Er dårlig råd egentlig dårlige prioriteringer?

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor selv, til ett lite barn, og jeg er en av de som er 100% alene med barnet mitt. Vi greier oss bra økonomisk og i hverdagen hovedsaklig fordi jeg jobber 100% og har prioritert sparepenger og stabil økonomi fremfor mye annet. 
 

Jeg kjenner flere alenemødre og de aller fleste er i samme situasjon som meg, stabil jobb, økonomi på stell og ting på plass. Det som plager meg er en av venninnene mine, hun er også helt alene med to unger, 13 og 9 år. Hun klager konstant over dårlig økonomi, og hvor urettferdig livet er, og hvor fælt hun har det. Men sannheten er at hun prioriterer helt feil.  Hun krangler alltid med sjefen om å få gå før fordi hun absolutt skal kjøre barna sine hjem fra skolen, barna er sunne og friske skolen 1 km unna. De feirer ofte nyttår på hotell, de reiser på dyre ferier og barna skal selvsagt ha det nyeste av alt (mobiler, klær, skiutstyr). Mye av dette kjøpes på avbetaling eller kreditt. Maten de spiser blir levert av matkasser og resten fra kolonial. Må legge til at hun tjener det samme som meg. 
 

Jeg kjenner en annen alenemor som også klager mye over økonomien og har konstant dårlig råd, men hun og prioriterer veldig dårlig. 
 

Det som er en gjenganger her er at alenemødrene som prioriterer dårlig har ett økonomisk grunnsyn som er «jeg skal ha det alle andre har» og de tror selvsagt at alle andre sitter mye bedre i det enn dem. Men sannheten er at «alle andre» har absolutt ikke råd til det nyeste av alt, barna deres blir ikke kjørt rundt og alle feirer ikke nyttår eller jul på hotell. 
 

Dette gjelder ikke bare alenemødre, men mennesker med dårlig råd i Norge, generelt. De tror alle andre har så mye mer og de lite. De tar ikke hensyn til at andre muligens prioriteter vekk mye annet for å få råd til dette. Min søster lever på arbeidsavklaringspenger, og har ett barn. Inntekten hennes utgjør det samme som sosialtrygd. Hun har også ett barn. Aldri i livet har jeg hørt henne klage over økonomien, barnet hennes får julegaver, bursdagsgaver og alt annet. Hvordan greier hun dette? Jo gjennom knallharde prioriteringer. Hun sparer til jul og bursdag gjennom hele året, tøy handles alltid på salg eller brukt. De kaster aldri mat. Men de har prioritert vekk bil, min søster hverken røyker eller snuser. Hun prioriterer å handle på tilbud, har de noe ekstra hver måned så går det rett til sparing. Hver måned legger hun av 300kr til jul, bursdag og andre anledninger der det går med penger. Og hun har 15000 kr på en sparekonto til uforutsette utgifter. Aldri har jeg hørt 12 åringen hennes klage over økonomien til mor heller. 
 

Hva tenker dere? Jeg føler hvis min søster greier dette, så bør alle andre greie det også. 

Anonymkode: 4f08a...dd4

[AnonymBruker]

Nå må du ikke generalisere. For mange er det dårlige prioriteringer, ja. For mange er det IKKE dårlige prioriteringer, men faktorer som har vært utenfor deres kontroll, de har vært uheldige, osv osv. 

Det er mange grunner til at folk har dårlig økonomi, og å dømme folk og dra alle over én kam, og særlig basert på at "Jeg kjenner en som" er bare idiotisk. 

Anonymkode: 3e065...4f6

[AnonymBruker]

Man skal vel være litt dum hvis man tror det bare handler om dårlige prioriteringer. 

Anonymkode: 0b821...051

[Silva Pluvialis]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker dere? Jeg føler hvis min søster greier dette, så bør alle andre greie det også. 

Anonymkode: 4f08a...dd4

Jeg tenker at folk er forskjellige og har ulike forutsetninger. Man kan aldri bruke seg selv eller ens egen familie som en fasit for andres liv.

 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nå må du ikke generalisere. For mange er det dårlige prioriteringer, ja. For mange er det IKKE dårlige prioriteringer, men faktorer som har vært utenfor deres kontroll, de har vært uheldige, osv osv. 

Det er mange grunner til at folk har dårlig økonomi, og å dømme folk og dra alle over én kam, og særlig basert på at "Jeg kjenner en som" er bare idiotisk. 

Anonymkode: 3e065...4f6

Du har mye gode poeng her.

Men for de fleste som sliter økonomisk så er det dårlig kontroll på penger og hvordan disse brukes. Man har laget seg vaner man ikke kommer seg ut av, ting man MÅ ha. Fordi det er SÅ viktig!

Jeg har jobbet med innkasso i mange år, så har snakket med mange mennesker om hvordan vi skal løse dette for de. Etterhvert blir man ganske god på å mennesker.

Enkle ting som gjør at du sparer penger:

- Stopp nikotin, koffein og alkohol.
- Du trenger ikke shampoo, kun en såpe er nok. Neutral sin for eks.
- Kjøp kun næringsrik mat, ingen ferdigmat. Lag alt selv, kjøp rene kjøttstykker/fiskestykker/hel kylling. Gode proteiner.
- Stopp alt som heter søtsaker, kaker etc. Kun næringsrik mat skal handles inn.
- Du trenger ikke handle gaver til mennesker som har passert 18år, har du barn under 18år får du ting gratis på finn.no.
- En brukt smarttelefon får du rimelig på nettet, må ikke ha siste modell.
- Kjøp deg en rimeligere bil om du har dyr.
- Selg alt du har av materialisme som ikke er nødvendig, her kan mange rydde opp. Selg dyre ting.
- Har du en hjernedød designerveske så selg den med en gang.

Kunne fortsatt lenge...

 

Anonymkode: 9e79a...076

[AnonymBruker]

Du har selvsagt helt rett. Selv har jeg aldri hatt så velsmurt økonomi som da jeg var alene med eldste barnet. Jeg hadde jo full kontroll, og det er grenser for hvor mye uforutsett en voksen og ett barn kan stå for.

Det handler om å senke standarden og ta gode valg.Ikke sjelden når "fattige" intervjues på TV, så ligger det både snus og tobakk på bordet, i tillegg til en hund eller to i sofaen.

Og hadde ingen av våre nye landsmenn sendt penger til familien i hjemlandet, så tror jeg mye av barne fattigdommen også hadde forsvunnet. 

(Det finnes selvsagt alltid uheldige unntak)

Anonymkode: a9730...f78

[AnonymBruker]

Jeg tror du har rett til en viss grad, og du tar feil i noe. Jeg har også vært alenemor til to og da jeg var nylig fraskilt hadde jeg fryktelig dårlig råd. Jeg jobbet fulltid, og hadde ingen penger med meg fra bruddet.

Jeg var dum på noen områder; jeg lot eksen min ta med seg alt av møbler, hvitevarer, inventar, servise også videre etter bruddet fordi jeg var den som ville gå, og han ville ikke la meg få fred. Derfor valgte jeg den "enkle" løsningen- la han få alt. Men jeg satt da ekstremt vanskelig i det da jeg måtte bygge meg opp fra null og niks med to barn som krevde sitt.

Jeg var smart på noen områder; jeg tok aldri opp kortsiktig gjeld, sparte alle kroner jeg fikk til overs, og har i tillegg et godt nettverk av familie og venner som kunne hjelpe meg med litt møbler til overs, servise til overs, julegaver som var ting vi trengte osv. I tillegg har jeg en god utdanning som gjorde at jeg stadig økte inntekten min litt og litt (selv om den var ganske lav til og begynne med). Nå har vi det veldig greit, men det tok 3-5 år å komme dit.

Alt i alt tenker jeg at vi alle er produkter av samfunnet og til en viss grad av oppvekst og tillærte verdier fra familie og venner. Det høres ut som du i hovedinnlegget har lært deg til en god del gode vaner som du nå nyter godt av. Men samtidig er det greit å ha med seg at noen har en vanskeligere situasjon enn deg selv, noen har ikke familie og venner som kan støtte i vanskelige tider osv.

Anonymkode: c0db1...2c7

[AnonymBruker]

Jeg tror at det avhenger av psykisk og fysisk helse....så enkelt er det 

Anonymkode: b7ab0...ee6

[AnonymBruker]

Prioriteringer gjelder kun de som har nok å fordele. Når man har lite, er det kun det nødvendigste som kan kjøpes.

Anonymkode: b99a7...2b3

[AnonymBruker]

Det var nylig en tråd her om dette temaet, hvor det kom mange gode svar til hvorfor dette ikke er så enkelt som blant andre du skal ha det til.

Anonymkode: bd8d2...03a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Prioriteringer gjelder kun de som har nok å fordele. Når man har lite, er det kun det nødvendigste som kan kjøpes.

Anonymkode: b99a7...2b3

Vel, hvis man med inntekt på sosialtrygdnivå har noe å prioritere, som min søster. Så har alle i Norge noe å prioritere. 

Anonymkode: 4f08a...dd4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Vel, hvis man med inntekt på sosialtrygdnivå har noe å prioritere, som min søster. Så har alle i Norge noe å prioritere. 

Anonymkode: 4f08a...dd4

Det kommer an på hva sosialtrygdnivået er i akkurat den kommunen man bor i, for der er det en del forskjell. I tillegg er det forskjeller i prisnivå på mat og andre nødvendigheter, rundt om i landet. F.eks. i en større by med mange butikker kan man finne rimelige tilbud og t.o.m. gratisting, mens på et lite sted med bare én butikk i mils omkrets, blir det et annet prisnivå. Og er man uten bil og må ta buss lange veier for å handle dagligvarer, så er det også en kostnad.

Anonymkode: d4684...707

[AnonymBruker]

Jeg tror du har veldig mye rett i det du skriver.

Det handler om å tilpasse livet og utgifter til økonomien sin, og ikke leve over evne slik mange gjør.

Jeg stusser også over folk som klager over dårlig råd, men som bruker unødvendig mye penger selv om de ikke tenker over det eller ser det selv. Det gjelder å kutte ALT som gir kostnader, forutenom det absolutt mest nødvendige. Netflix koster kanskje bare 159 i måneden, men blir nesten 2000 i åpret. Alle slike unødvendige utgifter blir mye til sammen. Forsikringer osv kan ofte forhandles billigere, og ved å bytte strømlevrandør betaler vi nå typ 20 kr. i strøm i måneden.

 Nødvendige klær, møbler og "ting" kan man ofte få tak i gratis på f.eks. Finn.no. Matutgifter kan man nesten alltid klare å redusere til nesten inting ved å sammenlikne tilbud og priser, handle 50%-varer, kjøpe direte fra bonden (mange bønder tilbyr også gratis selvplukk), bruke Holdbart, kjøpe billige produkter fra "utenlandsk-butikker" osv. Som student gjorde vi mye dette og brukte nesten ingenting på mat. Folk som klager over dårlig råd og likevel kjøper dyre varer som Pepsi max og liknende, i don't get it. 

Man kan også nesten alltid redusere boutgiftene sine. Jeg er for eksempel oppvokst med en mor som sov på en sovesofa i stua fordi vi kun hadde et soverom, og vi levde på first price, men jeg fikk alltid jule- og bursdagsgaver og led aldri noen nød. Nesten alltid handler det til syvende og sist om prioriteringer, selv om noen kan være i en mer uheldig situasjon enn andre. 

Anonymkode: 19c78...d7b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du har mye gode poeng her.

Men for de fleste som sliter økonomisk så er det dårlig kontroll på penger og hvordan disse brukes. Man har laget seg vaner man ikke kommer seg ut av, ting man MÅ ha. Fordi det er SÅ viktig!

Jeg har jobbet med innkasso i mange år, så har snakket med mange mennesker om hvordan vi skal løse dette for de. Etterhvert blir man ganske god på å mennesker.

Enkle ting som gjør at du sparer penger:

- Stopp nikotin, koffein og alkohol.
- Du trenger ikke shampoo, kun en såpe er nok. Neutral sin for eks.
- Kjøp kun næringsrik mat, ingen ferdigmat. Lag alt selv, kjøp rene kjøttstykker/fiskestykker/hel kylling. Gode proteiner.
- Stopp alt som heter søtsaker, kaker etc. Kun næringsrik mat skal handles inn.
- Du trenger ikke handle gaver til mennesker som har passert 18år, har du barn under 18år får du ting gratis på finn.no.
- En brukt smarttelefon får du rimelig på nettet, må ikke ha siste modell.
- Kjøp deg en rimeligere bil om du har dyr.
- Selg alt du har av materialisme som ikke er nødvendig, her kan mange rydde opp. Selg dyre ting.
- Har du en hjernedød designerveske så selg den med en gang.

Kunne fortsatt lenge...

 

Anonymkode: 9e79a...076

Hvis man har så god råd at man har bil bør man se på om det er absolutt nødvendig i det hele tatt, eller om man kan selge den og gå/sykle i stedet?

Anonymkode: 19c78...d7b

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer an på hva sosialtrygdnivået er i akkurat den kommunen man bor i, for der er det en del forskjell. I tillegg er det forskjeller i prisnivå på mat og andre nødvendigheter, rundt om i landet. F.eks. i en større by med mange butikker kan man finne rimelige tilbud og t.o.m. gratisting, mens på et lite sted med bare én butikk i mils omkrets, blir det et annet prisnivå. Og er man uten bil og må ta buss lange veier for å handle dagligvarer, så er det også en kostnad.

Anonymkode: d4684...707

Selvsagt. Uavhenging av «sosialtrygdnivået» i kommunen så er sosialtrygd ett eksistensminimum. Det et tilpasset det som er ett minimum for å overleve i den kommunen du bor i. Så ingen lever fett på sosialtrygd er poenget mitt. 
 

Nå er søsteren min fysisk syk, og har ikke muligheten til å gå/ busse lange avstander uansett. Men jeg skjønte fremdeles ikke poenget ditt? 

Anonymkode: 4f08a...dd4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt. Uavhenging av «sosialtrygdnivået» i kommunen så er sosialtrygd ett eksistensminimum. Det et tilpasset det som er ett minimum for å overleve i den kommunen du bor i. Så ingen lever fett på sosialtrygd er poenget mitt. 
 

Nå er søsteren min fysisk syk, og har ikke muligheten til å gå/ busse lange avstander uansett. Men jeg skjønte fremdeles ikke poenget ditt? 

Anonymkode: 4f08a...dd4

Både jeg og min søster bor i Oslo- området, vi har enda tilgode å finne butikker som gir ut ting gratis? Hvor er de? Please tell...

Anonymkode: 4f08a...dd4

[Silva Pluvialis]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du har mye gode poeng her.

Men for de fleste som sliter økonomisk så er det dårlig kontroll på penger og hvordan disse brukes. Man har laget seg vaner man ikke kommer seg ut av, ting man MÅ ha. Fordi det er SÅ viktig!

Jeg har jobbet med innkasso i mange år, så har snakket med mange mennesker om hvordan vi skal løse dette for de. Etterhvert blir man ganske god på å mennesker.

Enkle ting som gjør at du sparer penger:

- Stopp nikotin, koffein og alkohol.
- Du trenger ikke shampoo, kun en såpe er nok. Neutral sin for eks.
- Kjøp kun næringsrik mat, ingen ferdigmat. Lag alt selv, kjøp rene kjøttstykker/fiskestykker/hel kylling. Gode proteiner.
- Stopp alt som heter søtsaker, kaker etc. Kun næringsrik mat skal handles inn.
- Du trenger ikke handle gaver til mennesker som har passert 18år, har du barn under 18år får du ting gratis på finn.no.
- En brukt smarttelefon får du rimelig på nettet, må ikke ha siste modell.
- Kjøp deg en rimeligere bil om du har dyr.
- Selg alt du har av materialisme som ikke er nødvendig, her kan mange rydde opp. Selg dyre ting.
- Har du en hjernedød designerveske så selg den med en gang.

Kunne fortsatt lenge...

 

Anonymkode: 9e79a...076

1. Har man langt hår så må håret stelles. Da nytter det ikke å bruke en håndsåpe til noen få kroner.

2. Helt uenig. Det er helt vanlig å handle gaver til foreldre, barn, barnebarn m.m så fremt familierelasjonene er gode selv om de er voksne.

 

[AnonymBruker]

Bare hvis man har god lønn, og dårlige prioriteringer.

Anonymkode: be2ed...b02

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Uatskillelig skrev:

1. Har man langt hår så må håret stelles. Da nytter det ikke å bruke en håndsåpe til noen få kroner.

2. Helt uenig. Det er helt vanlig å handle gaver til foreldre, barn, barnebarn m.m så fremt familierelasjonene er gode selv om de er voksne.

 

Man kan lage gaver selv, eller avtale å kun gi gaver til barn dersom økonomien faktisk ikke strekker til. 

Hår må stelles ja, men det kan funke fint å bruke billige produkter om det er absolutt nødvendig. Eventuelt får man vurdere å klippe håret (kan også gjøres billigere enn å gå til en vanlig frisør). 

Prioriteringer.

Anonymkode: 19c78...d7b

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man kan lage gaver selv, eller avtale å kun gi gaver til barn dersom økonomien faktisk ikke strekker til. 

Hår må stelles ja, men det kan funke fint å bruke billige produkter om det er absolutt nødvendig. Eventuelt får man vurdere å klippe håret (kan også gjøres billigere enn å gå til en vanlig frisør). 

Prioriteringer.

Anonymkode: 19c78...d7bter

Det der heter å spare seg til fant.... 

Anonymkode: b7ab0...ee6