Hvordan organiserer dere det?

[AnonymBruker]

Samboeren og jeg venter en gutt om 1 måneds tid. Vi skal i løpet av denne uka ta en prat om hvordan vi kan organisere ting her hjemme de første månedene. Nå er det jo selvfølgelig vanskelig å vite hvordan babyen blir, men det er greit å avklare våre forventninger. 
 

F eks, hva som bør gjøres før hans kveldsvakter, hvem skal bytte bleier på natta, hvem skal gjøre ditt og datt av husarbeid, når skal vi stå opp på fridagene og de dagene det er kveldsvakt. Min samboer kan gjerne sove til 11-12 når han har fri eller kveldsvakt. Det må vi prate om.. så jeg vil gjerne høre hvordan dere gjøre det? 

Anonymkode: 06548...276

[AnonymBruker]

Det er greit å ha en plan, men samtidig være klar over at denne planen må være flytende, og må tilpasses ettersom man ser hva som fungerer og ikke fungerer

Her fikk vi en high-need-baby, som altså trengte bevegelse og kroppskontakt omtrent 24/7 (og hatet bæretøy), og i tillegg hadde lav fødselsvekt, lå dårlig på seg, var ekstremgulper, vi slet med ammingen, og hadde kolikk... Og kun sov om dagen om jeg trillet ute, og vognen var i konstant bevegelse fremover, i ikke for sakte tempo. Altså null mulighet for meg til å sove på dagen. Etter noen uker hvor jeg kun hadde fått 2-3 uker oppstykket søvn i døgnet, ble jeg rett og slett sykemeldt, for kroppen gikk helt i kjelleren. Så da måtte vi endre på planen om at "selvsagt skal mor ta nettene, hun kan jo sove på dagen" 😛 

Jeg måtte jo amme om natten, og det tok laaaaang tid. Babyen diet ikke om han ikke var helt våken, så han måtte skiftes bleie på og kles av for å våkne før amming. Det tok far seg av, mens jeg rigget meg til med ammeputer og gulpekluter klar, og måtte ta nesespray for å få i gang utdrivingen, og gjerne varme opp puppene med varmeflaske og massere for å prøve å bli kvitt de hersens tette melkegangene som var et kronisk problem. En stund drev jeg også og pumpet om natten, mens far ga morsmelk på flaske, for om jeg skulle amme, gikk det to timer hver gang.. 

Det første halve året slet vi med kveldsuro, så babyen bodde omtrent på puppen hele kvelden. Siden jeg måtte gå og gå og gå og gå og bære og bære og bære på dagtid, fikk jeg ikke gjort noe husarbeid da, så det måtte far ta på kvelden mens jeg satt og ammet og ammet og ammet.. Men, husarbeidet da var mest klesvask og matprepping. Robotstøvsugeren reddet mye, alt annet holdt vi til minimum. Men med all gulpingen var det ekstremt med klesvask, og sengen vår måtte skiftes på flere ganger i uken.. 

Vi byttet på hvem som fikk "sove lenge" i helgene. Da delte vi gjerne natten, sånn at en av oss sov inne med babyen, mens den andre stappet sov-i-ro langt inn i hjernen og la seg på gjesterommet. Så byttet vi midt på natten. 

Jeg er velsignet med en fantastisk mann, som tok sin del av jobben og vel så det, og skjønte at ja, selv om jeg "bare var hjemme" trengte jeg også søvn. 

Anonymkode: f9553...724

[AnonymBruker]

Husarbeid tok han seg av det meste frem til jeg hadde fått dreisen på ammingen. Jeg ammet på natta, men han tok seg av bleieskift og eventuelt vugging på natta. Vi sov hele gjengen til 11-12 på formiddagen første 6 mnd så hvem Som skulle stå opp tidlig var aldri et dilemma her. 
 

mye tok vi etterhvert hvis vi oppdaget at noe ttengtes å gjøres, men begge var veldig enige om at vi var to om å få baby og derfor to om å få det til å gå rundt. Avlastet hverandre😊

Anonymkode: c54ef...7c7

[ididi]

Å sove lenge er noe dere kan gjøre fram til fødselen og så igjen om en 12-14 år. (Spøker litt, men det er noe sannhet i det også.) Det bør dere begge være mentalt forberedt på. Alt over 6 timer er lenge, i hvert fall sammenhengende. Og i begynnelsen er 3 timer sammenhengende en seier. Så han kan bare glemme å sove lenge de dagene han ikke jobber (dagtid). For du og babyen kommer til p trenge ham for at du ikke skal kollapse  

Husk at din jobb er å ordne med babyen mens hans jobb er en vanlig jobb. Det betyr at når han kommer hjem fra jobb, så har du vært på jobb like lenge som ham + reisetida han har hatt. Det kan være lurt at han tenker over det. Selvfølgelig kan det hende at dere får en sovebaby. Da er jobben din betydelig enklere enn med en gjennomsnittlig eller mer krevende baby.

Min sov aldri mer enn 20 min sammenhengende på dagtid de første månedene, så jeg kunne aldri sove noe da. Heldigvis sov hun nesten tre timer mellom hver amming om natta, så jeg klarte meg greit. Likevel var jeg fullstendig utslitt innen samboeren kom hjem fra jobb hver dag. Og babyen min er en glad baby. Lite gråt og mange smil. Men det er krevende å ta vare på et lite vesen som ikke klarer noen ting alene og som trenger seg for å lære alt og å utvikle seg. Det er en fantastisk opplevelse, men ekstremt slitsomt. Så vær forberedt på at det dere tidligere ikke har tenkt så mye på at er oppgaver eller husarbeid plutselig er ting det er vanskelig å få tid til. Som å rekke å ta seg en dusj, bæsje i fred, sette på oppvaskmaskina eller vaske av kjøkkenbenken. Det er viktig å si fra til den andre når man trenger ti minutter for seg selv. Helst spørre. «Er det greit om jeg tar meg en dusj nå?» er mye bedre enn å bare gjøre det. Kanskje den andre (med ungen i armene) desperat trenger en dopause. Eller en lang klem.

Så er det viktig å gi litt mer f i husarbeid enn man ellers gjør. Nivået bør ikke bli type «møkkete offentlig toalett», men det trenger ikke være «bryllupssuite på 5-stjerners hotell» heller. Sånn passelig greit er mer enn bra nok.

Det aller aller viktigste (bortsett fra å sørge for at dere alle tre overlever) er søvn. For dere alle tre. Du kan ikke fungere som mamma, partner eller menneske om du ikke får sove. Hvis du ammer, så betyr det at du får søvnen avbrutt hver eneste natt. Da kan du ikke skulle gjøre alt av husarbeidet, kjøpe klær etter hvert som babyen vokser ut av ting (og alt mulig annet man innser at man trenger) osv. i den tida babyen forhåpentligvis sover på dagtid. Da må du prøve å sove du og. En halvtime her og en halvtime der hjelper. Sleng på en klesvask om morgenen/formiddagen, så rekker kanskje en av dere å henge den opp i løpet av dagen. Det samme med oppvaskmaskina. Får man til det de første månedene, så gjør man det rimelig bra.

Dette virker kanskje nedslående eller negativt, men jeg hadde det faktisk helt fantastisk de første månedene med min lille selv om jeg også var helt utkjørt, med kraftig søvnunderskudd og en ganske kaotisk leilighet. Ikke alle er så heldige å kjenne den gleden. For mange føles de første månedene bare som dritt. Jeg har tro på at det er lurt å ha lave forhåpninger og forventninger til hva man kan og skal få til. Da er sjansen større for at man faktisk får til det man tenkte.

Husk at så lenge dere husker å holde rundt hverandre, si «jeg er glad i deg» og innimellom bare se på babyen sin og smile, så blir dagene litt enklere. Om et par år er det dét dere vil huske, ikke kaoset med det praktiske. 

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samboeren og jeg venter en gutt om 1 måneds tid. Vi skal i løpet av denne uka ta en prat om hvordan vi kan organisere ting her hjemme de første månedene. Nå er det jo selvfølgelig vanskelig å vite hvordan babyen blir, men det er greit å avklare våre forventninger. 
 

F eks, hva som bør gjøres før hans kveldsvakter, hvem skal bytte bleier på natta, hvem skal gjøre ditt og datt av husarbeid, når skal vi stå opp på fridagene og de dagene det er kveldsvakt. Min samboer kan gjerne sove til 11-12 når han har fri eller kveldsvakt. Det må vi prate om.. så jeg vil gjerne høre hvordan dere gjøre det? 

Anonymkode: 06548...276

Den som har permisjon burde stå for alt med babyen ogsså kan dere dele husarbeid 70-30, alltså du 70

Anonymkode: 95335...ed7

[AnonymBruker]

Helt ærlig, det å være med baby var for oss hundre ganger mer krevende enn jobb. Jeg gjorde ingenting husarbeid på 6 måneder, all min tid gikk til amming, babyens soving (måtte bæres til alle sovinger) og hadde kolikk i tre timer hver dag, og de fem minuttene jeg hadde armene fri mellom 7 og 17 satt jeg på do. 

Far hadde babyen når han kom hjem fra jobb og sov 7 timer sammenhengende i døgnet om natten, hvor jeg hadde baby. Jeg ble da vekket minimum hver 1.5 timer for mat og kos og var helt avhengig av at far da bidro mye når han ikke var på jobb. Han hadde baby 2-3 timer alene hver kveld mens jeg sov og så delte vi på resten av tiden. Ingen av oss var på trening eller noe sosialt før baby var 6 mnd og begynte å sove i vogn på dagtid. 

Anbefaler derfor at dere innfører unntakstilstand, lager mat klar på forhånd, kjøper inn masse godteri, og ser det an. Vær rause med hverandre

Anonymkode: a334a...e91

[ididi]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den som har permisjon burde stå for alt med babyen ogsså kan dere dele husarbeid 70-30, alltså du 70

Anonymkode: 95335...ed7

Det er en optimistisk mengde jobb å legge på mor i begynnelsen om babyen blir bare ørlite mer krevende enn normalt og/eller om TS får noen som helst problemer etter fødselen - spesielt om hun ammer. Med lite søvn døgnet rundt pga. amming, bør tid babyen sover gå til soving, ikke husarbeid.

Etter hvert i permisjonen, når babyen forhåpentligvis sover mer sammenhengende, kan det kanskje være en mulig fordeling, men for meg har permisjonstida vært såpass mentalt krevende (man må være «på» hele tida) at det å gjøre veldig mye husarbeid til tider har føltes umulig.

Den som ikke er i permisjon kan normalt ta seg fem minutter pause innimellom, gå på do i fred, spise en rolig lunsj, ha egentid på reisen til og fra jobb og rett og slett (i mange jobber) ikke være ansvarlig for noen andres liv og helse non-stop i 9-10 timer. Den bør være mer uthvilt etter de 9-10 timene enn den i permisjon. Og den som ikke gir mat om natta, er normalt mer uthvilt enn den som må opp 2-8 ganger. 

[Pappi]

På 10.11.2020 den 10.07, AnonymBruker skrev:

Husarbeid tok han seg av det meste frem til jeg hadde fått dreisen på ammingen. Jeg ammet på natta, men han tok seg av bleieskift og eventuelt vugging på natta. Vi sov hele gjengen til 11-12 på formiddagen første 6 mnd så hvem Som skulle stå opp tidlig var aldri et dilemma her. 
 

mye tok vi etterhvert hvis vi oppdaget at noe ttengtes å gjøres, men begge var veldig enige om at vi var to om å få baby og derfor to om å få det til å gå rundt. Avlastet hverandre😊

Anonymkode: c54ef...7c7

Ingen som jobbet?

[AnonymBruker]

Det er lurt å snakke om forventninger, men dere kommer til å ødelegge for dere selv ved å lage detaljerte planer om hvem som skal gjøre hva og når. Det blir fort gnisninger når de forhåndslagte planene ikke passer inn med babyens rytme. Man vet ikke hvordan det er å ha baby før man faktisk er der. Ta det heller som det kommer og snakk sammen underveis, det er ikke sånn at kommunikasjonen mellom dere stopper opp straks babyen kommer slik at alt må avtales på forhånd. 

Anonymkode: b144a...bd7

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den som har permisjon burde stå for alt med babyen ogsså kan dere dele husarbeid 70-30, alltså du 70

Anonymkode: 95335...ed7

Sånn gjør vi det, bare at jeg har alt (innendørs) husarbeid. 

Anonymkode: c7f94...c9d

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den som har permisjon burde stå for alt med babyen ogsså kan dere dele husarbeid 70-30, alltså du 70

Anonymkode: 95335...ed7

😂😂😂 Regner med du har hatt baby som passer seg selv, sover hele dagen (og natta)?

Anonymkode: e38ae...35d

[AnonymBruker]

2 timer siden, Pappi skrev:

Ingen som jobbet?

Jo, far jobbet kun kveld. Jeg hadde permisjon.

Anonymkode: c54ef...7c7

[AnonymBruker]

Vi var enige om å ta alt som det kom. Du vet aldri hvordan ting blir! Vi visste også godt at jeg tåler lite søvn vesentlig dårligere enn det faren gjør, slik at det å sikre mitt søvnbehov har vært viktig. Heldigvis sover mini relativt godt. Vi deler likevel natten, slik at jeg styrer showet frem til 2-3 en gang, og han tar baby etter det (og kommer til meg med baby hvis det må ammes). Enten legger de seg på gjesterommet eller på stua, og så legger han baby inn igjen til meg når han går på jobb. Jeg sover ekstremt mye bedre når baby ikke er på soverommet, så de timene på nattmorgenen der er verdt sin vekt i gull. Han står uansett opp tidlig, så i helgene sover jeg litt frempå. Men vi er begge obs på å kommunisere våre behov, dvs så selv om det fungerer veldig godt så passer vi på å sjekke innimellom. Feks hvis det har vært litt våkenetter at jeg sjekker om han får nok søvn, og han sjekker at jeg får det samme. Da kan vi korrigere hvis det trengs.

Jeg gjør det husarbeidet som jeg får til. Baby sover også lite på dagtid, og når hn først gjør det er det mine pauser. Da gjør jeg det jeg føler for, om det nå er litt rydding eller mobilen i sofaen. Alt resten deler vi på på ettermiddag, kveld og helg. 

Mitt tips er å bli enige om å være fleksible, klare for å endre på planene ettersom baby endrer seg, og være snille med hverandre  Og ikke hint! Hint fungerer særdeles dårlig når begge er litt på søvnunderskudd og den emosjonelle intelligensen er på lavnivå  

Anonymkode: 7603d...2dd

[AnonymBruker]

Han kan glemme å sove lenge på fridager. Når han har fri fra jobb deles ansvar baby helt likt. Her har vi litt større barn, men sover lenge en dag i uka hver, dette gjaldt også når en av oss har hatt permisjon. 

Ellers tok samboer alt husarbeid og matlaging de første 2-3 ukene, pluss byssing om natta i et par måneder og alle bæsjebleier om natta de første månedene. Jeg tok meg av amming. Middag og husarbeid delte vi på når han kom hjem fra jobb. Kanskje helt frem til 6 mnd. Da begynte jeg å kunne lage litt middag til han kom hjem fra jobb

Anonymkode: 1bd0f...fa8