Virker u-hjelp?

[pinnelinn]

Hvis målet med u-hjelp er å redde liv som ellers ville gått tapt som følge av fattigdom og sykdom så virker u-hjelp definitivt. Men dette fremstår mer som nødhjelp. 

Dersom u-hjelpens mål er hjelp til selvhjelp. Altså at land kommer ut av fattigdom og kan forsørge seg selv. Virker den? Og er det noen sammenheng mellom u-hjelp og prinsippene bak toll?

Mange vil nok trekke fram Sør-Korea som et eksempel på at u-hjelp kan gjøre et fattig land til et rikt. Men det er bare på overflaten. Ser man nærmere på det kan man like godt hevde at Sør-Korea ble rikt til tross for bistanden på 60-tallet. 

Når man har pumpet inn penger til u-hjelpsindustrien over mange ti-år er det på tide å evaluere mål og resultater i stedet for å fortsette med noe bare fordi "det alltid har vært sånn". Hvis vi forventer at fattige land skal endre seg og måten de alltid har gjort ting på, må vi først være villig til å gjøre det selv. Fungerer det ikke må vi slutte og finne andre veier. Ikke tviholde på noe bare fordi det er ubehagelig å tenke på.

[PåPlass]

Nei. Alle uhjelpsorganisasjoner er korrupte. Det blir gnålt om bøsseaksjoner og uhjelp til fattige uland hvert eneste år Og allikevel er problemet større enn noen sinne. Hvorfor? Jo fordi pengene ikke går dit de skal men i lomma på eliten.

Vil du hjelpe noen, begynn med barna, dyrene og mennesker i din kommune. 

[Druid]

Ser vi statistisk på det, ser vi at det virker.

Dette er rene real-økonomiske konsekvenser av at man i praksis doper en økononomi, så selv om du virkelig fucker opp uhjelp, vil den som regel ha en positiv effekt. Ulike u-hjelp strategier hjelper mer eller mindre effektivt, men det er et annet perspektiv. Det er hauger av ulike perspektiver på uhjelp, det er ikke bare positivt. 

Men ser vi totalbildet av uhjelp og knytter det til ulike lands økonomiske utvikling over de siste 50 år, ser man god effekt.  

Hvilket faktisk skaper en utfordring, for hjelp i dag er som regel ikke rettet mot land, det er rettet mot utsatte grupper. Det blir færre og færre land som er i utvikling mot den typer sosialistiske land man så før, det er mer land som utvikler seg mot amerikansk tankegang, hvilket skaper samfunn som har god samfunnsøkonomisk utvikling, men der man har store grupperinger fattige som faller utenfor. Så den typen uhjelp som man ser Norge har drevet med, blir mindre og mindre aktuelt , og det som får større behov er sånne ting som matvareprogrammet og akutt nødhjelp i form av feltsykehus og finansiering av sykebehandling for utsatte grupper. 

(Hvilket åpner diskusjonen om KrF største politiske vinn, nivået på Norsk nødhjelp, som er så stort at selv Stoltenbergregjeringen sleit med å bruke det opp. )