Barn som tar kontroll - Hjelp!

[AnonymBruker]

Barnet er skolebarn til neste år. Det har et storesøsken (som vi ikke har utfordringer med). PPT og Abup er i bildet.

Etter å ha vært på COS-kurs og brukt filming som observasjon i samspill mellom foreldre og barn, ser vi nå bedre hvorfor barnet "er som det er". F.eks et av scenarioene på observasjon, var at en forelder og barnet skulle leke, og så skulle det komme inn en fremmed. Leken gikk da fra å være gøy og med godt samspill med forelder, til at barnet fikk fullt fokus på den fremmede, leken fikk et betydelig høyere støynivå og mer hardhendt bruk av lekene, og det var helt tydelig at barnet ikke lenger lekte, men brukte dette for å håndtere stresset i situasjonen. For å ta kontroll over situasjonen, med andre ord. 

Nå er dette noe vi ser at skjer i hverdagen hele tida, som vi før har tatt som at barnet ble FOR ivrig etter å vise frem leker eller har det for gøy til å høre etter. Alt virker fint og flott, og for de som har vært på COS-kurs, så ser vi nå at barnet virker til å være oppe på trygghetssirkelen - men at det er helt feil. Det er en forestilling fra barnets side, for å ha kontroll. Ikke noe barnet gjør bevisst, men for å håndtere situasjonen og stresset som oppstår i hen. Barnet gjør det fremfor å søke til oss foreldre.
Fordi alt har virket fint og flott, har vi ikke før gjort noe i situasjonen, annet enn å muligens dempe situasjonen ved å ta bort lekene og snakke rolig til hen (noe som alltid skaper konflikt med høylytt roping osv, så det er en måte som ikke fungerer). 
Denne reaksjonen kan vi se i flere situasjoner, f.eks ved henting og levering i barnehagen. Lydnivået blir høyt, barnet er urolig og oppleves "umulig/vanskelig", og veldig glad. Alt er en forestilling om at ting er toppers, når det egentlig ikke er det i det hele tatt. 

Et dilemma vi har med både PPT og Abup er at vi ikke har fått noen konkrete råd til å være tydelig nok voksne for barnet. Vi kjenner barnet best, sier de, men vi finner ingen god løsning. De har ingen tips eller råd til oss. Hvordan vi håndterte dette tidligere, er irrelevant fordi vi ikke har gjort en typisk dårlig jobb som foreldre, vi har bare ikke gjort det på riktig måte i forhold til dette barnet. Problemet har eskalert og oppleves vanskelig for alle parter. 

Ettersom vi ser barnets behov bedre nå ved situasjoner som skaper stress og store følelser i hen, bør det være lettere å ta tak i situasjoner, gjerne før det blusser helt ut av kontroll. Men hvordan? Barnet låser seg, løper unna, det er selektiv hørsel på høyt nivå (men er jo så mye stress for hen at det kanskje ikke makter å lytte). Vi kan være så rolige og konsekvente som overhodet mulig i situasjonen, men vi får ikke barnet nederst på sirkelen (trygghet, trøst, støtte).

Vi trenger hjelp, vi trenger tips og råd. Noen som vil dele?

 

Anonymkode: 18f3b...400

[AnonymBruker]

Jeg kjenner dette igjen med vårt barn. Har ingen råd, aner ikke hvordan vi skal håndtere det vi heller, så håper noen andre har note vettugt å komme med. Vi har også gått på cos-kurs, og nilest "how to talk so little kids wil listen osv", men akkurat de situasjonene hvor barnet blir helt "ute av kontroll", leken blir alt for voldsom og barnet er helt døvt, det har vi ikke klart å løse. 

Anonymkode: 3a3cc...0ae

[AnonymBruker]

Jeg har et barn med lignende fungering. Hun går i andre klasse nå. Særlig på AKS (SFO), hvor ting er mindre strukturerte enn i klassesituasjonen, ser vi at hun går inn i denne mekanismen. Hun kan fremstår strålende blid og i aktiv herjelek, men er egentlig engstelig og veldig stresset og bruker det som håndtering av stresset. Etter skolen er hun da fullstendig utslitt, og hun vegrer seg mot å gå dit.

Jeg har ikke noen fasit eller "dette fungerer"-løsning til deg. Vår profitterer på forutsigbarhet, ro og i størst mulig grad trygge, kjente voksne. Det lar seg jo ikke alltid ordne. 

Anonymkode: f40ff...1ac

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Et dilemma vi har med både PPT og Abup er at vi ikke har fått noen konkrete råd til å være tydelig nok voksne for barnet. Vi kjenner barnet best, sier de, men vi finner ingen god løsning. De har ingen tips eller råd til oss. Hvordan vi håndterte dette tidligere, er irrelevant fordi vi ikke har gjort en typisk dårlig jobb som foreldre, vi har bare ikke gjort det på riktig måte i forhold til dette barnet. Problemet har eskalert og oppleves vanskelig for alle parter. 

 

Vi trenger hjelp, vi trenger tips og råd. Noen som vil dele?

 

Anonymkode: 18f3b...400

En av årsakene til at hverken PPT eller Abup vil gi dere konkrete råd, er at de da sitter med ansvaret dersom dere følger rådene og det går til helvete med opplegget. Da er det de som må inn og svare overfor feks barnevernet. For ja, barnevernet vil dere nok få med å gjøre etterhvert som problemene oppstår på skole.

Hilsen mor som samarbeidet med barnevernet når de kom inn i bildet. 

Anonymkode: 4c481...b49

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En av årsakene til at hverken PPT eller Abup vil gi dere konkrete råd, er at de da sitter med ansvaret dersom dere følger rådene og det går til helvete med opplegget. Da er det de som må inn og svare overfor feks barnevernet. For ja, barnevernet vil dere nok få med å gjøre etterhvert som problemene oppstår på skole.

Hilsen mor som samarbeidet med barnevernet når de kom inn i bildet. 

Anonymkode: 4c481...b49

Selv om det gjorde det for deg så er det absolutt ikke noen fasit. Vi har aldri hatt noe med barnevernet å gjøre ift vår datter, så det er bare tull at det kommer til å skje. 

Anonymkode: 13ac2...5b5

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En av årsakene til at hverken PPT eller Abup vil gi dere konkrete råd, er at de da sitter med ansvaret dersom dere følger rådene og det går til helvete med opplegget. Da er det de som må inn og svare overfor feks barnevernet. For ja, barnevernet vil dere nok få med å gjøre etterhvert som problemene oppstår på skole.

Hilsen mor som samarbeidet med barnevernet når de kom inn i bildet. 

Anonymkode: 4c481...b49

Det gir for såvidt mening, men føles rart, da vi jo aldri vil legge "skyld" på Abup eller PPT. Men forstår at slike situasjoner kan oppstå. 

TS (familie som ikke er redd for barnevernet)

Anonymkode: 18f3b...400

[AnonymBruker]

Er det diagnoser inne i bildet eller er det kun at barnet har problemer med å regulere?

Jeg tenker jo at om barnet har behov for å ta kontroll, så føler det nok at dere ikke har kontroll og at dere kanskje ikke har vært tydelige nok? Spør dere for mye? Typisk "vil du ta på skoene nå?, kan du hente xx? Er du klar til å gå hjem?", det er ikke tydelig for et barn, da føler de at du gir de kontrollen. Hos mine barn måtte jeg være tydelig på å ikke formulere meg på en måte så det hørtes ut som et spørsmål, som om de kunne bestemme. Ingen "kan du gå og ta på deg sko og jakke, så går vi hjem", men tydelig at "nå skal vi hjem, gå og ta på deg sko og jakke". Det kan også være lurt å tydeliggjøre hva du forventer i ulike situasjoner. For eksempel ved henting, at du forventer at det hører etter, at det er rolig etc. 

Anonymkode: fefe5...a83

[AnonymBruker]

Barnet mitt hadde en oppførsel som ligner det du beskriver helt fra barnehage til ungdomskole.

Vi hadde jevnlige møter med barnehage/skole (hver 3 uke) der også PPT, BUP og noen ganger også "adferdseksperter (!?)" deltok ved behov.

Det var store problemer, såpass at barnet trengte assistent/spesped 100% av tiden gjennom hele grunnskolen.

Vi jobbet hele tiden med å identifisere  hvilke situasjoner som var problematiske, og snakket mye med barnet om hva som skulle skje, hvorfor og hvordan gjennomføre. Det var helt essensielt at barnet selv var med på dette. 

Barnet hadde noe de kalte non verbale lærevansker, som innebærer problemer med å lese kroppsspråk og annen bok verbal kommunikasjon. Dette resulterte i at barnet hadde problemer med å forstå skifte i roller under lek feks, og ville da forsøke å ta kontroll over leken. På den tiden var det lite informasjon om hvordan jobbe med dette, men tror det er bedre nå, selv om det fremdeles er en noe ukjent 'vanske"

Vi gikk ikke cos kurs, men PMTO, så jeg er ikke sikker på hva cos inneholder.

 

Anonymkode: 9e405...1cd

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det diagnoser inne i bildet eller er det kun at barnet har problemer med å regulere?

Jeg tenker jo at om barnet har behov for å ta kontroll, så føler det nok at dere ikke har kontroll og at dere kanskje ikke har vært tydelige nok? Spør dere for mye? Typisk "vil du ta på skoene nå?, kan du hente xx? Er du klar til å gå hjem?", det er ikke tydelig for et barn, da føler de at du gir de kontrollen. Hos mine barn måtte jeg være tydelig på å ikke formulere meg på en måte så det hørtes ut som et spørsmål, som om de kunne bestemme. Ingen "kan du gå og ta på deg sko og jakke, så går vi hjem", men tydelig at "nå skal vi hjem, gå og ta på deg sko og jakke". Det kan også være lurt å tydeliggjøre hva du forventer i ulike situasjoner. For eksempel ved henting, at du forventer at det hører etter, at det er rolig etc. 

Anonymkode: fefe5...a83

Det er ikke diagnoser i bildet (forhåpentligvis vil det ikke skje heller). 

Det er nettopp det, at vi har vært for utydelige. Vi har vært bevisste fra før vi gikk barn på å ikke stille spørsmål som du nevner, men vi har nok vært for rause i andre settinger, i forhold til hva dette barnet trenger. Vi har nok sett at storesøsken fungerer så bra i hverdagen, at vi har fortsatt som vanlig uten å se at det andre barnet har hatt andre behov frem til det ble "for mye av det gode" i forhold til alder og situasjon. Mye babyprat også. Vi har rett og slett ikke sett barnet godt nok, og tolket hen helt feil. 

Vi har vært konsekvente, vi har hele veien hatt klare grenser. Vi har følt oss som tydelige voksne, men feilet 😞

Anonymkode: 18f3b...400

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet mitt hadde en oppførsel som ligner det du beskriver helt fra barnehage til ungdomskole.

Vi hadde jevnlige møter med barnehage/skole (hver 3 uke) der også PPT, BUP og noen ganger også "adferdseksperter (!?)" deltok ved behov.

Det var store problemer, såpass at barnet trengte assistent/spesped 100% av tiden gjennom hele grunnskolen.

Vi jobbet hele tiden med å identifisere  hvilke situasjoner som var problematiske, og snakket mye med barnet om hva som skulle skje, hvorfor og hvordan gjennomføre. Det var helt essensielt at barnet selv var med på dette. 

Barnet hadde noe de kalte non verbale lærevansker, som innebærer problemer med å lese kroppsspråk og annen bok verbal kommunikasjon. Dette resulterte i at barnet hadde problemer med å forstå skifte i roller under lek feks, og ville da forsøke å ta kontroll over leken. På den tiden var det lite informasjon om hvordan jobbe med dette, men tror det er bedre nå, selv om det fremdeles er en noe ukjent 'vanske"

Vi gikk ikke cos kurs, men PMTO, så jeg er ikke sikker på hva cos inneholder.

 

Anonymkode: 9e405...1cd

Hvor gammelt var barnet ditt da dere snakket om dette? Tenker siden du skriver at det var essensielt at barnet hadde medvirkning.

Mener PMTO var det som var før COS, og sikkert ikke fullstendig ulikt - men en utdatert versjon den dag i dag. Slike "pedagogiske maler" endres og utvikles hele tida. 

 

ts

Anonymkode: 18f3b...400

[AnonymBruker]

TS, er barnet jente eller gutt?

Anonymkode: 08706...91a

[AnonymBruker]

Ingen ekspert, men deler noen tanker som kanskje kan være interessant.

Hvordan er barnets vokabular? Har barnet et ordforråd som står i forhold til alderen? Klarer barnet å bruke ord for å beskrive sine følelser? Kan det være en ide å øve på dette i trygge situasjoner/omgivelser, altså at barnet øver på å snakke og å uttrykke følelser. Neste steg vil være å snakke om en situasjon hvor dere har erfart at barnet blir stresset. Snakke om hva som skjer i kroppen da. Kanskje har følelsene farger osv? Målet er er at barnet skal føle og oppleve indre trygghet.

Anonymkode: 403a3...73c

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS, er barnet jente eller gutt?

Anonymkode: 08706...91a

Hvordan er det relevant?

Anonymkode: 18f3b...400

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen ekspert, men deler noen tanker som kanskje kan være interessant.

Hvordan er barnets vokabular? Har barnet et ordforråd som står i forhold til alderen? Klarer barnet å bruke ord for å beskrive sine følelser? Kan det være en ide å øve på dette i trygge situasjoner/omgivelser, altså at barnet øver på å snakke og å uttrykke følelser. Neste steg vil være å snakke om en situasjon hvor dere har erfart at barnet blir stresset. Snakke om hva som skjer i kroppen da. Kanskje har følelsene farger osv? Målet er er at barnet skal føle og oppleve indre trygghet.

Anonymkode: 403a3...73c

Barnet har veldig godt vokabular og var veldig språklig sterk fra ettårsalder. 
Når det kommer til å beskrive følelser, er hen litt mer usikker. Hen kan forklare ansiktsuttrykk/mimikk, hvordan ansikt og kropp uttrykker visse følelser og kan gjenkjenne det når hen ser det, men å beskrive selve følelsen av følelsen er vanskelig. Storesøsken har typisk vondt i hjertet, vondt i magen, sommerfugler i magen, det kiler i kroppen, stikker på ørene (sinne), bobler i hodet (stor glede og iver), men barnet her klarer ikke uttrykke lignende ting.
Det var et veldig godt tips å øve på dette i situasjoner som du nevner, det har vi ikke gjort så mye av, kanskje barnet også synes det er bedre å sette farger på følelsene. Mange takk for tips! 

Anonymkode: 18f3b...400

[AnonymBruker]

Dette var interessant lesing, for vi sliter med akkurat det samme hos vår sønn. Det har rett og slett ikke slått meg at det kan være en stressreaksjon når han blir høylytt, voldsom og gira. Det skjer oftest i forbindelse med å få besøk (til og med av besteforeldre), dra bort på besøk, oppsøke nye steder osv. Også henting og levering i bhg er problematisk. Har også reagert på at han ikke vil gi klem til besteforeldre, og selv om han ser de jevnlig nå er han vel rett og slett ikke trygg nok på de. Han er veldig knyttet til oss foreldrene og vi får mye kos og nærhet. Det er sårt at han bl.a. er så avvisende mot besteforeldre. Aner heller ikke hva løsningen er - eller om det er noen. Vår var også språklig sterk tidlig. 

Anonymkode: ba276...f5c