Hva gjorde dere for å redde forholdet og familielivet?

[AnonymBruker]

Jeg er i en vond periode nå, ekteskapet skranter og vi har ett lite barn sammen (under året). Mannen er en fantastisk far for barnet vårt, egentlig en god mann og vi har mye til felles. Men i det siste har vi kranglet mye, han sier selv at han ikke orker dette livet lenger, der vi krangler hele tiden. Og det gjør ikke jeg heller  

Han tenker på å reise til hjemlandet sitt og bo der en måned. Jeg er redd for at det er starten på ett brudd, men på en annen side har jeg fått litt nok også. Hver gang vi krangler, og vi krangler ofte, så mister jeg litt respekt og litt kjærlighet for han. Jeg vet egentlig ikke hvor vi er på vei hen. Og jeg har veldig dårlig samvittighet for barnet mitt, som fortjener bedre foreldre enn det vi er når vi krangler med barnet tilstede.

 

Har dere andre vært i en sånn periode før? Hva endte det med? Hvordan kom dere ut av det? 

Anonymkode: 7b1eb...723

[PM75]

Dere er i en tøff periode av livet med et lite barn som er fullstendig avhengig av dere. Og tipper at det er deres første barn? Det beste tipset er å prate om at dere er glad i hverandre, at dere begge skal øve på å ikke krangle & være rause med hverandre hvis det sprekker. Ikke gi opp når dere har så mye bra ❤️

[AnonymBruker]

Dere kan få gratis parterapi på familievernkontoret! Småbarnslivet er ingen dans på roser, og kan virkelig gå ut over parforholdet. Vi har vært til 3-4 samtaler ved to forskjellige anledninger og det har hjulpet helt enormt! Anbefaler det til alle, da "alle" har har noe de kan har godt av å snakke om 😊 Lykke til!

Anonymkode: f15c4...bf5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere kan få gratis parterapi på familievernkontoret! Småbarnslivet er ingen dans på roser, og kan virkelig gå ut over parforholdet. Vi har vært til 3-4 samtaler ved to forskjellige anledninger og det har hjulpet helt enormt! Anbefaler det til alle, da "alle" har har noe de kan har godt av å snakke om 😊 Lykke til!

Anonymkode: f15c4...bf5

Hvordan går man frem for å få dette? 
 

Takk for tips foresten.

Anonymkode: 7b1eb...723

[AnonymBruker]

Det er jo vilt sært å ville dra fra babyen sin i en måned, og svært lite sannsynlig at et lengre fravær bedrer forholdet sånn helt av seg selv.

Familieterapi og å holde fast i at "livet med barn under tre år er en jævla unntakstilstand, pust med magen, det blir bedre, alle er slitne."

 

Anonymkode: 559b5...009

[AnonymBruker]

Du ringer familievernkontoret der du bor, og spør hvilken hjelp de kan tilby dere. 

En studie fra Tyskland har vist at det å få barn faktisk oppleves mer traumatisk de første to årene, enn å bli arbeidsledig eller å miste et nært familiemedlen (!). En psykolog skrev at det burde vært ulovlig å skille seg de første to årene etter man får barn. 

For det ER beintøft.. Men prøv å husk på det, at det er beintøft en periode, så blir det som regel bedre om man kommer seg gjennom på andre siden. 

Å ta litt pause fra hverandre, kan gjøre godt, men jeg ville først og fremst fått hjelp til samtaler. 

Anonymkode: 0aee1...ce3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan går man frem for å få dette? 
 

Takk for tips foresten.

Anonymkode: 7b1eb...723

Google "familievernkontor (kommunen du bor i)".

Prøv å komme til kjernen. Hva gjør at dere krangler? Kranglene er ikke problemet, de er symptomet. Er dere overveldet av den nye situasjonen? Noe annet som tynger og som dere tar ut på hverandre? Småbarnstiden er tøff, og dere trenger hverandre på laget. 

Anonymkode: ef482...ea5

[AnonymBruker]

Hva krangler dere om TS? Er det noe alvorlig eller er det mindre ting?

Anonymkode: f777a...bbb

[AnonymBruker]

Hva krangler dere om og hvorfor? Jeg tenker at dere nok har hatt veldig ulike forutsetninger og forventninger om forhold og familieliv i utgangspunktet når du sier han vil dra til hjemlandet i en måned. Det kan man jo ikke bare gjøre uten videre, så jeg antar han har en annen kulturell bakgrunn og kanskje ikke er i jobb i Norge? Slike kulturforskjeller ER relevante for et forhold, man kan ikke bare lukke øynene og tro det ordner seg. Hvis ikke begge er innstilt på å forstå og inngå kompromiss, så er det fort ferdig. 

Anonymkode: ab47e...d7a

[AnonymBruker]

Vi kuttet skjermtid for en periode. Da fikk vi plutselig mye mer tid til å være sammen og se hverandres behov

Anonymkode: 36f1e...b83

[AnonymBruker]

Dere må være villige til å jobbe for det begge to.

At han stikker av sted kan være hans måte å jobbe med det på, men det er ikke nødvendigvis den beste. Hvis dere gjennomfører det, så må dere ha klare regler. Dere er fortsatt sammen, så ingen utroskap. Etter en måned så setter dere enten strek, eller jobber knallhardt på nye måter for å få det til å fungere.

Noe må uansett endres, det går jo ikke slik det er i dag ❤️ 

Anonymkode: 6627a...ba2

[AnonymBruker]

Jeg synes du stiller feil spørsmål.

Du spør hvordan man kommer ut av det.

Jeg spør: Har noen av dere gjort noe for å aktivt forbedre måten dere krangler på?

For det går an å gjøre noe med det! Men det kreves mentalt arbeid med en selv! I kampens hete kreves det ekstra mentalt arbeid, og mange begynner nok ikke med det før det har gått for langt. 

Spørsmålet er kanskje om dere begge aktivt kan prøve å nullstille dere ift dette, og oppsøke hjelp sammen?

Anonymkode: ff32e...75e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva krangler dere om og hvorfor? Jeg tenker at dere nok har hatt veldig ulike forutsetninger og forventninger om forhold og familieliv i utgangspunktet når du sier han vil dra til hjemlandet i en måned. Det kan man jo ikke bare gjøre uten videre, så jeg antar han har en annen kulturell bakgrunn og kanskje ikke er i jobb i Norge? Slike kulturforskjeller ER relevante for et forhold, man kan ikke bare lukke øynene og tro det ordner seg. Hvis ikke begge er innstilt på å forstå og inngå kompromiss, så er det fort ferdig. 

Anonymkode: ab47e...d7a

Han har en annen kulturell bakgrunn, ja. Men han er i full jobb og studerer på deltid, økonomisk har vi det kjempebra. Jeg er også i full jobb og tjener over snittet. Utfordringene våre er at han sliter med å få seg venner her, og han har ikke ett sosialt liv bortsett fra familien. Og det er heldig uheldig. Han føler seg også overkvalifisert til jobben han har.

Anonymkode: 7b1eb...723