Oppussing og samliv

[AnonymBruker]

Vi holder på å pusse opp nå og har holdt på over flere mnd. Jeg er helt avhengig av en plan på hva som skal skje når så jeg har noe å forholde meg til. Mannen min lever litt fra dag til dag og sier alltid "det går bra", "det ordner seg", "jaja, blir bra til slutt". Det går meg på nervene. Det er han som har ordnet og styrt med det meste fordi han har mest penger. Jeg har spurt i lang tid om han har sjekket det ene og det andre, koordinert med de ulike arbeiderne osv. "Jada, det går fint". Nå har det altså endt opp med en skikkelig floke med en haug av ting som skal samarbeide til ulike tidspunkt. Jeg blir gal! Går det an å la det ligge og tenke som han? Må jeg bare ta over hele prosjektet selv? Jeg har egentlig hverken tid eller ork til dette akkurat nå. Hvordan kan jeg leve med dette i enda flere mnd? 

Anonymkode: a2056...5fa

[AnonymBruker]

Hvordor ha en plan?

Det viktigste er at ting skjer tenker jeg.

Jeg har en mann som absolutt skal lage planer, men når man pusser opp så er det vanskelig å planlegge for alt og ting kan ikke skje i en forutbestemt rekkefølge. I tillegg har jeg en mann som stadig utsetter og sitter på rævva.

Planer er altså bortkastet tid.

Skriv lister du da, så lar du mannen fikse og ordne som han vil.

Du høres slitsom ut.

Anonymkode: d81a4...d22

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg skjønner hva du mener. Og ja, jeg er enig, at det er viktig å ha en plan ved oppussing - sånn at nytt kjøkken ikke ankommer før nytt gulv i huset er lagt (skjedde oss), men samtidig, oppussingsplaner, de er for å brytes. Fordi det kommer tusenvis av uforutsette ting som vil gjøre at jobben tar lengre tid, og det er helt vanlig. Slik som vi, vi tenkte "bare" å legge nytt gulv etter overtagelse men endte opp med å bytte ut undergulv, bytte alle vegger, med nye gipsplater på alt, mye sparkling som tar tid.

Å streve etter å gjøre alt etter planen og til faste tidspunkter er helt mulig, men da må mengde arbeid være mest mulig forutsatt, og det er der problemet ligger. Slik som vi, det var første gang vi pusset opp hele huset, og vi hadde ikke erfaring nok til å planlegge alt, fordi vi hadde urealistiske forventinger til hvor langt tid ting tar, og vi visste jo ikke engang hva som måtte gjøres, så vi undervurderte mengde arbeid. Vi hadde altså en plan men den viset seg å være totalt urealistisk, og nå vet vi bedre.

Neste gang vet vi også hvordan vi gjør det og hvordan vi planlegger. Vi  river ned alt, alt gulv, alle vegger, ned til bærebjelkene som kan rettes, inkl tak hvis det er gips, vi begynner helt fra scratch. Det er eneste måte å kunne planlegge, slik jeg ser det. Fordi da slipper man å forholde seg til slike uforutsette ting som at plutselig finner man ustabilt undergulv som må fikses på, eller plutselig finner man at det ikke ligger isolasjon i innervegger og etasjeskiller, osv. Hvis man allerede legger inn det i planen. Dette var huset fra 1960 da, så det kan godt hende at huset fra 1980 er bedre. Poenga mitt her, er du sikker du ville klart å planlegge alt på forhånd? har du erfaring til det?

Tar man rom for rom, og det er bare mannen din som gjør det, drar det fort i tiden. Og hvis du merker at du ville vært bedre prosjektleder, det kan godt hende du ER det, kvinner er ofte det. Men her må du nesten bestemme deg. Slik som det er nå, du har outsourcet prosjekledelse til mannen, fordi du selv ikke har kapasitet og lyst. Outsourcing kommer med en pris, du må stole på andre, og ting vil ALDRI bli gjort nøyaktig slik som du ville gjort det selv. Så, slik jeg ser, her er valgene du har nå, enten overtar du prosjektledelse mer eller mindre, ved å engasjere deg og bruke krefter på det, enten må du gi mer f*... Å la mannen ta jobben og så klage på ham etterpå, det blir jo feil, det skjønner du.

Anonymkode: d8862...e14