Sorg over mislykket amming..

[AnonymBruker]

Barnet mitt har rukket å bli 3 år, men jeg klarer ikke å komme meg over at ammingen ble mislykket..😞

Når jeg snakker med venninner av meg så har de fleste ammet i omtrent 1 år før de sluttet, mens jeg måtte kaste håndkleet 3,5 mnd etter fødsel fordi barnet ikke hadde god teknikk - som aldri ble bedre og fordi jeg fikk følelsen av depresjon hver gang jeg ammet. Jeg vet at dette sikkert er overfladisk for mange men dette gnager veldig på meg 💔
Er det flere som har det sånn eller har hatt det sånn?

Anonymkode: 13b3b...1c6

[AnonymBruker]

Føler med deg♥️ Du burde være stolt og fornøyd med å holde ut så lenge. Det er mer enn bra nok!! 
Jeg opplevde det samme, men ga meg samme dag nesten som jeg dro hjem fra barsel. Det var ikke noe for oss. Jeg gråt hver gang babyen min ville ha mat, hadde forferdelige etterrier og alt var tungt. Det føltes ut som om ammingen frarøvet meg hele gleden ved å ha fått barn, og det var overhode ikke som jeg hadde sett for meg. Heldigvis var den ene barnepleieren der så ålreit at hun ønsket at jeg skulle prøve flaske, fordi hun så hvilken belastning ammingen var for meg. Dermed har jeg hatt flaskebaby.

Må innrømme at jeg skulle ønske jeg fikk til amming og har sørget mye over det selv.. Det føles som et nederlag. Irritert meg mye over «ammepresset» og fokuset på hvordan barnet mitt får mat. Det spiller jo egentlig ingen rolle så lenge barnet er mett og får kjærlighet! 
Men for oss har flaskemating vært fantastisk. En fornøyd baby som har sovet natten gjennom siden uke fem! Faste rutiner og trygge rammer for oss begge. Slik ble det denne gangen, og jeg tar med meg denne lærdommen til nestegang. Kanskje går det bedre da, hvis ikke så går det bra det og. 

Anonymkode: 512ec...88d

[FruOlsen]

Det å amme har vi lært skal være så fantastisk, enkelt og det aller beste for barnet og mamma'n. Det kan det være, men det er en myte. Å amme sitt barn er også slitsomt, smertefult, frustrerende og vanskelig. Du har gjort et fantastisk stykke arbeid i 3,5 mnd.! Det var sikkert ikke problemfritt og du gjorde ditt beste. Du ga ungen din en veldig god start på livet  og du ga deg selv muligheten til å komme deg fysisk tilbake etter fødsel.  Vær stolt og glad over det. Heldigvis bor vi i Norge, hvor vi har tilgang på rent vann og gode alternativer. 

Lykke til videre som småbarnsmamma. Neste gang er du en erfaring rikere og du vil se lettere på det.

Klem 

[AnonymBruker]

Om det er noen trøst, så er det faktisk de tre første månedene som er viktig med amming. Mye av de voldsomt opphausede "fordelene" med amming har lite backup av forskning. Mye av forskningen er såpass dårlig kvalitet på, at konklusjon om årsaksforhold mellom "fordelen" og morsmelk faktisk ikke er grunnlag for. 

Å gi morsmelk de tre første månedene, finnes det derimot gode beviser for at styrker barnets immunforsvar. 

Du har altså klart det viktigste. Resten er bare en bonus. 

Barnet ditt har ikke lidd noen som helst nød. 

Anonymkode: 2f433...c7d

[AnonymBruker]

Skjønner det er sårt ❤️. Det du beskriver, en depresjonsfølelse av å amme, er faktisk et kjent medisinsk fenomen, du kan lese mer hos ammehjelpen: https://ammehjelpen.no/d-mer/. Så du er i alle fall ikke alene der! 

Når jeg leser innlegget ditt, så tenker jeg først og fremst, fy flate for en tøff mamma som klarte å amme i 3,5 måneder tross slike utfordringer! Som nevnt over, er det først og fremst i starten at morsmelk gir noen ekstra helsefordeler. Og, så bra at du tok grep og sluttet når det ikke fungerte for noen av dere. For meg er dette en mye større prestasjon enn at noen uten videre utfordringer med ammingen gjør det i over ett år. 

Anonymkode: 1ff4e...f54

[AnonymBruker]

Aldri forstått dette behovet for amming, og at det liksom er så sårt å ikke få det til 🤷‍♀️ Kunne ikke amme selv og er evig takknemlig for at jeg slapp det styret. Så mye mer praktisk med flaske. 

Anonymkode: 295ba...2b4

[Outlander]

Jeg skal være litt streng akkurat nå - men vil si at det er så mye mer vi skal dømme oss selv over frem til barnet er ut av huset, at ammingen burde ikke være en av de.  Du mislyktes ikke. Du prøvde godt i 3.5 måneder. Jeg tenker at du er en super mamma som klarte å holde ut så lenge du gjøre, til tross at det var vanskelig.  

Vi er så flink på selv piskingen og mamma martyrdommen.  Men jeg mener du bruker energien din helt feil.  Du la ammingen og det du kalle å mislykke definere deg som mor, og vi er SÅÅÅ mye mer en et par pupper.  Jeg kan love deg at det er ikke et eneste barn som er ammet over vanlig alders som husker det.  Hva husker de mest?  Kjærligheten din...og jeg tipper at du har gitt dette i bøtter!  

Enkelt for meg å sitte her og si at du skal komme deg videre. Men jeg virkelig mener at du gi MYE mer viktige ting til ditt barn - omsorg, kjærlighet, fremtiden.  Du har ikke mislyktes, du har en 3 åring som du har gitt alle omsorg den trenges.  Å sitte og tenke på ting som er ut av ditt kontroll, fra 2.5 år siden er skadelig.  Nytte tiden du har med babyen, disse øyeblikk går oss hus forbi i rekordfart. ❤️

[AnonymBruker]

Fikk ikke til amming i det hele tatt, litt sårt der og da, men det jeg kan kjenne litt sorg for i ettertid er at jeg lot det gå for langt før jeg sluttet, følte meg så innmari presset av jordmor og helsesøster. Andremann ble derfor flaskebarn straks vi slapp ut fra barsel.

Anonymkode: ad217...7d7

[AnonymBruker]

Har vurdert å kaste inn håndkleet selv, og jeg har "bare" holdt på i 4uker.. Har hatt blødende sår på begge brystene, brystspreng fra helv* og sittet å grini under amminga fordi det har vært så ubehagelig, vondt, slitsomt og "påkrevd". 
Allerede på sykehuset sa jeg jo at jeg skulle prøve å amme, men at det ikke var sikkert at det kom til å funke. Der fikk jeg nesten inntrykk av at man feila som mor hvis man ikke ammet eller fikk det til. Det var skikkelig press og jeg opplevde også å nesten bli kjeftet på fordi jeg drakk 0.5l brus, for kullsyre var IKKE bra for baby, ikke kål, løk etc heller.. Måtte jo gjøre som jeg ønsket selv, men måtte ikke klage hvis baby fikk vondt i magen.... 

Så da barseltårene kom følte jeg meg helt mislykka og angret faktisk på at jeg fikk baby fordi jeg fikk følelsen av at alle rundt meg mente jeg hadde feilet som mor pga amminga.

Anonymkode: b834b...dfc

[ididi]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har vurdert å kaste inn håndkleet selv, og jeg har "bare" holdt på i 4uker.. Har hatt blødende sår på begge brystene, brystspreng fra helv* og sittet å grini under amminga fordi det har vært så ubehagelig, vondt, slitsomt og "påkrevd". 
Allerede på sykehuset sa jeg jo at jeg skulle prøve å amme, men at det ikke var sikkert at det kom til å funke. Der fikk jeg nesten inntrykk av at man feila som mor hvis man ikke ammet eller fikk det til. Det var skikkelig press og jeg opplevde også å nesten bli kjeftet på fordi jeg drakk 0.5l brus, for kullsyre var IKKE bra for baby, ikke kål, løk etc heller.. Måtte jo gjøre som jeg ønsket selv, men måtte ikke klage hvis baby fikk vondt i magen.... 

Så da barseltårene kom følte jeg meg helt mislykka og angret faktisk på at jeg fikk baby fordi jeg fikk følelsen av at alle rundt meg mente jeg hadde feilet som mor pga amminga.

Anonymkode: b834b...dfc

Huff, for en drittbehandling på sykehuset!

Amming er bra, men mors og barns helse og kontakten mellom mor og barn er mye viktigere. Det er lurt å prøve (med mindre man har forhistorie som tilsier noe annet), og det kan være lurt å prøve i mer enn noen dager, fordi for noen, så tar det litt tid før ting går seg til og fungerer. Det er f.eks. veldig vanlig at det er sårt og ømt i begynnelsen og at det ikke kommer så mye melk. Barnet (med mindre det er prematurt) har reservelager for akkurat dette, og klarer seg helt strålende med lite mat i begynnelsen. (I land hvor man ikke har tilgang på rent vann, er det mye viktigere å få til ammingen, men det er ikke det samme her.)

Det med brus, løk, kål o.l. er da innmari overdrevent! Ja, det gir problemer for noen, men hvorfor ta sorgene på forskudd? Det er da ikke normalt at friske folk dropper nøtter, skalldyr, epler, tomater, gluten, laktose m.m. bare sånn i tilfelle de er allergiske eller har intoleranse mot noe av det? Hvorfor skal vi gjøre det med en baby da (gjennom morsmelka) når det ikke finnes noen grunnlag for at det kan være farlig for dem? (Jeg kjenner i hvert fall ikke til noe.) Hvis babyen får problemer med luft i magen, da kan man teste å droppe de mest vanlige synderne. Men hvis du har lyst på en brus (én, ikke 15 om dagen - det er ikke bra for noen), så drikk da det. Og ha løk i maten som normalt. Hvis man skal sette hundre unødvendige begrensninger for seg selv, så blir den allerede ekstremt tøffe barselperioden helt grusom.

Personlig så tror jeg at det sosiale presset som er på kvinner for å amme, gjør at flere ikke får det til. Stress og bekymringer er en skikkelig uting for det meste i livet. Man feiler IKKE som mor om man ikke ammer. Man feiler om man ikke tar vare på barnet, om man ikke gir det mat av noe slag, ikke viser omsorg, ikke bryr seg. Ammingen er en bra bonus, men på ingen måte kritisk her vi bor. Det er synd at noen fremstiller det sånn. Jeg er altså veldig positiv til amming og har vært heldig nok til at det har fungert greit for meg. (Perioder med vondt, noen ganger så jeg har grått, men stort sett veldig greit.) Og jeg mener det er noe helt naturlig som man bør kunne gjøre hvor som helst uten rare blikk eller andre reaksjoner. Men jeg mener også at hver og en familie må gjøre det som er riktig for dem. Hvis ammingen gir mer trøbbel enn fordeler, da dropper man det.

Det å vurdere hva som er det beste for barnet og familien totalt, viser at man er en god forelder.

TS: du gjorde det helt riktige med å stoppe ammingen da du gjorde. Kanskje du til og med burde stoppet litt før. Du ga babyen din et immunforsvarsboost i starten - når det er aller viktigst - og så innså du at dette var skadelig for dere begge, og stoppet. Da kunne du konsentrere deg om å gi kjærlighet og vise glede sammen med babyen din. Jeg tenker at det er bedre enn at babyen ser mamma gråte hver gang den dier. Hvordan skal det gi god tilknytning over tid?

Jeg skjønner at dette sikkert ikke fjerner de vonde følelsene du har. Kanskje du bør oppsøke hjelp? Jeg var selv klinisk deprimert en lang stund (av helt andre grunner), og det ble ikke bedre før jeg fikk hjelp. Det er ikke sikkert du har en depresjon altså, men man kan ha tunge tanker likevel. Da kan det hjelpe å snakke med noen som har greie på hvordan man kan jobbe seg ut av dem og klare å se ting på en bedre måte.

Lykke til! ❤️

[AnonymBruker]

Tenk så heldig barnet ditt er som fikk din melk i hele 3,5 mnd! Du fikk gitt det masse gode næringsstoffer og en veldig god start på livet. Vær stolt av det!😊

Anonymkode: 11864...cfd

[AnonymBruker]

Dette med amming er jo veldig tilfeldig - noen barn er kjempeflinke til å suge - andre ikke. Dette er jo ikke noe man har kontroll på. Så når ammingen blir et slit både for mor og baby så syns jeg det er fint at man går over til flaske. 

Anonymkode: 673fc...752

[AnonymBruker]

Ja jeg har følt det samme. Men jeg vet jo nå at jeg gjorde mer enn det som var nødvendig. Prøv så godt du kan å la det gå. Barnet ditt har sikkert fått god ernæring og omsorg i hele livet sitt! ❤

Anonymkode: 40d27...c02

[tussi84]

Jeg har en baby på 5 uker, og har gitt opp det å få til amming selv. Det var et evig stress å prøve å få han til å ta pupp. Det var mye kaving og frustrasjon fra hans side, og jeg har forsøkt både hjelpe bryst, skjold og pumpe. Ved pumping fikk jeg 10 ml på en 40 min kanskje... Prøvde også nesespray for å få fart på utdriknings refleks uten resultat. Følte meg til slutt bare deppa og stressa over all frustrasjon, og hadde mindre tid til å ta meg av sønnen min på andre måter. Så til slutt fant jeg ut at det ikke er verdt det, da jeg ble ekstra sliten av å holde på sånn.

Han får nå kun flaske, og legger fint på seg. Jeg har også fått mye mer energi tilbake ved å ikke prøve lenger. Skulle så klart gitt han morsmelk om jeg kunne, men han trenger mer en mamma som har energien til å kunne ta best mulig vare på han.