"Han vil ikke prate". Hvilke emosjonelle behov har da mannen i et forhold?

[AnonymBruker]

Jeg synes det er spennende å lese om parforhold og for meg virker det som det er en del problemer som går igjen. 

Kvinnen føler at mannen ikke ser henne lenger. Hun savner nærhet og føler seg alene. Ofte er dette på grunn av kommunikasjonen. Han har ikke det samme behovet for å prate som det hun har. Det gjelder enten han har hatt en dårlig dag på jobb (altså et problem som ikke har noe med forholdet å gjøre) eller når hun har et behov for å ta opp et problem med forholdet. Jo mer hun forsøker å få mannen i tale, jo mer trekker han seg unna. 

Samtidig leser jeg også at mange menn heller ikke er fornøyd med forholdet. Jeg klarer riktignok ikke helt få tak i hva slags emosjonelle behov disse mennene har. 

Menn har vel også behov for å bli sett, hørt og anerkjent? Hvordan skal en kvinne oppnå dette hvis mannen ikke har behov for å prate?


 

Anonymkode: ecd29...60f

[AnonymBruker]

Obs! Jeg ser dette er ekstremt forenklet og generaliserende! Jeg skjønner at ikke alle menn og kvinner er slik.

 

Anonymkode: ecd29...60f

[youcancallmejune]

Han vil ha skryt for alle ting han gjør, få høre at han er barsk, kjekk og helten hennes, og han trenger at hun alltid er seksuelt tilgjengelig. Det har jeg i alle fall lært på KG, men min man funker ikke sånn. Han liker godt å prate men vil helst ikke ha for mye jammer og mas. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er spennende å lese om parforhold og for meg virker det som det er en del problemer som går igjen. 

Kvinnen føler at mannen ikke ser henne lenger. Hun savner nærhet og føler seg alene. Ofte er dette på grunn av kommunikasjonen. Han har ikke det samme behovet for å prate som det hun har. Det gjelder enten han har hatt en dårlig dag på jobb (altså et problem som ikke har noe med forholdet å gjøre) eller når hun har et behov for å ta opp et problem med forholdet. Jo mer hun forsøker å få mannen i tale, jo mer trekker han seg unna. 

Samtidig leser jeg også at mange menn heller ikke er fornøyd med forholdet. Jeg klarer riktignok ikke helt få tak i hva slags emosjonelle behov disse mennene har. 

Menn har vel også behov for å bli sett, hørt og anerkjent? Hvordan skal en kvinne oppnå dette hvis mannen ikke har behov for å prate?


 

Anonymkode: ecd29...60f

Menn har ikke emosjonelle behov, kun seksuelle. En kvinne som trenger å prate må besøke en venninne. 

Anonymkode: c5d75...ea8

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Menn har ikke emosjonelle behov, kun seksuelle. En kvinne som trenger å prate må besøke en venninne. 

Anonymkode: c5d75...ea8

Her har du svaret. Hvis menn evt har emosjonelle behov er det at de trenger skryt og oppbacking som de får fra guttakompisene sine. 

Anonymkode: 05061...18a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Menn har ikke emosjonelle behov, kun seksuelle. En kvinne som trenger å prate må besøke en venninne. 

Anonymkode: c5d75...ea8

Er så glad for at jeg er lesbisk ❤️

Anonymkode: 7904c...95c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Menn har ikke emosjonelle behov, kun seksuelle. En kvinne som trenger å prate må besøke en venninne. 

Anonymkode: c5d75...ea8

Såklart har menn emosjonelle behov - er en grunn til at "Vi" er grunnen til alt fælt i verden pga dårlig kontroll av følelser, at vi er overhormonelle og irrasjonelle, blir krenket etc (vold, trakkassering, voldtekt, drap, krig, terror, incels som hater på kvinner etc). og at menn ofte tar selvmord. det er mye pga folk som deg, som ikke har grunnleggende fortåelse for mennesker, og gjør psykisk helse og emosjonelle behov blant menn tabu. Vi er mennesker, og da har vi emosjonelle behov.

 

Jeg har emosjonelle behov (som alle andre mennesker). Trenger å føle meg nødvendig, at hu trenger meg. Høre at ting jeg gjør blir satt pris på, at ting jeg sier/føler/forteller blr sett/lyttet til/forstått, og ikke bare skyvet bort (f.eks om jeg kommer med et forslag, så blir det faktisk vurdert og ikke bare "nei vi gjør heller sånn" (ikke hele tiden såklart, men nå og da.. Også f.eks at hun foteller meg at jeg er flink når jeg gjør sånn og sånn, og takknemlighet når jeg gjør ting. Er jo såklart ikke et krav, men dette gjør meg mye lykkeligere og gir meg bekreftelse på at jeg faktisk er ønsket og elsket.

Og behov for nærhet i form av klemmer, kyss, kos, bekreftelse på følelser/lyst og gjerne sex.

Anonymkode: 0d4a4...91b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her har du svaret. Hvis menn evt har emosjonelle behov er det at de trenger skryt og oppbacking som de får fra guttakompisene sine. 

Anonymkode: 05061...18a

Nei.

Anonymkode: 0d4a4...91b

[AnonymBruker]

En del mennesker er unnvikende pga traumer fra barndommen hvor de tidlig lærte at det var ikke vits i å komme med sine behov, for de ble ikke dekket uansett. Dermed trekker de seg unna, og noen har gått så langt at de ikke lenger er i kontakt med følelsene sine og tror ikke selv at de har noen behov ("Jeg trenger ingen, jeg klarer meg best alene!"). 

Når disse blir sammen med mennesker som får tryggheten sin dekket ved å "mase" etter den (som har lært i barndommen at de må kreve og mase for å få dekket sine behov) så får vi en ond sirkel. Jo mer den unnvikende trekker seg unna, jo mer "maser" den andre. Jo mer den andre "maser", jo mer trekker den unnvikende seg unna.

I slike forhold hører vi typisk den unnvikende si: "Han/hun skal alltid prate og jeg får aldri fred" mens den andre sier "Jeg må jo mase fordi han/hun aldri prater!".

Begge kjønn kan være begge typer.

Anonymkode: 1a5ce...2db

[visp]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Menn har ikke emosjonelle behov, kun seksuelle. En kvinne som trenger å prate må besøke en venninne. 

Anonymkode: c5d75...ea8

Da er det vel ikke akkurat noe sjakktrekk å låse seg til én kvinne vel. Er det kun sex så får han vel mer ut av å variere.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er så glad for at jeg er lesbisk ❤️

Anonymkode: 7904c...95c

Litt misunnelig. Men det er vel ikke bare plankekjøring det heller? Hva slags problemer oppstår i lesbiske forhold?

Anonymkode: c5d75...ea8

[AnonymBruker]

Akkurat nå, visp skrev:

Da er det vel ikke akkurat noe sjakktrekk å låse seg til én kvinne vel. Er det kun sex så får han vel mer ut av å variere.

Jeg er kvinne. Og bare statuerer ut fra mine erfaringer med menn. Stort sett lange forhold. Men behovet for å snakke om emosjonelle ting er stort sett ikke eksisterende. Det var en som hadde littegran behov for det fordi han hadde angst. Slikt kan man visst IKKE snakke med de andre gutta om..  

Anonymkode: c5d75...ea8

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En del mennesker er unnvikende pga traumer fra barndommen hvor de tidlig lærte at det var ikke vits i å komme med sine behov, for de ble ikke dekket uansett. Dermed trekker de seg unna, og noen har gått så langt at de ikke lenger er i kontakt med følelsene sine og tror ikke selv at de har noen behov ("Jeg trenger ingen, jeg klarer meg best alene!"). 

Når disse blir sammen med mennesker som får tryggheten sin dekket ved å "mase" etter den (som har lært i barndommen at de må kreve og mase for å få dekket sine behov) så får vi en ond sirkel. Jo mer den unnvikende trekker seg unna, jo mer "maser" den andre. Jo mer den andre "maser", jo mer trekker den unnvikende seg unna.

I slike forhold hører vi typisk den unnvikende si: "Han/hun skal alltid prate og jeg får aldri fred" mens den andre sier "Jeg må jo mase fordi han/hun aldri prater!".

Begge kjønn kan være begge typer.

Anonymkode: 1a5ce...2db

Jeg kan virkelig forstå at mange kvier seg for å prate når deres erfaring er at ingen hører etter uansett. Det er vondt å ikke føle at folk tar følelsene dine på alvor. 

Hva bør en partner gjøre i så tilfelle? Hvordan kan man forsikre den andre om at det er trygt å prate - uten å mase? 

TS

 

Anonymkode: ecd29...60f

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er så glad for at jeg er lesbisk ❤️

Anonymkode: 7904c...95c

det er nå ikke det mine lesbiske venninner sier.

Anonymkode: b9e66...a79

[AnonymBruker]

Jeg har dårlig erfaring med at menn har særlig med emosjonelle behov. Synes det også gjenspeiler seg i hvordan mange menn svarer her inne også. 

Når de ser etter partner så virker det som utseende og seksuelle behov kommer først. Så skal hun gjerne ikke være vanskelig og det er nok at hun er snill, blid og gjør som han ønsker. Veldig mange datingprofiler inneholder et eller annet om at han ikke orker drama og da tenker jeg at det kanskje betyr at han ikke tåler at ei dame har meninger. 

Det er sikkert ikke alltid helt slik, men tviler på at jeg kommer til å finne en mann som faktisk synes kommunikasjon er viktig. Helst skal man visst ikke snakke om ting eller prøve å løse de, men heller feie de under teppet og klage over hvor vanskelige kvinnfolk er. 

Dette er en generalisering for man hører jo om menn som kommuniserer og synes det er viktig, men tenker at jeg kommer til å være skeptisk til å dele ting med en eventuell ny partner siden det ikke er interessant og jeg har blitt ignorert tidligere når jeg har prøvd å dele ting. Gjorde det ikke hele tiden, men føles vondt når den som skal være den nærmeste bare ignorerer en. 

Anonymkode: a6370...06d

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Litt misunnelig. Men det er vel ikke bare plankekjøring det heller? Hva slags problemer oppstår i lesbiske forhold?

Anonymkode: c5d75...ea8

At vi damer ofte er veldig følelsesmessige, så det blir mye følelser og snakking om følelser. Stort sett så er det fint

Anonymkode: 7904c...95c

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

det er nå ikke det mine lesbiske venninner sier.

Anonymkode: b9e66...a79

Hvorfor det? Jeg elsker å elske kvinner

Anonymkode: 7904c...95c

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg kan virkelig forstå at mange kvier seg for å prate når deres erfaring er at ingen hører etter uansett. Det er vondt å ikke føle at folk tar følelsene dine på alvor. 

Hva bør en partner gjøre i så tilfelle? Hvordan kan man forsikre den andre om at det er trygt å prate - uten å mase? 

TS

 

Anonymkode: ecd29...60f

Det tror jeg en parterapeut kan gi et bedre svar på enn meg.

Men generelt handler det vel om respektere og anerkjenne den andre sine følelser, uansett om man selv føler noe annet. Og være reflektert nok til å forstå at om f.eks en unnvikende person trekker seg unna, så handler det som regel ikke så mye om deg - men om dem. At man ikke tar den andres reaksjonsmønster personlig og som et angrep på seg selv, når det er mer et uttrykk for deres mestringsstrategi.

Anonymkode: 1a5ce...2db

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det tror jeg en parterapeut kan gi et bedre svar på enn meg.

Men generelt handler det vel om respektere og anerkjenne den andre sine følelser, uansett om man selv føler noe annet. Og være reflektert nok til å forstå at om f.eks en unnvikende person trekker seg unna, så handler det som regel ikke så mye om deg - men om dem. At man ikke tar den andres reaksjonsmønster personlig og som et angrep på seg selv, når det er mer et uttrykk for deres mestringsstrategi.

Anonymkode: 1a5ce...2db

Kloke ord!!🤩Svarene dine må være noe av det klokeste jeg noengang har lest på kvinneguiden.

Anonymkode: 6d347...73e

[AnonymBruker]

Som mann har jeg masse emosjonelle behov. Men de innfris ikke ved å snakke om følelser. Og jeg tror det er der forskjellen ligger.

Jeg trenger intimitet i et forhold for å få dekt mine emosjonelle behov. For å få den tryggheten jeg behøver for å føle meg emosjonell trygg.

Men snakke om følelsene mine? Det er ikke meg, og det er nok den maskuline siden.

Anonymkode: 85c00...0f5