Barn og skjerm-/spilletid

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har et barn på snart 8 år som er HELT avhengig av å spille, og jeg er rett og slett rådløs på hva mer jeg kan gjøre. H*n har skjermtid på 1,5 time på hverdag, og 2 i helgene, og kan gjøre seg fortjent til mer tid hvis h*n hjelper til med husoppgaver. (er dette innafor?) 

Problemet er at når skjermtiden er over, (mobilen låser seg) får h*n raserianfall, hiver mobilen veggimellom, jeg er verdens verste mamma, h*n hater meg, og skal til pappa (som ikke bor her), skal på besøk til andre og spille, og ingenting annet er interessant å gjøre. Vil ikke spise, ikke gå ut, ikke leke..... Slik jeg forstår det, så er pappaen ikke så streng på skjermtid, og han mener jeg burde gi mer tid, men jeg er redd for konsekvensene av det. De to er alene når h*n er der, mens jeg har ny samboer, baby og hund i tillegg, og dermed trenger mer faste rutiner. Det gjør det også at h*n ikke vil til oss, men kun være hos pappa. Og jeg har prøvd å ta dette opp med barnefar, men selv om vi "avtaler" noe, så holder han det ikke. 

Det er også veldig populært å ringe til klassekamerater og spille, men jeg føler h*n blir nedringt fra skolen er ferdig til lenge etter leggetid (kl 20) og h*n synes selvfølgleig det er superkjipt at spilletiden er oppbrukt eller at h*n må legge seg så tidlig. 

Noen tips og triks? 😩 Evt noen man kan ta kontakt med for å få hjelp?

Tusen takk på forhånd ❤️

Anonymkode: f967d...a60

[AnonymBruker]

Prøve noe annet (snakke med ham en rolig stund når dere ikke krangler), for eksempel helt nekt i ukedagene, fri flyt i helger? 

Anonymkode: 6fa6a...63f

[AnonymBruker]

Veldig tydelig at du skriver om en gutt, da.

Anonymkode: 97eaa...0c7

[AnonymBruker]

Straff fungerer ofte fint. Hvis han ikke skjerper seg når skjermtiden er over, så blir skjermtiden skrenket inn ytterligere. Klar beskjed, konsekvent og streng - aldri true med noe som ikke blir gjennomført, det er idiotisk.

Og ja, det er innafor med den mengden tid foran skjermen.

Anonymkode: af030...efc

[AnonymBruker]

Min er 6,5 og kan spille hele dagen hvis han ikke blir regulert. Jo mer han får bruke nettbrettet, jo vrangere blir han. Han får problemer med å regulere sine egne følelser, han blir veldig fort sint og/eller lei seg, lunta blir kort og følelsene blir utenpå huden. 

Da disse negative episodene begynte, og etter hvert eskalere, måtte vi sette oss ned og snakke om det. Vi ble enige om at han skulle ha skjermfri tirsdag og torsdag, og det har fungert ganske bra. I forrige uke hadde han et par episoder med så dårlig oppførsel at jeg konfiskerte nettbrettet ut uka (etter flere advarsler om at det kom til å bli konsekvensen hvis han ikke sluttet). Han har vært en helt annen unge uten det; lekt med leker han ikke har rørt på mange mnd, lekt og kost seg ute i hagen, gått på besøk, vi har spilt brettspill og kortspill sammen, og tonen har generelt vært mye hyggeligere hjemme. Vi snakket om dette i går og jeg foreslo at vi la til en ekstra skjermfri dag. Han mente straks at ja, vi kunne også legge til onsdager slik at det ble tre dager på rad. Han kranglet ikke på det i det hele tatt, så det virket som han merket at det alt i alt var fordeler med å ikke ha nettbrettet. 

Nå har min riktignok aldri truet med å flytte til faren når jeg har regulert skjermtiden eller bedt ham legge det bort, så han er ikke like "hardt angrepet" som din, men det kan kanskje også ha noe med aldersforskjellen å gjøre. Uansett så hadde jeg slått veldig hardt ned på å bli så sint. Hadde min reagert på den måten hadde jeg gitt beskjed om at skjermen ble konfiskert i x antall dager hvis han ikke umiddelbart sluttet. Og ikke minst gjennomført det. 

Det er lov å bli sint, men det er ikke lov å reagere slik. Følelsene sine kan man ikke styre, men man kan bestemme hvordan man velger å reagere.

Det er forøvrig ingen begrensninger på skjerm hos faren, men det har de konsoll og ikke nettbrett, og det er han ikke like opptatt av. Uansett så vil det alltid være forskjellige regler i forskjellige hjem, og slik er det bare. Det må jeg forklare min jevnlig, og han aksepterer det når vi bare setter oss ned og prater om det. 

Anonymkode: 48d4c...5c0

[Raven.Writingdesk]

Jeg synes 1,5 time på ukedager og 2 timer på helg er litt lite, skal jeg være ærlig.

Spesielt om du har et barn som har stor interesse for div. spill, og som spiller med venner osv.
 

Om barnet ser flere timer med vanlig TV vedsidenav stiller det seg noe annerledes, men mange barn bruker skjerm som en kombinasjon av det å «se TV», spille spill, utdanning/utvikling og å holde sosial kontakt. De bruker det altså på mange ulike måter. Jeg mener å ha lest at mennesker ser i snitt på TV ca 2 timer daglig, og bruker barna skjerm også til det synes jeg det må «bakes inn» i skjermtida.

Jeg er heller ikke noe tilhenger av at man overstyrer barna med bruk av sperre eller å nekte dem noe de liker uten å inkludere dem i prosessen. Jeg tror det skaper frustrasjon og irritasjon, konflikt og ingen læring. Barnet lærer egentlig ingenting, og den dagen det er større og du ikke kan sette på sperre er det fri flyt og ingen selvrefleksjon over hva som er bra eller dårlig. 

Jeg tenker det er langt bedre at man har en dialog med barnet om skjermtid, og hva som er sunt/usunt forhold til skjerm. Mine barn sjekker sin egen skjermtid, og har i snitt per uke ca en time mer i døgnet enn ditt barn. Da er det ingen «kamp» om dette, men en dialog, samsnakk, og bevisstgjøring. Jeg sjekker også skjermtid, og mye går med til spill og utvikling. Altså lite/ingen sosiale media eller YouTube. 

Jeg tror foreldre gjør uklokt i å bare trampe over barnas ytringer og meninger her. Spesielt om du har et barn med stor interesse for spill. Du risikerer faktisk å frarøve barnet noe som kan være positivt for barnets interesse og utvikling. Vi kan ta en parallell: å spille brettspill (eksempelvis sjakk eller kort ) - ansees idag som noe kultivert og sofistikert, noe som fremmer intelligens. Da jeg var barn kunne jeg godt spille sjakk, kort og div. brettspill i timesvis om jeg fikk lov. Men jeg fikk såklart ikke sitte inne å spille sjakk 7-8 timer hver dag. Jeg fikk dog lov til å dyrke det frem som en hobby forutsatt at jeg også deltok på normal aktivitet og gjorde de andre tingene som var forventet av meg. Sånn tenker jeg om div. spill og apper også.

 Det har med andre ord minst (om ikke mer) like mye å si hva barnet ditt gjør med skjermtiden, som hvor lenge barnet har skjermtid.. 

Det er mange gråsoner mellom fri flyt og ingen grenser, og et «regime» som gjør at barna føler seg overkjørt, ikke sett/anerkjent og urettferdig behandlet.