Gifting og økonomi

[AnonymBruker]

Jeg skal gifte meg, vil egentlig ikke men av praktiske årsaker blir det sånn. Altså, jeg blir ikke tvunget eller noe, jeg liker bare ikke tanken på gifting i seg selv:P Men her er jeg nå. Siden jeg aldri hadde planer om å gifte meg kan jeg fint lite om det og vil ikke bli overrasket over noe juridisk/økonomisk om vi nå plutselig skulle skille oss.

Greia er at jeg og min partner står veldig ulikt økonomisk. Jeg har ganske mye, han har lite(det er ikke pga uvettig pengebruk eller noe sånt altså). Hva skjer iforhold til dette når vi gifter oss? Sparepenger og EK som jeg investerte i leiligheten, har jeg sammenlagt ca. 1,5 mill. 500K er farsarv, resten er spinket og spart med å ofre veldig mye som jeg ikke får tilbake. Så selv om pengene kommer godt med er det også ganske sårt.

Anonymkode: 34a49...ce2

[Pappi]

I utgangspunktet så tar man vel med seg ut det samme som man hadde med inn, og det som er anskaffet under ekteskapets gang eier man sammen.

Men det er uproblematisk å skrive avtaler som regulerer dette slik dere måtte ønske.

[AnonymBruker]

Det du tar med inn, tar du med deg ut. Få særeie. 

Men, som gift har man gjensidig forsørgerplikt. Så ja, om det er veldig skjevt, risikerer du å måtte forsørge ham med din inntekt. Det du tjener mens dere er gift, skal også deles ved skilsmisse. 

Dette er hovedgrunnen til at jeg ikke vil gifte meg. Jeg vil ha mulighet til å spare mine egne penger, helt uavhengig av mannen, og ta med meg alt JEG personlig har spart ved et eventuelt brudd. Jeg har ikke funnet noen måte å unngå å måtte dele på ved giftermål. 

Anonymkode: f4e88...323

[AnonymBruker]

Gå til advokat. Hvis du er klok tar du en time hos advokat alene, og forsikrer deg at din økonomi er sikret uansett hva som måtte skje i fremtiden. Og så kan du diskutere det med forloveden din etter at du kjenner til hva du bør gjøre. 

Anonymkode: fdc26...741

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Pappi skrev:

I utgangspunktet så tar man vel med seg ut det samme som man hadde med inn, og det som er anskaffet under ekteskapets gang eier man sammen.

Men det er uproblematisk å skrive avtaler som regulerer dette slik dere måtte ønske.

Akkurat det første der har jeg hørt om. Men hva med leiligheten min? Jeg har EK i den, den står i mitt navn, hva om han plutselig betaler på den? I prinsippet har jeg ikke noe i mot at han blir deleier, men han har mer behov for å spare EK selv slik at vi får et større lån(vi vil vokse ut av denne leiligheten om vi får barn).

Og jeg vil helst ikke skrive en avtale, føler det er så kynisk... Men samtidig vil jeg ikke være naiv heller.

Anonymkode: 34a49...ce2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Akkurat det første der har jeg hørt om. Men hva med leiligheten min? Jeg har EK i den, den står i mitt navn, hva om han plutselig betaler på den? I prinsippet har jeg ikke noe i mot at han blir deleier, men han har mer behov for å spare EK selv slik at vi får et større lån(vi vil vokse ut av denne leiligheten om vi får barn).

Og jeg vil helst ikke skrive en avtale, føler det er så kynisk... Men samtidig vil jeg ikke være naiv heller.

Anonymkode: 34a49...ce2

Avtale bør du skrive enten dere er samboere eller gift. Det er enda mer viktig om man "bare" er samboer. Da bør man ha både samboerkontrakt og testamente. 

Så lenge leiligheten står i ditt navn, er den din, og noe du tar med deg inn i ekteskapet. Om han betaler på den, hva mener du der? Kjøper seg inn? Da er han også deleier. Betaler ned på lån for deg? Det bør han ikke, men han kan betale "leie" for å bo der - det har ikke noe med leiligheten og hvem som eier den å gjøre. Betaler på oppussing? Da kan han ha rett på kompensasjon for det. 

Anonymkode: f4e88...323

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg vil helst ikke skrive en avtale, føler det er så kynisk...

Det er ikke kynisk å være smart. 
 

Å ikke skrive en avtale når du inngår en juridisk bindende kontrakt er idioti. 

Anonymkode: fdc26...741

[AnonymBruker]

Særeie.

Arv holdes utenfor, den er din. Det du har når du går inn i ekteskapet, har du når du går ut.

Men siden du egentlig ikke vil gifte deg, anbefaler  jeg deg å la være. Da slipper du dette. Praktiske årsaker? Er det for at mannen skal få opphold i landet?

Som gift, er dere plitkig til å forsørge hverandre. Om han ender opp uten inntekt, får han ikke noe på sosialen. Da må du punge ut.

Særeie er fornuftig. Halvparten av ekteskapene går i oppløsning. Vær realitetsorientert.

Når leiligheten står i ditt navn, er den din. Den forblir din så lenge det ikke tinglyses annet.

Men om du faller fra, blir den hans. Forstår det slik at du ikke har barn.

Anonymkode: 43801...175

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det du tar med inn, tar du med deg ut. Få særeie. 

Men, som gift har man gjensidig forsørgerplikt. Så ja, om det er veldig skjevt, risikerer du å måtte forsørge ham med din inntekt. Det du tjener mens dere er gift, skal også deles ved skilsmisse. 

Dette er hovedgrunnen til at jeg ikke vil gifte meg. Jeg vil ha mulighet til å spare mine egne penger, helt uavhengig av mannen, og ta med meg alt JEG personlig har spart ved et eventuelt brudd. Jeg har ikke funnet noen måte å unngå å måtte dele på ved giftermål. 

Anonymkode: f4e88...323

Så så lenge kun jeg betaler på lånet så blir han ikke deleier? Og hva innebærer egentlig forsørgerplikt? Og hva menes med at det jeg tjener mens vi er gift også skal deles ved skilsmisse? Åh, dette er grunnen til at jeg haaaater gifting... Plutselig er det staten som bestemmer over meg og mitt, ikke jeg.

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gå til advokat. Hvis du er klok tar du en time hos advokat alene, og forsikrer deg at din økonomi er sikret uansett hva som måtte skje i fremtiden. Og så kan du diskutere det med forloveden din etter at du kjenner til hva du bør gjøre. 

Anonymkode: fdc26...741

Kanskje, kommer an på hvor innviklet dette er.

Anonymkode: 34a49...ce2

[Pappi]

Skriv avtale! Det er ikke kynisk.
Den egenkapitalen som du har i din leilighet er jo verdier du har med deg i ekteskapet. Så hovedregelen gjelder også der.

 

[AnonymBruker]

Vi skal ha særeie Forloveden har spart opp mye mer enn meg, både økonomisk og i eiendom. Det er bare rettferdig. Alt vi tjener når vi er gift er felles, men vi skal skrive ned hva vi begge tar med oss inn slik at ved en eventuell skilsmisse blir det ryddig. Selv om det er en hovedregel, så er det en liten ekstra trygghet for han, og det gjør jeg gjerne for min mann  

Anonymkode: f6f06...cfd

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så så lenge kun jeg betaler på lånet så blir han ikke deleier? Og hva innebærer egentlig forsørgerplikt? Og hva menes med at det jeg tjener mens vi er gift også skal deles ved skilsmisse? Åh, dette er grunnen til at jeg haaaater gifting... Plutselig er det staten som bestemmer over meg og mitt, ikke jeg.

 

Kanskje, kommer an på hvor innviklet dette er.

Anonymkode: 34a49...ce2

Han blir deleier om han kjøper seg inn. Da oppdateres selve papirene på huset. Hvorfor skulle han betale på ditt lån? Han kan fint betale leie til deg for å bo der, om du så bruker det til å betale på lånet er opp til deg. Det har ikke noe med hvem som eier leiligheten å gjøre. 

Du kan google forsørgerplikt og lese litt om det. 

Alt du sparer, altså alle dine midler, som du har tjent opp mens dere er gift, skal deles ved skilsmisse. 

Anonymkode: f4e88...323

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Avtale bør du skrive enten dere er samboere eller gift. Det er enda mer viktig om man "bare" er samboer. Da bør man ha både samboerkontrakt og testamente. 

Så lenge leiligheten står i ditt navn, er den din, og noe du tar med deg inn i ekteskapet. Om han betaler på den, hva mener du der? Kjøper seg inn? Da er han også deleier. Betaler ned på lån for deg? Det bør han ikke, men han kan betale "leie" for å bo der - det har ikke noe med leiligheten og hvem som eier den å gjøre. Betaler på oppussing? Da kan han ha rett på kompensasjon for det. 

Anonymkode: f4e88...323

Jeg hadde samboer tidligere(en annen altså), vi skrev aldri noen kontrakt, jeg hadde mitt, han hadde sitt, enkelt og greit.

Men ja, leiligheten står i mitt navn. Han har ikke betalt noe på den, og med det mener jeg å betale på lånet. Han har lite mulighet til å kjøpe seg inn per nå, og lurer på om det er lurere for ham å spare EK? Ingen oppussing.

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Særeie.

Arv holdes utenfor, den er din. Det du har når du går inn i ekteskapet, har du når du går ut.

Men siden du egentlig ikke vil gifte deg, anbefaler  jeg deg å la være. Da slipper du dette. Praktiske årsaker? Er det for at mannen skal få opphold i landet?

Som gift, er dere plitkig til å forsørge hverandre. Om han ender opp uten inntekt, får han ikke noe på sosialen. Da må du punge ut.

Særeie er fornuftig. Halvparten av ekteskapene går i oppløsning. Vær realitetsorientert.

Når leiligheten står i ditt navn, er den din. Den forblir din så lenge det ikke tinglyses annet.

Men om du faller fra, blir den hans. Forstår det slik at du ikke har barn.

Anonymkode: 43801...175

Det er blant annet opphold for hans del, han kommer seg hit via andre muligheter men det er mer innviklet og vi er lei av innviklet. Nå går sikkert alarmklokkene hos alle som svarer her men jaja:P 

Tinglyses...?:P Men ja, om jeg dør så vil jeg jo at han skal ha et sted å bo, særlig om vi har fått barn innen da. Jeg har ikke noe familie så ja.

Men han har jo ikke jobbet i Norge enda så han har vel få rettigheter generelt? Og det er vel her at jeg må forsørge ham om han ikke får seg arbeid? Men vil han kunne få hjelp av nav til å komme seg i jobb f.eks.? Jobbsøkerkurs for eksempel? Mener ikke noe økonomisk støtte men bare bistand til å finne jobb. Mener jeg leste noe om at han hadde rett på norskkurs men han snakker alt litt norsk.

Anonymkode: 34a49...ce2

[Gjest Dævendøtte]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er blant annet opphold for hans del, han kommer seg hit via andre muligheter men det er mer innviklet og vi er lei av innviklet. Nå går sikkert alarmklokkene hos alle som svarer her men jaja:P 

Tinglyses...?:P Men ja, om jeg dør så vil jeg jo at han skal ha et sted å bo, særlig om vi har fått barn innen da. Jeg har ikke noe familie så ja.

Men han har jo ikke jobbet i Norge enda så han har vel få rettigheter generelt? Og det er vel her at jeg må forsørge ham om han ikke får seg arbeid?

Først og fremst vil jeg si, ikke gift deg!

Hvilket land kommer han fra?

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alt du sparer, altså alle dine midler, som du har tjent opp mens dere er gift, skal deles ved skilsmisse. 

Eneste unntaket er IPS.

Anonymkode: fdc26...741

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde samboer tidligere(en annen altså), vi skrev aldri noen kontrakt, jeg hadde mitt, han hadde sitt, enkelt og greit.

Men ja, leiligheten står i mitt navn. Han har ikke betalt noe på den, og med det mener jeg å betale på lånet. Han har lite mulighet til å kjøpe seg inn per nå, og lurer på om det er lurere for ham å spare EK? Ingen oppussing.

Det er blant annet opphold for hans del, han kommer seg hit via andre muligheter men det er mer innviklet og vi er lei av innviklet. Nå går sikkert alarmklokkene hos alle som svarer her men jaja:P 

Tinglyses...?:P Men ja, om jeg dør så vil jeg jo at han skal ha et sted å bo, særlig om vi har fått barn innen da. Jeg har ikke noe familie så ja.

Men han har jo ikke jobbet i Norge enda så han har vel få rettigheter generelt? Og det er vel her at jeg må forsørge ham om han ikke får seg arbeid? Men vil han kunne få hjelp av nav til å komme seg i jobb f.eks.? Jobbsøkerkurs for eksempel? Mener ikke noe økonomisk støtte men bare bistand til å finne jobb. Mener jeg leste noe om at han hadde rett på norskkurs men han snakker alt litt norsk.

Anonymkode: 34a49...ce2

Men da var du heldig (og naiv). Det hadde ikke vært enkelt og greit om han satte seg på bakbeina. Da hadde du fort havnet i en vanskelig situasjon hvor du måtte bevise at dine ting faktisk var dine ting, og krangle på hvem som eide hva, osv. 

Anonymkode: f4e88...323

[AnonymBruker]

Så du skal altså inngå ekteskap, som vi over 8 år kaller det, med en for at han skal få opphold i Norge? Og i samme åndedrag sier du at du ikke vil være kynisk.

Anonymkode: 777c9...388

[Gjest Lille Potet]

Du må skrive ektepakt med særeie, både leiligheta, sparepenger og fond. Slik jeg har forstått det har han i utgangspunktet krav på halvparten av verdistigningen på leiligheta. Og alt du sparer innad i ekteskapet skal deles på to. Mister han jobben og ikke har krav på AAP får han ikke sosialtrygd. Du har forsørgeransvaret. 

Du må passe godt på nå. Les ekteskapsloven og snakk med en advokat. 

[TBergh]

Hei.

Du sier: «Greia er at jeg og min partner står veldig ulikt økonomisk. Jeg har ganske mye, han har lite(det er ikke pga uvettig pengebruk eller noe sånt altså). Hva skjer iforhold til dette når vi gifter oss? Sparepenger og EK som jeg investerte i leiligheten, har jeg sammenlagt ca. 1,5 mill. 500K er farsarv, resten er spinket og spart med å ofre veldig mye som jeg ikke får tilbake»

Det du skal gjøre er å regne ut den økonomiske forskjellen i prosenter.

Prosentsatsen du kommer frem til vil ikke endre seg, så sant dere ikke endrer de økonomiske forholdene.

Eks.

Du sier at du har kr 1 500 000,- kroner en million femhundre tusen.

Dette utgjør 60% i forhold til den samlede verdien av boligen. Da utgjør din samboers prosentandel 40%

Boligpris kr 4 000 000,- kroner fire millioner.

Da eier du 60% av kr 4 000 000,- = kr 2 400 000,- og din samboer kr 1 600 000,-

Boligen selges i fremtiden for kr 6 000 000,-

Da skal du ha 60% av kr 6 000,000- = kr 3 600 000,- og din samboer kr 2 400 000,-

Blir boligen solgt med tap, mindre enn kr 4 000 000,- f.eks. 3 000 000,- da skal du ha kr 1 800 000,- og din samboer kr 1 200 000,-

I begge tilfeller må dere dele et overskudd etter samme prosentsats som da dere kjøpte boligen, og dele tapet, hvis det skulle skje.

Hvis dere skulle ønske å endre dette, uansett grunn, så er det bare å endre på prosentberegningen, og få dette tinglyst i ektepakten. Husk også å få dette inn i grunnboken, skjøte.

Du sier i et annet innlegg at: «Og jeg vil helst ikke skrive en avtale, føler det er så kynisk... Men samtidig vil jeg ikke være naiv heller.»

Dere oppretter ektepakt, som må tinglyses. Dette er ikke å være kynisk, men å være smart. Det skjer mye rart, og en ektepakt som forteller hvem som eier hva og hvor mye den enkelte av dere eier er smart. Å ikke opprette en ektepakt er dumt. Se på dette som å tegne forsikring eller bruk av bilbelte. Du tegner en forsikring, i tilfelle noe skjer. Du bruker bilbelte for å bedre sikkerheten din.

Sjekk på nettet etter ektepakter, last ned flere stykker, da det er noe forskjell i hva de forskjellige ektepaktutkastene tar med.

Gå så igjennom de forskjellige punktene og ta med og eventuelt legg til punkter dere ønsker skal være med, hvis dere ikke finner disse punktene allerede i de ektepaktutkastene dere finner på nette.

Når dere har laget listen, legge den vekk, tenk igjennom listen snakk sammen. Ta listen frem og se om det er punkter dere har glemt. Ja, snakk også med venner, og familie, og hør om de har punkter dere bør legge til, som dere kanskje har glemt.

Sette også opp om dere ønsker felleseie på inventar eller særeie. Jo mer detaljert ektepakten er, jo mer er avklart ved et eventuelt brudd, og jo mindre er det å krangle om.

Å lage en ektepakt kalles på godt norsk «å bruke hue»

Det er for sent å ta på seg sikkerhetsbelte når du kolliderer eller tegne forsikring når huset brenner.

 

Å lage en ektepakt er å sikre sine investeringer/økonomi. Uten ektepakt kan en av dere risikere å gå på et stort tap.

En ektepakt er også å sikre den gjenlevende hvis/når den andre dør.

Så lag også et testament som fastslår hva som skal skje hvis/når en av dere dør.

Tegn livsforsikring som dekker så mye av gjelden at den gjenlevende kan bli boende i boligen.

Tegn også uføreforsikring som dekker så mye av gjelden, hvis begge blir uføre

 

Når dere har gjort dette, har dere en liste over hva dere ønsker skal stå i ektepakten. Først da går dere til advokat, ellers vil advokaten ta betalt for å sette opp den listen dere allerede har laget. Dette vil spare dere for mange penger.

Du spør også om hva som vil skje: «Jeg har EK i den, den står i mitt navn, hva om han plutselig betaler på den»

 

Betaler han inn på din leilighet, altså avdrag, ikke nødvendigvis renter, da vil din formue øke, i og med at din gjeld blir mindre.

Dette vil han kunne dokumentere enten ved å vise til overføringer fra hans konto til din konto, og beløpets størrelse, eller ved at du lager en kontrakt om forholdet, og at denne kontrakten tinglyses.

Hans innbetalinger vil han da kunne kreve utbetalt ved et eventuelt salg av din leilighet, og hvis samlivet brytes, eller ved slag av din leilighet, for investering i ny bolig, vil hans EK øke, med tilsvarende med hva han har innbetalt på leiligheten.

En innskriver sier: «Mister han jobben og ikke har krav på AAP får han ikke sosialtrygd. Du har forsørgeransvaret.»

 

Dette er delvis korrekt. Når en av ekteparet mister arbeidet, har vedkommende krav på stønad til livsopphold, under visse forutsetninger. Dette kan ikke tolkes rett ut av teksten, men er en tolkningsfaktor. Men i de fleste tilfeller vil arbeidstakere som mister arbeidet ha krav på en eller annen offentlig støtte, ofte AAP.

Dette kan du lese mer om i sosialtjenesteloven på Lovdata.

Håper dette gir noen innspill dere kan bruke

Med vennlig hilsen

TBergh

[Brunello]

Mange skriver at man kan ta med det man tar med inn ut av ekteskapet. Det er for så vidt korrekt, men det er et avgjørende men her. Det er verdien av det man tar med seg inn, man tar med seg ut. Man kan altså kommet i en situasjon der ektefellen ender opp med en bolig du tok med deg inn i ekteskapet. Ektefellen må da selvfølgelig kjøpe ut deg.