Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har aldri visst hva jeg ville bli, og alltid gått den retningen som jeg har føltes har vært forventet av meg. Så da sitter jeg her, med en økonomiutdanning og jobb som virkelig ikke er meg. Jeg har gått mange runder med meg selv og prøvd å finne ut hva jeg faktisk vil gjøre, og det bunner alltid ut i at om jeg hadde hatt uendelig med tid og penger ville jeg så klart studert psykologi og blitt psykolog. Problemet er at jeg er 27 år, har ca 5.6 i snitt med alderspoeng og what not, noe som betyr minst flere år med opptak av fag før et langt studie. Jeg har mann og hus og lån, og vi vil ha barn etterhvert. Vil det være verdt det? Har jeg andre muligheter?

Anonymkode: d9343...eab

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det spørs litt på hva du ser for deg. Mange kliniske sosionomer, sykepleiere, vernepleiere osv som jobber med terapi. Det krever jo en del å ta disse utdannelsene helt opp til å bli klinisk eller spesialist, men det er lavere snitt enn psykologi for å komme inn gjennom samordna. 

  • Liker 6
Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri visst hva jeg ville bli, og alltid gått den retningen som jeg har føltes har vært forventet av meg. Så da sitter jeg her, med en økonomiutdanning og jobb som virkelig ikke er meg. Jeg har gått mange runder med meg selv og prøvd å finne ut hva jeg faktisk vil gjøre, og det bunner alltid ut i at om jeg hadde hatt uendelig med tid og penger ville jeg så klart studert psykologi og blitt psykolog. Problemet er at jeg er 27 år, har ca 5.6 i snitt med alderspoeng og what not, noe som betyr minst flere år med opptak av fag før et langt studie. Jeg har mann og hus og lån, og vi vil ha barn etterhvert. Vil det være verdt det? Har jeg andre muligheter?

Anonymkode: d9343...eab

Er mannen en økonomisk ulempe og ekstraarbeid....?   Siden du nevner mann som en ulempe sammen med hus og lån.  

Anonymkode: 8e65e...e7c

  • Liker 1
Skrevet
22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er mannen en økonomisk ulempe og ekstraarbeid....?   Siden du nevner mann som en ulempe sammen med hus og lån.  

Anonymkode: 8e65e...e7c

Ofte er det en ulempe å være etablert, du skjønner hva hun mener hvis du tenker deg om.

Anonymkode: 27d64...305

  • Liker 6
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er mannen en økonomisk ulempe og ekstraarbeid....?   Siden du nevner mann som en ulempe sammen med hus og lån.  

Anonymkode: 8e65e...e7c

Nei. Men vi er godt etablerte med felles lån og økonomi, og ønsker oss barn. Jeg må ta hensyn til han og. 

Anonymkode: d9343...eab

Skrevet

Jeg er i ganske lik båt som deg. Ønsker meg en (ny) 5-årig utdanning, og er nå 32 år med samme familiesituasjon som du beskriver (men trenger for min del ikke ta opp fag). Hus, hytte og bil og en mann som er vant til ok levestandard gjør dette til en stor utfordring. Håper jeg tør å satse allikevel, for det er mange mange år av yrkeslivet igjen.

Anonymkode: ff611...705

Skrevet

Psykologi er som ferie på kanariøyene

Det er spennende de første ukene. Men du hadde kjedet jeg i hjel om du hadde flyttet dit. 

Det går greit med de første pasientene med depresjon eller spiseforstyrrelser. Men når du har rundet pasient 200 med akkurat det samme gnålet trenger du selv psykolog. 

Anonymkode: 0ff21...40b

  • Liker 15
Skrevet
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri visst hva jeg ville bli, og alltid gått den retningen som jeg har føltes har vært forventet av meg. Så da sitter jeg her, med en økonomiutdanning og jobb som virkelig ikke er meg. Jeg har gått mange runder med meg selv og prøvd å finne ut hva jeg faktisk vil gjøre, og det bunner alltid ut i at om jeg hadde hatt uendelig med tid og penger ville jeg så klart studert psykologi og blitt psykolog. Problemet er at jeg er 27 år, har ca 5.6 i snitt med alderspoeng og what not, noe som betyr minst flere år med opptak av fag før et langt studie. Jeg har mann og hus og lån, og vi vil ha barn etterhvert. Vil det være verdt det? Har jeg andre muligheter?

Anonymkode: d9343...eab

5,6 i snitt med ekstrapoeng gir ingen mening. Går ut fra at du prøver å si 56 poeng? 

Det å ta opp fag trenger ikke ta flere år. Det er vgs-fag og ikke rakettforskning. Du har økonomiutdannelse, dvs matte burde være enkelt. Du trenger vel ikke realfag? Så vil tro det maks dreier seg om 1,5 år, og med mindre du trenger å ta opp hele vitnemålet burde det la seg gjøre med eksamener til våren, dvs du kan begynne neste høst. Største bøygen blir nok at eksamensdatoer ikke kræsjer. 

Må du flytte for å begynne på studiet?

Anonymkode: e5a40...8bc

  • Liker 1
Skrevet
15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

5,6 i snitt med ekstrapoeng gir ingen mening. Går ut fra at du prøver å si 56 poeng? 

Det å ta opp fag trenger ikke ta flere år. Det er vgs-fag og ikke rakettforskning. Du har økonomiutdannelse, dvs matte burde være enkelt. Du trenger vel ikke realfag? Så vil tro det maks dreier seg om 1,5 år, og med mindre du trenger å ta opp hele vitnemålet burde det la seg gjøre med eksamener til våren, dvs du kan begynne neste høst. Største bøygen blir nok at eksamensdatoer ikke kræsjer. 

Må du flytte for å begynne på studiet?

Anonymkode: e5a40...8bc

Sjekk 23/5 også, da er det ikke så mange fag det er snakk om, heller. 

Anonymkode: fd9fd...f3b

  • Liker 1
Skrevet

Jeg har 56 studiepoeng utenom alderspoengene mine (64 med), og når ikke opp til snittet til psykologi i feks Oslo. Snittet har jo eksplodert! 

Anonymkode: d1ae3...015

Skrevet
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har 56 studiepoeng utenom alderspoengene mine (64 med), og når ikke opp til snittet til psykologi i feks Oslo. Snittet har jo eksplodert! 

Anonymkode: d1ae3...015

Har du satt opp et regnestykke over hva du må gjøre for å komme inn da? Du mangler 3 poeng ca? Det er lurt med feks et Excelark, da kan du manipulere litt frem og tilbake og se hvilke muligheter du har.

Anonymkode: e5a40...8bc

Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har du satt opp et regnestykke over hva du må gjøre for å komme inn da? Du mangler 3 poeng ca? Det er lurt med feks et Excelark, da kan du manipulere litt frem og tilbake og se hvilke muligheter du har.

Anonymkode: e5a40...8bc

Obs! Jeg er ikke ts, jeg bare svarte for å vise hvor brutalt høyt snitt det har blitt for å komme inn på profesjonsstudiet :)

 

Anonymkode: d1ae3...015

Skrevet

 Sosionom + videreutdanning i familieterapi eller psykiatri. Du gjør i det store og hele den samme jobben som en psykolog. Psykologen gjør gjerne mer typ utredning osv. I alle fall på DPS. 
 

De fleste tror at en psykolog kan så mye mer enn en treåring med videreutdanning. Dette stemmer rett og slett ikke overens med virkeligheten. En treåring med videreutdanning har ofte like lang utdanning som psykolog på lisens. 3 + 2 år. 
 

 

Anonymkode: b01d7...403

Skrevet
På 12.11.2020 den 21.54, AnonymBruker skrev:

 Sosionom + videreutdanning i familieterapi eller psykiatri. Du gjør i det store og hele den samme jobben som en psykolog. Psykologen gjør gjerne mer typ utredning osv. I alle fall på DPS. 
 

De fleste tror at en psykolog kan så mye mer enn en treåring med videreutdanning. Dette stemmer rett og slett ikke overens med virkeligheten. En treåring med videreutdanning har ofte like lang utdanning som psykolog på lisens. 3 + 2 år. 
 

 

Anonymkode: b01d7...403

Dette er feil. 

Anonymkode: 7e0a3...74a

  • Liker 6
Skrevet

Vil kuppe tråden litt nå med å spørre hvordan en med bachelor i Psykologi stiller seg i forhold til en med profesjonsutdanning i faget med tanke på studie og jobb? 

Anonymkode: f0c5f...152

Skrevet
30 minutter siden, AnonymBruker said:

Vil kuppe tråden litt nå med å spørre hvordan en med bachelor i Psykologi stiller seg i forhold til en med profesjonsutdanning i faget med tanke på studie og jobb? 

Anonymkode: f0c5f...152

De kan i hvert fall ikke få samme type jobber.

Anonymkode: ecc22...28f

  • Liker 6
Skrevet
På 12.11.2020 den 21.54, AnonymBruker skrev:

 Sosionom + videreutdanning i familieterapi eller psykiatri. Du gjør i det store og hele den samme jobben som en psykolog. Psykologen gjør gjerne mer typ utredning osv. I alle fall på DPS. 
 

De fleste tror at en psykolog kan så mye mer enn en treåring med videreutdanning. Dette stemmer rett og slett ikke overens med virkeligheten. En treåring med videreutdanning har ofte like lang utdanning som psykolog på lisens. 3 + 2 år. 
 

 

Anonymkode: b01d7...403

Psykologer har 6 års utdanning på universitet, og de fleste starter rett på spesialisering etter dette. Spesialiseringen tar 5 år. Altså har en psykolog med spesialisering 11 års utdanning, mens sosionomer med videreutdanning har 5 år. Ganske stor forskjell. 

Anonymkode: 616d6...0b5

  • Liker 3
Skrevet
12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil kuppe tråden litt nå med å spørre hvordan en med bachelor i Psykologi stiller seg i forhold til en med profesjonsutdanning i faget med tanke på studie og jobb? 

Anonymkode: f0c5f...152

Kjenner flere med bachelor i psykologi som ikke har fått jobb og har blitt nødt til å studere andre ting i tillegg.

Anonymkode: bc260...810

Skrevet
På 12.11.2020 den 21.54, AnonymBruker skrev:

 Sosionom + videreutdanning i familieterapi eller psykiatri. Du gjør i det store og hele den samme jobben som en psykolog. Psykologen gjør gjerne mer typ utredning osv. I alle fall på DPS. 
 

De fleste tror at en psykolog kan så mye mer enn en treåring med videreutdanning. Dette stemmer rett og slett ikke overens med virkeligheten. En treåring med videreutdanning har ofte like lang utdanning som psykolog på lisens. 3 + 2 år. 
 

 

Anonymkode: b01d7...403

Dette er så feil! Jeg har vært pasient i psykiatrien i mange år, og dermed hatt mange behandlere. Det er stor forskjell når det gjelder behandling! Selvfølgelig, gode mellommenneskelige egenskaper er viktig, men ikke nok når man er alvorlig syk. 

 

Ts, hva med å få barn og sånn nå? Mens du fortsatt jobber som økonom. Så kan du se an noen år om det er dette du ønsker. Det er ikke sikkert det er andres problemer du ønsker å bruke tiden på da...

Anonymkode: e1d60...c1a

  • Liker 1
  • 2 uker senere...
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 18.11.2020 den 10.50):

Dette er så feil! Jeg har vært pasient i psykiatrien i mange år, og dermed hatt mange behandlere. Det er stor forskjell når det gjelder behandling! Selvfølgelig, gode mellommenneskelige egenskaper er viktig, men ikke nok når man er alvorlig syk. 

 

Ts, hva med å få barn og sånn nå? Mens du fortsatt jobber som økonom. Så kan du se an noen år om det er dette du ønsker. Det er ikke sikkert det er andres problemer du ønsker å bruke tiden på da...

Anonymkode: e1d60...c1a

Tenker det BØR være en forskjell da det er vidt forskjellige yrker. Ønsker du å bli psykolog - så bør du bli psykolog er nå min mening. 
 

Det er noe tull - og langt fra til pasientenes beste at alle skal være behandlere! Pasientene trenger noen som brenner for det sosialfaglige når det kommer til bolig, gjeld og andre utfordringer. Hvis sosionomer ikke gidder å gjøre dette så vil ikke pasientene få hjelp til dette, og da vil de miste mye.

 

Dessuten blir det knapt ansatt sosionomer og sykepleier i behandler-stillinger nå. På DPS skal det være leger og psykologer hovedsaklig - faktisk ønskes det flere leger
 

 

Anonymkode: 718b4...9b1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...