vil ha ny baby for babytiden med nr 1 var krise..

[AnonymBruker]

er ikke det sykt? akkurat som jeg har ett behov for å få det til.

vi fikk ikke til amming, og gav opp kort tid etter vi kom hjem fra sykehuset. hvem gir opp så lett? jeg prøvde halvhjertet etterpå, men da var hun for god venn med flasken. på epikrisen fra sykehuset står baby utskrevet som fullammet, hun har omtrent kun fått litt råmelk 💔 så fikk ungen kolikk og jeg føler meg enda mer mislykket. 

baby er nå 7 mnd å det er jo egentlig uaktuelt med ny baby nå, likevel er det en del av meg som blir skuffet når mensen kommer (går på prevensjon ja). jeg har liksom så lyst å få det til, være en «vellykket» mamma. vil denne «sorgen» gå over? det hørres sykt ut, men jeg blir nesten litt lettet når venninner gir opp amming med sine barn, og merker en skuffelse når de får det til. jeg hører jo selv hvor crazy det høres ut. 

forbanna coronafødsel, takk for meg 🙊

Anonymkode: ca378...0b5

[AnonymBruker]

Babytiden med nummer en var helt krise, og babytiden med nummer to var enda verre for da hadde jeg jo enda et barn som krevde sitt. Vil absolutt ikke anbefale å få flere barn for å reparere en drøm du har. 

Anonymkode: 0e8d9...dd4

[AnonymBruker]

Babytid med nr 1 her ble krise. Fikk nr 2 (uplanlagt) 19 mnd etter, han fikk kolikk. Så kolikk + en 1 åring var ikke særlig gøy 🙄 

Man må kanskje bare innse at det ofte ikke blir slik man har sett for seg.

Anonymkode: 8897e...f7f

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt, babytiden er krise her også, men jeg er mer på den orker jeg virkelig dette en gang til? Veldig usikker på om jeg orker en sånn runde igjen, men vil ikke egentlig ha enebarn heller. Prøver å si til meg selv at det kanskje ikke blir like mye kjipe greier neste gang, men klarer ikke helt å tro det.

Anonymkode: dc44d...9bc

[myMa]

Kjære deg. Du har da ikke mislyktes! 😮 Amming krever i mange tilfeller en enorm innsats og jeg tror det noen ganger er bedre for mor og barn å vurdere flaske. Hører stadig om mødre som mener de skulle gitt opp tidligere, alt handlet om ammingen osv. 

Jeg forstår hva du mener med sorg. Jeg hadde ammesorg da vi måtte gi opp ammingen mye tidligere enn planlagt. 

Jeg tror du er litt streng med deg selv. Du er tydeligvis opptatt av ammingen og det at du "gav opp fort" handler jo om den onde sirkelen som flaskemating kan føre til. 

Kanskje du bør snakke med noen om opplevelsen din slik at du etterhvert kan akseptere at slik ble det. 

[AnonymBruker]

Du har ikke mislyktes ❤️ 

Jeg vet jeg tenkte at jeg ville føde en gang til, fordi det kjentes som første fødsel bare var kaos. Aller mest var det fordi jeg ikke husket noe av øyeblikket hvor jeg fikk babyen på brystet og timene etter. Jeg hadde hørt så mye om hvor nydelig det skulle være. Og så fikk jeg en til, en veldig grei fødsel, fikk ta imot babyen og løfte den opp til meg selv og var fylt av lykke fra første stund. Men da kjente jeg mye på en stor vondt klump med dårlig samvittighet for at jeg ikke hadde hatt et like fint øyeblikk med første barn. 

Jeg vil egentlig si at jeg ikke tror de vonde følelsene blir borte med en ny barseltid selv om alt går som smurt da. De kan kanskje til og med bli enda sårere. Jeg håper du etter hvert klarer å se tydelig at du har gjort en god jobb, du har holdt ut, du har vært der for barnet ditt. Ammingen er ikke viktig i denne sammenhengen. 

Anonymkode: 01940...c64

[AnonymBruker]

Å gå gravid og få en baby til når du har en så liten en er kjempetøft, så jeg anbefaler deg virkelig å vente. Jeg fikk to stk med 13 mnd mellom og føler en stor sorg over at jeg ikke fikk kost meg med babytiden med noen av dem. Grusomt dårlig samvittighet for eldste som trengte meg mye mye mye mer enn han fikk. De er nå 2 og 3 og fortsatt er livet ganske kaotisk og fylt med dårlig samvittighet. Skulle jeg valgt på nytt hadde jeg ventet til eldste var minst 3 år. 

Anonymkode: 621d1...7e2

[AnonymBruker]

Dette har jeg tenkt mange ganger. Jeg tror det er helt normalt. Jeg ønsker meg i utgangspunktet flere barn, men jeg har også mange ganger tenkt at jeg har lyst til å få oppleve en fin barseltid og permisjon. Føler meg liksom snytt for en god opplevelse. 

Anonymkode: 367cd...71f

[AnonymBruker]

Jeg tror det er en helt naturlig reaksjon til en barseltid som ikke ble slik man hadde ønsket. Jeg hadde lignende tanker etter fødselen - barnet lå i seteleie, og fra helt vanlige tanker og bekymringer om fødsel som førstegangsfødende, måtte jeg plutselig forholde meg til vendingsforsøk, keisersnitt eller ikke, osv. Det endte med vaginal setefødsel, som i og for seg gikk bra, men fødestua var full av leger og jordmødre, og baby var medtatt og trengte pustehjelp i de første minuttene og ble hastet avgårde av barnelegen. Om det blir en neste gang så håper jeg at jeg får oppleve en normal fødsel, uten ekstra risiko og der baby kommer ut pustende og skrikende og kan komme opp på brystet med en gang. 

Samtidig så tror jeg ikke nødvendigvis at om det går bedre neste gang, så fjerner det sårheten fra nummer en, kanskje heller tvert imot fordi kontrasten blir så tydelig. Og om du får en til for tidlig, så risikerer du jo også at den barseltiden blir preget av å føle at du ikke strekker til mellom to små som trenger deg. Du vil jo uansett ikke få tilbake tiden med det første barnet - jeg tror det beste er å la seg selv sørge og så forsone seg med at det ble som det ble. ❤️ 

Anonymkode: e4501...870

[Carrot]

Det er overhode ingen garnati for at nr 2 blir bedre, det kan like gjerne bli mye verre fordi du har en til som trenger deg. Grunnene man har for å bli foreldre bør være helt annerledes enn det du beskriver tenker jeg.