Besteforeldre som melder seg helt ut av barn og barnebarns liv

[AnonymBruker]

Det har skjedd igjen at mine foreldre melder seg totalt ut av mitt liv. Denne gangen gjelder det da også to barnebarn. Det har begynt sakte med å bryte avtaler rundt barnebarn. Så bryte avtaler rundt meg. Også tar de mindre kontakt, lar være å svare når jeg tar kontakt. Så får jeg vite at de har lagt opp planer for omtrent hver eneste dag frem til jul.

Så er det en dåp blant våre barn som de bare lar være å møte opp i. Det verste var den voldsomme løgnen de fant på. Så fortsetter livet som før etter denne dåpen. Mine foreldre tar kun kontakt når de trenger en tjeneste av meg. Nei, de er ikke gamle, ikke fylt 50 en gang. Når jeg faktisk ikke har mulighet til å gjøre denne tjenesten som de tenkte så er kontakten stille igjen. Eldste spør etter besteforeldre i blant og jeg må nok en gang fortelle at de er opptatt. 

Min barndom bærer preg av at mine foreldre aldri hadde tid til meg. Jeg flyttet tidlig hjemmefra og da var det ingen som brydde seg om at jeg var yte av huset. Det tok noen år, faktisk 5 år før vi begynte kontakten opp igjen og da var det jeg som tok styringen. I noen år var det ensidig, men fra barna kom så dabbet det av igjen.

Noen med erfaringer og råd?

Anonymkode: de0f5...772

[AnonymBruker]

Rettelse, de var veldig aktive i eldste sitt liv frem til eldste var 1.5/2 år. Etter det begynte de å bryte avtaler. 

Andre barnet har de ikke vist noen interesse for, kun holdt en gang fordi jeg la barnet i armene deres. 

Anonymkode: de0f5...772

[AnonymBruker]

Men hvorfor bryr du deg om å tenke mer på det? Dette er jo ikke mennesker som det blir noe savn å bryte kontakten med.

Anonymkode: 3fa68...b57

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor bryr du deg om å tenke mer på det? Dette er jo ikke mennesker som det blir noe savn å bryte kontakten med.

Anonymkode: 3fa68...b57

Min eldste er snart 3 år og spør stadig vekk etter besteforeldre. Jeg vet at de en dag blir glemt, men det er jo sårt. 

Anonymkode: de0f5...772

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp uten besteforeldre og det var aldri noe jeg tenkte over.

Anonymkode: 415d2...003

[AnonymBruker]

Jeg fortalte barna mine, som sant var at bestemor ikke var noe snill, så derfor har vi ikke hatt kontakt med henne.

Anonymkode: 3fa68...b57

[AnonymBruker]

De bare gidder ikke virker det som. Syns det er kjipt. 

Anonymkode: de0f5...772

[AnonymBruker]

Så trist. Har det selv sånn med en av besteforeldrene til barna våre. Min far og hans kone er helt uinteressert i barnebarna, tar aldri kontakt på bursdager osv og er aldri på besøk, og om vi en sjelden gang møtes sitter de med ansiktet i mobilen. Alt er opp til meg. Og barna reagerer på at de er så merkelige av seg. Det er sårt. Har vært mye lei meg pga dette men har i grunnen forsonet meg med at det er min far og hans kone som er enstøinger, og som vil tape på dette i lengden når jeg ikke orker å hjelpe dem i alderdommen pga alle skuffelsene som har vært, og når barnebarn som knapt kjenner dem lar være å besøke dem i alderdommen. Barna har heldigvis andre besteforeldre, de er riktignok travle men de er i det minste interessert. 

Anonymkode: 8ffa1...2eb

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så trist. Har det selv sånn med en av besteforeldrene til barna våre. Min far og hans kone er helt uinteressert i barnebarna, tar aldri kontakt på bursdager osv og er aldri på besøk, og om vi en sjelden gang møtes sitter de med ansiktet i mobilen. Alt er opp til meg. Og barna reagerer på at de er så merkelige av seg. Det er sårt. Har vært mye lei meg pga dette men har i grunnen forsonet meg med at det er min far og hans kone som er enstøinger, og som vil tape på dette i lengden når jeg ikke orker å hjelpe dem i alderdommen pga alle skuffelsene som har vært, og når barnebarn som knapt kjenner dem lar være å besøke dem i alderdommen. Barna har heldigvis andre besteforeldre, de er riktignok travle men de er i det minste interessert. 

Anonymkode: 8ffa1...2eb

Ja, en av de siste gangene faren min var på besøk mens barnet var våken, så satt han på telefonen. Eller han lekte i to minutter også skyver han 2 åringen vekk fra seg for å se på tlf. Så 2 åringen kom og la hodet i fanget mitt, forsto ikke så mye. Det var vondt å se den anvisningen. 

De bor i samme gate og i blant har jeg sendt melding om at barna er våkne i 30 min til om de vil ha en kosestund før ny uke. De kommer ikke for noe. Derimot gir de dyre gaver, akkurat som om de kjøper seg ut av tid med barna. 

Anonymkode: de0f5...772

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, en av de siste gangene faren min var på besøk mens barnet var våken, så satt han på telefonen. Eller han lekte i to minutter også skyver han 2 åringen vekk fra seg for å se på tlf. Så 2 åringen kom og la hodet i fanget mitt, forsto ikke så mye. Det var vondt å se den anvisningen. 

De bor i samme gate og i blant har jeg sendt melding om at barna er våkne i 30 min til om de vil ha en kosestund før ny uke. De kommer ikke for noe. Derimot gir de dyre gaver, akkurat som om de kjøper seg ut av tid med barna. 

Anonymkode: de0f5...772

Mine barn reagerer også på avvisningen, gjerne med å agere for å få mer oppmerksomhet. Da ender det med at besteforeldrene klager over at ungene er så støyete og antyder at jeg ikke har kustus på dem. Men ungene stakkars prøver bare å finne ut av hvordan man skal samhandle med disse besteforeldrene som oppfører seg på en helt annen måte enn de andre de har rundt seg. Da tester de alle triks i boka for å få oppmerksomhet. 

Anonymkode: 8ffa1...2eb

[AnonymBruker]

Alltid i slike tråder kommer kommentarene inn.. bryt kontakten!! 
dette er foreldrene dine, og en bryter ikke kontakt med foreldre om det ikke er alvorlige grunner. 
kanskje de bare er sliten? De er i 40 årene, er i jobb og har «endelig» blitt ferdig med egne barn etter mange år.. kanskje de trenger tid for seg selv? Voksne barn som stadig maser kan bli slitsomt.. de er nok glad i barnebarna sine, men ikke sikkert de orker?? De er små og det er krevende.. 

husk at det er deres barn, prøv å la de være og la de få ha den alenetiden de trenger. At de ikke dukker opp i dåpen er jo ikke greit.. var de syke? 
i din verden handler alt om barna og kanskje et behov for barnevakt og hjelp.. men husk at foreldrene dine er på et annet sted i livet enn du er 

Anonymkode: 50e4c...c6b

[Pink123]

Jeg tenker besteforeldre som ikke gidder å bry seg, går glipp av mye - MEN som regel er det ikke vits å ta det opp, når de ikke ser på det som et problem selv.

Mine foreldre bor i en annen by, og vi har kun hatt svigermor her i samme by. Hun er pensjonist, men veldig travel pensjonist.. Hun har x- antall avtaler hver uke, reiser masse og er mye på hytta, så å treffe barnebarn er ikke veldig prioritert.

Men jeg tenker hun må leve livet sitt, vi klarer oss helt fint 😊 Selvfølgelig kjipt for ungene, men man kan ikke tvinge noen til å vise interesse heller.

Nå som ungene har blitt litt eldre har hun et par ganger spurt om de vil komme på besøk / overnatte, men ungene kjenner henne knapt og er ikke interessert. Og det har jeg sagt til henne også, at ungene har ikke lyst. ( og jeg kommer ikke til å tvinge de, når situasjonen er som den er)

Det er besteforeldrene som taper på det til sist. De fleste barnebarn gidder nok ikke å besøke gamle /hjelpe besteforeldre som aldri gadd å engasjere seg i dem når de vokste opp.

 

[|a9ta|]

Dei er som dei er, og det er kanskje lite sannsynleg at dei endrar seg?

Forstår godt at du ønsker gode besteforeldre til borna dine, men du må nok tenke alternativt her. Kanskje kan du finne bonusbesteforeldre til borna dine? Lykke til!

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det har skjedd igjen at mine foreldre melder seg totalt ut av mitt liv. Denne gangen gjelder det da også to barnebarn. Det har begynt sakte med å bryte avtaler rundt barnebarn. Så bryte avtaler rundt meg. Også tar de mindre kontakt, lar være å svare når jeg tar kontakt. Så får jeg vite at de har lagt opp planer for omtrent hver eneste dag frem til jul.

Så er det en dåp blant våre barn som de bare lar være å møte opp i. Det verste var den voldsomme løgnen de fant på. Så fortsetter livet som før etter denne dåpen. Mine foreldre tar kun kontakt når de trenger en tjeneste av meg. Nei, de er ikke gamle, ikke fylt 50 en gang. Når jeg faktisk ikke har mulighet til å gjøre denne tjenesten som de tenkte så er kontakten stille igjen. Eldste spør etter besteforeldre i blant og jeg må nok en gang fortelle at de er opptatt. 

Min barndom bærer preg av at mine foreldre aldri hadde tid til meg. Jeg flyttet tidlig hjemmefra og da var det ingen som brydde seg om at jeg var yte av huset. Det tok noen år, faktisk 5 år før vi begynte kontakten opp igjen og da var det jeg som tok styringen. I noen år var det ensidig, men fra barna kom så dabbet det av igjen.

Noen med erfaringer og råd?

Anonymkode: de0f5...772

Det er jo en pandemi nå

Anonymkode: a3275...872

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alltid i slike tråder kommer kommentarene inn.. bryt kontakten!! 
dette er foreldrene dine, og en bryter ikke kontakt med foreldre om det ikke er alvorlige grunner. 
kanskje de bare er sliten? De er i 40 årene, er i jobb og har «endelig» blitt ferdig med egne barn etter mange år.. kanskje de trenger tid for seg selv? Voksne barn som stadig maser kan bli slitsomt.. de er nok glad i barnebarna sine, men ikke sikkert de orker?? De er små og det er krevende.. 

husk at det er deres barn, prøv å la de være og la de få ha den alenetiden de trenger. At de ikke dukker opp i dåpen er jo ikke greit.. var de syke? 
i din verden handler alt om barna og kanskje et behov for barnevakt og hjelp.. men husk at foreldrene dine er på et annet sted i livet enn du er 

Anonymkode: 50e4c...c6b

De ligger på sofaen fra jobb og til neste dag. De bruker helger inne, aldri avgårde på noe. De møtte ikke til dåp, de orker ikke 10 min med barnet før leggetid. 

Altså jeg ber ikke om pass eller overnatting en eneste gang. 

Anonymkode: de0f5...772

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo en pandemi nå

Anonymkode: a3275...872

Ja? 

Anonymkode: de0f5...772

[Kenelz]

Særr, men så er det bare å kutte dem helt ut og fortelle den eldste at det ikke passer å besøke dem. Osv.

[Carrot]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alltid i slike tråder kommer kommentarene inn.. bryt kontakten!! 
dette er foreldrene dine, og en bryter ikke kontakt med foreldre om det ikke er alvorlige grunner. 
kanskje de bare er sliten? De er i 40 årene, er i jobb og har «endelig» blitt ferdig med egne barn etter mange år.. kanskje de trenger tid for seg selv? Voksne barn som stadig maser kan bli slitsomt.. de er nok glad i barnebarna sine, men ikke sikkert de orker?? De er små og det er krevende.. 

husk at det er deres barn, prøv å la de være og la de få ha den alenetiden de trenger. At de ikke dukker opp i dåpen er jo ikke greit.. var de syke? 
i din verden handler alt om barna og kanskje et behov for barnevakt og hjelp.. men husk at foreldrene dine er på et annet sted i livet enn du er 

Anonymkode: 50e4c...c6b

Selvsagt kan man bryte kontakten, det skulle bare mangle at man ikke beskytter seg selv og barna sine mot egoistiske foreldre som tydeligvis ikke har evne til å tenke lengre enn eget ve og vel. Personlig er jeg tilhenger av at foreldre er individer og at barn som selv får barn ikke kan ha forventninger om at besteforeldrene skal stille opp hele tiden, men det er en stor forskjell på å være egoist og å være individ. 

Jeg er helt for å la være ta kontakt, ikke gi mer enn du føler er greit TS og samtidig finne andre i livet ditt som kan ta rollen som besteforeldre, en bestemor trenger ikke være din egen mor.

En bestemor er en som har omsorg og tid til overs, det er mange eldre som er ensom som fint kan tenke seg en liten kompis å skjemme bort og bruke tid med. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Alltid i slike tråder kommer kommentarene inn.. bryt kontakten!! 
dette er foreldrene dine, og en bryter ikke kontakt med foreldre om det ikke er alvorlige grunner. 
kanskje de bare er sliten? De er i 40 årene, er i jobb og har «endelig» blitt ferdig med egne barn etter mange år.. kanskje de trenger tid for seg selv? Voksne barn som stadig maser kan bli slitsomt.. de er nok glad i barnebarna sine, men ikke sikkert de orker?? De er små og det er krevende.. 

husk at det er deres barn, prøv å la de være og la de få ha den alenetiden de trenger. At de ikke dukker opp i dåpen er jo ikke greit.. var de syke? 
i din verden handler alt om barna og kanskje et behov for barnevakt og hjelp.. men husk at foreldrene dine er på et annet sted i livet enn du er 

Anonymkode: 50e4c...c6b

Nei vettuhva, nå må du slutte. Noen mennesker er det faktisk verdt å bryte kontakten med. 
Besteforeldre som faktisk er GLAD i barnebarna sine kommer på besøk, eller ihvertfall spør om hvordan det går og viser interesse. 
At de er i 40 årene og jobber har ingenting å si. De fleste av de som blir besteforeldre som ønsker kontakt er der, men de er ikke der i dette tilfelle.

Så til TS: Hadde jeg vært deg ville jeg konfrontert dem med det, og om de ikke har noe godt svar å gi deg, dropp kontakten. Ja det er veldig surt ovenfor ungene dine, men jeg har levd uten en farmor i hele mitt liv fordi hu er satan selv, og jeg har ikke hatt noe vondt av det.

Anonymkode: 24efe...be1

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har skjedd igjen at mine foreldre melder seg totalt ut av mitt liv. Denne gangen gjelder det da også to barnebarn. Det har begynt sakte med å bryte avtaler rundt barnebarn. Så bryte avtaler rundt meg. Også tar de mindre kontakt, lar være å svare når jeg tar kontakt. Så får jeg vite at de har lagt opp planer for omtrent hver eneste dag frem til jul.

Så er det en dåp blant våre barn som de bare lar være å møte opp i. Det verste var den voldsomme løgnen de fant på. Så fortsetter livet som før etter denne dåpen. Mine foreldre tar kun kontakt når de trenger en tjeneste av meg. Nei, de er ikke gamle, ikke fylt 50 en gang. Når jeg faktisk ikke har mulighet til å gjøre denne tjenesten som de tenkte så er kontakten stille igjen. Eldste spør etter besteforeldre i blant og jeg må nok en gang fortelle at de er opptatt. 

Min barndom bærer preg av at mine foreldre aldri hadde tid til meg. Jeg flyttet tidlig hjemmefra og da var det ingen som brydde seg om at jeg var yte av huset. Det tok noen år, faktisk 5 år før vi begynte kontakten opp igjen og da var det jeg som tok styringen. I noen år var det ensidig, men fra barna kom så dabbet det av igjen.

Noen med erfaringer og råd?

Anonymkode: de0f5...772

Vi brøt med foreldrene våre. For mange skuffelser.Og bare vi som skulle gi.Mye drit og vonde ting. Ser oss ikke tilbake og det beste vi gjorde! Beste for barna og. Noen folk er for egoistiske fæle.Og passer bedre for seg selv.

Anonymkode: 75056...d06