usikker på veninne

[AnonymBruker]

jeg har en nær veninne som jeg er utrolig glad i. men er veldig usikker på om det er gjensidig. jeg har vært mye innlagt på sykehus de siste 12 mnd, og ting har vært(og er) tungt.

har prøvd å ringe henne sånn type en gang hver 3.mnd, men hun har ikke tatt tlf. vi har truffet hverandre 3 ganger i år, og hun virker veldig glad for å se meg. men om jeg skriver en sms og spør hvordan det går, er jeg heldig om jeg får svar. og da er det evt om hvor tøft livet er. forstår at hun sliter, men jeg lever med alvorlig sykdom og hadde satt pris på å bli spurt om det samme🙈har en litt flau smak i munnen og lurer på om jeg egentlig er mer til plage enn glede. jeg ønsker ikke å plage henne og synes det er bedre å avslutte vennskap, eller sette på «hold».

vet ikke hvordan jeg kan/bør ta opp dette. har selv stilt opp for henne gjennom mange livskriser. og skulle gjerne hatt litt støtte selv dette siste året som har vært grusomt. føler meg veldig sutrete nå, men tar gjerne imot innspill☺️blir også forvirret over skjønne meldinger på facebook-veggen min, mens det er null respons på «privaten»(tlf).

Anonymkode: 1540b...8bf

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat det samme med min "bestevenninne". Hun svarer ikke på meldinger, osv, men kan påstå at jeg hennes beste venn og at hun savner meg kjempemye. Eh, javel, svar når jeg sender deg en sms, da..? 

Hun har også en del helseproblemer, men alvorlig talt, én sms i løpet av en uke må da gå an å svare på, trenger ikke svare samme dagen engang. Men svare, i løpet av en måned, liksom. 

Anonymkode: bb4ba...d19

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har akkurat det samme med min "bestevenninne". Hun svarer ikke på meldinger, osv, men kan påstå at jeg hennes beste venn og at hun savner meg kjempemye. Eh, javel, svar når jeg sender deg en sms, da..? 

Hun har også en del helseproblemer, men alvorlig talt, én sms i løpet av en uke må da gå an å svare på, trenger ikke svare samme dagen engang. Men svare, i løpet av en måned, liksom. 

Anonymkode: bb4ba...d19

uff, trist. selv om man har helseproblemer kan man vise empati; det gjør jeg.

dette blir jo veldig sårende i lengden? jeg har andre venner, og jeg har ikke alltid energi til å ses mye. men jeg er spesielt glad i henne; dette er mitt eldste vennskap, og jeg er veldig glad i henne. har andre jeg har satt grenser for, pga mangel på respekt for min vanskelige livssituasjon.

og vil absolutt ikke være sånn selv😬

Anonymkode: 1540b...8bf

[AnonymBruker]

Du er ikke en plage, men du er "for mye". Hun har nok med seg selv, prøver jeg å si. Du er ikke nødvendigvis mye. 

Jeg har nok med meg selv,  jeg også. Jeg føler meg utrolig egoistisk, men oppfører meg ikke som venninna di. Jeg har ei nær venninne. Jeg er ikke typen som ikke svarer på sms og sånt, og jeg har hyppigere kontakt både fysisk og digitalt, men det sliter meg fullstendig ut å gi av meg selv, når jeg faktisk ikke har noe som helst å gi. Veldig ofte føles ting greit når jeg er sammen med henne, jeg har forståelse og jeg er genuint interessert osv, men når jeg kommer hjem, er det som om alt er i en sky og jeg glemmer samtalen, viktige ting hun har fortalt meg og jeg er bare så utslitt at jeg ikke har ord. Hun har også sine ting som hun sliter med, og som jeg anser som veldig viktig å være klar over. Men hun må ofte gjenta seg selv flere ganger før det går inn. 

Hun vet jeg har nok med meg selv, men hun vet også at jeg genuint ønsker vennskapet, bryr meg om henne og er glad i henne. Jeg klarer bare ikke prosessere samtalene mellom oss på en god måte. Vi har en åpen dialog på det, hvor jeg er dønn ærlig og hun er dønn ærlig... Det er ikke et "ideelt" vennskap, det kan fort sluke livsskiten ut av en, men vi har fått det til å funke. Hun har også av og til nok med seg selv, og da er vi sammen og "har det nok med oss selv" sammen. Da kan vi se en film, se flere episoder av en serie sammen eller drive med hver vår ting (strikke, lese etc), men i samme rom. Åpenhet og ærlighet er alfa og omega. Man trenger ikke alltid å snakke sammen, finne på noe sammen. Det holder å av og til bare eksistere sammen.

Hvis det er en nær venn av deg, synes jeg du fint kan ta det opp med henne. Jeg skrev innlegget i ønske om å gi deg håp til at det slike vennskap kan fungere.

Anonymkode: 1c302...930

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er ikke en plage, men du er "for mye". Hun har nok med seg selv, prøver jeg å si. Du er ikke nødvendigvis mye. 

Jeg har nok med meg selv,  jeg også. Jeg føler meg utrolig egoistisk, men oppfører meg ikke som venninna di. Jeg har ei nær venninne. Jeg er ikke typen som ikke svarer på sms og sånt, og jeg har hyppigere kontakt både fysisk og digitalt, men det sliter meg fullstendig ut å gi av meg selv, når jeg faktisk ikke har noe som helst å gi. Veldig ofte føles ting greit når jeg er sammen med henne, jeg har forståelse og jeg er genuint interessert osv, men når jeg kommer hjem, er det som om alt er i en sky og jeg glemmer samtalen, viktige ting hun har fortalt meg og jeg er bare så utslitt at jeg ikke har ord. Hun har også sine ting som hun sliter med, og som jeg anser som veldig viktig å være klar over. Men hun må ofte gjenta seg selv flere ganger før det går inn. 

Hun vet jeg har nok med meg selv, men hun vet også at jeg genuint ønsker vennskapet, bryr meg om henne og er glad i henne. Jeg klarer bare ikke prosessere samtalene mellom oss på en god måte. Vi har en åpen dialog på det, hvor jeg er dønn ærlig og hun er dønn ærlig... Det er ikke et "ideelt" vennskap, det kan fort sluke livsskiten ut av en, men vi har fått det til å funke. Hun har også av og til nok med seg selv, og da er vi sammen og "har det nok med oss selv" sammen. Da kan vi se en film, se flere episoder av en serie sammen eller drive med hver vår ting (strikke, lese etc), men i samme rom. Åpenhet og ærlighet er alfa og omega. Man trenger ikke alltid å snakke sammen, finne på noe sammen. Det holder å av og til bare eksistere sammen.

Hvis det er en nær venn av deg, synes jeg du fint kan ta det opp med henne. Jeg skrev innlegget i ønske om å gi deg håp til at det slike vennskap kan fungere.

Anonymkode: 1c302...930

tusen takk for et fint innlegg☺️

ja jeg tror jeg må prøve å snakke litt med henne, i stedet for å»bryte» med noen jeg er så glad i.

har motsatt problem med en annen som er svært intens og kontakter meg fra morgen til kveld, så jeg er svært bevisst på å ikke holde på sånn, da jeg blir helt utslitt av denne.

er to sms per mnd for mye? spør ikke for å være spydig; tar imot tilbakemeldingee🤗

Anonymkode: 1540b...8bf

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

tusen takk for et fint innlegg☺️

ja jeg tror jeg må prøve å snakke litt med henne, i stedet for å»bryte» med noen jeg er så glad i.

har motsatt problem med en annen som er svært intens og kontakter meg fra morgen til kveld, så jeg er svært bevisst på å ikke holde på sånn, da jeg blir helt utslitt av denne.

er to sms per mnd for mye? spør ikke for å være spydig; tar imot tilbakemeldingee🤗

Anonymkode: 1540b...8bf

Jeg tenker at du først og fremst skal ta samtalen med henne 🙂 Du er ærlig, og forhåpentligvis også hun. Da kan dere bli enige om hvor mye kontakt som er ok, og hvilke sms som er ok. F.eks orker jeg fint "tenker på deg" "Glad i deg" "Håper du har det bra" "Savner deg, gleder meg til neste gang vi treffes" når de er fra henne, nettopp fordi vi har den åpenheten mellom oss. Det er også meldinger man ikke MÅ svare på. Blir jeg stilt spørsmål, blir det for litt mer slitsomt, men iblant må det til om man skal få til å møtes 🙂 Kanskje synes hun det er fint med sms ala: - kan vi ta en "kun eksistere sammen-dag til helga?" 

Men pass på at du ikke blir sugd livsskiten ut av! Ta vare på deg selv oppi dette. Det er helt lov å gi slipp. 

 

Anonymkode: 1c302...930

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at du først og fremst skal ta samtalen med henne 🙂 Du er ærlig, og forhåpentligvis også hun. Da kan dere bli enige om hvor mye kontakt som er ok, og hvilke sms som er ok. F.eks orker jeg fint "tenker på deg" "Glad i deg" "Håper du har det bra" "Savner deg, gleder meg til neste gang vi treffes" når de er fra henne, nettopp fordi vi har den åpenheten mellom oss. Det er også meldinger man ikke MÅ svare på. Blir jeg stilt spørsmål, blir det for litt mer slitsomt, men iblant må det til om man skal få til å møtes 🙂 Kanskje synes hun det er fint med sms ala: - kan vi ta en "kun eksistere sammen-dag til helga?" 

Men pass på at du ikke blir sugd livsskiten ut av! Ta vare på deg selv oppi dette. Det er helt lov å gi slipp. 

 

Anonymkode: 1c302...930

du det var et supert tips; å skrive at jeg tenker på henne i stedet for å spørre hvordan det går🤗

det er jo alle desse spørsmålene jeg selv blir utslitt av ang den andre veninnen...orker ikke lese meg opp på ting, bruke timevis i uken på alt som blir forventet at jeg skal ta stilling til, og svare på😬🤭🙈

ja jeg er såpass syk at jeg må sette grenser og passe på meg selv også😌

Anonymkode: 1540b...8bf

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

jeg har en nær veninne som jeg er utrolig glad i. men er veldig usikker på om det er gjensidig. jeg har vært mye innlagt på sykehus de siste 12 mnd, og ting har vært(og er) tungt.

har prøvd å ringe henne sånn type en gang hver 3.mnd, men hun har ikke tatt tlf. vi har truffet hverandre 3 ganger i år, og hun virker veldig glad for å se meg. men om jeg skriver en sms og spør hvordan det går, er jeg heldig om jeg får svar. og da er det evt om hvor tøft livet er. forstår at hun sliter, men jeg lever med alvorlig sykdom og hadde satt pris på å bli spurt om det samme🙈har en litt flau smak i munnen og lurer på om jeg egentlig er mer til plage enn glede. jeg ønsker ikke å plage henne og synes det er bedre å avslutte vennskap, eller sette på «hold».

vet ikke hvordan jeg kan/bør ta opp dette. har selv stilt opp for henne gjennom mange livskriser. og skulle gjerne hatt litt støtte selv dette siste året som har vært grusomt. føler meg veldig sutrete nå, men tar gjerne imot innspill☺️blir også forvirret over skjønne meldinger på facebook-veggen min, mens det er null respons på «privaten»(tlf).

Anonymkode: 1540b...8bf

Nå vet ikke jeg hva venninnen din strever med, men folk tar livskriser forskjellig. Det at DU sender melding og spør åssen det går, eller at DU ønsker det samme i retur, betyr ikke at hun fungerer sånn. 

Da jeg var langt nede, orket jeg ikke å prate med noen. Jeg spurte heller ikke noen i noe særlig grad om hvordan det gikk. Jeg forventet eller ønsket heller ikke at noen skulle spørre meg om det samme. Jeg hadde rett og slett mer enn nok med mine egne ting, og jeg visste at om jeg spør "hvordan går det" hos enkelte venner, så fikk jeg en avhandling tilbake om hvor jævlig de hadde det. 

Jeg hadde rett og slett ikke kapasitet til å ta vare på meg selv og gi meg selv d eb omsorgen jeg måtte ha, parallelt med å skulle ta vare på, og bekymre meg for andres problemer. 

Anonymkode: b63dc...362