Manglende sexliv

[AnonymBruker]

Jeg er i en litt kinkig situasjon. Min samboer har over tid, rett og slett mistet lysten på sex. Dette har vel vært et økende problem i ca ett år. Vi hadde det overhode ikke slik det første halvåret vi var sammen, da blomstret sexlivet og det var han som var mest opptatt av det da, altså han som oftest tok initiativ, sendte meg sexy meldinger etc. Etter at vi flyttet sammen, har sexlivet bare gått nedover. Han er liksom så lite interessert. Og når vi har sex, sitter jeg med en vond følelse etterpå om at han egentlig ikke hadde lyst, men bare gjorde det for å tilfredsstille meg. 

Han avviser meg ofte hvis jeg forsøker å ta initiativ. Det er veldig vondt og sårt. Føler at han ikke tenner på meg lenger overhodet, føler meg lite attraktiv og kjedelig. Han viser ofte med kroppsspråk eller sier indirekte at han ikke vil. F eks at han snakker om hvor trøtt og sliten han er når vi skal legge oss, eller at han bare må sitte og se en episode til hvis vi ser på en serie sammen, eller at han velger å sitte oppe hele natten omtrent og game med påfølgende slitenhet dagen derpå (han gjør ikke det når barna er tilstede).
Jeg er sikker på at jeg kunne gått naken rundt uten at han hadde brydd seg. Jeg inviterte han inn i dusjen en gang for å dusje sammen med meg. Det ble totalt fiasko. Han er veldig privat av seg på badet, og låser helst døra selv om det bare er vi to hjemme, så å dusje sammen med meg var helt uaktuelt. 
Han sier også at han har problemer med å få reisning, spesielt ved inntak av alkohol, men også ellers. Dette problemet var ikke der i det hele tatt i starten av vårt forhold. 
Vi har barn hos oss annenhver uke (mine barn), og han føler det er problematisk å ha sex når de er der, selv om de ligger på rommene sine og sover. Og det er jo greit nok. Men det er rimelig dødt ellers også de ukene vi er alene. 
Før kunne jeg glede meg litt til kjæreste-uke og kjærestehelg, men nå kjenner jeg at jeg gruer meg.

Føler jeg har mistet kontrollen over mitt sexliv, i den forstand at sex skal kun skje i små drypp når han ønsker det, og kun da fordi han føler han må men at han egentlig ikke vil. 
Han har psykiske plager som han blir behandlet for, og dette kan gi bivirkninger som nedsatt lyst. Men det eneste han bruker pr nå, er Vallergan for søvnen. 
Vi har litt ulik bagasje fra tidligere forhold som kanskje også preger oss. Jeg var i et forhold hvor det var total mangel på sex og intimitet over lang, lang tid. Det var en av grunnene til at jeg gikk. Jeg har fått vite relativt nylig at en av grunnene til at hand tidligere forhold røyk, var at hun savnet sex og følte at han ikke lenger tente på henne. Pga min bakgrunn, er jeg veldig var på at sex og nærhet skal opphøre, og takler dårlig avvisning. Derfor var det en utrolig lykke når vi ble sammen, at alt fungerte så bra i forhold til tidligere forhold. Nå er det ikke slik lenger.

vi har snakket om dette utallige ganger, men kommer ingen vei. Ender ofte opp i ikke direkte krangel, men vonde diskusjoner hvor han noen ganger sammenligner meg med sin eks, og sier at jeg sier akkurat det samme som henne. 
Om det er et medisinsk problem at han sliter med sexlyst, så mener jeg at for vår begges skyld må det vel gå an å søke hjelp for det. Han er lite interessert. Vi har jo et helt liv foran oss, han er ikke eldre enn 37 år. Jeg er fire år eldre. 
Slik det er nå, har vi en slags pliktsex sånn ca en gang i måneden. 
Det føles ensomt å være den eneste i et forhold som har lyst på nærhet og sex, og dessverre altfor velkjent fra tidligere forhold. For å beskytte meg selv fra nederlag og sorg, lar jeg ofte være å ta initiativ og å la han se at det påvirker meg. Med det resultat at jeg kan virke avvisende og tverr, noe jeg egentlig ikke ønsker å være. Og noe som igjen på sikt ødelegger vårt forhold. 
Jeg vet ikke min arme råd. Føler meg ensom i forholdet vårt og at vi glir fra hverandre følelsesmessig sett pga dette. 
Noen som har et godt råd? Eller har opplevd lignende selv, og har klart og løst problemet?

Føler meg nedstemt og lei av alt. 

Anonymkode: f64b5...6d7

[mannfolket]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er i en litt kinkig situasjon. Min samboer har over tid, rett og slett mistet lysten på sex. Dette har vel vært et økende problem i ca ett år. Vi hadde det overhode ikke slik det første halvåret vi var sammen, da blomstret sexlivet og det var han som var mest opptatt av det da, altså han som oftest tok initiativ, sendte meg sexy meldinger etc. Etter at vi flyttet sammen, har sexlivet bare gått nedover. Han er liksom så lite interessert. Og når vi har sex, sitter jeg med en vond følelse etterpå om at han egentlig ikke hadde lyst, men bare gjorde det for å tilfredsstille meg. 

Han avviser meg ofte hvis jeg forsøker å ta initiativ. Det er veldig vondt og sårt. Føler at han ikke tenner på meg lenger overhodet, føler meg lite attraktiv og kjedelig. Han viser ofte med kroppsspråk eller sier indirekte at han ikke vil. F eks at han snakker om hvor trøtt og sliten han er når vi skal legge oss, eller at han bare må sitte og se en episode til hvis vi ser på en serie sammen, eller at han velger å sitte oppe hele natten omtrent og game med påfølgende slitenhet dagen derpå (han gjør ikke det når barna er tilstede).
Jeg er sikker på at jeg kunne gått naken rundt uten at han hadde brydd seg. Jeg inviterte han inn i dusjen en gang for å dusje sammen med meg. Det ble totalt fiasko. Han er veldig privat av seg på badet, og låser helst døra selv om det bare er vi to hjemme, så å dusje sammen med meg var helt uaktuelt. 
Han sier også at han har problemer med å få reisning, spesielt ved inntak av alkohol, men også ellers. Dette problemet var ikke der i det hele tatt i starten av vårt forhold. 
Vi har barn hos oss annenhver uke (mine barn), og han føler det er problematisk å ha sex når de er der, selv om de ligger på rommene sine og sover. Og det er jo greit nok. Men det er rimelig dødt ellers også de ukene vi er alene. 
Før kunne jeg glede meg litt til kjæreste-uke og kjærestehelg, men nå kjenner jeg at jeg gruer meg.

Føler jeg har mistet kontrollen over mitt sexliv, i den forstand at sex skal kun skje i små drypp når han ønsker det, og kun da fordi han føler han må men at han egentlig ikke vil. 
Han har psykiske plager som han blir behandlet for, og dette kan gi bivirkninger som nedsatt lyst. Men det eneste han bruker pr nå, er Vallergan for søvnen. 
Vi har litt ulik bagasje fra tidligere forhold som kanskje også preger oss. Jeg var i et forhold hvor det var total mangel på sex og intimitet over lang, lang tid. Det var en av grunnene til at jeg gikk. Jeg har fått vite relativt nylig at en av grunnene til at hand tidligere forhold røyk, var at hun savnet sex og følte at han ikke lenger tente på henne. Pga min bakgrunn, er jeg veldig var på at sex og nærhet skal opphøre, og takler dårlig avvisning. Derfor var det en utrolig lykke når vi ble sammen, at alt fungerte så bra i forhold til tidligere forhold. Nå er det ikke slik lenger.

vi har snakket om dette utallige ganger, men kommer ingen vei. Ender ofte opp i ikke direkte krangel, men vonde diskusjoner hvor han noen ganger sammenligner meg med sin eks, og sier at jeg sier akkurat det samme som henne. 
Om det er et medisinsk problem at han sliter med sexlyst, så mener jeg at for vår begges skyld må det vel gå an å søke hjelp for det. Han er lite interessert. Vi har jo et helt liv foran oss, han er ikke eldre enn 37 år. Jeg er fire år eldre. 
Slik det er nå, har vi en slags pliktsex sånn ca en gang i måneden. 
Det føles ensomt å være den eneste i et forhold som har lyst på nærhet og sex, og dessverre altfor velkjent fra tidligere forhold. For å beskytte meg selv fra nederlag og sorg, lar jeg ofte være å ta initiativ og å la han se at det påvirker meg. Med det resultat at jeg kan virke avvisende og tverr, noe jeg egentlig ikke ønsker å være. Og noe som igjen på sikt ødelegger vårt forhold. 
Jeg vet ikke min arme råd. Føler meg ensom i forholdet vårt og at vi glir fra hverandre følelsesmessig sett pga dette. 
Noen som har et godt råd? Eller har opplevd lignende selv, og har klart og løst problemet?

Føler meg nedstemt og lei av alt. 

Anonymkode: f64b5...6d7

Snakk sammen, og bruk tiden dere ikke har barn til å gå i terapi. Frykten for å bli avvist er vond. Jag spøkelsene ut av skapet! 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han har psykiske plager som han blir behandlet for, og dette kan gi bivirkninger som nedsatt lyst. Men det eneste han bruker pr nå, er Vallergan for søvnen.

Noen mister lysten ved depresjon og andre psykiske problemer,  og noen gjør det ikke.   Men vær obs på at ssri antidepressiva faktisk kan gi livsvarige skader på følelseslivet, og de fysiske tingene rundt sex, som lyst, ereksjon, følelse i penis, og evne til å komme. 

Fastleger og andre, som ser på f.eks Cipralex som en ufarlig lavterskel behandling, aner ikke hvilke konsekvenser dette kan få for livet etterpå.  Det europeiske legemiddelbyrået anerkjente dette først i fjor sommer, så kjennskapen i helsevesenet er lav. 

Anonymkode: df4ea...796

[AnonymBruker]

https://www.psychologytoday.com/intl/blog/side-effects/201906/post-ssri-sexual-dysfunction-recognized-medical-condition

Jeg sier ikke at dette er hans problem,  men jeg tror det alltid bør tas i betraktning,  hvis den type medisin har vært i bruk.  

Anonymkode: df4ea...796

[Filia]

Føler med deg! 
Hadde det sånn selv i forrige forhold og var mye lei og fortvilet. Gjorde det slutt etterhvert siden han aldri kom på banen til tross for mange samtaler og samtaleterapi.

Jeg har det veldig bra nå, med en ff. Han gir meg følelsen av å være kvinne og har lyst på meg bestandig.

Skal jeg ha et seriøst forhold igjen om en stund, så er det at sexen fungerer et meget viktig punkt. Alt annet kan en stort sett fikse selv eller har venninner til.

Spurte eksen den gangen om det var greit at jeg hadde sex med andre siden han ikke ville. Men det var det ikke, så da måtte det bli slutt.

[Piggeple]

3 timer siden, mannfolket skrev:

Snakk sammen, og bruk tiden dere ikke har barn til å gå i terapi. Frykten for å bli avvist er vond. Jag spøkelsene ut av skapet! 

Jo, det er jo innlysende. Men vanskelig når man allerede har gjort det flere ganger uten at det fører til noe, bortsett fra amperhet og beskyldninger om at jeg oppfører meg som hans eks. Ingen forståelse av hvor stort problem dette er for meg. Men mulig parterapi er veien å gå. Takk for innspill. 

Endret 11. november 2020 av Piggeple

[Elaine Marley]

Tråden er ryddet for kontaktannonse. Elaine Marley, mod.

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har jo et helt liv foran oss,

Nei, det har dere ikke sammen. Dette kommer ikke til å vare, og jeg skjønner ikke hvorfor du ikke bare tar barna og drar fra han med en gang.

Det handler om interesse, og pliktsex funker aldri i lengden. Mye bedre å bo selv med barna og finne deg en mann i de andre ukene, som helst også har barnefri da.

Anonymkode: 90e41...817

[Hannah80]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det har dere ikke sammen. Dette kommer ikke til å vare, og jeg skjønner ikke hvorfor du ikke bare tar barna og drar fra han med en gang.

Det handler om interesse, og pliktsex funker aldri i lengden. Mye bedre å bo selv med barna og finne deg en mann i de andre ukene, som helst også har barnefri da.

Anonymkode: 90e41...817

Enig. Og når Ts skriver at hans forrige forhold røk pga manglende sex fra hans side, så er det jo håpløst. 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, Hannah80 skrev:

Enig. Og når Ts skriver at hans forrige forhold røk pga manglende sex fra hans side, så er det jo håpløst. 

Ja, livet er alt for kort til at man bare skal godta å leve på den måten. Pliktsex er en uting og ikke behagelig for noen av partene.

Så lenge ts ikke har barn med denne fyren er det bare flytte ut.

Anonymkode: 90e41...817

[AnonymBruker]

Samme grunnen til at jeg gikk fra forrige samboer selv.

jeg kunne troppe opp i mitt flotteste undertøy, kunne si til han direkte at jeg var kåt på han og ene gangen troppet jeg opp naken i stua og satte meg foran han mens jeg sa at jeg var sulten.. jeg gjorde alt jeg kunne for å skape koselige settinger, gi han plass og sørge for at at han følte seg attraktiv.  
Likevel var mitt eneste håp at han skulle bli kåt i søvne.

jeg føler med deg ts... går fullstendig ut over psyken til slutt; jeg begynte å gråte i dusjen og trøstespise og da var jeg borte en mnd senere når jeg hadde ordnet et annet sted å bo.

Jaja... jeg har ikke møtt mer enn 1 mann i mine 35 år som faktisk har likt sex hver dag. Så jeg får prøve å mentalt innstille meg på at 2 ganger i måneden er normalen.

Anonymkode: c2c30...9fc

[AnonymBruker]

Dere begge sier at dere har mye bagasje som dere har tatt med dere inn i forholdet, synes at det blir for dumt å gjøre det slutt når en man er i ett forhold med sliter. Vil anbefale at dere begge anskaffer dere hjelp med både fortid og nåtidens problemer. Ja det er vanskelig når to personer skal bo sammen og ikke minst dele på alt i livet, ja ta del i hverandres liv. 

Anonymkode: fd801...5e2

[AnonymBruker]

Samme erfaring her dessverre, og med barn i bildet. Jeg orket ikke sitte og føle meg så lite attraktiv lenger, så her ble det slutt. Jeg gleder meg veldig til jeg kan få oppleve sex igjen! Siste året hadde vi sex EN gang! Det er bare trist. Og jeg gjorde også masse for å gi han lyst, lot han slappe av, sove lenge, sexy undertøy, kyssing, tilbydde å se porno sammen og alt mulig. Sånne ting ødelegger selvtilliten!

Anonymkode: c9235...414

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i en litt kinkig situasjon. Min samboer har over tid, rett og slett mistet lysten på sex. Dette har vel vært et økende problem i ca ett år. Vi hadde det overhode ikke slik det første halvåret vi var sammen, da blomstret sexlivet og det var han som var mest opptatt av det da, altså han som oftest tok initiativ, sendte meg sexy meldinger etc. Etter at vi flyttet sammen, har sexlivet bare gått nedover. Han er liksom så lite interessert. Og når vi har sex, sitter jeg med en vond følelse etterpå om at han egentlig ikke hadde lyst, men bare gjorde det for å tilfredsstille meg. 

Han avviser meg ofte hvis jeg forsøker å ta initiativ. Det er veldig vondt og sårt. Føler at han ikke tenner på meg lenger overhodet, føler meg lite attraktiv og kjedelig. Han viser ofte med kroppsspråk eller sier indirekte at han ikke vil. F eks at han snakker om hvor trøtt og sliten han er når vi skal legge oss, eller at han bare må sitte og se en episode til hvis vi ser på en serie sammen, eller at han velger å sitte oppe hele natten omtrent og game med påfølgende slitenhet dagen derpå (han gjør ikke det når barna er tilstede).
Jeg er sikker på at jeg kunne gått naken rundt uten at han hadde brydd seg. Jeg inviterte han inn i dusjen en gang for å dusje sammen med meg. Det ble totalt fiasko. Han er veldig privat av seg på badet, og låser helst døra selv om det bare er vi to hjemme, så å dusje sammen med meg var helt uaktuelt. 
Han sier også at han har problemer med å få reisning, spesielt ved inntak av alkohol, men også ellers. Dette problemet var ikke der i det hele tatt i starten av vårt forhold. 
Vi har barn hos oss annenhver uke (mine barn), og han føler det er problematisk å ha sex når de er der, selv om de ligger på rommene sine og sover. Og det er jo greit nok. Men det er rimelig dødt ellers også de ukene vi er alene. 
Før kunne jeg glede meg litt til kjæreste-uke og kjærestehelg, men nå kjenner jeg at jeg gruer meg.

Føler jeg har mistet kontrollen over mitt sexliv, i den forstand at sex skal kun skje i små drypp når han ønsker det, og kun da fordi han føler han må men at han egentlig ikke vil. 
Han har psykiske plager som han blir behandlet for, og dette kan gi bivirkninger som nedsatt lyst. Men det eneste han bruker pr nå, er Vallergan for søvnen. 
Vi har litt ulik bagasje fra tidligere forhold som kanskje også preger oss. Jeg var i et forhold hvor det var total mangel på sex og intimitet over lang, lang tid. Det var en av grunnene til at jeg gikk. Jeg har fått vite relativt nylig at en av grunnene til at hand tidligere forhold røyk, var at hun savnet sex og følte at han ikke lenger tente på henne. Pga min bakgrunn, er jeg veldig var på at sex og nærhet skal opphøre, og takler dårlig avvisning. Derfor var det en utrolig lykke når vi ble sammen, at alt fungerte så bra i forhold til tidligere forhold. Nå er det ikke slik lenger.

vi har snakket om dette utallige ganger, men kommer ingen vei. Ender ofte opp i ikke direkte krangel, men vonde diskusjoner hvor han noen ganger sammenligner meg med sin eks, og sier at jeg sier akkurat det samme som henne. 
Om det er et medisinsk problem at han sliter med sexlyst, så mener jeg at for vår begges skyld må det vel gå an å søke hjelp for det. Han er lite interessert. Vi har jo et helt liv foran oss, han er ikke eldre enn 37 år. Jeg er fire år eldre. 
Slik det er nå, har vi en slags pliktsex sånn ca en gang i måneden. 
Det føles ensomt å være den eneste i et forhold som har lyst på nærhet og sex, og dessverre altfor velkjent fra tidligere forhold. For å beskytte meg selv fra nederlag og sorg, lar jeg ofte være å ta initiativ og å la han se at det påvirker meg. Med det resultat at jeg kan virke avvisende og tverr, noe jeg egentlig ikke ønsker å være. Og noe som igjen på sikt ødelegger vårt forhold. 
Jeg vet ikke min arme råd. Føler meg ensom i forholdet vårt og at vi glir fra hverandre følelsesmessig sett pga dette. 
Noen som har et godt råd? Eller har opplevd lignende selv, og har klart og løst problemet?

Føler meg nedstemt og lei av alt. 

Anonymkode: f64b5...6d7

Hei hvor du bor ? Jeg har nesten samme situasjonen som du har ,, vi kan prates sammen 

Anonymkode: 2f7f3...b74

[Elaine Marley]

Tråden er ryddet for kontaktannonse. Elaine Marley, mod.

[AnonymBruker]

Jeg tror TS burde bidra mer i husarbeid etc. Jeg har nemlig lest i utallige tråder her på KG at det er årsak til tap av sexlyst hos partner.

Anonymkode: 4de37...25a