Skilsmisse og barn

[AnonymBruker]

For et halvt år siden så trodde jeg at jeg var lykkelig gift med mannen i mitt liv, 10 år i år. Helt til den dagen han annonserte at han ville skilles, selge huset og fordele ungene 50/50. De første månedene var jeg i sjokk. Han mente at det var for sent for parterapi. Han så heller ikke noe poeng i at vi skulle snakke sammen, for han visste jo hva jeg mente. Han nektet for at det var noen ny dame.

Siden alt dette skjedde i sommerferien så tok det litt tid før vi kom oss til mekling. Noen dager etter mekling, men før vi hadde søkt separasjon oppdaget jeg at det var en ny dame. Han har nå innrømmet at han har truffet en ny, men påstår at hun ikke hadde noe med vårt brudd å gjøre. Da jeg konfronterte ham med at han har forlatt meg til fordel for en annen ble han sint. For han har aldri i sitt liv vært utro, og han er ikke typen som forlater sin kone for en ny dame. Dessuten er han en skikkelig familiemann og tar dette bruddet like tungt som meg.

Han har bedt om tilgivelse for at han var så brå i måten han gjorde det slutt på, men han står fortsatt fast på at han vil skilles. Han skjønner ikke hvordan jeg fortsatt kan bære nag så lenge etter et brudd.

Jeg er helt utslitt. Hjertet mitt vil så gjerne tro at han er en god mann. Men hvordan kan jeg tro at han snakker sant når han oppfører seg på denne måten?

Jeg er fortsatt helt knust. Noen dager føles det greit å skulle klare meg uten han, men da kjenner jeg på hvilke konsekvenser dette får for ungene. Tanken på at ungene skal vokse opp med skilte foreldre treffer meg som et knyttneveslag hver gang. Jeg skulle så gjerne ønske at det var mulig å redde dette ekteskapet og denne familien. Jeg nekter å tro at mannen min virkelig er så ond.

Anonymkode: 9357d...03a

[AnonymBruker]

Høres ut som historien til meg og min nåværende eksmann. Bare at han dro meg gjennom en lang og vinglete prosess før han tok det endelige valget om å gå ut av forholdet. Han nektet også for at han hadde truffet den nye damen sin før vårt forhold var over, noe jeg har funnet ut av ikke stemte.

Jeg har ikke så mye å si til deg, bare at jeg kan forstå fortvilelsen og sorgen du bærer nå. Det gjør så fryktelig vondt og man sitter igjen med så mange spørsmål. 

Det tok meg lang tid å komme dit jeg er i dag. Jeg har jobbet meg gjennom sinne, hat og fortvilelse. Det går over, men hvordan må man finne ut av selv.

Ta vare på deg selv og barna. Bygg deg opp igjen litt etter litt og ta vare på de gode dagene på veien ❤️

Anonymkode: ad305...2d7

[AnonymBruker]

Dette har da ingenting med ondskap å gjøre.

Og barna har det bedre med skilte foreldre enn foreldre som ikke elsker hverandre lenger (jeg er skilsmissebarn selv - ingen stress).

Anonymkode: 4a135...f34

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette har da ingenting med ondskap å gjøre.

Og barna har det bedre med skilte foreldre enn foreldre som ikke elsker hverandre lenger (jeg er skilsmissebarn selv - ingen stress).

Anonymkode: 4a135...f34

Er det ikke ondskap å bare reise seg og gå, uten forvarsel?

Jeg elsker fortsatt ham. Og barna går gjennom en krise nå.

Anonymkode: 9357d...03a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke ondskap å bare reise seg og gå, uten forvarsel?

Jeg elsker fortsatt ham. Og barna går gjennom en krise nå.

Anonymkode: 9357d...03a

Du vil ha tilbake en mann som bare dumper deg helt plutselig etter ti år for en annen dame..? 

Høres ut som en skikkelig kjernekar. 

Anonymkode: 9e0e4...883

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke ondskap å bare reise seg og gå, uten forvarsel?

Jeg elsker fortsatt ham. Og barna går gjennom en krise nå.

Anonymkode: 9357d...03a

Slik jeg tolket innlegget var det ikke slik at han bare reiste seg og gikk, men at prosessen tok flere måneder? Og at han med delt omsorg også tar vare på barna?

Å holde sammen for ungene er aldri et greit argument. Å holde sammen fordi en av partene fortsatt har følelser er heller ikke det.

Anonymkode: 4a135...f34

[AnonymBruker]

Hvorfor har du et behov for å tro at han er en god mann? Han er bare en mann. En mann som virker til å ha behov for å definere hvordan du skal se ham og oppleve denne prosessen. Han tok et valg, og kan ikke diktere deg og dine følelser. Han kan heller ikke kreve at du tror på ham. Jeg aner ikke om han snakker sant eller ikke, men han valgte skillsmisse og han må ta de konsekvensene det medfører. 

Dere trenger ikke bli enig om hva som har hendt. Han kan mene at han aldri var utro (kanskje han var emosjonelt utro?), og du kan mene at han var det og kalle ham en egoistisk drittsekk. Det viktigste er at barna ikke dras inn i denne uenigheten og dramaet. 

Anonymkode: dcec6...8d1

[AnonymBruker]

Han har elsket deg. Men nå elsker han deg ikke lenger. Han lot kjærligheten forsvinne, og forelsket seg i ei ny før du fikk vite noe. Nå er det for sent. Du kan ikke fikse forholdet. Han har gått videre. Det er de to nå. Det er selvsagt vondt, men du får han ikke tilbake. Du VIL IKKE ha en tilbake som ikke elsker deg lenger. Som elsker ei annen. Det er feigt, det er urettferdig. Men du kan ikke argumentere tilbake kjærligheten. Det spiller ingen rolle om han var utro. Han har uansett gått videre. Evt utroskap kan gjøre det lettere å gå videre. Lettere å bli kvitt en drittsekk enn en helgen. Jeg skjønner at dette er grusomt for deg. Men ikke overfør det til ungene. Gjør det beste ut av det. La de glede seg til samvære både hos deg og far.

Anonymkode: b71ed...8b3

[AnonymBruker]

Det at det gjør vondt for deg betyr ikke at han gjør dette av ondskap.

Anonymkode: 09e72...ed6

[AnonymBruker]

Jeg har vært igjennom nesten det samme som deg for mange år siden. Og ja, selvfølgelig er  det en ny dame. De aller fleste menn går ikke fra det de har før de har truffet en ny.

Men han er ikke ond. Han er en mann. Og han er forelsket.

Det beste du kan gjøre er å gå videre med hodet høyt hevet. Ja, jeg vet at det er vanskelig, men du og ikke minst barna vil komme så mye bedre ut av det hvis du klarer det.

For barna betyr det alt at dere beholder en vennskapelig tone og kan samarbeide om dem. Og i tillegg er det den beste «hevn» og vise at du går videre uten han og har det bra.

Bare vent og se, hold ut! Plutselig en dag ser livet lysere ut og du lurer på hvordan du kunne ha følelser for en mamm som han.

Anonymkode: efc9f...ce7

[AnonymBruker]

Huff, som å lese om meg i sommer. Her fant mannen tonen med konen til kameraten. Jeg var totalt i sjokkk, kameraten også. Så nå er vi separert begge to. Jeg har ingen gode råd, men prøver å se videre, komme meg videre i livet. Ta vare på meg og barna. Så er jeg litt usikker på om eksen og nye dama får det så greit sammen, etter alt styret som har vært

Anonymkode: c0b67...a87

[AnonymBruker]

Da jeg ble forlatt, var det som noen slo bena vekk under meg. Men etter en stund, så ble det en befrielse! At vi ikke hadde det bra, visste jeg jo. Men tenkte jo hele tiden at det var kun jeg som var problemet. Jeg fant meg en ny mann etter en stund og vi passer bedre sammen, og vi har heldigvis ikke de problemene jeg hadde med eksen. Har inntrykk av at eksen og dama har noen av problemene vi hadde, som at han kjefter mye på dama si......

Anonymkode: b71ed...8b3

[AnonymBruker]

På 8.11.2020 den 18.33, AnonymBruker skrev:

For et halvt år siden så trodde jeg at jeg var lykkelig gift med mannen i mitt liv, 10 år i år. Helt til den dagen han annonserte at han ville skilles, selge huset og fordele ungene 50/50. De første månedene var jeg i sjokk. Han mente at det var for sent for parterapi. Han så heller ikke noe poeng i at vi skulle snakke sammen, for han visste jo hva jeg mente. Han nektet for at det var noen ny dame.

Siden alt dette skjedde i sommerferien så tok det litt tid før vi kom oss til mekling. Noen dager etter mekling, men før vi hadde søkt separasjon oppdaget jeg at det var en ny dame. Han har nå innrømmet at han har truffet en ny, men påstår at hun ikke hadde noe med vårt brudd å gjøre. Da jeg konfronterte ham med at han har forlatt meg til fordel for en annen ble han sint. For han har aldri i sitt liv vært utro, og han er ikke typen som forlater sin kone for en ny dame. Dessuten er han en skikkelig familiemann og tar dette bruddet like tungt som meg.

Han har bedt om tilgivelse for at han var så brå i måten han gjorde det slutt på, men han står fortsatt fast på at han vil skilles. Han skjønner ikke hvordan jeg fortsatt kan bære nag så lenge etter et brudd.

Jeg er helt utslitt. Hjertet mitt vil så gjerne tro at han er en god mann. Men hvordan kan jeg tro at han snakker sant når han oppfører seg på denne måten?

Jeg er fortsatt helt knust. Noen dager føles det greit å skulle klare meg uten han, men da kjenner jeg på hvilke konsekvenser dette får for ungene. Tanken på at ungene skal vokse opp med skilte foreldre treffer meg som et knyttneveslag hver gang. Jeg skulle så gjerne ønske at det var mulig å redde dette ekteskapet og denne familien. Jeg nekter å tro at mannen min virkelig er så ond.

Anonymkode: 9357d...03a

Huff, jeg føler så med deg. Er midt i en krise med samboeren min gjennom nesten 10år, jeg aner ikke hva som skjer videre. Han har bare sluttet å prate og bry seg. Jeg håper det ender bra, men redd det er noe. Jeg spiller med videre og later som ingenting. (Nytter tydelig ikke å prate åpent om det). 

Hvordan merket du han forandret seg? Hvor gamle er dere? 

Anonymkode: af52d...d61

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huff, som å lese om meg i sommer. Her fant mannen tonen med konen til kameraten. Jeg var totalt i sjokkk, kameraten også. Så nå er vi separert begge to. Jeg har ingen gode råd, men prøver å se videre, komme meg videre i livet. Ta vare på meg og barna. Så er jeg litt usikker på om eksen og nye dama får det så greit sammen, etter alt styret som har vært

Anonymkode: c0b67...a87

Får håpe de ikke vil få det greit. Han har jo vært utro, så det samme kan skje med den nye. 

Anonymkode: af52d...d61

[Visla]

Her kom mannen gjennom 13 år på nyttårsaften og annonserte at han ikke hadde følelser for meg lenger. Jeg var høygravid med barn nr4. 
prøvde familievernskontoret. Men søkte separasjon i april. I mai ble han tydligvis sammen med kollegaen sin (som også hadde barn og separerte seg like etter oss)..

jeg har det mye bedre uten en sann mann. Har de 3 eldste 50/50, yngste er bare 9 måneder gammel

[AnonymBruker]

7 timer siden, Visla skrev:

Her kom mannen gjennom 13 år på nyttårsaften og annonserte at han ikke hadde følelser for meg lenger. Jeg var høygravid med barn nr4. 
prøvde familievernskontoret. Men søkte separasjon i april. I mai ble han tydligvis sammen med kollegaen sin (som også hadde barn og separerte seg like etter oss)..

jeg har det mye bedre uten en sann mann. Har de 3 eldste 50/50, yngste er bare 9 måneder gammel

Helt forferdelig. Grusomt at det kan være så enkelt for den ene parten. Trøsten er at det er endel som opplever dette og ikke minst hvor ned folk ser på eksen din, som forlot deg når du trenger han mest. Det sier sitt om han. 

Jeg tenker at om mannen min er utro, og at det er derfor han oppfører seg så rart etter 10års samboerskap, så får det bare være. Da fortjener jeg bedre og han må ta støyten for det. Tøft å ha det kjipt i forholdet. 

Kom du deg greit til igjen? 

Klem til deg. 

Anonymkode: af52d...d61

[AnonymBruker]

Det hele har vært så brått og rotete på samme tid. Han reiste seg og så at han ville skilles. Samtidig sa han at dette ikke var slutten, at han gikk med ringen din og at vi kanskje til og med kunne få det bedre. Han trengte bare litt tid for seg selv. Nektet for at det var noen ny dame.

Så oppdaget jeg den nye damen, som han ikke ville at jeg skulle vite om. Men han påstår at hun ikke har noe med bruddet å gjøre og han traff henne lenge etterpå. Men vi hadde fortsatt ikke søkt separasjon. 

Jeg savner ungene så jeg holder på å bli sprø de ukene de er hos ham. Han synes at det fungerer kjempefint, og at han har fått mye bedre kontakt med ungene nå enn før. Så han måtte tydeligvis be om skilsmisse for å kunne ta litt ansvar hjemme, noe som også er sårt. For jeg følte at jeg dro lasset alene, men unnskyldte ham med at han jobbet mye overtid.

Jeg må kanskje bare anta at hun var i bildet før han sa noe til meg?

Anonymkode: 9357d...03a

[Engel]

Min historie var veldig lik din. Kunne faktisk vært jeg som skrev den.

Mitt råd er å bare ta tak i ditt eget liv. Bli ferdig med oppgjør og alt, fokuser på barna og deg selv. Lag deg det livet du ønsker. Her kom mannen tuslende og ba og godt vær etter litt under et år. Da var det slutt med hun som var inne i bildet ved bruddet, og livet som singel mann var visst ikke så stas. Vi gikk i samlivsterapi da en stund, mens vi fortsatt bare var separert, men alt var så ødelagt av måten han håndterte bruddet på, samt hans vilje til endring var lik null, så til slutt var det jeg som ba om å få gjennomført skilsmissen helt.

Nå har han vært samboer et par år (fant seg fort dame, han takler ikke være alene), mens jeg er singel fortsatt. Men jeg har det bedre enn noen sinne! Jeg har et nært og supert forhold til ungene, som greit forholder seg til to hjem og stesøsken hos faren. Jeg har masse tid til mine venner og aktivitetene JEG liker. Karrieren har tatt av, økonomien er bra, og jeg kan gjøre som JEG vil hele tiden. Jeg vet nå at mitt forhold til min eks holdt meg tilbake. Jeg tok alt for mye hensyn til han, og glemte meg selv. Jeg har blomstret etter bruddet. Så selv om det føles grusomt akkurat nå: det vil bli bedre. Og nå kan det bli DITT liv. Akkurat slik du ønsker det.

Og du, så lenge barna får oppmerksomhet og kjærlighet så er det utrolig hva de tåler. Og om han har fått bedre kontakt med barna sine så tenk at det er bra for barna. Selv om jeg forstår ergrelsen din ja. Jeg bekymret meg mye for barna, men nå tror jeg faktisk at også de har det bedre etter bruddet. De har definitivt en mamma som er gladere, har mer overskudd og mer tid til dem. Og etter at faren fikk samboer har han også begynt å bruke litt mer tid med barna. Så lenge man legger til rette for barna slik at ikke hverdagen deres blir for vanskelig med logistikk m.m., og dere klarer å holde en vennlig tone når dere møtes så vil de takle det greit. De har sannsynligvis mange kjente i samme situasjon, så barna ser ikke på det med to hjem som veldig uvanlig.

Sender deg en god klem!

[Loff77]

På 8.11.2020 den 18.33, AnonymBruker skrev:

For et halvt år siden så trodde jeg at jeg var lykkelig gift med mannen i mitt liv, 10 år i år. Helt til den dagen han annonserte at han ville skilles, selge huset og fordele ungene 50/50. De første månedene var jeg i sjokk. Han mente at det var for sent for parterapi. Han så heller ikke noe poeng i at vi skulle snakke sammen, for han visste jo hva jeg mente. Han nektet for at det var noen ny dame.

Siden alt dette skjedde i sommerferien så tok det litt tid før vi kom oss til mekling. Noen dager etter mekling, men før vi hadde søkt separasjon oppdaget jeg at det var en ny dame. Han har nå innrømmet at han har truffet en ny, men påstår at hun ikke hadde noe med vårt brudd å gjøre. Da jeg konfronterte ham med at han har forlatt meg til fordel for en annen ble han sint. For han har aldri i sitt liv vært utro, og han er ikke typen som forlater sin kone for en ny dame. Dessuten er han en skikkelig familiemann og tar dette bruddet like tungt som meg.

Han har bedt om tilgivelse for at han var så brå i måten han gjorde det slutt på, men han står fortsatt fast på at han vil skilles. Han skjønner ikke hvordan jeg fortsatt kan bære nag så lenge etter et brudd.

Jeg er helt utslitt. Hjertet mitt vil så gjerne tro at han er en god mann. Men hvordan kan jeg tro at han snakker sant når han oppfører seg på denne måten?

Jeg er fortsatt helt knust. Noen dager føles det greit å skulle klare meg uten han, men da kjenner jeg på hvilke konsekvenser dette får for ungene. Tanken på at ungene skal vokse opp med skilte foreldre treffer meg som et knyttneveslag hver gang. Jeg skulle så gjerne ønske at det var mulig å redde dette ekteskapet og denne familien. Jeg nekter å tro at mannen min virkelig er så ond.

Anonymkode: 9357d...03a

Spiller det egentlig noen rolle da? Han er jo tydelig på att det er over

[AnonymBruker]

Det er lov å avslutte et forhold om han ikke lenger føler noe for deg. Jeg vil påstå det er mer riktig enn å leve en løgn. Du må bearbeide dette og komme deg videre. Life goes on. Trist og vondt kan jeg forstå at du har det. Men se fremover og lag deg et godt liv  Vær glad du nå har mulighet til å i fremtiden være sammen med en som ønsker å være din. 

Anonymkode: a41cd...b48