Hvorfor er jeg så dum?

[AnonymBruker]

Jeg tørr ikke fortelle det til noen, ikke legen en gang. Men jeg har slitt siden jeg var liten med overspising. Og nå i sommer bestemte jeg meg for å ta tak.

Gikk ned ca 15 kg fra bmi på 26 til 22. Og følte meg endelig litt bra. 
Så ble det ekstra mye på jobb, lange dager, lite mulighet for å hente meg inn, ungene ble syke osv. Og jeg skle ut. Og over et par måneder slapp jeg all kontroll. Kunne spise en hel sjokoladeplate eller en hel boks med is alene. Forferdelig å si det.

Så nå har jeg gått opp 7 kg. Er selvfølgelig sint på meg selv og irritert over at jeg har holdt på sånn. Hvorfor klarer jeg ikke slutte etter litt? Må jeg virkelig ha full sukkerstopp for alltid? Dette er tydelig resultat på at jeg ikke kan spise sukker igjen.

Anonymkode: 15bed...d50

[Savan]

Du er ikke dum! Når man først har fått et vanskelig forhold til mat, så er det utrolig tøft å normalisere det. Jeg sliter også, etter årevis med overspising, anorexia, bulimi, ortoreksi, tilbake til overspising. BAH! Har gått i mye terapi, men å få et normalt forhold til mat når det først har blitt en fiende og en alliert på en og samma tid.. Det er neimen ikke lett! Typisk for meg også at mat blir vanskelig hvis det skjer mye rundt meg, stress, vanskelige følelser etc.. For å være ærlig sliter jeg fortsatt med å ha «fy-mat» i hus, kan stå opp midt på natta og spise den jævla sjokoladeplata liksom.

 

Vet hvordan det er å skamme seg over det.. Men tror trygt du kan si det til legen din, om du føler deg klar for det og om du ønsker hjelp ❤️ Det er dessverre et ganske vanlig problem. Og vi er mange som har det sånn, du er IKKE alene og du er IKKE dum!

Endret 10. november 2020 av Savan
Skrivefeil 🤓

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg har et nokså normalt forhold til mat, men jeg kan også spise en 200 grams sjokoladeplate og en boks med is, alene. Jeg kan egentlig spise ganske så mye dritt på en gang, men jeg tenker det er mer sug etter noe godt og dårlig selvkontroll som ligger bak :) 

Se om du kan stresse det mindre, unngå å finne diagnoser så kanskje det roer seg litt? Ikke nekt deg sjokoladen, men utsett å spise den? ta ti knebøy når du egentlig vil ha sjokolade, så mister du kanskje lysten.

Anonymkode: 9e3b2...d91

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Savan skrev:

Du er ikke dum! Når man først har fått et vanskelig forhold til mat, så er det utrolig tøft å normalisere det. Jeg sliter også, etter årevis med overspising, anorexia, bulimi, ortoreksi, tilbake til overspising. BAH! Har gått i mye terapi, men å få et normalt forhold til mat når det først har blitt en fiende og en alliert på en og samma tid.. Det er neimen ikke lett! Typisk for meg også at mat blir vanskelig hvis det skjer mye rundt meg, stress, vanskelige følelser etc.. For å være ærlig sliter jeg fortsatt med å ha «fy-mat» i hus, kan stå opp midt på natta og spise den jævla sjokoladeplata liksom.

 

Vet hvordan det er å skamme seg over det.. Men tror trygt du kan si det til legen din, om du føler deg klar for det og om du ønsker hjelp ❤️ Det er dessverre et ganske vanlig problem. Og vi er mange som har det sånn, du er IKKE alene og du er IKKE dum!

Takk for støttende og gode ord❤️ Godt å høre om andre som har det likt. Følelser og mat er viktige stikkord ja. Dårlig kombo for min del.

Har du snakket med legen? Hva vil de si eller gjøre? Jeg vet ikke om jeg er klar enda.

ts

Anonymkode: 15bed...d50

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke nekt deg sjokoladen, men utsett å spise den? ta ti knebøy når du egentlig vil ha sjokolade, så mister du kanskje lysten.

Gode tips! Men hvordan kom på at man skal ta knebøy i den situasjonen? Har lest det tipset flere ganger, samme med å pusse tennene osv. Men når jeg kommer opp i situasjonen, så klarer jeg ikke tenke slik. 
ts

Anonymkode: 15bed...d50

[AnonymBruker]

43 minutter siden, Savan skrev:

Du er ikke dum! Når man først har fått et vanskelig forhold til mat, så er det utrolig tøft å normalisere det. Jeg sliter også, etter årevis med overspising, anorexia, bulimi, ortoreksi, tilbake til overspising. BAH! Har gått i mye terapi, men å få et normalt forhold til mat når det først har blitt en fiende og en alliert på en og samma tid.. Det er neimen ikke lett! Typisk for meg også at mat blir vanskelig hvis det skjer mye rundt meg, stress, vanskelige følelser etc.. For å være ærlig sliter jeg fortsatt med å ha «fy-mat» i hus, kan stå opp midt på natta og spise den jævla sjokoladeplata liksom.

 

Vet hvordan det er å skamme seg over det.. Men tror trygt du kan si det til legen din, om du føler deg klar for det og om du ønsker hjelp ❤️ Det er dessverre et ganske vanlig problem. Og vi er mange som har det sånn, du er IKKE alene og du er IKKE dum!

Har det på samme måte, har vært sånn siden jeg var liten. Skifter mellom bulimi, ortoteksi og overspising. Kan lett svinge 20+ kg i løpet av et år. Hadde alt på stell og hadde holdt vekt og trening stabilt og fint i nesten to år og trodde at jeg endelig var blitt «normal»

Vel... ved årsskiftet fikk jeg en stresset hverdag og det ble bare verre og vipps så sitter jeg her 16 kg tyngre.

For min del er mat en måte å roe ned på (men det er trening også, så gudene vite hvorfor jeg periodevis velger mat). Kan spise sjokoladeplate til frokost, pizza til lunsj, boller, kake/kakedeig.. jeg VET hva jeg gjør, jeg VET at nå går vekten opp og at jeg ødelegger alt, men likevel holder jeg på. Kan spise til det gjør vondt. Ingenting gjør så godt som å spise og være opptatt av mat når jeg mister kontrollen på livet. Og ingenting annet gjør at jeg mister kontrollen mer enn når jeg overspiser.

Har begynt å tenke på at mat og jeg er som en alkoholiker + alkohol. Kjøper jeg inn noe, så spiser jeg det uansett hvor gode intensjoner jeg har om å «bare ta én». Nå går jeg kun på matbutikker som ikke har noe spesielt fristende (f.eks Kiwi i stedet for Meny), handler bare et par ganger i uken og kjøper mat jeg liker sånn passe - altså som jeg ikke kan overspise på.

Jeg har livet på stell på alle andre måter, både god jobb, hus og bil, så jeg tror ikke jeg er dum. Ikke du heller. Det er bare en syyykt dårlig mestringsstrategi vi har lagt oss til.

Overtrening er heller ikke en bra mestringsstrategi, men den gir ikke samme nederlagsfølelse som overspising gjør.

Stor klem, du er i alle fall ikke alene, ts ❤️

Anonymkode: 1fb09...8b2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har det på samme måte, har vært sånn siden jeg var liten. Skifter mellom bulimi, ortoteksi og overspising. Kan lett svinge 20+ kg i løpet av et år. Hadde alt på stell og hadde holdt vekt og trening stabilt og fint i nesten to år og trodde at jeg endelig var blitt «normal»

Vel... ved årsskiftet fikk jeg en stresset hverdag og det ble bare verre og vipps så sitter jeg her 16 kg tyngre.

For min del er mat en måte å roe ned på (men det er trening også, så gudene vite hvorfor jeg periodevis velger mat). Kan spise sjokoladeplate til frokost, pizza til lunsj, boller, kake/kakedeig.. jeg VET hva jeg gjør, jeg VET at nå går vekten opp og at jeg ødelegger alt, men likevel holder jeg på. Kan spise til det gjør vondt. Ingenting gjør så godt som å spise og være opptatt av mat når jeg mister kontrollen på livet. Og ingenting annet gjør at jeg mister kontrollen mer enn når jeg overspiser.

Har begynt å tenke på at mat og jeg er som en alkoholiker + alkohol. Kjøper jeg inn noe, så spiser jeg det uansett hvor gode intensjoner jeg har om å «bare ta én». Nå går jeg kun på matbutikker som ikke har noe spesielt fristende (f.eks Kiwi i stedet for Meny), handler bare et par ganger i uken og kjøper mat jeg liker sånn passe - altså som jeg ikke kan overspise på.

Jeg har livet på stell på alle andre måter, både god jobb, hus og bil, så jeg tror ikke jeg er dum. Ikke du heller. Det er bare en syyykt dårlig mestringsstrategi vi har lagt oss til.

Overtrening er heller ikke en bra mestringsstrategi, men den gir ikke samme nederlagsfølelse som overspising gjør.

Stor klem, du er i alle fall ikke alene, ts ❤️

Anonymkode: 1fb09...8b2

Takk for klemmen og gode ord! Gjør virkelig godt å høre deres ærlige historier❤️
 

Men jeg ønsker ikke være sånn, eller ha det sånn. Jeg kjenner fettet legger seg på ryggen og magen, buksa strammer og jeg ser ikke fin ut i noen av gensrene eller skjortene. Så jeg må ta grep i dag. 
ts

Anonymkode: 15bed...d50

[Savan]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har det på samme måte, har vært sånn siden jeg var liten. Skifter mellom bulimi, ortoteksi og overspising. Kan lett svinge 20+ kg i løpet av et år. Hadde alt på stell og hadde holdt vekt og trening stabilt og fint i nesten to år og trodde at jeg endelig var blitt «normal»

Vel... ved årsskiftet fikk jeg en stresset hverdag og det ble bare verre og vipps så sitter jeg her 16 kg tyngre.

For min del er mat en måte å roe ned på (men det er trening også, så gudene vite hvorfor jeg periodevis velger mat). Kan spise sjokoladeplate til frokost, pizza til lunsj, boller, kake/kakedeig.. jeg VET hva jeg gjør, jeg VET at nå går vekten opp og at jeg ødelegger alt, men likevel holder jeg på. Kan spise til det gjør vondt. Ingenting gjør så godt som å spise og være opptatt av mat når jeg mister kontrollen på livet. Og ingenting annet gjør at jeg mister kontrollen mer enn når jeg overspiser.

Har begynt å tenke på at mat og jeg er som en alkoholiker + alkohol. Kjøper jeg inn noe, så spiser jeg det uansett hvor gode intensjoner jeg har om å «bare ta én». Nå går jeg kun på matbutikker som ikke har noe spesielt fristende (f.eks Kiwi i stedet for Meny), handler bare et par ganger i uken og kjøper mat jeg liker sånn passe - altså som jeg ikke kan overspise på.

Jeg har livet på stell på alle andre måter, både god jobb, hus og bil, så jeg tror ikke jeg er dum. Ikke du heller. Det er bare en syyykt dårlig mestringsstrategi vi har lagt oss til.

Overtrening er heller ikke en bra mestringsstrategi, men den gir ikke samme nederlagsfølelse som overspising gjør.

Stor klem, du er i alle fall ikke alene, ts ❤️

Anonymkode: 1fb09...8b2

Der sa du det, har faktisk ønska meg at det var alkohol jeg sleit med for det kan man jo faktisk overleve uten. Mat MÅ en ha.

 

Du, jeg er 32 år og helt ubrukelig på kjøkkenet fordi mat er så vanskelig for meg 😅 Lager jeg noe som faktisk er godt, så spiser jeg jo alt! Kan ikke bake, om jeg begynner med det igjen så spiser jeg det opp på null komma niks. Faen så håpløst. Det verste er at jeg ELSKER mat også! Hatt så mange pinlige feiringer og sosiale lag der jeg spiser alle mannfolka under bordet, for jeg HAR jo ikke stopp knapp! 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gode tips! Men hvordan kom på at man skal ta knebøy i den situasjonen? Har lest det tipset flere ganger, samme med å pusse tennene osv. Men når jeg kommer opp i situasjonen, så klarer jeg ikke tenke slik. 
ts

Anonymkode: 15bed...d50

Har det likedan, men aktivitetsnivå har kompensert endel for spisingen. Er sunn på dagen og vips er en sjokoladeplate forsvunnet på kvelden. Det som virker er å drikke mye. Gjerne varm drikke som te. Og å ha noe annet men sunnere søtt, men ikke for søtt, tilgjengelig til kvelden. Feks honningmelon eller klementiner. 

Jeg har skrevet H på hånden min. H for heroin.  Det finnes mennesker der ute som klarer å slutte med heroin. Og jeg klarer ikke engang å slutte med sjokolade. Det er så patetisk som det kan få blitt. Er jeg så svak? Og da virker ikke sjokoladen så fristende lenger. Den blir bare et symbol på det minste minimum jeg virkelig burde klare. Da gjenstår bare største bøygen: å ikke tenke at " visst klarer jeg dette,- fra i morgen DA...  ".   Glem i morgen. Det er nå som teller. 

Anonymkode: 408e2...03c

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Savan skrev:

Der sa du det, har faktisk ønska meg at det var alkohol jeg sleit med for det kan man jo faktisk overleve uten. Mat MÅ en ha.

 

Du, jeg er 32 år og helt ubrukelig på kjøkkenet fordi mat er så vanskelig for meg 😅 Lager jeg noe som faktisk er godt, så spiser jeg jo alt! Kan ikke bake, om jeg begynner med det igjen så spiser jeg det opp på null komma niks. Faen så håpløst. Det verste er at jeg ELSKER mat også! Hatt så mange pinlige feiringer og sosiale lag der jeg spiser alle mannfolka under bordet, for jeg HAR jo ikke stopp knapp! 

Er det maten i selg selv eller uro? For min del er det mye uro. Å ha noe annet i hendene kan være en løsning. Feks et strikketøy. Så ser det mer voksent ut enn å sitte med en rubrikks kube. 

Anonymkode: 408e2...03c

[AnonymBruker]

Vi er flere som er dumme, så alene er du ihvertfall ikke. 

Jeg sitter her og har god tid til å lage meg mat, men jeg orker ikke tanken en gang. Ikke at jeg ikke liker mat, jeg har bare virkelig ikke lyst på. Så da spiser jeg ikke. 

Resultatet er at jeg er veldig undervektig. Fordi en stresset hverdag og generelt lite energi gjør at jeg ikke orker mat. Og når jeg ikke spiser så får jeg ikke opp energinivået. Og dette vet jeg. Men jeg gjør ingenting med det. Fordi jeg klarer ikke. Og nå er jeg veldig tynn... 

+ at mannen syns jeg ser bra ut da.. Kjipt at jeg ikke har pupper lenger. Og at ungene mine har en sliten mamma som ikke klarer å ta tak. 

Anonymkode: 278a9...afe

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gode tips! Men hvordan kom på at man skal ta knebøy i den situasjonen? Har lest det tipset flere ganger, samme med å pusse tennene osv. Men når jeg kommer opp i situasjonen, så klarer jeg ikke tenke slik. 
ts

Anonymkode: 15bed...d50

Legg sjokoladen på et utilgjengelig sted, slik at du ikke går på autopilot når du tar en bit.  (Jeg må gå opp en etasje for å hente meg godteri)

Ved å bevisstgjøre deg selv øker du impulskontrollen, og da kan du avlede deg selv ved å gjøre andre ting, som å pusse tennene eller ta knebøy.

Anonymkode: a11d4...912

[AnonymBruker]

Ikke kjøp inn og ha det tilgjengelig i store mengder. Kjøp en 30g sjokolade så får du litt. En enkel is i fryseren er bedre enn 2 liter. Det er lettere å regulere dette når du ikke har så lyst på, enn når du står med hodet inn i skapet og lurer på om det er noe snop noe sted 😊

Anonymkode: 9ffa9...71c

[Chantielle]

Kjære trådstarter,

Jeg må dessverre stenge tråden din med bakgrunn i at vi ikke kan vite hvilken kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Vi kan ikke passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg eller andre i en sårbar situasjon. 

Vi anbefaler også at du tar kontakt med din fastlege for å få en profesjonell oppfølging og/eller svar på spørsmålene dine. 

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Med vennlig hilsen,

Chantielle mod.