Økonomisk dilemma, hjelp!

[AnonymBruker]

Vet det har vært lignende problemer her før, men likevel ønsker jeg å forklare MIN situasjon. Jeg og samboer har vært sammen i over 6 år nå, og jeg ønsker at vi skal fortsette å være sammen da jeg synes han er en fantastisk mann. Men ett plagende problem dukker stadig opp, og jeg finner ikke ut hvordan å løse det! Har tatt opp problemet flere ganger, uten en tilfredsstillende løsning og ender som regel i krangling. Nå orker jeg nesten ikke ta det opp mer, fordi jeg ikke orker krangling. Men dette plager meg!!

Problemet:

Han er ferdigutdannet sivilingeniør og jeg er nå student (som jeg kommer til å være i noen år). Det vil si at han tjener betydelig mer enn meg. Likevel mener han at vi skal dele ALT 50/50. Nå bor vi i en rønne av en leieleilighet hvor begge mistrives, og om hadde han vært villig til å betale litt mer enn meg i mnd kunne vi fått en mye bedre leilighet. Dette nekter han, og mener begge må betale samme sum. Jeg kan ikke strekke meg så veldig mye lenger enn vi allerede betaler. I tillegg deler vi matutgifter 50/50, selv om han spiser 80% av maten. Vi har et høyt matforbruk og husutgifter som gjør at jeg allerede må bruke av arven min, noe jeg åpenbart ikke ønsker, mens han sitter igjen med masse tusen på sparekonto hver måned. Dette vil jo ikke gagne noen andre enn han i det lange løp! Jeg har sagt at jeg ikke har råd til dette matforbruket, men da sier han at jeg er "kjip" eller "kjedelig", eller at det er jeg som er gnien. 

Mener selvsagt at han skal få spare penger når han endelig tjener penger, men han kan likevel spare masse tusen og samtidig betale tusen/totusen mer enn meg i husleie i mnd for at vi skal ha en bra plass å bo. Mener nå jeg. I stedet for at vi skal mistrives her vi bor nå. 

Er det jeg som er urimelig her, eller han som er gnien??

Anonymkode: 7f223...937

[AnonymBruker]

Han er gnien og jeg hadde bedt han om å flytte for seg selv og betale for sin egen mat og bo. 

Det går an å være særboere dersom man vil være kjærester fortsatt, men en sånn gnien mann hadde jeg IKKE giddet å bo med.

 

I første omgang kan du begynne med å si at du kjøper mat som du spiser så får han kjøpe sin egen så får han se hvor mye mer penger han bruker i mat som du er med å sponse.

Jeg liker dårlig at det skal telles på kroner og øre. Det burde gå på prosent. 

Anonymkode: 812b5...4ef

[AnonymBruker]

Jeg tror han utnytter deg. Enhver med gode intensjoner ville syntes det var klart som dagen at dette er urettferdig. Du får finne ut av om dere heller bør bo hver for dere i noen år, eller om du orker å leve med en som ikke tar hensyn til de økonomiske forskjellene. 

Anonymkode: cf224...130

[Nymerïa]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

da jeg synes han er en fantastisk mann

Hvis han hadde vært en fantastisk mann så hadde du ikke skrevet her.

[PM75]

Han er urimelig og gnien! 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er gnien og jeg hadde bedt han om å flytte for seg selv og betale for sin egen mat og bo. 

Det går an å være særboere dersom man vil være kjærester fortsatt, men en sånn gnien mann hadde jeg IKKE giddet å bo med.

 

I første omgang kan du begynne med å si at du kjøper mat som du spiser så får han kjøpe sin egen så får han se hvor mye mer penger han bruker i mat som du er med å sponse.

Jeg liker dårlig at det skal telles på kroner og øre. Det burde gå på prosent. 

Anonymkode: 812b5...4ef

Takk for svar!

Han bruker argumentet om at når jeg jobbet og han var student, betalte vi fortsatt 50/50. Forskjellen her er at jeg jobbet deltid i klesbutikk, og visste aldri om jeg ville få 5000 eller 14000 i mnd (jeg lånte han ofte penger når jeg hadde da), samtidig jobbet han alle sommerferier som ingeniør og tjente bra da til å leve på resten av året. Hadde jeg hatt fast jobb og fast månedsinntekt som var såpass god som hans, ville jeg selvfølgelig og uten tvil betalt mest!

Anonymkode: 7f223...937

[Brunello]

Galskap og gjerrighet. Man blir samboer for å ha det hyggelig. Ikke for å tjene på det. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, NymeriaRhoynar skrev:

Hvis han hadde vært en fantastisk mann så hadde du ikke skrevet her.

Ja, ikke sant?! Hadde han vært så fantastisk så hadde han også sett at han gnir på sin egen pengesekk og utnytter samboeren sin.. 

 

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk for svar!

Han bruker argumentet om at når jeg jobbet og han var student, betalte vi fortsatt 50/50. Forskjellen her er at jeg jobbet deltid i klesbutikk, og visste aldri om jeg ville få 5000 eller 14000 i mnd (jeg lånte han ofte penger når jeg hadde da), samtidig jobbet han alle sommerferier som ingeniør og tjente bra da til å leve på resten av året. Hadde jeg hatt fast jobb og fast månedsinntekt som var såpass god som hans, ville jeg selvfølgelig og uten tvil betalt mest!

Anonymkode: 7f223...937

Det blir jo uansett ikke det samme som den gangen, nei. 

Så får han bruke argumentet sitt til han blir blå og du finner deg en liten leilighet med leie som du kan betjene og samtidig kjøpe din del av maten som du bruker til deg selv.

Skal ha være så fryktelig ego så får han bo alene og betale alt selv da. 

Anonymkode: 812b5...4ef

[VOX]

Snakker om skjevfordeling, om dette spleisestykket skulle gi noe mening burde fordelingen regnes i prosent av inntekt og kostnader. 

[Leo]

Dere får innføre hver deres hylle i kjøleskapet og ta det derfra. 

[Jadaomatte]

Flaut og smålig.
Si du vurderer særbo.

 

[AnonymBruker]

Takk for svar dere, setter veldig pris på det og er helt enig med dere! Synes det er en utrolig kjip, sår og vanskelig situasjon, og forstår ikke hvordan han ikke ser det samme som meg (og alle andre). 

Anonymkode: 7f223...937

[Pillarguri]

Kjøp inn kun nudler, havregryn og knekkebrød.  Si at det er det du trenger.  Vil han ha noe mer får han kjøpe det selv.  Så får du se om han er villig til å spise biff når du sitter med dine nudler.  Hvis han gjør det, da dumper du han. Hvis han da kjøper biff til deg også, så har han tatt poenget.

[AnonymBruker]

Hvis det irriterer deg allerede nå, hvordan tror du det blir i fremtiden? Med hus - masse utgifter med å eie bolig, barn- trenger masse utstyr, klær og div. biler - bare tapsprosjekt, utgifter til vedlikehold, nye dekk, bompenger, forsikring m.m. Ferier - hvor drømmer dere om å dra, og hvor mye vil dere bruke? Han kommer IKKE til å forandte seg. Jeg snakker av erfaring! Det kommer til å bli en stor greie...

Anonymkode: 1e87e...9b3

[AnonymBruker]

Jeg skjønner meg ikke på damer.

"Han voldtar meg, banker meg og har drept mine barn. Men han er ellers en helt fantastisk mann, og jeg kan aldri tenke meg å gå fra han".

Det er noe ekstremt motsigende og ulogisk som gjør at den mest nærliggende løsningen ligger i helsevenset og ikke på et excel -ark.

 

Anonymkode: 67b99...101

[AnonymBruker]

Det virker veldig urettferdig at dere skal dele utgiftene 50/50 når han har 4 ganger så høy inntekt som deg. Da jeg jobbet fulltid betalte min mann en symbolsk husleie til meg på 3000 kr og jeg betalte resten. Men vår situasjon var en annen siden jeg eide leiligheten vi bodde i.

Hvis dere ikke kan diskutere økonomi uten å krangle bør du kanskje vurdere å flytte i kollektiv. Dagens situasjon er urettferdig, iallfall

Anonymkode: 9694f...1ac

[Gjest theTitanic]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet det har vært lignende problemer her før, men likevel ønsker jeg å forklare MIN situasjon. Jeg og samboer har vært sammen i over 6 år nå, og jeg ønsker at vi skal fortsette å være sammen da jeg synes han er en fantastisk mann. Men ett plagende problem dukker stadig opp, og jeg finner ikke ut hvordan å løse det! Har tatt opp problemet flere ganger, uten en tilfredsstillende løsning og ender som regel i krangling. Nå orker jeg nesten ikke ta det opp mer, fordi jeg ikke orker krangling. Men dette plager meg!!

Problemet:

Han er ferdigutdannet sivilingeniør og jeg er nå student (som jeg kommer til å være i noen år). Det vil si at han tjener betydelig mer enn meg. Likevel mener han at vi skal dele ALT 50/50. Nå bor vi i en rønne av en leieleilighet hvor begge mistrives, og om hadde han vært villig til å betale litt mer enn meg i mnd kunne vi fått en mye bedre leilighet. Dette nekter han, og mener begge må betale samme sum. Jeg kan ikke strekke meg så veldig mye lenger enn vi allerede betaler. I tillegg deler vi matutgifter 50/50, selv om han spiser 80% av maten. Vi har et høyt matforbruk og husutgifter som gjør at jeg allerede må bruke av arven min, noe jeg åpenbart ikke ønsker, mens han sitter igjen med masse tusen på sparekonto hver måned. Dette vil jo ikke gagne noen andre enn han i det lange løp! Jeg har sagt at jeg ikke har råd til dette matforbruket, men da sier han at jeg er "kjip" eller "kjedelig", eller at det er jeg som er gnien. 

Mener selvsagt at han skal få spare penger når han endelig tjener penger, men han kan likevel spare masse tusen og samtidig betale tusen/totusen mer enn meg i husleie i mnd for at vi skal ha en bra plass å bo. Mener nå jeg. I stedet for at vi skal mistrives her vi bor nå. 

Er det jeg som er urimelig her, eller han som er gnien??

Anonymkode: 7f223...937

Han er gnien, og i dagens samfunn blir man imprentet med at absolutt alt skal deles 50/50, (noe jeg ikke er enig i for jeg er gammeldags) men nå triumfer likhetsprinsippet deres felles beste. Uansett hvilke prinsipp man lever etter så blir jo dette helt feil. 

I gode og onde dager sies det..  men denne fyren ville bare tenkt på seg selv i onde dager, det er sikkert. Et veldig usjarmerende trekk og en skummel mann å få familie med. I et forhold skal felles beste være målet, og det innebærer å betale etter evne. Hvis ikke får man la være å ha et forhold da. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Pillarguri skrev:

Kjøp inn kun nudler, havregryn og knekkebrød.  Si at det er det du trenger.  Vil han ha noe mer får han kjøpe det selv.  Så får du se om han er villig til å spise biff når du sitter med dine nudler.  Hvis han gjør det, da dumper du han. Hvis han da kjøper biff til deg også, så har han tatt poenget.

Har prøvd noe lignende senest i dag. Han ville bestille mat fra restaurant, jeg sa jeg ikke hadde råd og skulle spise noe fra kjøleskapet. Han maste og maste om ikke vi kunne bestille mat, og når jeg sa nei ble han til slutt sur og sa jeg var kjip og gnien. Da måtte jeg nesten le og sa han var urimelig, men da sa han sint "JA! Jeg blir faktisk sur!!!". Ble ikke noe restaurantmat da, for jeg fant en billigere middagsløsning vi kunne handle på matbutikken...

Anonymkode: 7f223...937

[AnonymBruker]

Han har nok hatt det sårt når han var student og du tjente mest, og nå kommer «hevnen». Det kan jeg faktisk forstå, men det blir uansett for dumt!!!

en ting er nå, men hva om dere får barn? Kjøpe hver deres bleiepakker, og håpe den andre tar flest skift? 
 

nei, et sånt liv hadde jeg ikke ønsket meg  

Anonymkode: 8454c...28a

[Ane91]

Det som er rettferdig er at dere betaler prosentvis inn på et felles matbudsjett... Altså tjener han totalt 70 % av samlet inntekt bør han betale for 70% av maten. Det bør du bare forvente

Husleie er karnsje litt vanskeligere å kreve at han betaler for en oppgradering, men enig i at han virker litt kjip rundt det 😕