Hvordan slutte å fungere som psykolog for nær venn?

[AnonymBruker]

Jeg går nesten konstant rundt med dårlig samvittighet fordi jeg har en eller annen ubesvart melding fra venninna mi. Jeg er veldig glad i henne, men både antall meldinger og innholdet i dem har eskalert til et nivå som jeg ikke lenger er komfortabel med. Hun er et svært følsomt menneske som opplever alt i livet veldig intenst, og jeg har gradvis blitt den personen hun deler alle oppturer og nedturer med (mest det siste).  Jeg bruker veldig mye energi på å svare på disse meldingene, og forsøke å skrive de riktige tingene for å støtte henne. Problemet er bare at hun skriver og ringer meg stadig oftere, og det blir rett og slett for mye til at jeg greier å ta inn alt og respondere på det. Hun er veldig utleverende om seg selv og andre, og skriver f.eks. ofte om fysisk og psykisk sykdom. Mye av det er informasjon som jeg synes er ubehagelig å få vite om, og jeg tror at jeg fungerer som en slags terapeut for henne. Hun har flere ganger kommentert at "jeg føler meg alltid så glad og lett etter å ha snakket med deg", men for meg er det ofte motsatt. Nå har det kommet til det punktet at jeg får en klump i magen hver gang jeg ser et ubesvart anrop fra henne. Hvordan kan jeg sette grenser i denne situasjonen uten å såre min venninne?  

Anonymkode: 974b5...b2d

[AnonymBruker]

Her føler jeg meg truffet. Kanskje jeg er din venninne? Si det som det er, om kanskje litt diskret slik at hun oppfatter det riktig. Det er mye mere sårende om du faser henne ut, uten forklaring. Eller ikke tar tlf når hun ringer/ sender SMS. 

Anonymkode: 83639...7be

[AnonymBruker]

Jeg ville bare vært helt ærlig, sagt at det blir for mye for deg, og at hun bør ta kontakt med psykolog. Det er mange som glemmer at alle mennesker har sitt, og at det dermed blir feil å " bruke" venninner på den måten. 

Anonymkode: 9e678...0de

[Kokeshi]

Jeg tror det er nødvendig at du tar en prat med henne og forklarer henne hva du føler og tenker rundt dette. Det er mye bedre enn at hun skal føle seg avvist, eller føle at du engasjerer deg lite uten at hun får informasjon om hvordan dette påvirker deg og hverdagen din.

[AnonymBruker]

dette var som om jeg skulle skrevet om min veninne...jeg må snart til psykolog fordi jeg er kronisk rasende på henne fordi hun stesser meg sånn😌

Anonymkode: 2c051...d90

[AnonymBruker]

Hvordan er venninnen din? Er hun en god venn? Tar hun tid til å lytte til deg? Kan hun ta konstruktive tilbakemeldinger? Hvis hun er en god venn burde hun forstå deg når du sier at det blir for mye når hun tar kontakt x antall ganger om dagen (bruk konkrete eksempler) En god venn vil ikke være tappende, men være på likefot. 

Så om du tror hun genuint vil ta dine behov på alvor - ta samtalen. Om du tror det blir bråk og drama ville jeg fadet henne.. Om hun blir såret må du huske at hun er ansvarlig for sine følelser. Du er ansvarlig for dine. 

 

Anonymkode: a2ebb...88a

[AnonymBruker]

Send regning neste gang. Da blir det enten slutt på gratisarbeidet eller så blir du rik. Vinn-vinn. For deg.

Anonymkode: 1f153...fb7

[AnonymBruker]

Hat sånne venninner og de er energi tyver! Sifra til henne!

Anonymkode: d60a8...c86

[Lisa Rowe]

Jeg hadde en slik venninne. Jeg ville selvsagt være der for henne og støtte henne, men det ble alt for mye for meg å håndtere selv, så jeg spurte henne om hun ikke burde ta en tur til legen for å be om henvisning til DPS for å få litt ordentlig hjelp, fordi selv om jeg ønsket å være der for henne å støtte henne, så hadde jeg ikke tid eller kompetanse til å være psykolog. Dette er en stund siden, og etter hun begynte i behandling så har meldingene vært mye kortere, sjeldnere og av et helt annet innhold. Hun kan fortsatt snakke om følelser og hvordan hun har det, slik som alle mine venner kan gjøre til meg, men jeg føler ikke på det samme ansvaret lengre. Det er veldig tydelig at hun tar det tyngste med behandleren sin. 

[Apis]

Si at du er usikker på om du klarer å gi de riktige svarene, at det tar på psykisk, at du vil hun søker profesjonell hjelp og at du ønsker å ha et likeverdig forhold til henne slik dere hadde før?

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg går nesten konstant rundt med dårlig samvittighet fordi jeg har en eller annen ubesvart melding fra venninna mi. Jeg er veldig glad i henne, men både antall meldinger og innholdet i dem har eskalert til et nivå som jeg ikke lenger er komfortabel med. Hun er et svært følsomt menneske som opplever alt i livet veldig intenst, og jeg har gradvis blitt den personen hun deler alle oppturer og nedturer med (mest det siste).  Jeg bruker veldig mye energi på å svare på disse meldingene, og forsøke å skrive de riktige tingene for å støtte henne. Problemet er bare at hun skriver og ringer meg stadig oftere, og det blir rett og slett for mye til at jeg greier å ta inn alt og respondere på det. Hun er veldig utleverende om seg selv og andre, og skriver f.eks. ofte om fysisk og psykisk sykdom. Mye av det er informasjon som jeg synes er ubehagelig å få vite om, og jeg tror at jeg fungerer som en slags terapeut for henne. Hun har flere ganger kommentert at "jeg føler meg alltid så glad og lett etter å ha snakket med deg", men for meg er det ofte motsatt. Nå har det kommet til det punktet at jeg får en klump i magen hver gang jeg ser et ubesvart anrop fra henne. Hvordan kan jeg sette grenser i denne situasjonen uten å såre min venninne?  

Anonymkode: 974b5...b2d

Du får gi beskjed at tiden er inne for at hun oppsøke faglig og profesjonell hjelp. Pga at du sitter ikke med de fagkunnskap som hun har behov for når hun kontakter deg.

Anonymkode: 0b91c...4ec

[AnonymBruker]

Tror du betyr mer for henne enn du kanskje selv aner. Flott person er du. 
Men ja, du må sette dine grenser for å verne om deg. 
Du kan kommunisere ut på en fin måte, at du har behov for å fokusere innover på deg selv mere. Om det kan være en løsning at dere f.eks har en avtale på å snakkes 1 time i uken (eller hva som passer).

Anonymkode: 159e7...21d

[AnonymBruker]

Gi henne nummeret til Mental helses hjelpetelefon. Der er det mange gode folk å snakke med. 

Anonymkode: 361d8...336

[AnonymBruker]

ikke ts her, men hva gjør man når man har bedt den andre om å oppsøke psykolog? har gitt mange beskjeder om at det er for mye og tung kontakt. ved et par anledninger har jeg brutt all kontakt, fordi irritasjonen gnager helt forferdelig. blir bare stress og ikke noe kos. når man selv er syk men skal være omsorgsperson/klagevegg på denne måten. har ingen andre som trigger meg sånn som dette😬🙈

Anonymkode: 2c051...d90

[Nymerïa]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ikke ts her, men hva gjør man når man har bedt den andre om å oppsøke psykolog? har gitt mange beskjeder om at det er for mye og tung kontakt. ved et par anledninger har jeg brutt all kontakt, fordi irritasjonen gnager helt forferdelig. blir bare stress og ikke noe kos. når man selv er syk men skal være omsorgsperson/klagevegg på denne måten. har ingen andre som trigger meg sånn som dette😬🙈

Anonymkode: 2c051...d90

Da må det være lov å si "Ida, dette blir for mye. Du føler deg muligens bedre av samtalene våre, men jeg føler meg verre. Synes du dette er en god måte å behandle meg på?"

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ikke ts her, men hva gjør man når man har bedt den andre om å oppsøke psykolog? har gitt mange beskjeder om at det er for mye og tung kontakt. ved et par anledninger har jeg brutt all kontakt, fordi irritasjonen gnager helt forferdelig. blir bare stress og ikke noe kos. når man selv er syk men skal være omsorgsperson/klagevegg på denne måten. har ingen andre som trigger meg sånn som dette😬🙈

Anonymkode: 2c051...d90

Hvis jeg har behov for å klage til venninner, har jeg alltid i mente at de kan slite med sitt. Altså hadde det vært helt unaturlig for meg å bruke venninner som ubetalt psykolog igjen og igjen. 

Anonymkode: 9e678...0de

[AnonymBruker]

14 minutter siden, NymeriaRhoynar skrev:

Da må det være lov å si "Ida, dette blir for mye. Du føler deg muligens bedre av samtalene våre, men jeg føler meg verre. Synes du dette er en god måte å behandle meg på?"

ja tror jeg må ty til denne😔kan man fremdeles være venner etter å ha gitt en sånn beskjed? altså type snakkes i tlf en gang i mnd, og kun noen få mld i uken. helst ikke 100 per dag😏

Anonymkode: 2c051...d90

[AnonymBruker]

Hadde en slik venninne. Dvs hun ble slik. Vi hadde en del samtaler om å ikke bruke meg som hobbypsykolog. Men hun falt alltid tilbake på det. Jeg brukte minst 1 - 2 timer hver dag nesten på henne. Hun ble sint hvis jeg ikke brukte tid på å lytte. Hun klikket om jeg foreslo profesjonell hjelp.

Til slutt hadde jeg ingen utvei utenom å si at hun ikke fikk kontakte meg mer og at jeg ikke orket være venn med henne mer. Plutselig fikk jeg fritiden min tilbake.

Håper du gjør det samme. Det er vondt men du har eget liv å leve.

Anonymkode: 1043c...149

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her føler jeg meg truffet. Kanskje jeg er din venninne? Si det som det er, om kanskje litt diskret slik at hun oppfatter det riktig. Det er mye mere sårende om du faser henne ut, uten forklaring. Eller ikke tar tlf når hun ringer/ sender SMS. 

Anonymkode: 83639...7be

Oi, det virker som om en del kjenner seg igjen ut ifra antall likes her.. 😅 Sett at du er venninna mi, hvordan kan jeg si det som det er på en ok måte? Hva ville du tenkt hvis jeg f.eks. sa: 

- at jeg ikke kan være like tilgjengelig for deg som jeg har vært den siste tiden (dvs. at jeg ikke har mulighet til å svare på meldinger like hyppig)
- at jeg er ubekvem med tingene du forteller meg om andre personer
- at jeg er usikker på hva jeg skal si eller gjøre for å støtte deg på riktig måte
- at jeg skulle ønske samtalene våre ikke i så stor grad handlet om problemer og negative ting
- at jeg skulle ønske vi også kunne snakke litt om meg

Er noen av disse tingene mer eller mindre ok å si?

-TS  

Anonymkode: 974b5...b2d

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oi, det virker som om en del kjenner seg igjen ut ifra antall likes her.. 😅 Sett at du er venninna mi, hvordan kan jeg si det som det er på en ok måte? Hva ville du tenkt hvis jeg f.eks. sa: 

- at jeg ikke kan være like tilgjengelig for deg som jeg har vært den siste tiden (dvs. at jeg ikke har mulighet til å svare på meldinger like hyppig)
- at jeg er ubekvem med tingene du forteller meg om andre personer
- at jeg er usikker på hva jeg skal si eller gjøre for å støtte deg på riktig måte
- at jeg skulle ønske samtalene våre ikke i så stor grad handlet om problemer og negative ting
- at jeg skulle ønske vi også kunne snakke litt om meg

Er noen av disse tingene mer eller mindre ok å si?

-TS  

Anonymkode: 974b5...b2d

ja synes du kan si dette☺️håper det ordner seg. jeg for min del bare skjermer meg så godt jeg kan; har tatt»praten» x-antall ganger til ingen nytte-så har vel gitt opp. har tlf på lydløs. litt kjipt når jeg venter viktige tlf, men den psykiske helsen er viktigst synes jeg.

Anonymkode: 2c051...d90