Hva er grunnen til at foreldre ikke støtter barna økonomisk når de studerer?

[AnonymBruker]

Har nå lest flere tråder her inne med folk som studerer forskjellige krevende fag som f.eks medisin og psykologi og har foreldre som ikke bidrar selvom de har mistet deltidsjobbene og foreldrene har god råd. Jeg skjønner ikke dette? Noen som vet hvorfor?

Skjønner selvsagt at ikke alle foreldre kan hjelpe og må prioritere seg selv, men virker som det er flere som har opplevd at de ikke vil selvom de sitter godt i det. Hvorfor velger noen foreldre dette? Tenker de heller ikke over at de selv blir gamle en dag?

Anonymkode: 26088...c7d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har nå lest flere tråder her inne med folk som studerer forskjellige krevende fag som f.eks medisin og psykologi og har foreldre som ikke bidrar selvom de har mistet deltidsjobbene og foreldrene har god råd. Jeg skjønner ikke dette? Noen som vet hvorfor?

Skjønner selvsagt at ikke alle foreldre kan hjelpe og må prioritere seg selv, men virker som det er flere som har opplevd at de ikke vil selvom de sitter godt i det. Hvorfor velger noen foreldre dette? Tenker de heller ikke over at de selv blir gamle en dag?

Anonymkode: 26088...c7d

Jeg tror den største grunnen er et sprik i forståelsen av økonomi og hva det betyr å sitte godt i det. Mange unge som flytter hjemmefra tror foreldrene er stinn av penger og har ikke peil på hva det koster å leve.
Sannheten er at mange av disse foreldrene med god økonomi har helt ordinære lønninger og mer enn nok med å holde hodet over vannet selv.

En annen grunn er at unge voksne må lære seg å stå på egne ben og klare seg selv. Jeg er litt sjokkert over hvor mye enkelte forventer av hjelp.

Når dette er sagt så prøver vel de fleste å hjelpe litt til, med for eksempel å betale reisepenger, kanskje mobil regning os slik.
Men det virker nesten som om mange mener foreldre skal finansiere studiene for dem.
 

Anonymkode: dd532...594

[Trøndere1]

Som to av mine venninner som jobber i Bank/finansiering/inkasso forteller. Folk flest har ikke penger til å miste en lønning. Det er grunnen til at barn ikke får utstrakt finansiell hjelp. 

[AnonymBruker]

Jeg tror alle har godt av å kjenne på det å ha dårlig råd. Jeg er nettopp ferdig studert selv. Ble 6 år, da jeg også fikk 2 barn under studiet. Nesten uansett så er det mulig å få seg en jobb, sykehjem for eksempel, og studerer en medisin så syntes jeg en har veldig veldig godt av å jobbe litt på sykehjem også. Som student, ferdig nå i år, så har jeg med mine to barn hatt 3 jobber, vært tilkalling, så har hatt mulighet til å jobbe når det passer, innimellom har det vært trangt, eksamener som har gjort det vanskelig å ta noe ekstra, sykdom, osv. Ikke en eneste gang har jeg fått så mye som ei krone av mamma og pappa, jeg har måttet klare meg selv, og det har jeg klart helt fint, det handler om prioriteringer, velge bosted med omhu, ikke handle mer mat enn man må, handle billig mat. Man kan ikke gå på byen hver helg, man kan ikke snuse eller røyke, bruke dyre kremer og unne seg andre luksusprodukter og syte over at ikke mamma og pappa åpner lommeboken for at de skal kunne fortsette med det. Det er god læring i å lære seg å leve for det man har. 

Anonymkode: 64490...59a

[AnonymBruker]

Som mor til student så bidrar vi ikke på fast basis. Vi hjelper til innimellom, med reise hjem, pensumbøker eller vippser en liten sum til takeaway på fredags kvelden. Dette er ikke ventet og heller ikke spurt om. Det er ingen forventning om at vi bidrar og en veldig stor takknemlighet når vi gjør det.

Grunnen til at vi ikke hjelper til er at vi ser at mye av pengene går til unødvendig moro, som dyre klær/sminke/alkohol osv. Når hun har råd til det trenger hun ikke subsidier fra oss. Heldigvis har hun nå skaffet seg jobb til å finansiere forbruket sitt. Hadde hun vært student og hatt større utgifter til kost og losji enn inntekt i måneden hadde vi nok tilbudt oss å hjelpe til.

Jeg forstår heller ikke at foreldre, med helt ok inntekt, ikke kan bidra litt med nødvendige kostnader. Vi ønsker at vårt barn skal bo og spise ok i studietiden.

Anonymkode: f895d...7e4

[AnonymBruker]

Du spør hva grunnen er. Grunnen er at "barna" er voksne når de blir studenter. Og da skal foreldre ha utført sin viktigste oppgave, nemlig å ha oppdratt barna til selvstendige mennesker som skal klare å ha kontroll på livet sitt selv. Om man har feilet som foreldre, må man sikkert fortsette med å delvis forsørge dem til de nærmer seg 30. En 20-åring skal fint kunne klare å styre økonomien sin. Forstå at hvis studielån ikke holder til de behovene man har, må man finne en liten jobb/slakke på kravene osv. Akkurat de årene er veldig viktig læring for resten av livet. 

Anonymkode: 415bb...a7f

[AnonymBruker]

At man ønsker å lære barna å ta kontroll over egen økonomi.

Anonymkode: 13cdf...53b

[AnonymBruker]

Fordi dessert-generasjonen må få kjøpe seg dyre klær og interiør, nyte rødvinen og indrefileten sin, og reise og realisere seg selv på sine gamle dager. Nå som utenlandsreiser utgår er det enda dyrere for stakkarene, er dere klar over hvor mye 2 uker på hotell og alle måltider på restaurant koster her i landet? 

Anonymkode: ede93...50b

[PM75]

Jeg skjønner ikke hvorfor foreldre skal sponse studenter på fast basis. Man er da per definisjon voksen & skal lære seg å leve på egenhånd - ikke lære seg å leve på foreldrene. 

Det å gi noe ekstra ved behov slik som flere beskriver her i tråden, er noe helt annet.  Eks til tannlege, uforutsette utgifter, noen kroner ekstra for å unne seg noe ekstra og slikt. 
 

En av trådene her handler om en som hadde mistet jobben hun hadde ved siden av studiene pga korona. Da ville jeg definitivt ha hjulpet til, for det er en situasjon man ikke kan styre selv. Men jeg ville bare ha hjulpet til på fast basis frem til hun var i jobb igjen. 

Endret 8. november 2020 av PM75

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi dessert-generasjonen må få kjøpe seg dyre klær og interiør, nyte rødvinen og indrefileten sin, og reise og realisere seg selv på sine gamle dager. Nå som utenlandsreiser utgår er det enda dyrere for stakkarene, er dere klar over hvor mye 2 uker på hotell og alle måltider på restaurant koster her i landet? 

Anonymkode: ede93...50b

Dessertgenerasjonen?  Hva legger du i det? Vi som er født på 70-tallet har som oftest jobbet fra vi var 14-15 år gamle, vi hadde ikke foreldre som kjørte oss mer enn absolutt nødvendig, vi ble tidligere selvstendig enn nåtidens ungdommer og vi ble ikke fulgt like godt opp. Vet ikke helt hvor mye dessert vi fikk?

De fleste 45-55-åringer sitter fremdeles med en del lån, de jobber fullt og de har gjerne flere barn som fremdeles bor hjemme. De har reist mer på ferier med barna enn de selv gjorde og fulgt opp barna mer enn forrige generasjon. Mener du virkelig at når ungdommen flytter ut skal de ikke få bruke egne penger på seg selv? Jeg vil tro at mange, mer enn tidligere, bidrar økonomisk. Jeg flyttet selv ut som 18-åring og fikk ingen bidrag utenom bursdag og jul.

Hvem er det egentlig du snakker om? Jeg kjenner ikke til det du beskriver i vår omgangskrets.

 

Anonymkode: f895d...7e4

[PM75]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi dessert-generasjonen må få kjøpe seg dyre klær og interiør, nyte rødvinen og indrefileten sin, og reise og realisere seg selv på sine gamle dager. Nå som utenlandsreiser utgår er det enda dyrere for stakkarene, er dere klar over hvor mye 2 uker på hotell og alle måltider på restaurant koster her i landet? 

Anonymkode: ede93...50b

De fleste jeg kjenner lever ikke slikt, men har god balanse på å leve et godt liv & hjelpe familien sin. Og jeg synes det er fullt fortjent å ha fine dager! 

[AnonymBruker]

Vedr dette med økonomisk støtte. Kan vi snu litt på spørsmålet? 

Jeg vet om foreldre som ikke har spesielt god råd, som ofrer alt og spinker og sparer for å hjelpe barn gjennom studier. 

Disse barna vil etter endt studie tjene MYE mer enn foreldre noen gang kan drømme om å tjene. 

Er det en selvfølge at de voksne barna gir foreldrene sine f.eks 5 - 10.000 i mnd da, for å hjelpe dem? Er det like vanlig som at foreldre gir voksne barn penger? Systemet er jo det samme. Den som har mest gir til den andre innad i familien, og alle er voksne. 

Anonymkode: 415bb...a7f

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vedr dette med økonomisk støtte. Kan vi snu litt på spørsmålet? 

Jeg vet om foreldre som ikke har spesielt god råd, som ofrer alt og spinker og sparer for å hjelpe barn gjennom studier. 

Disse barna vil etter endt studie tjene MYE mer enn foreldre noen gang kan drømme om å tjene. 

Er det en selvfølge at de voksne barna gir foreldrene sine f.eks 5 - 10.000 i mnd da, for å hjelpe dem? Er det like vanlig som at foreldre gir voksne barn penger? Systemet er jo det samme. Den som har mest gir til den andre innad i familien, og alle er voksne. 

Anonymkode: 415bb...a7f

Enig dette. Men kjenner ikke til et tilfelle hvor det har blitt slik. 

Anonymkode: dd532...594

[Gjest Innsikten]

Jeg ville ikke ha støttet barnet mitt økonomisk som student fordi:

1) jeg har vært student selv, tok en profesjonsutdanning og jobbet mellom 30-50 prosent ved siden av. Jeg fikk bo gratis hjemme, mot at jeg sparte det jeg tjente til boligkjøp. Jeg jobbet som ringevikar på aldershjem.

2) jeg vil at det voksne barnet mitt skal lære seg økonomistyring og det å bli selvstendig og kunne stå på egne ben. Det er viktig for meg! 
 

3) Det er en utrolig viktig egenskap å kunne forsørge seg selv  

 

Jeg hadde ved helt spesielle tilfeller hjulpet barnet litt. Da tenker jeg en krisesituasjon, men aldri ett fast beløp hver måned. 

[AnonymBruker]

De får da økonomisk støtte fra lånekassa? En fornuftig student kan fint overleve på lånekassebudsjett, mens eventuell inntekt fra deltidsjobb (ikke alle får en, det er ikke nok jobber til alle) blir supplerende.

Anonymkode: ec981...df7

[AnonymBruker]

Det er kultur.

I USA er det foreldrene som føler skam dersom de ikke kan betale for ungenes college, selv om ungene strengt tatt kan betale selv ved å jobbe ved siden av og velge et lokalt college.

I Norge er det ikke forbundet med skam å ikke hjelpe barna, men det er derimot skamfullt dersom barna ikke eier bolig. Derfor er norske foreldre mer villig til å hjelpe med bolig. Noe amerikanske foreldre ikke er.

Anonymkode: 22d61...1a5

[AnonymBruker]

Jeg har ikke forventet hjelp, og de har heller ikke hjulpet. Verken på fast basis eller overraskelser i ny og ne. Heller ingen hjelp med å finne informasjon i jungelen, flytting, o.l. 

Jeg kommer nok til å være mer tilstede for mine barn. 

Anonymkode: e87ae...14c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De får da økonomisk støtte fra lånekassa? En fornuftig student kan fint overleve på lånekassebudsjett, mens eventuell inntekt fra deltidsjobb (ikke alle får en, det er ikke nok jobber til alle) blir supplerende.

Anonymkode: ec981...df7

Fornuftig student kan leve på 8000 i måneden? Et kollektiv koster fort 7000 i Oslo. Ikke "bare" å finne en jobb, og ikke alltid man kan heller.

Anonymkode: 26088...c7d

[AnonymBruker]

Jeg ofrventer ingenting av mine foreldre.

Og mine foreldre forventer ingenting fra meg når de blir gamle og ikke kan ta vare på seg selv. De forventer heller ikke at jeg ordner med begravlsen når de dør. Vi klarer oss selv alle sammen.

Anonymkode: 239ea...664

[Biloba]

44 minutter siden, Innsikten skrev:

Jeg ville ikke ha støttet barnet mitt økonomisk som student fordi:

1) jeg har vært student selv, tok en profesjonsutdanning og jobbet mellom 30-50 prosent ved siden av. Jeg fikk bo gratis hjemme, mot at jeg sparte det jeg tjente til boligkjøp. Jeg jobbet som ringevikar på aldershjem.

2) jeg vil at det voksne barnet mitt skal lære seg økonomistyring og det å bli selvstendig og kunne stå på egne ben. Det er viktig for meg! 
 

3) Det er en utrolig viktig egenskap å kunne forsørge seg selv  

 

Jeg hadde ved helt spesielle tilfeller hjulpet barnet litt. Da tenker jeg en krisesituasjon, men aldri ett fast beløp hver måned. 

Du forsørget da ikke deg selv om du fikk bo gratis i foreldrehjemmet. Kanskje fikk du sponset brorparten av matkostnaden også, strøm, bredbånd/Wi-Fi, tilgang til alt.

Å sponse barn ved å la dem bo hjemme under studier er ikke en mulighet for alle, mange bør ikke i universitetsbyer.