Mannen gjør ingenting fint for meg.

[AnonymBruker]

Jeg er den som tar meg av husvasken, handling og matlaging. Jobber rundt 80 prosent. 

Mannen jobber 100 prosent. Jeg føler jeg gjør så mye for han, men får ingenting igjen. Spør jeg han om noe, så virker han ikke interessert. Ikke gjør han noe for å overraske meg, ikke lager han mat til meg, jeg opplever han som lite interessert, sur og rett og slett lite pratsom. 

 

Jeg prøver ofte å dra i gang samtalen, men han svarer kort. I kveld gikk han å la seg tidlig, han sier det er noe problem på jobben. Spørte han hva det var men får ingen svar. Aldri tqr han initativ til noe, med mindre det er noe seksuelt. 

 

Vi har et barn på 2 år. Noen andre med samme følelse? Jeg ser par som ler sammen, jeg føler rett og slett at mannen ikke respekterer meg eller er interessert i å gjøre noe for å glede meg.. 

Anonymkode: 1af05...862

[Trolltunge]

Men hadde du gått fra ham hadde han ikke skjønt hvorfor. 

Dessverre ikke en uvanlig situasjon, men du må bare få til en dialog med ham om hvordan du har det. Det er ingen andre måter å løse slikt på. 

[AnonymBruker]

Hvorfor jobber du så lite da? Elsker du ikke jobben din? 

Anonymkode: 42342...e72

[AnonymBruker]

Han er vel drittlei av småbarnsliv og familieliv som så mange andre folk. Han savner kanskje å være singel og fri. 

Anonymkode: 7aee5...d4d

[AnonymBruker]

Og når du sier dette rett ut til ham, ordrett slik du skriver det her, hva sier han da?

Anonymkode: ca614...514

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor jobber du så lite da? Elsker du ikke jobben din? 

Anonymkode: 42342...e72

Kanskje fordi hun har en toåring og mannen ikke bidrar verken med hus eller barnet?

Anonymkode: 76d59...fd3

[Gjest WhisperingWind]

Sett foten ned og si enten går dere til parterapi og prøver å redde forholdet eller så vil du skille deg da du ønsker et ekteskap med en partner som faktisk er involvert og som du kan le, prate og ha det fint med. 

Vekker ikke det han så går du. 

Heller lykkelig alene enn ulykkelig sammen. 

[Oslodamen]

Han oppfører seg respektløst overfor deg. Hvis han har et problem med noe, må han faktisk oppføre seg som en voksen og fortelle deg om det, sånn at dere får en mulighet til å fikse ting. 

Det er utrolig umodent å gå rundt og surmule og ignorere, i tillegg til at det er ødeleggende både for selvbildet ditt og for forholdet. Har du prøvd å snakke med ham om det? Kan han være deprimert over småbarnslivet og savne de frie, single dagene? Dette er i tilfelle helt normalt og noe mange kjenner på.

Det å få et lite barn i huset er et sjokk for veldig mange, så her hadde jeg personlig gitt ham litt rom til å "sørge" over det livet som er tapt. Ikke alle håndterer overgangen til foreldrelivet like bra. 

Prøv å snakke med ham. Eventuelt kan du prøve å komme med forslag til ting dere kan gjøre for å bedre situasjonen. Har dere barnevaktmuligheter? Hvis ikke, skaff dere barnevakt. Ha en datekveld hver uke. Har han noen kompiser? Sørg for at han kommer seg ut med kompisene av og til. Eventuelt at han begynner med en hobby av noe slag.

Har dere et bra sexliv? Hvis ikke, så ligger sannsynligvis problemet her, da må du også ta tak i det og være litt løsningsorientert.  https://www.dagbladet.no/tema/kodene-laer-a-bli-seksuelt-leken/72789596

Lykke til ❤️

[Havbris]

Var han slik før dere fikk barn?

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er den som tar meg av husvasken, handling og matlaging. Jobber rundt 80 prosent. 

Mannen jobber 100 prosent. Jeg føler jeg gjør så mye for han, men får ingenting igjen. Spør jeg han om noe, så virker han ikke interessert. Ikke gjør han noe for å overraske meg, ikke lager han mat til meg, jeg opplever han som lite interessert, sur og rett og slett lite pratsom. 

 

Jeg prøver ofte å dra i gang samtalen, men han svarer kort. I kveld gikk han å la seg tidlig, han sier det er noe problem på jobben. Spørte han hva det var men får ingen svar. Aldri tqr han initativ til noe, med mindre det er noe seksuelt. 

 

Vi har et barn på 2 år. Noen andre med samme følelse? Jeg ser par som ler sammen, jeg føler rett og slett at mannen ikke respekterer meg eller er interessert i å gjøre noe for å glede meg.. 

Anonymkode: 1af05...862

Kan du ikke ta ham på ordet da? Han sier han har problemer på jobben. Snakk med ham og vær støttende. Hva bunner problemene i? Blir han uglesett? Mobbet? Mislikt? Er de misfornøyd med arbeidsinnsatsen hans?

Det er slett ikke sikkert dette handler om deg i hele tatt, men kanskje har du en trist mann som trenger støtte og omsorg fra sin kone. Snakk med ham om jobben. 

Anonymkode: 47cbe...b59

[AnonymBruker]

42 minutter siden, Oslodamen skrev:

Han oppfører seg respektløst overfor deg. Hvis han har et problem med noe, må han faktisk oppføre seg som en voksen og fortelle deg om det, sånn at dere får en mulighet til å fikse ting. 

Det er utrolig umodent å gå rundt og surmule og ignorere, i tillegg til at det er ødeleggende både for selvbildet ditt og for forholdet. Har du prøvd å snakke med ham om det? Kan han være deprimert over småbarnslivet og savne de frie, single dagene? Dette er i tilfelle helt normalt og noe mange kjenner på.

Det å få et lite barn i huset er et sjokk for veldig mange, så her hadde jeg personlig gitt ham litt rom til å "sørge" over det livet som er tapt. Ikke alle håndterer overgangen til foreldrelivet like bra. 

Prøv å snakke med ham. Eventuelt kan du prøve å komme med forslag til ting dere kan gjøre for å bedre situasjonen. Har dere barnevaktmuligheter? Hvis ikke, skaff dere barnevakt. Ha en datekveld hver uke. Har han noen kompiser? Sørg for at han kommer seg ut med kompisene av og til. Eventuelt at han begynner med en hobby av noe slag.

Har dere et bra sexliv? Hvis ikke, så ligger sannsynligvis problemet her, da må du også ta tak i det og være litt løsningsorientert.  https://www.dagbladet.no/tema/kodene-laer-a-bli-seksuelt-leken/72789596

Lykke til ❤️

Jeg prøver å snakke med han, men han svarer bare surt, mumler og jatter med.. I går la han seg kl 20, og gikk på jobb i morges uten å si hade. 

Han har en kompis her, han er fra Sverige og savner nok å besøke kompisene og familien der fra. Vi har ingen barnevaktmuligheter da hans familie bor i Sverige, og min familie bør 3 timer unna. 

 

Kan prøve å snakke mer med han, men ikke så gøy når man bare føler seg masete og i veien, enda jeg gjør så mye. Sex er det lite av. Hadde vært mer gira på sex hadde jeg følt at han interesserte seg for meg og faktisk hører også bryr seg om hva jeg sier. 

TS

Anonymkode: 1af05...862

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke ta ham på ordet da? Han sier han har problemer på jobben. Snakk med ham og vær støttende. Hva bunner problemene i? Blir han uglesett? Mobbet? Mislikt? Er de misfornøyd med arbeidsinnsatsen hans?

Det er slett ikke sikkert dette handler om deg i hele tatt, men kanskje har du en trist mann som trenger støtte og omsorg fra sin kone. Snakk med ham om jobben. 

Anonymkode: 47cbe...b59

Jo jeg prøvde å snakke med han i går, men han svarer surt, mumler, legger seg tidlig. I dag dro han på jobb uten å si hade, mens jeg styrte med ungen, levering, pakking av barnehageting. Han så ikke på meg en gang. 

 

Anonymkode: 1af05...862

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Havbris skrev:

Var han slik før dere fikk barn?

Nei, ikke på denne måten. Han var kanskje ikke den som pratet mest, men nå virker han rett og slett ulykkelig. Svarer meg surt, ikke interessert i å delta eller prate med meg. Spør jeg om han kan ta bosset så flyr han ut med posene og lukker døren hardt igjen. Blir helt stressa av væremåten hans. 

Anonymkode: 1af05...862

[AnonymBruker]

Det går nok bedre når ungen blir større. Alt det styret med småbarn kan bli for mye og går ut over overskuddet til deg. 

Anonymkode: 8feb7...ea3

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo jeg prøvde å snakke med han i går, men han svarer surt, mumler, legger seg tidlig. I dag dro han på jobb uten å si hade, mens jeg styrte med ungen, levering, pakking av barnehageting. Han så ikke på meg en gang. 

 

Anonymkode: 1af05...862

Wow!!

Her hadde jeg krevd parterapi!!! Respektløst!

Man må klare å kommunisere, alt for mange menn slipper unna med drittsekkoppførsel.

Anonymkode: 7988e...e77

[AnonymBruker]

Du er nok langt i fra alene. Med små barn, jobb og stress blir det lett slik. Kvinnen får alltid det meste på hjemmebane. Du må nok bare starte å forlange, sette ned foten, slik som vi andre må gjøre, om vi vil ha en endring og mer rettferdighet i heimen. Ellers kan det ofte bare bli verre og verre. 

Anonymkode: 08017...0c5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Wow!!

Her hadde jeg krevd parterapi!!! Respektløst!

Man må klare å kommunisere, alt for mange menn slipper unna med drittsekkoppførsel.

Anonymkode: 7988e...e77

Enig!!!

Dette er totalt uakseptabelt og han må skjerpe seg. Helt utrolig hvor mange som forsøker å «forstå» mannen her, som er så lei av familielivet. Nå er han far, han har en samboer og da får han faktisk ta litt ansvar!

Anonymkode: 28350...f22

[AnonymBruker]

Hvorfor godtar du dette? Det er ikke en akseptabel måte å bli behandlet på. 

Hadde det vært meg, så hadde han sannelig fått høre hvordan jeg opplevde det, og han skulle sannelig fått forklare seg om hvorfor han oppfører seg på denne måten. Jeg hadde vært åpen for at det ikke nødvendigvis hadde hatt noe med meg å gjøre, men siden det hadde gått utover meg og vært familieliv så er jeg involvert okke som. Og dersom jeg hadde blitt møtt på en respektløs måte med slamring i dører og silent-treatment, så hadde han fått et ultimatum. Fortell eller forlat oss. 

Man er et team, man må samarbeide og kommunisere. Jeg tar iallefall ikke til takke med å leve mitt eneste liv i et sammensurium av dårlig samliv og vonde følelser. 

Anonymkode: ea760...53d

[AnonymBruker]

Si noe slikt:

 

"Jeg vet vet du har det vanskelig på jobb. Jeg ønsker å støtte deg, men du behandler meg som at det er meg som er problemet, og det aksepterer jeg ikke. Kan vi snakke om dette? For dette går ikke lenger.

Angående husarbeide. Det er klart jeg skal gjøre mer i huset når jeg jobber 80%, men det jeg gjør ekstra er langt over de resterende 20%, så nå må vi sette oss ned og finne en rettferdig arbeidsfordeling"

Anonymkode: 3e6b9...f38

[AnonymBruker]

Fortell spesifikt hva du vil ha av han og hvorfor. Menn har ikke emosjonell intelligens. Han lar problemene sine gå utover deg og det er ikke riktig. Det er heller ikke riktig at du rydder etter han og at han ikke bidrar med barnet. 

Anonymkode: 578ef...c14