Null kommunikasjon, krisesituasjon

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal finne mot og styrke i livet mitt lenger. Jeg er fullstendig utslitt og blitt helt apatisk til absolutt alt. Jeg vet at jeg bør bryte ut av forholdet jeg er i, men jeg aner ikke hvordan jeg skal greie det. Det har gått såpass lang tid og hver dag jeg tenker at NÅ må jeg ta praten med han, så feiger jeg ut, for da kommer alle tankene om hvor ille det blir etter samtalen og alle de ubehagelige følelsene kommer. Vi har ett felles barn på 5 år og hjertet mitt brister når jeg ser for meg livet annenhver uke med han. Samboeren min er ekstremt hevngjerrig, har null empati og er veldig flink i å få meg til å miste troen på meg selv, noe som gjør til at jeg skyver alt foran meg uten å evne å tenke på meg selv og hvordan jeg kan ha det bra i livet. Nå har jeg det ikke bra. Jeg er nervøs, usikker og livredd for hva samboeren min kommer til å gjøre. Han vet innerst inne at jeg vil bort, men likevel presser han meg til å tenke på å kjøpe hus. Jeg har sagt tidligere at dette forholdet ikke er bra og at huskjøp ikke er veien å gå, men han mener alt vil gå seg til da. Jeg vil ikke være i nærheten av han, jeg vil ikke ha sex og jeg greier ikke tanken på å gi han en klem og si at jeg er glad i han. Likevel fortsetter jeg forholdet fordi jeg er feig og føler jeg må holde ut pga barnet. Jeg vet han kommer til å gjøre alt i sin makt til å gi meg skylden for dette, og jeg forstår egentlig ikke at han heller synes at dette er levbart, men han er veldig kontrollerende så det er vel derfor han vil ha det slik. Han mener nemlig det er helt vanlig med slike forhold og å ikke prate med hverandre etc. Rotete innlegg, men jeg trenger råd og tips til hvordan jeg kan finne mot og styrke til å tørre å ta praten med han. Jeg har dyttet dette foran meg i snart 3 år nå, og nå merker jeg kroppen begynner å si stopp. Jeg vet ikke om jeg gjør det rette, men jeg vet at slik jeg lever nå ikke gjør meg lykkelig.

Anonymkode: 9623d...729

[Kvinne87Rogaland]

Du må rett og slett bare mobilisere alt du har og stå i det. Ja, det vil bli jævlig, men bare for en stund! Bare tenk at det er en midlertidig storm du bare MÅ gjennom. Og om ett år har alle partene kommet over det og blitt vant til den nye situasjonen, og ting roer seg.

Dette klarer du! Det er det beste for alle, selv om ikke partneren din klarer å se det akkurat nå. Det er jo heller ikke optimalt for han å være i et forhold ned en person som ikke orker å være i nærheten av han. Han har nok bare et så overveldende kontrollbehov at han klamrer seg til noe som ikke fungerer. Men han kan ikke ha deg som gissel - du fortjener å ha det bra!

[Gjest Løpegærn]

Vet ikke helt hva jeg skal råde deg til, men vil si at jeg sender deg varme tanker og håper at du makter å stå på ditt. Det høres ut som du har tenkt godt igjennom dette, men det er ikke noe rart at det gjør vondt likevel. 

[AnonymBruker]

Nå er det ikke lenge før noen kommer med kommentarer om at mannen din er psykopat og narsissist. 

Teller ned, 5 - 4...

Anonymkode: ad5e2...e0a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå er det ikke lenge før noen kommer med kommentarer om at mannen din er psykopat og narsissist. 

Teller ned, 5 - 4...

Anonymkode: ad5e2...e0a

Haha, jeg tenker jo selv at han er det. Han tenker veldig bra om seg selv og alle andre er bare idioter, null empati etc etc, men jeg er ingen psykolog, så hva vet vel jeg

Anonymkode: 9623d...729

[Nymerïa]

Når det gjelder samtalen så tror jeg du får stålsette deg og minne deg på at du trenger ikke hans tillatelse til å gå. I stedet for å gå inn i en diskusjon kan det være like greit å bare konstatere at han mener hva han mener og det har han rett til. Blir han ufin hadde i hvert fall jeg sagt "Vel, da er det sikkert en lettelse for deg også at vi går hvert til vårt."

Har dere noen felles venner du kan fortelle dette til når du har informert han om at det er slutt? Noen som kan snakke med han og forhåpentligvis overbevise han om at han ikke har noe igjen for å være vanskelig?

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Haha, jeg tenker jo selv at han er det. Han tenker veldig bra om seg selv og alle andre er bare idioter, null empati etc etc, men jeg er ingen psykolog, så hva vet vel jeg

Anonymkode: 9623d...729

Vel, vær en klok kvinne. Hold deg til at han er idiot og mere til. Det holder i massevis for å få ut sinne du har i kroppen. 

Anonymkode: ad5e2...e0a

[AnonymBruker]

14 minutter siden, NymeriaRhoynar said:

Når det gjelder samtalen så tror jeg du får stålsette deg og minne deg på at du trenger ikke hans tillatelse til å gå. I stedet for å gå inn i en diskusjon kan det være like greit å bare konstatere at han mener hva han mener og det har han rett til. Blir han ufin hadde i hvert fall jeg sagt "Vel, da er det sikkert en lettelse for deg også at vi går hvert til vårt."

Har dere noen felles venner du kan fortelle dette til når du har informert han om at det er slutt? Noen som kan snakke med han og forhåpentligvis overbevise han om at han ikke har noe igjen for å være vanskelig?

Vi har ikke egentlig ikke så mange felles venner, og han er ikke så veldig sosial av seg heller. Jeg er jo litt redd for hvordan han skal takle det også. Han har ingen familie her (de bor langt unna), og de snakker ikke så mye om følelser. Tror ikke han vil være så åpen for et vennskapelig forhold til meg eller min familie heller. Han er litt for sta..

Anonymkode: 9623d...729

[AnonymBruker]

Du må ta opp tlf i morgen den dag og ta kontakt med Krisesenteret. 
Be om en samtale der du kan snakke med noen som kan gi deg litt råd og litt trøst.

Når det har kommet sålangt som dette så spiller det ingen rolle hvem som får skylden for bruddet. 
Det viktigste er at du kommer deg ut av forholdet.  Barnet ditt tar du med deg og har du fått råd fra Krisesenteret så lytter du til de så lenge de ikke har rådet deg til å dra tilbake til mannen din . 
Du er psykisk nedbrutt og fullstendig kuet av mannen . Vi er flere som har vært i en lignende situasjon, og nå når jeg tenker tilbake så føles det utrolig at jeg kunne la meg underkaste meg så mye som jeg gjorde 

Anonymkode: 6720f...4d6

[AnonymBruker]

Noe usikker på hva du mener ift forholdet. Du skriver null kommunikasjon. Savner du dette i forholdet? Vil det bli bedre for din del ved en bedre kommunikasjon? Eller vet du at du hater hele fyren? 

Har dere andre problemer som ligger til grunn, kanskje? Siden mannen nevner, at ved huskjøp vil alt ordne seg..?

 

 

Anonymkode: 1c15f...836

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Noe usikker på hva du mener ift forholdet. Du skriver null kommunikasjon. Savner du dette i forholdet? Vil det bli bedre for din del ved en bedre kommunikasjon? Eller vet du at du hater hele fyren? 

Har dere andre problemer som ligger til grunn, kanskje? Siden mannen nevner, at ved huskjøp vil alt ordne seg..?

 

 

Anonymkode: 1c15f...836

Jeg savner kommunikasjon, men jeg har begynt å innse at jeg kan ikke endre hans personlighet og hans syn på ting, så tror nok uansett ikke at jeg kan senke skuldrene og slappe av i forholdet her. Det er for mye som har satt spor. Måten han har pratet til meg/skremt meg etc. Vi har gått i parterapi for ett år siden, men ingen av oss jobbet noe videre med det vi hadde kommet frem til. Tror han er av den oppfatning at så lenge vi ikke prater om det så vil alt gå over etterhvert. Han orker ikke å legge ned ekstra innsats, han vil bare at alt skal løse seg på mirakuløst vis. Han mener det er jeg som lager problemer.

Anonymkode: 9623d...729

[AnonymBruker]

Kan du sette av penger, kjøpe deg en liten bolig, og begynne å gå til psykolog? Barnet er bare 5, du kan ha en liten leilighet. Bygge deg opp før du klapper sammen. Dette går bra.

Anonymkode: c777a...d13

[AnonymBruker]

Det du gjør er å holde hodet kalt, du planlegger alt. Finner ut om du har nok penger til depositum for å leie eller egen kapital for å kjøpe, har du ikkr det da starter du å spare i dag. Du sjekker hvilken møbler/hvitevarer du trenger, hva det koster å leie/eie der dere bor. Lag en huskeliste over hva som må ordnes (en han ikke kan finne). 

Slutt å irritere deg over han, du er på vei vekk.

Denne mannen er på ingen måte sunn for deg ! 

Bedre å være alene en å gå til grunnen over en dust. Klarte dette selv med 3 barn, du klarer dette med 1 ❤

Anonymkode: 3f4fb...361