Det er viktigere for mamma å «ha rett» enn å beklage seg for oppførselen

[AnonymBruker]

Har en mor som er forferdelig overbeskyttende ovenfor min datter på 10 år. Hun har overomsorg for henne og er på grensen til sykelig iblant synes jeg. Mamma tror hun er jentas mor, og behandler henne og meg deretter. 
 

Mamma har laget masse drama ut av en filleting som endte i at barnefar reisene halve landet med fly fordi hun ringte og sa det var bekymring for barnet hans. Hun ringte inn flere familiemedlemmer, slik at de også ble bekymret og reiste hit i full hast med fly. Hun tar telefoner til andre voksne familiemedlemmer og forteller dette til dem (sikkert 4-5 stk) mene jeg og stefar sitter jeg uten mulighet til å forsvare oss. Jeg begynner å lure på hvorfor hun ikke snakker med oss det gjelder isteden. Noe hun ikke har noe fornuftig svar på. Hun her hatt flere muligheter til å sette seg ned å snakke med oss, men velger å ringe inn hele slekta isteden. 
 

Og jeg er såklart forbanna. Ikke for at hun var bekymret, for det er en naturlig følelse vi ikke alltid kan styre, men måten det ble gjort på. At vi blir så totalt overkjørt og blir stående og må ta imot alt av slektninger på fars side som står og har veldige negative tanker om oss pga mamma. Alle dem (inkludert mamma og pappa som hun også selvfølgelig har ringt inn) leier seg inn på campingplass hvor de sitter sammen og snakker utelukkende negativt om oss, samt tvinger og bestemmer at jeg og barnefar skal snakke sammen dagen etter. Såklart greit for meg å snakke med han om saken, men jeg synes det er for dumt at min mor skal sitte å diktere hvordan jeg skal håndtere en sak som omhandler mitt barn.

Jeg og barnefar snakket sammen en stund og kommer fort frem til at dette ikke var noe å lage så mye styr ut av. Hans familie står som et spørsmplstegn og lurer på hva som nå skjedde...hvorfor måtte de reise så langt for noe så dumt. 
 

Så nå står jeg og barnets stefar her, saken er glemt og alt er i orden, mens hele slekta mi sitter og har dårlig inntrykk av oss som foreldre pga det mamma her fortalt. Jeg vet at hun har fortalt mange, og dette er snart 3 mnd siden og ingen har noen sinne ringt og hørt hvordan jeg har det eller noe oppi alt dette her. For det er vanskelig å håndtere.

Jeg har informerer mamma om at hvis hun ikke er i stand til å innse at hun gjorde en feil, og at ting kunne blitt gjort på en mye mildere måte, så er jeg ikke interessert i å ha  noen kontakt. Alt jeg ønsker er litt selvinnsikt fra henne og det vet hun godt, men hun er sta som et esel. Det er altså viktigere for henne å «ha rett» enn å beklage seg og dermed også kanskje få et nogenlunde normalt forhold til sin egen datter igjen. Samt barnebarn. 
 

Måten hun håndterer dette på nå er å late som ingenting. Sender meldinger til meg som om ingenting har skjedd, om dagligdagse ting osv. Jeg blir irritert av dette og måtte blokkere hennes tlf nummer i starten fordi hun ringte meg nesten annenhver dag. Det var ikke for å beklage seg eller noe men for å prøve å gjøre ting normalt igjen ved å late som ingentign hadde skjedd. Nå har jeg igjen blokkert henne fra sosiale medier fordi jeg føler meg bombardert av meldinger i det siste, og jeg orker ikke mer, blir helt matt av å se navnet hennes på telefonen min, og dagen min blir helt ødelagt. 
 

Det er altså viktigere for henne å «ha rett» enn å ha et Ok familieforhold. Er dette normalt egentlig? Jeg her bedt henne holde avstand fordi jeg nå er høygravid og ventet baby når som helst og har derfor bedt om fred fra henne slik at siste del av graviditeten min ikke skal bli så preget av negativitet. Dette greier hun ikke respektere, men fortsetter bare å sende meldinger hvor hun later som ingenting. 
 

Blir så sliten av dette her. Hun bor heldigvis 50 mil unna så jeg slipper å få henne på døra. (men det var en episode hvor jeg var nødt til å si at jeg kommer til å ringe politiet om hun kom på døra, fordi jeg hadde fått følelsen av at hun og pappa skulle trenge seg på her mot min vilje fordi de mente de hadde rett på samvær med barnebarn). 
Jeg har blitt overkjørt og bestemt over Av min mor siden datteren min ble født, og nå er jeg så dritt lei. Tror kanskje ikke mamma trodde jeg skulle stå opp for meg selv men bare godta igjen slik som jeg alltid har gjort. Og ser ikke ut som hun har tenkt å innrømme sine feil der heller med det første. 

Anonymkode: 88e2e...965

[AnonymBruker]

Må også bare få si at det hadde vært bedre for meg om hun bare kunne ringt barnevernet, så kunne dem kommet og renvasket hjemmet vårt isteden for hele slekta. 
 

Føler meg så naken og blottlagt ovenfor mine slektninger at jeg finner ikke ord. Også skuffelse, over at ikke mine søsken og min tante som jeg har et godt forhold til har tatt seg bryet med å høre hvordan jeg har det. For de vet at jeg og mamma ikke snakker sammen. Og den eneste versjonen de sitter med er mammas. Slik at jeg og stefar har nok veldig dårlig rykte innad i min slekt nå, og uten mulighet til å forsvare oss eller noe. Føler meg urettferdig og dårlig behandlet av min egen mor menndet verste er som sagt at hun ikke er i stand til å se at hun gjorde en feil, men at det er viktigere for henne å stå på sitt enn å ordne opp i familien. Bra hun bryr seg om barnebarnet sitt (selv om det finnes grenser), men jeg som datter føler jeg har null verdi for henne. Føler meg lurt alle disse årene.  
ts 

Anonymkode: 88e2e...965

[AnonymBruker]

Dette høres ikke bra ut! 

Jeg tror jeg ville lagt ut en melding til alle som blir berørt, forklart din side av saken, og samtidig kuttet ut moren min helt! Få gjerne også barnefar til å skrive, det er forferdelig at noen skal dra 50 mil for noe som viser seg å være tull???

Anonymkode: d662a...444

[Belima]

Synes det du skriver er litt vanskelig å forstå. Hvorfor har moren din overomsorg for din datter? Hva slags ansvar har din mor for din datter? Har aldri hørt om at noen har overomsorg, så jeg vet ikke hva det går ut på. Hvis din mor i tillegg bor 50 mil unna, hvordan kan hun da følge med på din datters hverdag?
Kan din familie opprinnelig komme fra et annet land enn Norge, hvor overomsorg er helt vanlig og hele familien stiller opp hvis det skjer noe uventet?
Det jeg lurer på er hvorfor denne episoden oppsto? Hva skjedde med din datter siden hele slekta ble innblandet? Synes det er umulig å gi noe råd  før jeg forstår hvordan dere lever. Jeg mener på ingen måte å se ned på deg, men dette er noe jeg aldri har hørt om før og vet ikke hvordan jeg kan gi deg et godt råd før jeg forstår livssituasjonen din.

[Forundret..]

Er overomsorg det samme som å være overbeskyttende ovenfor et barn? 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Belima skrev:

Synes det du skriver er litt vanskelig å forstå. Hvorfor har moren din overomsorg for din datter? Hva slags ansvar har din mor for din datter? Har aldri hørt om at noen har overomsorg, så jeg vet ikke hva det går ut på. Hvis din mor i tillegg bor 50 mil unna, hvordan kan hun da følge med på din datters hverdag?
Kan din familie opprinnelig komme fra et annet land enn Norge, hvor overomsorg er helt vanlig og hele familien stiller opp hvis det skjer noe uventet?
Det jeg lurer på er hvorfor denne episoden oppsto? Hva skjedde med din datter siden hele slekta ble innblandet? Synes det er umulig å gi noe råd  før jeg forstår hvordan dere lever. Jeg mener på ingen måte å se ned på deg, men dette er noe jeg aldri har hørt om før og vet ikke hvordan jeg kan gi deg et godt råd før jeg forstår livssituasjonen din.

Jeg brukte ordet overomsorg fordi det grenser til at hun er sykelig opptatt av henne og hun tror hun er barnets mor og ikke bestemor. Hun behandler henne som om hun var barnet hennes, trenger seg på, tar avgjørelser på vegne av henne, tar ifra meg mine oppgaver som den største selvfølge, henger over henne som en hauk, lar henne aldri være i fred, smører brødskivene hennes, osv du skjønner sikkert greia. 
Min mor tar alt for mye ansvar for henne når de er sammen mens jeg blir tilsidesatt og har ingenting jeg skulle sagt. 
Min mor var på besøk hos oss når dette skjedde. Hele min familie er norsk. Ts 

Anonymkode: 88e2e...965

[AnonymBruker]

Kan din mor faktisk ha rett og at det er bekymringer for den omsorg du gir barnet? Du fremstår som noe kaotisk og på en snurr

Anonymkode: 40e37...8f9

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Forundret.. skrev:

Er overomsorg det samme som å være overbeskyttende ovenfor et barn? 

Du kan si det ja. Å være sykelig opptatt av et barn. Kan sikkert kalle det en type omsorgssvikt i den andre enden av skalaen, overomsorg i form av mental og fysisk overbeskyttelse. Å tåle barnas lidelse dårlig og vil ordne opp med én gang. Denne overomsorgen kan skade barna ved at de i liten grad rustes for å takle livets utfordringer. Det skal altså ingenting til for at mamma reagerer på et eller annet når det gjelder datteren min, både på den negative og positive siden. Kanskje spesielt på den negative, da hun «ser» ting som hun hauser opp og som egentlig ikke er en stor sak. Hun har gjort det før, men ikke i denne skalaen såklart. Ts

 

Anonymkode: 88e2e...965

[|a9ta|]

Var mor di slik overfor deg når du var liten?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan din mor faktisk ha rett og at det er bekymringer for den omsorg du gir barnet? Du fremstår som noe kaotisk og på en snurr

Anonymkode: 40e37...8f9

Nå har vi vært flere sammen og funnet ut av denne saken. Mamma bor 50 mil unna og det er ingen andre enn henne som reagerer på disse tingene. De som bor nært oss og er sammen med oss nesten daglig og kjenner oss godt reagerer ikke, resten av slekta reagerer ikke. Det er altså KUN hun som har disse forestillingene. Hun har som sagt i tidligere innlegg vært veldig overbeskyttende siden barnet mitt ble født og har hengt seg opp i saker som egentlig ikke har vært en sak i det hele tatt. Hun tror hun ser ting, men så er det ikke noe likevel. Jeg vet vi er gode omsorgspersoner, men om hun nå er så usikker så kunne hun ringt barnevernet isteden. For jeg er ikke redd for hva de skal finne hos oss. Jeg har en venninne som jobber i barnevernet som ser oss ukentlig, minst. Synes det er rart hun ikke reagerer da om mamma nå skulle hatt rett. Ts 

Anonymkode: 88e2e...965

[AnonymBruker]

4 minutter siden, |a9ta| skrev:

Var mor di slik overfor deg når du var liten?

Det kan jeg ikke huske. Men jeg er førstefødte og hadde småsøsken hele livet så når jeg var liten hadde hun alltid flere å ta seg av. Når barnet mitt ble født hadde alle barna hennes blitt voksne og hun føler sikkert det mangler noe i livet, slik at det har gått ut over det første barnebarnet hennes. Noe som kanskje kan være grunn til væremåten. Jeg vet ikke sikkert, men har tenkt tanken. Ts 

Anonymkode: 88e2e...965

[AnonymBruker]

Må også tilføye at mamma har to barnebarn, og det er en klar forskjellsbehandling mellom de to. Jenta mi får alt hun peker på og er «gulljenta» mens det andre barnebarnet som er yngre er hun langt fra like opptatt av. Mamma nekter selvfølgelig for dette men vi er flere som ser det. Ts

Anonymkode: 88e2e...965

[AnonymBruker]

Jeg husker du har skrevet om henne før her på KG. 

Jeg tror du har en p-syk mor med store kontrollbehov, som trenger oppmerksomhet og trøst fra familie hvor hun svartmaler deg for å fremheve seg selv? Mulig hun tenker i noe narsissistiske baner hvor hun har rett på tiden din fordi hun er din mor?

Jeg tror at du må bare legge bak deg forholdet med henne, og fokusere på deg selv og hvordan du ivaretar dine nærmeste. Din mor bor langt unna deg, og om du kutter ut kommunikasjon så mister hun grepet på deg. Hva hun forteller andre det er nesten ikke relevant, men du kan jo evt velge deg ut noen i din familie du føler du kan stole på og ha kontakt med dem. Men moren din høres veldig veldig vanskelig ut.

Anonymkode: f24f9...012

[Belima]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg brukte ordet overomsorg fordi det grenser til at hun er sykelig opptatt av henne og hun tror hun er barnets mor og ikke bestemor. Hun behandler henne som om hun var barnet hennes, trenger seg på, tar avgjørelser på vegne av henne, tar ifra meg mine oppgaver som den største selvfølge, henger over henne som en hauk, lar henne aldri være i fred, smører brødskivene hennes, osv du skjønner sikkert greia. 
Min mor tar alt for mye ansvar for henne når de er sammen mens jeg blir tilsidesatt og har ingenting jeg skulle sagt. 
Min mor var på besøk hos oss når dette skjedde. Hele min familie er norsk. Ts 

Anonymkode: 88e2e...965

Ja dette skjønner jeg mer av. Du må ta en alvorlig prat med moren din selv om det ikke er hyggelig. Jeg er mormor til 2 på 10 og 13 år. Dette er "MINE" barnebarn, min datter og hennes mann er FORELDRE, så jeg kan ikke bestemme hvordan de vil leve som familie. Jeg gir råd hvis jeg blir spurt, men de må selv velge hvordan de vil leve. Skal love deg at jeg ikke alltid er enig i hva de velger å la barna få lov til, men jeg kan jo ikke si noe særlig om det. Innimellom spør jeg hvorfor det er sånn eller sånn og da kan jeg si at jeg ikke alltid er enig. Det er stor forandring i samfunnet på hvordan mange unge lever i dag enn det var for 30-40 år siden. Dere har større press i arbeidslivet og når det gjelder utdannelse enn når jeg var ung. Var lettere å få jobber i gamle dager uten kjempelange utdannelser.
Når bestemor smører maten og gjør saker du normalt ikke gjør, så tror jeg det er bestemors måte å gi barnet sin omsorg når hun er på besøk. Hun vil jo sikkert bare være snill med barnebarnet. Barn forstår jo at det er hverdagen deres som er normalen og når bestemor er på besøk, så blir hverdagen litt annerledes. Vi besteforeldre er jo mer bekymret for våre barnebarn enn dere som er foreldre er fordi dere er jo alltid sammen med barna deres. Jeg kan ikke huske at jeg var så redd for "alt" da min datter vokste opp, som jeg nå er og har vært "redd" for at noe skal skje med barnebarna.

[AnonymBruker]

Skulle til å skrive det AB.. 012 skriver over meg. Husker også den forrige tråden din. 

Du må bare kutte kontakten og leve som normalt. Jeg rådet deg i sist tråd også å snakke med noen i familien om dette så du får forklart din side av saken. Bare for at du skal slippe å tenke så mye på dette. 

Veldig synd det skal være slik. Trist at moren din har blitt sånn som dette. 

Kos deg med siste rest av graviditeten og lykke til med baby

Stå på

Anonymkode: 842a0...c32

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Belima skrev:

Vi besteforeldre er jo mer bekymret for våre barnebarn enn dere som er foreldre er fordi dere er jo alltid sammen med barna deres.

Jeg vet nesten ikke helt om jeg kan tro på dette, da i mitt tilfelle er det alltid hos besteforeldrene min unge får skader.. 😅

Anonymkode: f24f9...012

[skruf]

Jeg synes jeg har lest en tråd om dette for ei stund siden, der det hadde vært en konkret hendelse mellom stefar og barnet (mistanke om overgrep eller fysisk avstraffelse?) der bestemor satte himmel og jord i bevegelse og involverte barnefar og hele slekta mens Ts/mor til barnet bagatelliserte hendelsen. 

Veldig likt skrevet, bortsett fra i denne tråden nevner ikke Ts konkret hva hendelsen gikk ut på. Ganske sikker på at denne tråden er en videreføring av den første tråden, så situasjonen hos Ts har tydeligvis ikke roet seg og det er fortsatt turbulent. 

Stemmer dette Ts? 

 

Endret 9. november 2020 av skruf

[AnonymBruker]

3 minutter siden, skruf skrev:

Jeg synes jeg har lest en tråd om dette for ei stund siden, der det hadde vært en konkret hendelse mellom stefar og barnet (mistanke om overgrep eller fysisk avstraffelse?) der bestemor satte himmel og jord i bevegelse og involverte barnefar og hele slekta mens Ts/mor til barnet bagatelliserte hendelsen. 

Veldig likt skrevet, bortsett fra i denne tråden nevner ikke Ts konkret hva hendelsen gikk ut på. Ganske sikker på at denne tråden er en videreføring av den første tråden, så situasjonen hos Ts har tydeligvis ikke roet seg og det er fortsatt turbulent. 

Stemmer dette Ts? 

 

Det er ikke samme som jeg har lest, så da må det være flere tråder hvis det er samme person som har skrevet trådene. 

Hvis dette stemmer ser jeg annerledes på ting. 

Anonymkode: 842a0...c32

[AnonymBruker]

5 minutter siden, skruf skrev:

Jeg synes jeg har lest en tråd om dette for ei stund siden, der det hadde vært en konkret hendelse mellom stefar og barnet (mistanke om overgrep eller fysisk avstraffelse?) der bestemor satte himmel og jord i bevegelse og involverte barnefar og hele slekta mens Ts/mor til barnet bagatelliserte hendelsen. 

Veldig likt skrevet, bortsett fra i denne tråden nevner ikke Ts konkret hva hendelsen gikk ut på. Ganske sikker på at denne tråden er en videreføring av den første tråden, så situasjonen hos Ts har tydeligvis ikke roet seg og det er fortsatt turbulent. 

Stemmer dette Ts? 

 

Nei det er ikke snakk om vold eller fysisk avstraffelse. Ingenting i den gata der. 
Er uansett ikke snakk om å bagatellisere saken, men at jeg og barnefar har sammen funnet ut av ting sammen og ser at ting ble tatt helt ut av proporsjoner av mamma. Det er som sagt kun hun som har hatt en reaksjon her og alle de som ser oss og er sammen med oss som familie har aldri hatt negative tanker om oss som omsorgspersoner, inkludert den barnevernsansatte som vi kjenner godt. 

Anonymkode: 88e2e...965

[skruf]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke samme som jeg har lest, så da må det være flere tråder hvis det er samme person som har skrevet trådene. 

Hvis dette stemmer ser jeg annerledes på ting. 

Anonymkode: 842a0...c32

Jeg er ganske sikker på at det er samme Ts, men jeg er usikker på den nøyaktige hendelsen som fikk bestemor til å reagere som hun gjorde, Ts skrev mulig ikke konkret akkurat hva som var årsaken, men det var alvorlig nok til å forårsake en reaksjon. Om det faktisk hendte eller om det bare var mistanke er jeg usikker på, men i den forrige tråden så skrev i allefall vedkommende at hun hadde snakket med stefar og stolte på han, og det hadde ordnet seg hjemme hos Ts, men mor til Ts satte likevel himmel og jord i bevegelse og involverte barnefar og hele slekta 

Som sagt så skrev vel aldri Ts i den forrige tråden helt konkret hva hendelsen var, men jeg husker alvorlighetsgraden var høy og den tråden så kunne i allefall jeg forstå reaksjonen til bestemor. 

Skal se om jeg finner den forrige tråden, det er noen måneder siden den var aktuell, men den er nok ikke slettet siden forumet sjelden sletter tråder, i allefall ikke tråder laget av anonyme brukere