjellig f.eks fra Nanoteknologi til Bygg, men du må være klar på at synes du R2 var vanskelig, så kommer Matte 1 til å være beinhardt.

Dette er ikke for å være demotiverende, men det er realiteten, har sett mange som har hatt toppkarakterer på videregående men måtte jobbe veldig hardt for dem som sliter siden du rett og slett går tom for timer i døgnet om du ikke er en som tar ting relativt fort, fordi tempoet er veldig høyt om du er vant til vgs og synes det er fort nok.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vurderer å søke meg til et av sivilingeniørstudiene neste år. Har inntrykk av at NTNU er svært sosialt, noe jeg synes er bra. Men får også inntrykk av at det kan bli litt for mye fest og moro. Jeg er ikke en skikkelig utadvendt person, og trives ikke i store sosiale sammenheng, men liker å være sosial med en gruppe folk liksom. Får jo stadig opp disse turene til Åre, immatrikuleringsball, fester osv... Er det viktig å delta i disse?

Er det viktig å være med på alle disse sosiale arrangementene, og hvordan klarer de som studerer så tunge studier å få dette til og samtidig gjøre det bra? Vil jeg få meg venner på studiet? Personlig mener jeg at diverse arrangementer i linjeforeningene er nok sosialt for meg ... Vil på en måte ikke bli en av "de utstøtte" liksom... 

Anonymkode: 48a8f...bd0

Jeg studerte siving på NTNU for tre år siden og det er langt ifra alle som deltar på disse arrangementene. Det er én type mennesker som er glad i Studentersamfundet, linjeforeningene og som er frivillig under UKA og ISFIT, du kan sammenligne disse med revy-folkene på videregående. 

Anonymkode: 34a19...521

[AnonymBruker]

7 minutter siden, KapteinJ skrev:

Avhenger av hva du vil, du får mye mer å velge i på et stort studie, men du mister "klassemiljøet" med et lite studie hvor alle kjenner alle. Jeg har lite sosiale forhold til de på studiet mitt og foretrekker det litt mer "varierte" og ekstroverte miljøet på Samfundet.

Mange det første året eller tom, så veldig få.

 

Antagelig, ensomhet er utbredt blant alle studenter, siv.ing studenter er nok mer disponert enn mange siden på de fleste studier så slipper du unna med å jobbe bare for deg selv hele tiden med en liten lab her og der.

 

Folk har sine gjenger og sånt på universitetet også, MEN ikke når de først kommer til byen. Å få seg venner på studiet i andreklasse er nok litt tøft, men når du kommer til fadderperioden er så godt som alle i et helt nytt miljø og de færreste kjenner noen på linjen sin. Noen kjenner en her og der på forskjellige linjer, men folk finner sine egne "studievenner", så om du er på når du starter så er det ganske lett. Prøv å bli med på så mye som mulig de første månedene (selv om det også er hardt på skolen om du ikke tar matte veldig lett), så får du nok ganske enkelt venner. Du må bare tåle at du får lite "alenetid" første månedene mellom skole og sosialisering om du skal bli med på det meste, fordi det er MYE.

Dette gjelder jo utenom korona, jeg har aldri vært ny under korona, men det er jo lov å håpe at ting er normalt til du evt begynner igjen.

Så de store arrangementene er ikke SÅ populære som det skal ha seg til?

Tror ikke jeg vil få problemer med ensomhet så lenge jeg får venner i løpet av studietida i de første månedene, som du sier.

Høres veldig gøy ut dette her med mye sosialt og gode utfordringer på skolen. Det eneste som bekymrer meg er at jeg ikke klarer begge deler samtidig, men det er ikke verre enn å gjøre litt mindre sosiale ting (men samtidig være med på en del også). Klarer meg veldig godt på vgs nå, realfagene er tunge synes jeg. Hva du mener er å ta matte/fagstoff lett vil jeg at du utdyper litt. Jeg forstår det meste i løpet av timen og når læreren forklarer. Forstår enda bedre etter et par oppgaver. Men på sånne typiske stjerneoppgaver eller nøtter så må jeg tenke ekstra mye, og ikke sikkert jeg klarer dem før mot slutten av kapitlet hvor jeg får oppsummert alt og jeg får denne aha-opplevelsen. Men er sikker på at jeg kunne takla vanskeligere fag eller at vi hadde gått gjennom fagene mye raskere. Tror det hadde holdt meg mer "våken", om du skjønner hva jeg mener. Fagene er krevende nok i det tempoet det er nå, men det er kun pga. hvor mange fag vi har i løpet av året mener jeg. Kunne lett gått gjennom hele R2-pensumet på 1/2 år dersom vi hadde 4 fag i halvåret og kunne tatt vekk norsk, religion og historie... Historietimene er dødstrege sammenligna med realfagene, og gjør det likevel bedre i realfagene, noe jeg stusser over. Forklaringa jeg har på det er at jeg er mer våken i realfagene på grunn av tempoet holder hjernen i gang. Kan du relatere til noe av det jeg mener? 😅

 

Anonymkode: 48a8f...bd0

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det folk som går alene uten venner i sivingstudiene under store deler av studietiden?

Er folk lett å bli kjent med? Er rimelig flink til å sette i gang samtaler og prøver å bli kjent med nye folk. Men selv på vgs er folk så knytta til sin "gamle gjeng" at det er helt umulig når motparten ikke er villig til å prøve. Håper bare det ikke er sånn på universitetet. Har inntrykk av at man er mer modnet og åpen når man blir voksen i motsetning her på vgs hvor folk ikke engang hilser når man ser hverandre i gangene...

Anonymkode: 48a8f...bd0

Du kan gå uten venner hvis du velger det. Det er kjempeenkelt å bli kjent med folk hvis du går inn for det. Det er alltid arrangementer og noe du kan finne på hvor du blir kjent med mange folk. For min del blir det for mye og ganske overfladisk, så jeg hang med en liten gjeng som gikk samme studie som meg. Mitt inntrykk er at det er disse hypersosiale som deltar på disse arrangementene og som poster på facebook når det er revy, uka, isfit og you name it. Disse frivillige studentene ligner litt på folkehøgskole-elever. 

Anonymkode: 34a19...521

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

et er bare tull at sivingstudiene er fylt med "naturlige 6-er elever" som du kaller det. Det finnes noen av de, men representerer langt fra majoriteten kan jeg trygt si.

 

Anonymkode: 48a8f...bd0

Stemmer nok ikke, de er mange som har fått toppkarakterer på vgs ganske enkelt, men det betyr dermed ikke at de får det like lett på universitetet. Det er en stor overgang fra vgs, og jeg måtte jobbe hardt for å få ok/gode karakterer, noe jeg aldri måtte gjøre på vgs. 

Anonymkode: 34a19...521

[KapteinJ]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så de store arrangementene er ikke SÅ populære som det skal ha seg til?

Tror ikke jeg vil få problemer med ensomhet så lenge jeg får venner i løpet av studietida i de første månedene, som du sier.

Høres veldig gøy ut dette her med mye sosialt og gode utfordringer på skolen. Det eneste som bekymrer meg er at jeg ikke klarer begge deler samtidig, men det er ikke verre enn å gjøre litt mindre sosiale ting (men samtidig være med på en del også). Klarer meg veldig godt på vgs nå, realfagene er tunge synes jeg. Hva du mener er å ta matte/fagstoff lett vil jeg at du utdyper litt. Jeg forstår det meste i løpet av timen og når læreren forklarer. Forstår enda bedre etter et par oppgaver. Men på sånne typiske stjerneoppgaver eller nøtter så må jeg tenke ekstra mye, og ikke sikkert jeg klarer dem før mot slutten av kapitlet hvor jeg får oppsummert alt og jeg får denne aha-opplevelsen. Men er sikker på at jeg kunne takla vanskeligere fag eller at vi hadde gått gjennom fagene mye raskere. Tror det hadde holdt meg mer "våken", om du skjønner hva jeg mener. Fagene er krevende nok i det tempoet det er nå, men det er kun pga. hvor mange fag vi har i løpet av året mener jeg. Kunne lett gått gjennom hele R2-pensumet på 1/2 år dersom vi hadde 4 fag i halvåret og kunne tatt vekk norsk, religion og historie... Historietimene er dødstrege sammenligna med realfagene, og gjør det likevel bedre i realfagene, noe jeg stusser over. Forklaringa jeg har på det er at jeg er mer våken i realfagene på grunn av tempoet holder hjernen i gang. Kan du relatere til noe av det jeg mener? 😅

 

Anonymkode: 48a8f...bd0

Riktig at de store arrangementene ikke er SÅ populære blant eldre studenter, på mange linjer blant førsteklassen er nok normen at du er med til Åre og "alle" er med på immball. Immball er forøvrig kjempegøy og noen av de gøyeste festene jeg har vært på, har vært så heldig å få være på mange forskjellige immball hos mange linjer.

Jeg tror ikke venner blir et problem, og husk at du kan lese sosialt også, det er veldig vanlig å sitte sammen med folk å jobbe på skolen så man kan godt bli kjent med folk på linja mens man sitter og sliter sammen med øvinger. Jeg har alltid likt å jobbe alene, ofte på natten, men mange jobber ganske "sosialt".

Det er nok ikke helt riktig å sammenligne det med å ha 4 vgs fag i semesteret, fagene på NTNU er normert til 12 timer per uke HVER. Nå har jeg aldri brukt i nærheten av så mye tid på et fag (med unntak av fordypningsemne i nanoteknologi, men det er et pissfag med useriøst mye lab og ingen organisering), men selv her er jeg definitivt i andelen som tar ting raskt. Mye kommer også til å avhenge av hvor flink du er på skippertak, kan du lære et helt års pensum i eksamensperioden, så kan du ha ganske greie semestere, mens om du må jobbe jevnt så blir det fort ganske mye.

Sliter litt med å relatere til å synes fag er kjedelig, helt ærlig så syntes jeg realfagene på vgs var det kjedligste, men det var bare fordi tempo føltes som det var omtrent baklengs for meg. Syntes jo norsk var dritt til tider, men det gjør vel alle. Helt ærlig så er det vanskelig å si noe om hvor fort du tar ting mens du går på vgs, eller altså det er mulig å si om man sliter eller ikke trenger å jobbe noe, men de fleste er jo et sted midt i mellom så oppdager man hvilket potensial man har når man får litt utfordring.

Om du vil ha en idé om vanskelighetsnivået, så kan du se på første oppgavesett i matte 1 (dette skal du gjør omtrent med en gang du begynner), om du skal være av de som tar det lett bør det være relativt greit å forstå løsningene på disse oppgavene (ikke nødvendigvis løse selv, men du bør forstå løsningen lett når du ser den):

https://wiki.math.ntnu.no/_media/tma4100/2020h/anbefalte_35.pdf

https://wiki.math.ntnu.no/_media/tma4100/2020h/lf_anbefalte_35.pdf

[AnonymBruker]

6 minutter siden, KapteinJ skrev:

Her må jeg desverre "sprekke boblen din", siv.ing, spesielt de studiene med høyest inntakskrav er stapp fult av "naturlige 6'ere", på nano har de fleste sust gjennom videregående veldig enkelt. Det samme gjelder studier som Fysmat og Kybernetikk, så om du har måttet slitt for karakterene dine på videregående så må du jobbe MYE hardere for å gjøre det "ok" enn du måtte på vgs for å få 6.

VGS for min del var bare tull, jeg var borte hele tiden, droppet de fleste timene i realfag (med lærernes velsignelse så lenge jeg bare fikk 6 på alle prøvene). De du møter på siv.ing er de smarteste studentene i landet, så mange er faktisk naturlige 6'ere. Nå er selvsagt tilstanden ganske forskjellig f.eks fra Nanoteknologi til Bygg, men du må være klar på at synes du R2 var vanskelig, så kommer Matte 1 til å være beinhardt.

Dette er ikke for å være demotiverende, men det er realiteten, har sett mange som har hatt toppkarakterer på videregående men måtte jobbe veldig hardt for dem som sliter siden du rett og slett går tom for timer i døgnet om du ikke er en som tar ting relativt fort, fordi tempoet er veldig høyt om du er vant til vgs og synes det er fort nok.

Stappfullt, mener du da over 1/2 av alle studentene på studiet? Greit, de er naturlige smarte, det er sikkert jeg også, og det kan jeg være enig om. Med naturlig smart vil jeg definere som smartere enn gjennomsnittsbefolkningen.

Men kan ikke fatte at det er en SÅ stor andel som kruser gjennom vgs veldig enkelt. Må da være noen som har jobba for karakterene sine altså... Kjenner så og si INGEN i hele kullet mitt (med unntak av et par) som er "naturlige sekser-elever". Nå er vi en stor skole og jeg kjenner selvsagt ikke alle. Men skjønner at disse folka kommer fra mange forskjellige steder og samles på NTNU, som gjør det mulig. 

Hittil er ikke R2 så ille synes jeg egentlig. Tar matten veldig lett med litt teori i timen og eksempler og oppgaver. Utledningen av diverse formler sliter jeg litt med å forstå raskt, det handler om at læreren går fort gjennom det og siden det ikke er pensum.  Men for å få 6 i R2 trenger jeg å jobbe mye. 5 og 6 er et lite skille, men krever enda mer dybdeforståelse, som vil si å finne vanskeligere oppgaver. Går som regel greit, men det er ofte slurvefeil jeg sliter med som kan hindre meg i å nå 6, noe som bare er tull synes jeg.

Jobber mye med skole, men det er for å få disiplin og mengdetrening. Hvis jeg ga minimal innsats ville jeg nok fått 5 i de fleste fagene for å være helt ærlig. Med minimal innsats mener jeg lese litt til prøve og følge godt med i timen. Men for å få 6 så må jeg legge en del arbeid i fagene for å si det sånn - kontinuerlig. Så bruker flere timer hver dag på skole etter skolen altså, men har tid til alt jeg har lyst til å gjøre, og får tid til det. Noen fag jobber jeg mer med enn andre.

Skjønner siste avsnittet ditt, og sier meg for så vidt enig. Men er det ikke vanlig å venne seg til systemet? Syntes overgangen fra vg1 til vg2 var litt tøff pga. realfagene, men gikk jo veldig greit. Samme med ungdomsskolen til vgs. Ved dette er helt forskjellige overganger, men hjernen og kroppen har vel en tendens til å takle slike overganger naturlig? Om jeg hadde blitt "presset" i tempoet som på universitetet, tror jeg at jeg hadde klart det. Tempoet på vgs er for all del greit nok synes jeg, hadde sikkert syntes det samme om det gikk enda tregere. Poenget er at jeg helt sikkert kommer til å venne meg til raskere tempo.

Men til slutt: Ville du fraråda en person som tar ting litt tregt, men fikk gode karakterer på vgs til å ta siving på NTNU? Hadde det vært bedre med bachelor eller siving på en litt mindre profilert skole? Eller er det verdt det så lenge man har troen på seg selv til å klare det? Denne personen vil nok ha mindre tid å rutte med enn andre, men tror ikke det ville vært SÅ mye bedre på andre skoler. Siving er siving. Kanskje lettere å få gode karakterer på andre skoler, da. Men det får bli en annen diskusjon.

Anonymkode: 48a8f...bd0

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Å være flink i sosiale settinger er som regel mer verdifullt enn å være "litt" faglig dyktig." vil jeg gjerne at du utdyper litt.

Jeg opplever i førsteposten at du er opptatt av hvorvidt det å være sosial kan gå på bekostning av å få bedre karakterer. Det åpenbare svaret på det er jo ja, det kan det. Og da er min påstand at det kan være verdt å ta denne kostnaden for å bygge seg et nettverk eller til å bli flinkere i sosiale settinger. Betydningen av karakterer blir først stor når man har oppnådd et høyt nivå (A/B). For en gjennomsnittlig C-student er det neppe utslagsgivende om den er sterk eller svak, så lenge man kan vise til at man har gjort ting ved siden av. 

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du ville heller anbefalt å velge noe som har lavere inntakspoeng fremfor noe med høyt dersom man jobbe hardt for å få gode karakterer på vgs, MEN klarte det? (..)

Vil ikke anbefale noen å velge bort studier, jeg bare vil påpeke/advare om at dersom man er vant til å jobbe hardt for å oppnå gode karakterer, så kan man ikke regne med at man vil klare å opprettholde samme karakternivå som på vgs. Dette er ikke unikt for siv.ing men gjelder også andre studier som f.eks juss. Mens det meste pensum på vgs som oftest er basert på "common sense", så er mye av pensum på universitet relativt abstrakt, upedagogisk og ikke lett fordøyelig. I tillegg er det ofte sånn at universitetene er mye mer konservative og objektive i sin sensurering. Det er ikke til å unngå at i en vgs-klasse så vil mange få gode karakterer ene og alene fordi faglærer legger opp til at folk skal gjøre det bra, f.eks ved å ikke lage totalt urimelige prøver. Sånn er det ikke på uni, der bryr ikke faglærer seg døyten om 1/3 stryker. Det er helt på eget ansvar å ha tilegnet seg nok kunnskap når eksamen avholdes. Jeg har selv vært borti professorer som har sagt "vi lager oppgaver som vi vet at kun en liten del av dere vil greie", kun fordi at snittet på eksamen ikke skal avvike for mye fra C. 

Anonymkode: ca2d8...18f

[KapteinJ]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stappfullt, mener du da over 1/2 av alle studentene på studiet? Greit, de er naturlige smarte, det er sikkert jeg også, og det kan jeg være enig om. Med naturlig smart vil jeg definere som smartere enn gjennomsnittsbefolkningen.

100% over halvparten av studentene på mitt studie, jeg vil si langt de fleste på Nano er i den klassen.

 

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men kan ikke fatte at det er en SÅ stor andel som kruser gjennom vgs veldig enkelt. Må da være noen som har jobba for karakterene sine altså... Kjenner så og si INGEN i hele kullet mitt (med unntak av et par) som er "naturlige sekser-elever". Nå er vi en stor skole og jeg kjenner selvsagt ikke alle. Men skjønner at disse folka kommer fra mange forskjellige steder og samles på NTNU, som gjør det mulig. 

Det er ganske lett å fatte det, det er 415 videregående skoler i Norge, i snitt sender hver skole ca 4 studenter til NTNU siv.ing studier. NTNU er jo også ca det eneste valget (med unntak av honours på UiO nå da) for "naturlige" 6'ere i realfag. Så det høres ganske passe ut egentlig det du beskriver med "et par på kullet".

 

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner siste avsnittet ditt, og sier meg for så vidt enig. Men er det ikke vanlig å venne seg til systemet? Syntes overgangen fra vg1 til vg2 var litt tøff pga. realfagene, men gikk jo veldig greit. Samme med ungdomsskolen til vgs. Ved dette er helt forskjellige overganger, men hjernen og kroppen har vel en tendens til å takle slike overganger naturlig? Om jeg hadde blitt "presset" i tempoet som på universitetet, tror jeg at jeg hadde klart det. Tempoet på vgs er for all del greit nok synes jeg, hadde sikkert syntes det samme om det gikk enda tregere. Poenget er at jeg helt sikkert kommer til å venne meg til raskere tempo.

Litt av poenget er at du blir ikke presset, du får ingen oppfølgning, du får 100% ansvar for egen læring. Så om du ikke tar ting lett ALENE så sliter du litt fordi ja forelesninger er vel og bra, men du sitter med øvingene dine alene og du har ikke så mye mulighet til å få hjelp. Hvert fag har gjerne en 2 timers øvingstime hvor du kan spørre men studassene er ikke pedagoger og det er ofte mange om beinet.

 

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men til slutt: Ville du fraråda en person som tar ting litt tregt, men fikk gode karakterer på vgs til å ta siving på NTNU? Hadde det vært bedre med bachelor eller siving på en litt mindre profilert skole? Eller er det verdt det så lenge man har troen på seg selv til å klare det? Denne personen vil nok ha mindre tid å rutte med enn andre, men tror ikke det ville vært SÅ mye bedre på andre skoler. Siving er siving. Kanskje lettere å få gode karakterer på andre skoler, da. Men det får bli en annen diskusjon.

Ville ikke anbefalt noen å ikke prøve, man finner fort ut om du passer inn og kommer til å få det til. Jeg ville nok sagt, med mindre du synes R2 er trivielt enkelt bør du kanskje ikke velge Nano, Kyb eller Fysmat i alle fall. 

Mange siv.inger skraper seg jo bare gjennom Matte 1-4 også velger de bort alle mattetunge / svært abstrakte fag videre, det er mulig på de fleste linjer men i alle fall ikke på de 3 jeg nevnte. Forsåvidt ikke på AI retningen på Data heller, men man må jo ikke velge den. På Fysmat MÅ du ha kvantefysikk, du MÅ ha enten vanskelige mattefag eller vanskelige fysikkfag som kvantefeltteori.

 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, KapteinJ skrev:

100% over halvparten av studentene på mitt studie, jeg vil si langt de fleste på Nano er i den klassen.

 

Det er ganske lett å fatte det, det er 415 videregående skoler i Norge, i snitt sender hver skole ca 4 studenter til NTNU siv.ing studier. NTNU er jo også ca det eneste valget (med unntak av honours på UiO nå da) for "naturlige" 6'ere i realfag. Så det høres ganske passe ut egentlig det du beskriver med "et par på kullet".

 

Litt av poenget er at du blir ikke presset, du får ingen oppfølgning, du får 100% ansvar for egen læring. Så om du ikke tar ting lett ALENE så sliter du litt fordi ja forelesninger er vel og bra, men du sitter med øvingene dine alene og du har ikke så mye mulighet til å få hjelp. Hvert fag har gjerne en 2 timers øvingstime hvor du kan spørre men studassene er ikke pedagoger og det er ofte mange om beinet.

 

Ville ikke anbefalt noen å ikke prøve, man finner fort ut om du passer inn og kommer til å få det til. Jeg ville nok sagt, med mindre du synes R2 er trivielt enkelt bør du kanskje ikke velge Nano, Kyb eller Fysmat i alle fall. 

Mange siv.inger skraper seg jo bare gjennom Matte 1-4 også velger de bort alle mattetunge / svært abstrakte fag videre, det er mulig på de fleste linjer men i alle fall ikke på de 3 jeg nevnte. Forsåvidt ikke på AI retningen på Data heller, men man må jo ikke velge den. På Fysmat MÅ du ha kvantefysikk, du MÅ ha enten vanskelige mattefag eller vanskelige fysikkfag som kvantefeltteori.

 

 

I et av innleggene dine står det at du går i 3. klasse nano og det var i 2015. Begynte du i 2013 og er ferdig med master vår 2021? Hvorfor har du brukt 8 år?

Anonymkode: 61d8b...196

[AnonymBruker]

7 timer siden, KapteinJ skrev:

Mange siv.inger skraper seg jo bare gjennom Matte 1-4 også velger de bort alle mattetunge / svært abstrakte fag videre, det er mulig på de fleste linjer men i alle fall ikke på de 3 jeg nevnte. Forsåvidt ikke på AI retningen på Data heller, men man må jo ikke velge den. På Fysmat MÅ du ha kvantefysikk, du MÅ ha enten vanskelige mattefag eller vanskelige fysikkfag som kvantefeltteori.

Hei! Jeg er enig i mange av poengene dine, men synes du overdriver hvor lett man må ta matematikk for å gå linjene du nevner. Selv gikk jeg fysmat, og kjenner flere som f.eks. gjorde det dårlig på matte1-eksamen. Noen gikk da rett i kjelleren fordi de trodde alle andre var mye smartere og at de ikke ville klare å fullføre - men det stemte jo ikke. En slik holdning om at alle må være «mattegenier» som tar alt lett fører til mye unødvendig stress. Dessuten tar det tid å lære seg å studere, og ikke minst hvordan man bør studere matematikk. Så lenge man er interessert i faget og klarer å skaffe gode arbeidsvaner har man en fair sjanse til å komme gjennom også! 
(og angående det obligatoriske kvantefysikkfaget var det som et ordinært matematikkfag, ingen grunn til å bruke det som skremselspropaganda)

Anonymkode: b0fc4...ebb

[KapteinJ]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg er enig i mange av poengene dine, men synes du overdriver hvor lett man må ta matematikk for å gå linjene du nevner. Selv gikk jeg fysmat, og kjenner flere som f.eks. gjorde det dårlig på matte1-eksamen. Noen gikk da rett i kjelleren fordi de trodde alle andre var mye smartere og at de ikke ville klare å fullføre - men det stemte jo ikke. En slik holdning om at alle må være «mattegenier» som tar alt lett fører til mye unødvendig stress. Dessuten tar det tid å lære seg å studere, og ikke minst hvordan man bør studere matematikk. Så lenge man er interessert i faget og klarer å skaffe gode arbeidsvaner har man en fair sjanse til å komme gjennom også! 
(og angående det obligatoriske kvantefysikkfaget var det som et ordinært matematikkfag, ingen grunn til å bruke det som skremselspropaganda)

Anonymkode: b0fc4...ebb

Det obligatoriske introduksjon til kvante kanskje som alle linjene har, men om du går tekfys må du faktisk velge noen videregående fysikk fag, da er det gjerne kvantteori for mangepartikkel, kvantefelt, kvnate II, videregående faste stoffers fysikk, matematiske approksimasjonsmetoder i fysikken osv osv som er svært tunge fag. (Forøvrig er Kvante I vanskelig nok om du ser karakterene, 2/3 siste årene før korona så var vanligste karakter stryk).

Jeg har gått nanoelektronikk og tatt kvantestigen av fag selv, selv med verdens beste Jacob Linder som foreleser er det ganske tunge fag^^

Jeg har også til gode å møte en eneste person som har slitt skikkelig med matte 1 og hatt det gøy på fysmat, men igjen det er jo ingen krise om du ikke trives med Matte 1 og mekfys er det jo null stress å bytte til en annen linje.

Endret 12. november 2020 av KapteinJ

[miore]

Jeg vil jo tro at en stor del av grunnen til at mange gjør det dårlig i matte 1 er  at de fleste  er vant til at matte er lett, og noe man ikke trenger å øve på.  Det gjelder i alle fall mange jeg gikk sammen med, som fikk seg et lite sjokk etter en katastrofal matte 1-eksamen. Selv  har jeg siving-foreldre og hadde blitt advart mot den fellen, selv om jeg også var  en av dem  som syntes matte var lett og noe man ikke trengte å jobbe  med  gjennom hele skolesystemet frem til da. Jeg gikk kyb, og "alle" i min klasse hadde vært best i klassen eller på trinnet på vgs, i alle fall. Jeg  har ikke gjort dybdeintervjuer på hvor mye folk jobbet for å oppnå vgs-karakterene sine, jeg vil anta det er en del variasjon ute og går. Jeg vil også tro at det ikke er helt uvanlig å underdrive hvor mye man jobbet på vgs. Jeg tror absolutt ikke det på noen måte diskvalifiserer deg fra NTNU-siving at du jobber litt for å oppnå videregåendekarakterene dine, det gjør bare at det er veldig lite sannsynlig at du vil fortsette å være best i klassen, om du skjønner. Men det har fint lite å si for jobbutsiktene dine.

Jeg synes det høres traurig og unødvendig ut å droppe alt av sosialt for å oppnå gode  karakterer. Nettverk og verv er ofte vel så viktig for å få (de fleste) jobber som A eller B i snitt. I starten kjenner de fleste få eller ingen andre, og det er ekstremt lett å få nye venner om man  deltar litt - så det er i alle fall en dum prioritering  å ikke være med på en  del de  første ukene dersom du har lyst til å få venner.  Det er mange "raringer" på kyb, og mange som ikke er utpreget ekstroverte eller sosiale, men de  aller, aller fleste fant "sine folk" der.