Bør jeg gå fra min mann?

[AnonymBruker]

Sånn at det først er sagt, så ønsker jeg bare seriøse svar. Takk. 

 

Er litt usikker hvordan jeg skal få fram dette. Det blir nok garantert forvirrende da det er så j* mye med oss og rundt oss. 

Vi har en vanskelig familie på begge sider. Jeg har flyttet fra mitt hjem og 80 mil nordover vekk fra alt og alle, inn til odelshuset til min mann med en vrang svigerfamilie som generelt hater damene min mann har vært sammen med. Svigerfamilien er så sykt trangsynt og det har selvsagt gjort at min mann er som han er. 

Jeg ble gravid 1 mnd etter vi begynte å date. Deretter flyttet jeg rett inn til han etter litt om og men. Har bodd her i snart 4 år, og jeg har vært ulykkelig helt fra dag 1. Min mann er en fantastisk mann, og han gjør så godt han kan. Men jeg klarer ikke være lykkelig med han når jeg er med han, da er jeg nedtrykt og føler meg helt jævlig. Blir ute av stand til å f.eks. rydde/vaske noe som er VELDIG viktig for meg. Har måtte gidd opp alle mine grunnleggende ting som gjør meg trygg og stabil. Kort til - med en gang jeg ikke er med han, får jeg overvelvende mye energi og føler meg ikke syk på noe vis. Jeg blir såååå lykkelig, men med en gang jeg ser noe som minner meg om han blir jeg så sint... Vi har vært til parterapi, problemene er tatt opp og han sier gang på gang at han forstår. Men endringene er så lite... Han forbedrer seg i en uke så er det tilbake til det samme. Jeg har følt meg ferdig med han så mange ganger.. Men jeg gir alltid litt til. Nei jeg vet ikke hva mer jeg skal skrive, jeg er litt ute av meg...

Anonymkode: f8e8e...8c2

[AnonymBruker]

Hvis du ikke er lykkelig med ham, så sier det seg vel selv. Du har bare ett liv, ta vare på det ❤️ 

Anonymkode: f3f36...c04

[AnonymBruker]

Huff, så vondt at du har det slikt ❤️ Som du sier, hvis du er lykkelig så fort du ikke er med din mann, så har du svaret ditt. 

Høres ut som dere har prøvd det meste allerede, men du kan jo prøve å flytte ut for en kort periode som en start?

Anonymkode: 2975e...197

[Pappi]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble gravid 1 mnd etter vi begynte å date. Deretter flyttet jeg rett inn til han etter litt om og men. Har bodd her i snart 4 år, og jeg har vært ulykkelig helt fra dag 1. Min mann er en fantastisk mann, og han gjør så godt han kan. Men jeg klarer ikke være lykkelig med han når jeg er med han, da er jeg nedtrykt og føler meg helt jævlig. Blir ute av stand til å f.eks. rydde/vaske noe som er VELDIG viktig for meg. Har måtte gidd opp alle mine grunnleggende ting som gjør meg trygg og stabil. Kort til - med en gang jeg ikke er med han, får jeg overvelvende mye energi og føler meg ikke syk på noe vis. Jeg blir såååå lykkelig, men med en gang jeg ser noe som minner meg om han blir jeg så sint... Vi har vært til parterapi, problemene er tatt opp og han sier gang på gang at han forstår. Men endringene er så lite... Han forbedrer seg i en uke så er det tilbake til det samme. Jeg har følt meg ferdig med han så mange ganger.. Men jeg gir alltid litt til. Nei jeg vet ikke hva mer jeg skal skrive, jeg er litt ute av meg...

Anonymkode: f8e8e...8c2

Du sier egentlig ingenting om din mann annet enn at han er en fantastisk mann.. Hva er det han forbedrer i en uke før han faller tilbake til det gamle?

[AnonymBruker]

Hvis du føler det sånn, så er det vel på tide å gå videre uten ham. 

Anonymkode: 1c3ae...3b5

[AnonymBruker]

Hva er det som er "galt" med mannen din? Du sier ingenting om det. Er det ham, eller er det mest familien hans?

Anonymkode: 7da0c...54c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det som er "galt" med mannen din? Du sier ingenting om det. Er det ham, eller er det mest familien hans?

Anonymkode: 7da0c...54c

Han er vokst opp med tema "bare jeg betyr noe og mine behov skal tilfredsstilles". Når jeg begynner å komme noe vei med han om likeverd og hvordan behandle andre med respekt, kommer moren iveien og setter han tilbake til start. 

 

ts

Anonymkode: f8e8e...8c2

[Troyamin]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Han er vokst opp med tema "bare jeg betyr noe og mine behov skal tilfredsstilles". Når jeg begynner å komme noe vei med han om likeverd og hvordan behandle andre med respekt, kommer moren iveien og setter han tilbake til start. 

 

ts

Anonymkode: f8e8e...8c2

Ikke slemt ment, men hvis du visste om dette til å begynne med, hva fikk deg da til å inngå ekteskap og sette barn til verden? Var det noe som skulle tilsi at ting endret seg så fort dere var gift og hadde barn sammen?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Troyamin skrev:

Ikke slemt ment, men hvis du visste om dette til å begynne med, hva fikk deg da til å inngå ekteskap og sette barn til verden? Var det noe som skulle tilsi at ting endret seg så fort dere var gift og hadde barn sammen?

Jeg var blind av forelskelse.. antar jeg.. Det er det siste året ting har begynt å gå opp for meg. 

 

ts

Anonymkode: f8e8e...8c2

[Troyamin]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var blind av forelskelse.. antar jeg.. Det er det siste året ting har begynt å gå opp for meg. 

 

ts

Anonymkode: f8e8e...8c2

Hva med å ta ut separasjon? Gå til familievernkontoret og få ordnet en meklingsattest? Da får du ting litt på avstand og så har dere ett år på å se om ting blir bedre eller ei.

[MammaTilLL26]

3 minutter siden, Troyamin skrev:

Hva med å ta ut separasjon? Gå til familievernkontoret og få ordnet en meklingsattest? Da får du ting litt på avstand og så har dere ett år på å se om ting blir bedre eller ei.

Har vurdert å leie meg en leilighet veldig lenge nå og flytte, men jeg vet ikke hvor jeg skal finne styrke fra. 

[Troyamin]

1 minutt siden, MammaTilLL26 skrev:

Har vurdert å leie meg en leilighet veldig lenge nå og flytte, men jeg vet ikke hvor jeg skal finne styrke fra. 

Allier deg med gode venner og familie. Ikke nøl med å si fra at du har en tung tid og trenger litt hjelp framover. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var blind av forelskelse.. antar jeg.. Det er det siste året ting har begynt å gå opp for meg. 

 

ts

Anonymkode: f8e8e...8c2

Problemet her er svigermonster. Hun har faktisk ingenting med deres hverdag å gjøre. La nå det gamle hespetreet holdes utenfor kjernefamilien. Hun har ingenting hun skulle sagt.

I et ekteskap er man ett, og foreldre blir slektninger. De tilhører ikke samme husstand, og har ingenting med deres hverdag og konflikter.

Vil tro hun er roten til mye av problemene her.

Anonymkode: 02611...c6e

[AnonymBruker]

Ja, jeg er enig i at det kan handle om nærheten dere har til svigermor slik det er nå. Du skriver også at dere har flyttet inn i hans odelshus. 

Hvis det er svigermor som "drar mannen din tilbake til start" hver gang dere har jobbet med problemene deres. Hva med å foreslå å flytte et annet sted for en periode, for å få svigerfamilien din litt mer på avstand?

Anonymkode: 2975e...197

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er vokst opp med tema "bare jeg betyr noe og mine behov skal tilfredsstilles". Når jeg begynner å komme noe vei med han om likeverd og hvordan behandle andre med respekt, kommer moren iveien og setter han tilbake til start. 

 

ts

Anonymkode: f8e8e...8c2

Hvordan passer dette med setningen «min mann er en fantastisk mann»?? Det henger jo ikke akkurat sammen dette...

Anonymkode: 566c2...6ba

[MammaTilLL26]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet her er svigermonster. Hun har faktisk ingenting med deres hverdag å gjøre. La nå det gamle hespetreet holdes utenfor kjernefamilien. Hun har ingenting hun skulle sagt.

I et ekteskap er man ett, og foreldre blir slektninger. De tilhører ikke samme husstand, og har ingenting med deres hverdag og konflikter.

Vil tro hun er roten til mye av problemene her.

Anonymkode: 02611...c6e

Hun er absolutt hovedproblemet. Hun vil ha han helt for seg selv, hun plages til og med at han tar seg av datteren vår når han er på besøk. Har aldri vært borti en slik galskap før.. Han har kuttet helt kontakten med henne for et år siden, så lurte hun seg inn igjen. Nå har han på nytt kuttet kontakt. Men hele hans oppvekst og holdningen han har er noe jeg ikke kan leve med mer. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I et ekteskap er man ett, og foreldre blir slektninger.

Dette er veldig godt sagt. Og her ligger kjernen av problemene for veldig mange. Jeg kjenner meg igjen i Ts sin beskrivelse av svigerfamilien, og problemet blir at mannen ikke ser den nye kvinnen som nærmeste familie. Han ser fortsatt moren sin som den nærmeste kvinnen, og når moren da gjør et poeng ut av å undertrykke etter støte vekk den nye kvinnen, så blir situasjonen uutholdelig. Denne "ingen er bra nok for sønnen min"-holdningen er ekstremt skadelig. At disse svigermødrene ikke skjønner det? De spenner jo fullstendig bein på sønnens familieliv! Og de må faktisk akseptere at deres rolle er som mor, ikke ektefelle til sin sønn. Det hele er egentlig ganske sykt. Slike svigermødre tar plassen til ektefellen ovenfor sønnen sin. Kvalmt og sykt. 

Anonymkode: ba2d2...184

[MammaTilLL26]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg er enig i at det kan handle om nærheten dere har til svigermor slik det er nå. Du skriver også at dere har flyttet inn i hans odelshus. 

Hvis det er svigermor som "drar mannen din tilbake til start" hver gang dere har jobbet med problemene deres. Hva med å foreslå å flytte et annet sted for en periode, for å få svigerfamilien din litt mer på avstand?

Anonymkode: 2975e...197

Dette har vært et stort tema i vell 2 år nå. Men vi ender alltid opp med å bli. Jeg er ikke så giret på å flytte sammen med han, da jeg ikke tror det vil endre noe - men her kan det hende at jeg undervurderer han. Han vil flytte med meg, men det blir bare med ord. 

[AnonymBruker]

Tenk på barnet ditt. Vil han/hun trives bedre med en lykkelig og energisk mor, eller en mor som er ulykkelig og har lite energi? 

Anonymkode: f9d4c...adb

[MammaTilLL26]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenk på barnet ditt. Vil han/hun trives bedre med en lykkelig og energisk mor, eller en mor som er ulykkelig og har lite energi? 

Anonymkode: f9d4c...adb

Veldig godt poeng... Jeg er egentlig en hyper person som alltid sprer glede og klarer å få dem mest deprimerte til å se lyset. Jeg ER en fantastisk person og mor. Men her er jeg ikke det, da er jeg.... en jeg ikke vil være og er ulykkelig med å være,