Hvorfor få seg et forhold bare for å drite i det

[AnonymBruker]

Når jeg møtte kjæresten var han den som tok initiativ, vi fant fort tonen og vi hadde det fint sammen. Tiden går og ingenting forandrer seg, men det gjør han. Plutselig er han kald og skyver meg vekk, gir ingenting og oppfører seg faktisk som om han ikke liker meg en gang. Når jeg sier at ting føles rart og om han merker avstanden mellom oss, blir han sur og sier jeg finner på ting. Jeg løper ikke etter han når han drar seg vekk, men det er sårende å føle at han ikke bryr seg eller vil at jeg skal føle at han er der for meg. Vi har hatt samtaler om behov og hva vi trenger, jeg etterfølger hans og jeg bryr meg om han, mine blir glemt eller "det greier jeg ikke", som den gangen jeg lurte på om han kunne si han var glad i meg først, han sa han liker ikke å snakke om følelser. 

Jeg blir veldig stressed og usikker,  vi er liksom sammen, men han oppfører seg jo som om han ikke bryr seg om jeg er der eller ikke. 

Anonymkode: a531e...547

[AnonymBruker]

Jeg postet for tidlig, Jeg lurer på om noen har råd eller måter å ta opp samtaler på? Jeg vil snakke med ham og forklare ham, men når han oppfører seg som om ingenting er feil, finner jeg ikke helt ordene.. 

Anonymkode: a531e...547

[AnonymBruker]

Kanskje problemet ikke er at du ikke tar det opp på riktig måte, men at han ikke evner å se at han kan gjøre noe feil. Å påpeke dette kan virke provoserende. Hvordan våger du, liksom. Du skal jo være takknemlig for at han vil ha deg på tross av alle feilene du gjør.

Ikke vent for mange år før du spør deg selv; Er det slik jeg vil ha det resten av livet?

Anonymkode: 9d933...81b

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje problemet ikke er at du ikke tar det opp på riktig måte, men at han ikke evner å se at han kan gjøre noe feil. Å påpeke dette kan virke provoserende. Hvordan våger du, liksom. Du skal jo være takknemlig for at han vil ha deg på tross av alle feilene du gjør.

Ikke vent for mange år før du spør deg selv; Er det slik jeg vil ha det resten av livet?

Anonymkode: 9d933...81b

Jeg har lest masse om det å ta opp ting, så jeg vet jeg gjør det så forsiktig og løsningssøkende som mulig, likevel er han rett i forsvar og dytter langt bort. Jeg er lei meg og skuffet, det er flaut at jegvar så glad og lykkelig, og så viser det seg at det bare blir problemer. 

Jeg vil ikke ha det sånn i årevis. 

Anonymkode: a531e...547

[AnonymBruker]

Hadde sagt rett ut at han ikke ga meg det samme som i begynnelsen og at jeg ikke var komfortabel i forholdet. Hvis han fortsatt ikke gjorde noe, ville jeg satt dato for når jeg skulle gå. 

Anonymkode: ad6f8...abe