Kan man anmelde en voldtekt av en ungdom når man ikke vet hvem som voldtok?

[AnonymBruker]

Det har kommet frem at datteren min på 15 har blitt voldtatt. Hun vil ikke si hvem personen er men hun vet selv hvem det er. Hun sier det ikke plager henne men jeg har merket at hun i den perioden hun sa det skjedde, var veldig nedstemt og lei seg. Hun nekter plent å anmelde hendelsen.

Hun har fortalt det til kjæresten sin og jeg tipper navnet på personen finnes på hennes telefon i form av at hun kan ha skrevet det til noen. 

Datteren min har ADHD og har et voldsomt temperament. Så vanskelig å snakke henne til fornuft. Telefonen kan jeg bare glemme å få se på. Har kontaktet BUP som hun er under og sagt hva hva som har skjedd. Så henne psykiske helse blir ivaretatt der ved at de føler opp.

Men jeg mener bestemt at personen som har voldtatt bør få konsekvenser. I alle fall vise henne at jeg sto opp for henne ved å anmelde forholdet. Men går det egentlig an? Føler jeg er helt bomull i hodet akkurat nå av alle tanker som raser i hodet mitt så beklager om jeg fremstår som dum.

Anonymkode: bed5a...cb6

[AnonymBruker]

Å presse igjennom anmeldelse fører ingen steder fram etter min mening.  Selvsagt er det det beste med tanke på å få noen til å stå opp for sine gjerninger, men min mor ble rasende da hun fant ut at jeg hadde blitt utsatt for et overgrep  altså ikke fullbyrdet i mitt tilfelle,  men heller ikke langt unna det. Av alle ting ble hun rasende og brølte på meg også,  for at jeg ikke hadde sagt noe om dette og sa at hun ikke stolte på meg og at jeg var uten konsekvenstenking. Så anmeldte hun mot min vilje og jeg måtte sitte i et avhør og fortelle hver eneste nasty detalj mens hun satt ved siden av og hørte på. Politimannen var fantastisk grei og og proff, men saken ble selvsagt henlagt og jeg kan med hånden på hjertet si at måten jeg ble presset til å anmelde har vært like traumatisk som overgrepet,  eller faktisk mer. Overgrepet var ydmykende, men jeg tenker knapt nok på det mer.  Det som fyller meg med skam og sinne når jeg tenker tilbake, er måten moren min reagerte 

Anonymkode: ba9c3...d23

[AnonymBruker]

Jeg har selvfølgelig ikke brølte til barnet mitt men holdt rundt henne og sagt at det hun har opplevd ikke er greit og at jeg synes synd på henne og at jeg er her for henne. 

Ville aldri noen sinne reagert som din mor. Det høres ut som omsorgssvikt på et vis. Og slik jeg forstår det så får ikke foreldre bli med inn under avhør på barnehuset når barn blir avhørt. Ikke ønsker jeg å høre hver minste detalj heller med mindre hun har behov for å fortelle meg det.

Men føler det er fryktelig vanskelig å bare skulle trekke på skuldrene av denne saken også.. samtidig så vil jeg ikke gjøre noe verre for henne heller.

HI

Anonymkode: bed5a...cb6

[AnonymBruker]

Ja, man kan anmelde

Anonymkode: 20947...b24

[AnonymBruker]

Du anmelder. Hvis ikke vil du gå resten av livet ditt og angre. Og din datter vil etterhvert bebreide deg for ikke å ta det ansvaret. 

Anonymkode: 8e1b2...20f

[AnonymBruker]

Takk for svar på det jeg spurte om ♥️

 

HI

Anonymkode: bed5a...cb6

[Kokeshi]

Jeg forstår deg som mor veldig godt når du tenker at gjerningspersonen må stå til rette for det han har gjort. Det er jeg så enig med deg i. Jeg tenker at veien å gå her ikke er å presse gjennom en anmeldelse. Du vil gjerne beholde et godt og tillitsfullt forhold til datteren din som nå er i en stor krise. Datteren din trenger mest av alt hjelp, omsorg og støtte akkurat nå i denne fryktelige tiden hun er gjennom. Gi henne tid, det kan hende hun kommer med navnet etter hvert, og at en anmeldelse vil kunne være mulig lenger fremme. Men, akkurat nå er det aller viktigste å ivareta datteren din gjennom dette traumet. Føler med både deg som mor, og datteren din.

[AnonymBruker]

Takk for innspill!

Jeg ønsker virkelig ikke å gjøre noe verre for henne heller. Synes det er så vanskelig å vite hva som er rett og galt å gjøre i en sånn situasjon. Både mtp at jeg er den voksne og ansvarlige av oss som vil anmelde og samtidig fordi jeg ikke ønsker å overkjøre henne og ta fra henne denne kontrollen. 

 

Hi

Anonymkode: bed5a...cb6

[AnonymBruker]

Jeg opplevde også det samme. Foreldrene mine ble knust, og reagerte også med sinne fremfor å ta vare på meg. De prøvde å presse meg til å anmelde, men det endte med at jeg lukket meg helt og nektet å si hvem det var. Jeg var så skuffet og følte meg betrayed. Vi har ikke noe godt forhold i dag...

Anonymkode: 12af6...3d8

[Gjest Bamse20]

Jeg mener du burde la din datter avgjøre om hun vil anmelde dette eller ikke. Og tvinge henne til det kan føre til at hun blir og mislike deg.

Skjønner at du er utroligt fortvilet over situasjonen, og at du vil ditt beste for din datter. Men jeg trur heller du burde få henne til og snakke med en psykolog og la det gå derifra. 
 

Det verste som kan skje er at han som voldtok henne kan lage mere falske rykter om henne om ting som hun neppe vil at andre skal høre, som f.eks voldtekten.

Iallefall i mitt hodet så ville en psykolog vært bedre, og en psykolog kan sikkert klare og hjelpe henne videre til og vil anmelde dette senere.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar på det jeg spurte om ♥️

 

HI

Anonymkode: bed5a...cb6

Det var ikke akkurat det som skjedde med meg som tenåring, men pappa anmeldte mot min vilje. Politiet ga deretter beskjed om at om vi valgte å trekke anmeldelsen, så kom de til å anmelde vedkommende. Men da visste de hvemdet var. 

Anonymkode: 14a4c...0e1

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så viktig å anmelde? Hva med å heller skaffe datteren din psykologhjelp?

Anonymkode: 51fcd...701

[AnonymBruker]

Ja, du kan anmelde, og jeg synes du bør. Jeg har vært i jenta di sin situasjon, og aldri i livet om jeg hadde klart å anmelde selv. Tror jeg hadde blitt veldig letta om noen gjorde det for meg (kanskje ikke der og da, men i ettertid). 

Anonymkode: 75c37...48d

[AnonymBruker]

Hva med å ta henne med til voldteksmottaket som kan sikre DNA-spor i tilfelle hun vil anmelde senere?

Anonymkode: 0191e...1ee

[Lisa Rowe]

Ja, det gjorde jeg på grunn av oppfordring av politiet og voldtektsmottaket (jeg ble funnet etter hendelsen, oppsøkte ikke selv). Det skal dog sies at dette var på mine egne premisser. Jeg ble oppfordret, men ikke tvunget eller presset. Jeg kan forstå ditt ønske i å anmelde, men du må huske at mennesker som blir utsatt for voldtekt blir fratatt deres rett til å samtykke - i den stunden var ikke min kropp min, og mine ønsker betydde ingenting. Til den dag idag er det veldig viktig for meg at min stemme høres og at mine ønsker blir tatt hensyn til, spesielt når det kommer til meg selv og ting som påvirker meg.

En anmeldelse kan være traumatiserende i seg selv. Jeg måtte forklare hele hendelsen helt ned til hver minste detalj, og selv om det selvsagt ikke er hensikten, så opplevde jeg politiet som veldig gravende. Jeg får angst bare jeg ser politiet eller kjører forbi politistasjonen på grunn av dette. Det er også utrolig få voldtekter som faktisk blir dømt ettersom det er vanskelig å få tak i beviser, så sjansene for henleggelse er også noe som burde tas i betraktning. Dagen jeg fikk brevet om henleggelse, var dagen jeg begynte å få sterke symptomer på PTSD. Dette er snart 4 år siden, og hverdagen min er sterkt preget av flashbacks, angst og mareritt. Disse symptomene hadde trolig utviklet seg uansett, men det er klart det er en del av meg som lurer på om de kanskje hadde vært mildere om jeg ikke hadde måttet gått igjennom et triggende avhør bare for å ende opp med å motta en henleggelse i posten.

Jeg ser at du har kontaktet BUP, og det er veldig bra. Jeg anbefaler deg å bare oppmuntre henne til å fortsette å gå dit og få hjelp. Det er mye mulig at hun får støtte av behandleren sin til å etterhvert føler seg klar til å anmelde, og det er mye mulig at hun aldri kommer til å ville anmelde. Dette er i bunn og grunn et overgrep som skjedde mot henne, og det er hun som burde få bestemme selv hva hun ønsker å gjøre med det. 

Endret 9. november 2020 av Lisa Rowe

[AnonymBruker]

Jeg selv våkna opp i 2014 av en som prøvde å ha sex med meg mens jeg sov. Begynte også å blø av det. 

Men det tok dager før kroppen min faktisk skjønte hva som hadde skjedd. Plutselig fikk jeg angst, holdt meg bare hjemme, ville ikke bli med på fester lenger. Turte ikke. 

Etter ca en måned etter hendelsen, ble ene søstra mi med å anmeldte. 

Han politimannen sa at han kunne ikke love noe, at det kunne hende saken bare ble lagt ned. 

De brukte lang tid på å finne han pga han hadde et annet navn enn han egentlig het. 

Jeg hørte ikke noe på en god stund, så tenkte egentlig bare at saken var henlagt. 

Men plutselig fikk jeg brev om at jeg måtte i avhør. 

Det ble mange avhør, flere rettsaker. Og etter 3 år med 3 rettsaker ble han dømt 2 år og 10 måneder. 

For min del var det veldig vondt å måtte sitte å snakke, mye pga man gjenoppleve det samme gang på gang. 

Det var såklart verdt det for min del, jeg gjorde det for at han skulle skjønne at det han gjorde ikke var greit. Og at det kan gjøre at han ikke gjør det mot andre. Det var hovedmålet mitt. 

Men det mest tåpelige var at både han og advokaten hans såklart skulle ha det til at jeg var ute etter penger 🤦‍♀️ 

Du er en god mor og omsorgsfull mor, men jeg råder deg til å la henne avgjøre det selv. Og kanskje når tiden er inne, så er hun klar. 

Det kan ta fryktelig lang tid. Og det slites psykisk på. 

Jeg var 24 da det skjedde, bodde alene. 5 måneder etter møtte jeg mannen min, han stod i det som en helt og støtte for meg, og ved første rettsak var største sønnen våres bare 7 uker gammel.  

Bare vær der for henne, som du er nå, den støtten er utrolig god og viktig. 😊 Det kan være hun har det vondere enn det ser ut til, kanskje hun føler hun ikke vil være til bry. Det var min følelse. 

Anonymkode: 0805d...a74

[tangent]

Ring gjerne til et senter for voldsutsatte for å snakke igjennom det. Dixi ressurssenter feks. Jeg vil tro at det er viktig for datteren din å kunne ta valget selv.

[AnonymBruker]

Ei venninne av meg opplevde det samme, der datteren på 15 nektet å anmelde. Nå i voksen alder har hun kuttet ut sin mor fordi hun ikke anmeldte, selv om hun selv ikke ville det. Så jeg aner ikke hva du skal gjøre.

Anonymkode: ad6da...41b

[AnonymBruker]

Kan det tenkes hun egentlig ikke ble voldtatt men at hun deltok og angret? 

Hvis hun i tillegg hadde kjæreste så kan det vært lettere for henne å si hun ble voldtatt, istedenfor å bli tatt for å være utro.

Anonymkode: ea7cd...3f7