AnonymBruker Skrevet 11. november 2020 #1 Skrevet 11. november 2020 når man prater om en krevende baby, hva menes da? sover den lite, gråter den mye, vil den ha mye nærhet? frøkna mi hadde kolikk i starten, hyppige oppvåkninger på natt, sover 30min i slengen på dagtid x3, å må underholdes store deler av dagen. jeg tenkte dette er bare hvordan det er å ha barn (ikke kolikk da, den var litt slitsom), men flere i barselgruppen mente jeg var sterk og tøff som klarte alt jeg klarte med en krevende baby. jeg har for all del ikke lagt det frem som om at hun er det! så hva er en krevende baby, å hva i alle dager er en ikke krevende en?🤷🏼♀️😅 Anonymkode: 4a54e...0a1
AnonymBruker Skrevet 11. november 2020 #2 Skrevet 11. november 2020 Kjenner meg igjen! Førstemann er nå 2,5 og sover enda ikke natta rundt. Tok aldri sutt eller flaske og ble til gjengjeld ekstremt puppe avhengig. Alle dupper på dagen foregikk hengende på puppen evnt i trillende vogn frem til hun var 1,5 ca. På natta sov hun med puppen i munn og våknet som regel hver 30-40 min for å koble seg på igjen. Første gang pappa klarte å legge henne var hun rundt halvannet. Det var første gang jeg hadde «fri» på kvelden siden før fødsel. Sprinkelseng, vippestol (både vanlig og en annen på strøm med bevegelse), lekegrind osv ligger i kjelleren ubrukt. Trivdes kun på fanget. Når vi var på barseltreff/babysang osv satt de andre mødrene og koste seg med lunsj mens ungene sov i vogna. Opplevde aldri å spise et måltid uten henne på fanget/puppen. Det var slitsomt, men jeg visste ikke om annet og så på det som «normalt» da babyer er forskjellige. Men de andre syntes situasjonen min var helt vill🤣 Er gravid med andremann nå og innser at det aldri kommer til å være mulig å være mamma til 2 hvis nestemann blir lik!!!! Anonymkode: b1053...a9b 1
AnonymBruker Skrevet 11. november 2020 #3 Skrevet 11. november 2020 Jeg skjønte ikke hvordan det kunne være å ha en rolig baby før jeg fikk nummer to.. når jeg var i perm med førstemann som var veldig krevende, så skjønte jeg ikke hvorfor ingen i barselgruppa ville være med å trille tur klokka 8 på morgenen, eller hvordan andre fikk til å slappe av, sove, kose seg på kafé.. min første sønn måtte trilles konstant til duppene, våkner mye om natta, var veldig urolig og sleit med å «slappe av», han hadde ikke kolikk, men det kan ikke ha vært langt unna. Han skreik når han skulle spise, når han skulle sove, bade.. hadde mye uro i kroppen. (Det har han enda som 4 åring, men med mye øvelse har han blitt flinkere til å regulere seg). Jeg raste ned i vekt, var helt utslitt og lei meg.. med nummer to skjønte jeg plutselig hvordan det kunne være i permisjon. Nummer to var en roligere unge, som sovnet av seg selv i stille vogn, og sov i lange strekk på natt. Spiste uten noe styr.. Jeg vil se det er veldig forskjell på babyer! Anonymkode: c8dae...b01 3
AnonymBruker Skrevet 11. november 2020 #4 Skrevet 11. november 2020 Jeg tror jeg har en ikke krevende. Men det handler nok litt om innstilling og hva man velger å fokusere på. Sånn som TS som valgte å ikke henge seg opp i det «dårlige». Min jente (3 måneder) skriker nesten aldri, klarer å ligge litt alene. Våkner kun2-3 ganger pr natt, og sovner fint selv om kvelden. Men, hun liker ikke vogn og sover mer eller mindre kun i bæresele på dagtid. Så jeg går rundt med henne en 5-6 timer om dagen tror jeg (det kommer protester om jeg står stille eller setter meg ned). Men hjelper godt for å bli kvitt gravid kiloene;) Anonymkode: 7d6a5...306 1
AnonymBruker Skrevet 11. november 2020 #5 Skrevet 11. november 2020 Jeg tenker det er subjektivt, og handler mye om hvordan foreldrene opplever det. Det er en del begreper, noen laget av fagfolk, med kjennetegn man kan se etter, som "high need baby" og noen mer folkelige, som "klistremerkebaby". Og noen babyer og småbarn har et "vanskeligere" temperament og/eller helseplager som gjør dem mer urolige. Men hva foreldrene opplever, hvor forberedte de er, hva de forventer, hvor godt de samarbeider, hva slags støtte de har i omgivelsene mm. spiller inn. Med vår første var det omtrent som du beskriver, mens nr. to er utrolig rolig. Jeg opplevde ikke første baby som krevende, det var omtrent som forventet. Men det kan godt hende jeg hadde reagert annerledes hvis de kom i motsatt rekkefølge. Anonymkode: c5d6d...43f 4
AnonymBruker Skrevet 11. november 2020 #6 Skrevet 11. november 2020 Jeg har fått to «klistremerke» babyer med kolikk, som sov lite sammenhengende på natt og kun i bæresele på dagtid. De hatet vogn og bilstol (de hylte) frem til de var 8-9 måneder. Jeg syns ikke første var spesielt krevende, for jeg kunne da slappe av når far var hjemme fra jobb. Med andre ble dette mye mer utfordrende da vi hadde jo ett barn til midt i verste trassalderen som også krevde sitt og ble vekket av babyen til alle døgnets tider. Og så kom korona. Syv uker hjemme alene i 10 timer hver dag med en i treårstrassen og en baby som kun sov 20 min om gangen og kun i bæresele.. altså, det var helt jævlig. Noen dager stod jeg klar i døråpningen med begge barna klistret fast i meg når far kom hjem, overleverte dem og gikk ut og satt meg på en benk alene i tre timer. Det er ikke bare babys oppførsel i seg selv som bestemmer om den oppleves som krevende, men hele livssituasjonen rundt, tenker jeg. Anonymkode: 570c3...c50 4
AnonymBruker Skrevet 11. november 2020 #7 Skrevet 11. november 2020 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg skjønte ikke hvordan det kunne være å ha en rolig baby før jeg fikk nummer to.. når jeg var i perm med førstemann som var veldig krevende, så skjønte jeg ikke hvorfor ingen i barselgruppa ville være med å trille tur klokka 8 på morgenen, eller hvordan andre fikk til å slappe av, sove, kose seg på kafé.. min første sønn måtte trilles konstant til duppene, våkner mye om natta, var veldig urolig og sleit med å «slappe av», han hadde ikke kolikk, men det kan ikke ha vært langt unna. Han skreik når han skulle spise, når han skulle sove, bade.. hadde mye uro i kroppen. (Det har han enda som 4 åring, men med mye øvelse har han blitt flinkere til å regulere seg). Jeg raste ned i vekt, var helt utslitt og lei meg.. med nummer to skjønte jeg plutselig hvordan det kunne være i permisjon. Nummer to var en roligere unge, som sovnet av seg selv i stille vogn, og sov i lange strekk på natt. Spiste uten noe styr.. Jeg vil se det er veldig forskjell på babyer! Anonymkode: c8dae...b01 55 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg tenker det er subjektivt, og handler mye om hvordan foreldrene opplever det. Det er en del begreper, noen laget av fagfolk, med kjennetegn man kan se etter, som "high need baby" og noen mer folkelige, som "klistremerkebaby". Og noen babyer og småbarn har et "vanskeligere" temperament og/eller helseplager som gjør dem mer urolige. Men hva foreldrene opplever, hvor forberedte de er, hva de forventer, hvor godt de samarbeider, hva slags støtte de har i omgivelsene mm. spiller inn. Med vår første var det omtrent som du beskriver, mens nr. to er utrolig rolig. Jeg opplevde ikke første baby som krevende, det var omtrent som forventet. Men det kan godt hende jeg hadde reagert annerledes hvis de kom i motsatt rekkefølge. Anonymkode: c5d6d...43f Signerer disse to! Her var også førstemann en som krevde en del, men jeg tenkte det var normalt, og slik det skulle og måtte være å ha baby. Nå har vi fått nr. 2. Han er foreløpig bare noen uker gammel, men altså...dette er noe helt annet. Han krever ingenting, sammenlignet med storebroren! Jeg får sovet, gjort husarbeid, drukket kaffe i fred, strikket... med førstemann rakk jeg knapt å spise og gå på do. Hadde disse to kommet i motsatt rekkefølge hadde jeg nok syns at den krevende babyen var mye mer krevende fordi jeg ville sammenlignet han med broren, men den gang visste jeg ikke om noe annet. Anonymkode: 6caf2...6da 4
AnonymBruker Skrevet 12. november 2020 #8 Skrevet 12. november 2020 Kolikkbaby og klistremerke-baby er krevende. Alt annet, med mindre babyen har en spesiell sykdom, er ikke krevende noe man bare må regne med. Hører folk klage på at babyen våkner hver tredje time på natta for å ammes, selv om baby sovner fint i egen seng/bedside crib etter det. Jeg hadde gitt mye for å ha en slik baby. Min hadde kolikk og nektet å sove andre steder enn på mitt eller pappaens bryst. Det var heller ikke hver natt hun godtok pappaen. Babyen var urolig og skulle ammes hele tiden gjennom natten og jeg fikk ikke sove fordi jeg måtte ligge helt stille med babyen på brystet. Jeg var i tillegg livredd for å miste baby under dyna etc. Skjønner ikke nå hvordan det går an å overleve noe sånt, men jeg var også veldig redusert i lang tid etterpå. Barn nr.2 hadde ikke kolikk og kunne sove i egen seng inntil vår. Den barselsperioden syns jeg var lett som en lek! Brydde meg ingenting om at jeg fikk maks tre timer sammenhengen søvn, jeg fikk jo alltid 8 eller flere timer til sammen. Anonymkode: 2b3df...f14 3
AnonymBruker Skrevet 12. november 2020 #9 Skrevet 12. november 2020 Jeg hadde en klistremerkebaby med førstemann. Var jo litt misunnelig på de andre i barselgruppa som kunne la babyen sove i vogna mens jeg måtte ha min konstant oppå meg. Han sov ikke i vogn før han var 6 mnd, sov maks 40 min per dupp på dagen, og han tok verken flaske eller smokk og hadde et enormt sugebehov. Kanskje ikke rart jeg etter noen mnd veide ti kg mindre enn da jeg ble gravid. Var også kjempesterk i armene etter å ha gått og båret og bysset på denne babyen i månedsvis 😅 Vil jo i ettertid si at han var en krevende baby, og han har også vært et krevende småbarn. Mye sinne og følelser i den gutten. Minste er en helt annen type og har vært det siden fødsel. Fortsatt har vel minste på fire knapt hatt et sinneanfall mens eldste hadde mange om dagen flere måneder i strekk. Anonymkode: 1095f...cc0 2
AnonymBruker Skrevet 12. november 2020 #10 Skrevet 12. november 2020 13 timer siden, AnonymBruker skrev: Kjenner meg igjen! Førstemann er nå 2,5 og sover enda ikke natta rundt. Tok aldri sutt eller flaske og ble til gjengjeld ekstremt puppe avhengig. Alle dupper på dagen foregikk hengende på puppen evnt i trillende vogn frem til hun var 1,5 ca. På natta sov hun med puppen i munn og våknet som regel hver 30-40 min for å koble seg på igjen. Første gang pappa klarte å legge henne var hun rundt halvannet. Det var første gang jeg hadde «fri» på kvelden siden før fødsel. Sprinkelseng, vippestol (både vanlig og en annen på strøm med bevegelse), lekegrind osv ligger i kjelleren ubrukt. Trivdes kun på fanget. Når vi var på barseltreff/babysang osv satt de andre mødrene og koste seg med lunsj mens ungene sov i vogna. Opplevde aldri å spise et måltid uten henne på fanget/puppen. Det var slitsomt, men jeg visste ikke om annet og så på det som «normalt» da babyer er forskjellige. Men de andre syntes situasjonen min var helt vill🤣 Er gravid med andremann nå og innser at det aldri kommer til å være mulig å være mamma til 2 hvis nestemann blir lik!!!! Anonymkode: b1053...a9b Dette er prikk likt min opplevelse. Og jeg hadde ei venninne som fikk barn rett før meg, som hadde verdens roligste baby og hun dro rundt på babysang og babysvømming, bakte masse, hvilte og sov. Hun hadde til og med tid til å bruke neglelakk, jeg husker jeg hang meg sånn oppi det 😄 Jeg var utslitt, og tror absolutt ikke det hjalp å sammenligne seg med henne hele tida. Samtidig hadde jeg en mann som ble alvorlig syk da jeg var gravid, så jeg var i praksis helt alene med ansvaret. Venninna mi får nummer to nå, og jeg håper nesten hun får en litt mer utfordrende baby 🙈 For min del blir det med den ene, jeg ble alt for sliten. Så kudos til deg som satser en gang til 😄 Anonymkode: 43578...54c 2
MonicaM Skrevet 12. november 2020 #11 Skrevet 12. november 2020 10 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg har fått to «klistremerke» babyer med kolikk, som sov lite sammenhengende på natt og kun i bæresele på dagtid. De hatet vogn og bilstol (de hylte) frem til de var 8-9 måneder. Jeg syns ikke første var spesielt krevende, for jeg kunne da slappe av når far var hjemme fra jobb. Med andre ble dette mye mer utfordrende da vi hadde jo ett barn til midt i verste trassalderen som også krevde sitt og ble vekket av babyen til alle døgnets tider. Og så kom korona. Syv uker hjemme alene i 10 timer hver dag med en i treårstrassen og en baby som kun sov 20 min om gangen og kun i bæresele.. altså, det var helt jævlig. Noen dager stod jeg klar i døråpningen med begge barna klistret fast i meg når far kom hjem, overleverte dem og gikk ut og satt meg på en benk alene i tre timer. Det er ikke bare babys oppførsel i seg selv som bestemmer om den oppleves som krevende, men hele livssituasjonen rundt, tenker jeg. Anonymkode: 570c3...c50 Huff, fikk litt vondt av deg ved å lese dette her❤️ Kjenner meg så igjen i krevende babytid.
AnonymBruker Skrevet 12. november 2020 #12 Skrevet 12. november 2020 Kolikk, klistremerkebaby, sykdom og andre utfordringer. Min første var ekstremt krevende. Kolikk, refluks, sov maks 30 min i strekk dag og natt. Nektet å være hos andre, skrek og skrek. Ikke fornøyd med å være alene noen sekunder engang. Det var også mye sykdom og annet. Jeg var helt utslitt da baby var rundt seks måneder, men hadde likevel bare en. Da nummer to kom var det en ny definisjon på sliten. Virket rolig i starten, men etter tre uker var det i gang. Maks 30 min dag og natt. Litt mer tilfreds på gulvet, men maks et par minutter. Hatet vogn akkurat som eldste. Skrek og skrek hver gang eldste skulle leveres eller hentes i barnehagen. Litt mer mottagelig for kontakt med andre. Matallergi og allergi med en god del ekstra jobb og oppfølging. Det var verre enn med eldste likevel for alle muligheter for pauser forsvant. Sistemann kom og virket veldig rolig. Gikk tre uker så var det på'n igjen. Maks 30 min dag og natt. Vil ikke ligge på gulvet alene. Litt mer ok med andre enn meg, men kun på dagtid og når han ikke er trøtt. Anonymkode: a44f1...92a 1
AnonymBruker Skrevet 12. november 2020 #13 Skrevet 12. november 2020 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Dette er prikk likt min opplevelse. Og jeg hadde ei venninne som fikk barn rett før meg, som hadde verdens roligste baby og hun dro rundt på babysang og babysvømming, bakte masse, hvilte og sov. Hun hadde til og med tid til å bruke neglelakk, jeg husker jeg hang meg sånn oppi det 😄 Jeg var utslitt, og tror absolutt ikke det hjalp å sammenligne seg med henne hele tida. Samtidig hadde jeg en mann som ble alvorlig syk da jeg var gravid, så jeg var i praksis helt alene med ansvaret. Venninna mi får nummer to nå, og jeg håper nesten hun får en litt mer utfordrende baby 🙈 For min del blir det med den ene, jeg ble alt for sliten. Så kudos til deg som satser en gang til 😄 Anonymkode: 43578...54c Ååå ja kjenner meg igjen med det å henge seg oppi små ting. Bare jeg så en på barselgruppa hadde vært innom butikken og kjøpt inn lunsj til gruppa ble jeg imponert. For bare å «gå innom» butikken gikk ikke her. Om hun faktisk sov i vogna våknet hun hvertfall av å komme innendørs!! Jo takk for det, det samme sier de nærmeste mine her. 🙄🙈 Men for min del har jeg «glemt» mye av det verste, og kjenner at ønsket om et søsken veier utrolig mye tyngre. Og at du velger å bare få en er også helt forståelig og helt ok! Fikk barn samtidig med ei venninne som også fikk en klistremerkebaby, og både hun og mannen ble enige der og da at dette vil de ikke gjøre igjen 😌👍🏻 Anonymkode: b1053...a9b 1
AnonymBruker Skrevet 12. november 2020 #14 Skrevet 12. november 2020 44 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ååå ja kjenner meg igjen med det å henge seg oppi små ting. Bare jeg så en på barselgruppa hadde vært innom butikken og kjøpt inn lunsj til gruppa ble jeg imponert. For bare å «gå innom» butikken gikk ikke her. Om hun faktisk sov i vogna våknet hun hvertfall av å komme innendørs!! Jo takk for det, det samme sier de nærmeste mine her. 🙄🙈 Men for min del har jeg «glemt» mye av det verste, og kjenner at ønsket om et søsken veier utrolig mye tyngre. Og at du velger å bare få en er også helt forståelig og helt ok! Fikk barn samtidig med ei venninne som også fikk en klistremerkebaby, og både hun og mannen ble enige der og da at dette vil de ikke gjøre igjen 😌👍🏻 Anonymkode: b1053...a9b Ikke for å kuppe tråden, men hva er egentlig klistremerke baby? Anonymkode: 7d6a5...306
AnonymBruker Skrevet 12. november 2020 #15 Skrevet 12. november 2020 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ikke for å kuppe tråden, men hva er egentlig klistremerke baby? Anonymkode: 7d6a5...306 En baby som er "klistret til deg hele tiden", som du ikke kan legge fra deg. Anonymkode: 81005...ccc 2
AnonymBruker Skrevet 12. november 2020 #16 Skrevet 12. november 2020 Som flere tenker jeg definisjonen på krevende kommer an på foreldrenes opplevelse. Det en kan definere som krevende, kan for andre defineres som enkel. Altså er det ikke et klart svar på dette. Ingen av mine barn har villet sove i en vogn som babyer. Til nød kunne det soves i kortere perioder i en vogn i kontinuerlig bevegelse. Men i min definisjon var ikke minste krevende som baby. Jeg hadde jo løsninger som fungerte. Det var jo "bare" å hive ungen i et bæresjal eller en sele, så kunne jeg "gjøre hva som helst". Og jeg følte jeg hadde uendelig med muligheter. Dette var noe både jeg og baby gjorde fra starten (med minste) Det er jo mulig mye av babytiden med eldste også ville vært bedre hvis jeg hadde hatt alle de triksene jeg hadde med yngste. F.eks. dette med at sjal var "bare". Da hadde jeg jo sluppet unna mye av maset med å forsøke å få ungen til å sovne, for så å bli frustrert når det aldri ble sovet mer enn 30min. Jeg tror nemlig det at jeg var en mer rutinert forelder hadde mye å si for hvordan senere babytid var, kontra den aller første, da alt var nytt og vanskelig. Anonymkode: 81005...ccc 1
luianna Skrevet 12. november 2020 #17 Skrevet 12. november 2020 (endret) Krevende barn er en definisjon som brukes når foreldrene føler seg udugelige på ulike måter. Eventuelt så kan man si at det er når foreldre føles seg hjelpeløse, rådville, utilstrekkelige etc. Lista er lang, men følelse av å ikke håndtere sin rolle på en god måte. Jeg hadde en krevende baby. Hun er nå et relativt krevende barn. Jeg liker bedre å si at det er jeg som ikke mestrer å håndtere henne, men det er en vondere innrømmelse enn å si at barnet er krevende. Endret 12. november 2020 av luianna 4
AnonymBruker Skrevet 12. november 2020 #18 Skrevet 12. november 2020 Jeg er ikke helt enig i at det bare avhenger av foreldrene. Noen babyer sover mye. De kan ligge på gulvet og pludre, de kan ligge i vogna på kjøpesenteret/cafe og synes det er OK, de liker bilkjøring, osv. Noen - som min - sov verken dag eller natt, måtte bæres og aksepterte verken bæresjal eller bæresele, hata vogna, hata bilkjøring, kunne ikke legges noe sted uten skrik, måtte sovne i fanget mitt på kveldstid og ble liggende til jeg skulle legge meg, sov lite både dag og natt, osv. Det er vanskelig å takle noe på en god måte når man verken får spist eller sovet noe særlig i løpet av ett år. Det henger jo sammen. Anonymkode: 43578...54c 3
AnonymBruker Skrevet 12. november 2020 #19 Skrevet 12. november 2020 Vår første hadde melkeproteinallergi og ekstremkolikk (hvilket jeg ikke visste at det var noe som het en gang.) Det var hylskriking fra morgen til kveld hver eneste dag i mndvis. Hun sloknet av utmattelse rundt midnatt og sov 4-5 timer, heldigvis, og så var det pån igjen. Lav vektoppgang, mye smerter, forstoppelser, sykehusinnleggelser.. you name it. Vi gikk og vi gikk og vi gikk rundt i huset hver eneste dag. Med hørselvern for ikke å bli helt gale av hylinga. Det roet seg litt rundt 6 mnder, men fortsatt mye gråt og uro frem til ca 8 mnder. Da skrikinga ga seg sluttet hun å sove på natt. Det vil si, hun hadde ekstremt mange oppvåkninger. Fikk beskjed av hs om å skrive søvndagbok, og få en oversikt over hvor ofte hun/vi våknet. Skrev over 3 uker og på det meste hadde jeg 47 minutter sammenhengende søvn. Det var såvidt jeg hang sammen, og hadde vi ikke hadde hatt råd til at jeg tok ulønnet permisjon en periode vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. Hadde aldri klart å jobbe på det tidspunktet. Men uansett.. det vil jeg si var en krevende tid/baby😅 Nå har vi fått nummer 2 og det er en helt annen verden. Jada, han har dager hvor han surver mye og krever mye nærhet, byssing og bæring. dager hvor jeg får gjort veldig lite annet enn å være mamma. Netter hvor han sover lite og på dagtid sover han generelt veldig lite. Samtidig er jo situasjonen mer krevende, fordi vi nå har en 3-åring som og krever sitt, og ja jeg er sliten innimellom nå også. Men nei, jeg vil på ingen måte si at han er en krevende baby. Kanskje jeg hadde tenkt annerledes hvis vi hadde fått han først, det vet jeg jo ikke. Men igjen, nei. Han ville jeg aldri omtalt som krevende☺️ Anonymkode: e1f08...681 3
AnonymBruker Skrevet 12. november 2020 #20 Skrevet 12. november 2020 Jeg har hatt to ulike babyer. Den ene var rolig, kunne ta han med på besøk, da kosa han seg i fanget mitt. Han roet seg fort med fysisk nærhet. Sov gjerne dupper på 1,5-3. timer. Om natta våkna han 2-3 ganger og spiste og sovna fort igjen. Det andre barnet gråt store deler av ettermiddag/kveld. Slet med kolikksmerter. Våknet hver time hele natten. Kunne ikke roe seg på fanget. Sov dupper på 40 min om dagen. To helt ulike babyer med andre ord. Nr 1 ville jeg kalt krevende Anonymkode: 7d8c8...8d2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå