Barnet mitt er veldig skeptisk

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg har et litt spesielt problem med barnet mitt. Jeg har aldri lurt henne, aldri tullet eller gjort narr, og har vært veldig opptatt av å være ærlig og få henne til å føle seg trygg. 

Likevel pleier hun å ikke tro på det jeg sier. Hun tør feks ikke smake på ting hun tror er vondt (hvis jeg gir henne skje med multivitamin feks) , hun tror ikke på meg når jeg sier det ikke kommer noen på døren, frem til jeg beviser det.. Feks idag trodde hun ikke på meg og påstod at jeg hadde kjøpt guttebleier fordi det er bilde av en gutt på bleiepakken (hun sover med bleie om natten), og hun trodde ikke på meg da jeg sa at bleiene er for både gutter og jenter, og noen ganger er det bilde av en gutt, og andre ganger en jente.. En gang torde hun ikke drikke vann jeg gav henne i frykt for at det var medisin oppi (jeg hadde gitt henne medisin tidligere den dagen pga feber, og det var tyggetablett, og jeg fortalte henne at det er medisin, den smaker litt rar banan) 

Det er mange flere ting, kommer ikke på, men det varierer fra små ting til store ting. Jeg veit ikke om det er vanlig, men hun virker generelt skeptisk til ting jeg sier, men vanligvis er hun trygg og glad jente. 

Er det her vanlig? Overtenker jeg? Hun er 3,5 år. 

Anonymkode: 85957...399

[AnonymBruker]

Tror de fleste barn er opptatt av å a) sørge for å unngå ting de misliker (som medisin eller grønnsaker de ikke liker), og b) prøver å finne ut hva reglene i verden er (at bilder med gutter på bleiepakken er til gutter f.eks.)

Hun høres ut som en oppvakt liten jente med sunn skepsis til ubehagelige smaker, og som oppfatter nyanser rundt seg. Er hun veldig klar over ting som at det er bestefar sin bil, og ingen andre sin? Vet veldig godt forskjellen på hennes sokker og dine sokker? At katter går tur alene, og hunder i bånd med mennesker? Jeg tror det er så enkelt at hun er veldig observant, tror hun skjønner hvordan ting henger sammen og stiller litt spørsmål når du forteller henne noe som går imot det hun har observert.

 

Anonymkode: 629d2...835

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror de fleste barn er opptatt av å a) sørge for å unngå ting de misliker (som medisin eller grønnsaker de ikke liker), og b) prøver å finne ut hva reglene i verden er (at bilder med gutter på bleiepakken er til gutter f.eks.)

Hun høres ut som en oppvakt liten jente med sunn skepsis til ubehagelige smaker, og som oppfatter nyanser rundt seg. Er hun veldig klar over ting som at det er bestefar sin bil, og ingen andre sin? Vet veldig godt forskjellen på hennes sokker og dine sokker? At katter går tur alene, og hunder i bånd med mennesker? Jeg tror det er så enkelt at hun er veldig observant, tror hun skjønner hvordan ting henger sammen og stiller litt spørsmål når du forteller henne noe som går imot det hun har observert.

 

Anonymkode: 629d2...835

Det stemmer veldig godt med henne, hun er veldig observant og får med seg alt. Særlig når jeg er i telefonen. Hun kan nevne det flere dager senere. Alt jeg sier, går inn, selvom det kanskje ikke virker slik der og da😅 når hun hjelper til å sortere klær, vet hun hvem klærne er sine. Mammas singlet vs pappas singlet feks. Kanskje det bare er sunt, og jeg må fortsette å møte henne på det og forklare videre. 

Anonymkode: 85957...399

[Kenelz]

Her så lot jeg ikke barnet diskutere! (ikke ta det bokstavelig). 😂

La oss si om bleie scenarioet du hadde med datteren din: 

Om barnet mitt ikke trodde på meg og skal mase seg på at det ikke er sant så ble jeg fort bestemt «Nei, vet du hva?! Mamma sa det er for jenter og gutter! Og da er det for jente og gutter! Mamma har rett!». 

Andre scenario: «Mamma lyger ikke så slutt med det tullet der!». 

Edit: Må bare nevne at jeg forklarer og bruker tid, men det kommer an på situasjonen. Kommer jeg med et glass med vann og barnet som ikke er syk er redd for at det er medisin oppi så setter jeg fort foten ned og er bestemt. Skal ikke stå der og bruke tid på sånn type «tull». 

Endret 9. november 2020 av Kenelz

[AnonymBruker]

Høres rett og slett ut som om du har en smart og observant unge, som prøver å forstå verden.

Ja, det er sykt irriterende når småttisen motargumenterer og ikke bare kan stole på det jeg sier. Men det er egenskaper som på sikt kommer godt med i verden, å ikke stole blindt på autoriteter og gjøre egne vurderinger.

Her fortsatte vi å forklare og forklare, og begynner å få en veldig klok liten unge.

Det verste vi gjorde var de gangene vi ble utålmodige da h*n var mindre, og dro en hvit løgn eller insisterte på noe som ikke ga mening for den lille. Det ble ganske stor svikt i tillitsforholdet, og tok tid å reparere.

En smart unge kan være krevende, spesielt når de er små og har begrenset kunnskap/erfaringsbakgrunn ennå. Men stå i det og fortsett å forklare, så får du ei jente som kommer seg opp og frem her i verden  

Anonymkode: 57cd3...776

[AnonymBruker]

6 timer siden, Kenelz skrev:

Her så lot jeg ikke barnet diskutere! (ikke ta det bokstavelig). 😂

La oss si om bleie scenarioet du hadde med datteren din: 

Om barnet mitt ikke trodde på meg og skal mase seg på at det ikke er sant så ble jeg fort bestemt «Nei, vet du hva?! Mamma sa det er for jenter og gutter! Og da er det for jente og gutter! Mamma har rett!». 

Andre scenario: «Mamma lyger ikke så slutt med det tullet der!». 

Edit: Må bare nevne at jeg forklarer og bruker tid, men det kommer an på situasjonen. Kommer jeg med et glass med vann og barnet som ikke er syk er redd for at det er medisin oppi så setter jeg fort foten ned og er bestemt. Skal ikke stå der og bruke tid på sånn type «tull». 

Haha jeg forklarte og forklarte i går, at selvom det er bilde av en gutt, kan jenter også bruke det. Og at fetteren hennes bruker bleier med bilde av en jente, men bleiene er helt like. Men nei, bleiene er hadde lilla design og gutten hadde kort hår. Jeg ble til slutt irritert og sa at "men jeg lyver jo ikke til deg!" 

Det som er et vanlig scenarie, som har skjedd tidligere, er hun veslevoksen mot fetteren sin og forteller ham akkurat det jeg har sagt til henne 😅

Anonymkode: 85957...399

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres rett og slett ut som om du har en smart og observant unge, som prøver å forstå verden.

Ja, det er sykt irriterende når småttisen motargumenterer og ikke bare kan stole på det jeg sier. Men det er egenskaper som på sikt kommer godt med i verden, å ikke stole blindt på autoriteter og gjøre egne vurderinger.

Her fortsatte vi å forklare og forklare, og begynner å få en veldig klok liten unge.

Det verste vi gjorde var de gangene vi ble utålmodige da h*n var mindre, og dro en hvit løgn eller insisterte på noe som ikke ga mening for den lille. Det ble ganske stor svikt i tillitsforholdet, og tok tid å reparere.

En smart unge kan være krevende, spesielt når de er små og har begrenset kunnskap/erfaringsbakgrunn ennå. Men stå i det og fortsett å forklare, så får du ei jente som kommer seg opp og frem her i verden  

Anonymkode: 57cd3...776

Det er ganske utfordrende ja, særlig når hun blir så sint, så skal jeg holde maska og være pedagogisk 😅 jeg må bare stå i det, for jeg ser jo at hun vil bare forstå. 

Har aldri dratt noe hvit løgn, mener jeg har sagt at "jeg vet ikke, jeg skal finne det ut". Hvis jeg er stressa, da. Så prøver jeg å finne en enkel forklaring som er riktig. Jeg synes feks det er tullete at de har bilder av jenter eller gutter på pakkene, når det er for begge kjønn (de kunne hatt bilde av begge, eller ingen) . Nettop fordi at de i den alderen begynner å forstå forskjellen på gutter og jenter, og hun, som er en skikkelig prinsesse med ballkjole, nekter jo å ta på seg "gutteklær". Jeg forstår jo at hun blir sint.. 

Jeg skjønner jo at dette ikke gav mening for henne, det gir såvidt mening for meg, men vi er voksne nok til å forstå at bildet ikke har noe å si når vi vet at bleiene er kjønnsnøytrale.. 

Anonymkode: 85957...399