Bonusmamma, kan jeg få dine beste tips til å finne ut av denne rollen?

[AnonymBruker]

Jeg har forsøkt å lese litt her inne, i nyere og eldre tråder om bonus- eller stebarn og problemer rundt det. Jeg ønsker å gjøre dette på en best mulig måte. 

Utfra det jeg har lest her inne skal man behandle stebarna som sine egne, og elske dem nesten litt mer enn egne. Man skal kjøre til trening, bidra økonomisk, gi omsorg. Like krav samme gjelder bonusmors familie, som skal gi bonusbarnet akkurat like mye kjærlighet og gaver som alle barna i familien. 

Men man må for all del ikke tro man kan melde seg inn i facebookgruppa til fotballaget slik at man får vite om endringer er i treningstider, man er jo tross alt ikke forelder. Og man skal for all del aldri bli sliten av bonusbarn, dette visste man jo om da man ble glad i mannen. 

Hvordan i finner du deg selv i denne rollen, på en måte som fungerer også for deg som er bonusmamma? 

Anonymkode: 77478...531

[Gjest Dævendøtte]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan i finner du deg selv i denne rollen, på en måte som fungerer også for deg som er bonusmamma? 

Det er ikke bonusmamma jeg først tenkte på at jeg skulle bli da jeg ble sammen med mannen min. Var kjæresten til pappa jeg skulle være!

Og kjæresten til pappa er jeg fortsatt nå, over ti år senere. Ungene har blitt store tenåringer og det har vel vært en grei skuring. Jeg har ikke gjort noe som helst utav meg, pappaen har styrt hverdagslivet med sine unger og jeg har vært kjæresten til pappa.

Men er jo også et forbilde, en samtalepartner, en i familien, en bidragsyter. Har med vilje tatt avstand fra skole, trening, aktiviteter, henting/kjøring osv. Har vært i gjennom dette med egne unger og var litt ferdig med sånt da jeg møtte min nåværende mann.

Har et alletiders forhold til begge ungene, de vet de alltid kan stole på meg, de kan snakke med meg om alt, hemmeligheter blir hos meg, jeg sladrer ikke til mamma eller pappa. Om jeg ikke elsker de som om de var mine egne, så vet ungene godt at vi er en familie som ikke svikter hverandre. 

Vær avslappet til alt og la pappa og mamma styre showet  

 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Dævendøtte said:

Det er ikke bonusmamma jeg først tenkte på at jeg skulle bli da jeg ble sammen med mannen min. Var kjæresten til pappa jeg skulle være!

Og kjæresten til pappa er jeg fortsatt nå, over ti år senere. Ungene har blitt store tenåringer og det har vel vært en grei skuring. Jeg har ikke gjort noe som helst utav meg, pappaen har styrt hverdagslivet med sine unger og jeg har vært kjæresten til pappa.

Men er jo også et forbilde, en samtalepartner, en i familien, en bidragsyter. Har med vilje tatt avstand fra skole, trening, aktiviteter, henting/kjøring osv. Har vært i gjennom dette med egne unger og var litt ferdig med sånt da jeg møtte min nåværende mann.

Har et alletiders forhold til begge ungene, de vet de alltid kan stole på meg, de kan snakke med meg om alt, hemmeligheter blir hos meg, jeg sladrer ikke til mamma eller pappa. Om jeg ikke elsker de som om de var mine egne, så vet ungene godt at vi er en familie som ikke svikter hverandre. 

Vær avslappet til alt og la pappa og mamma styre showet

Dette var i hovedsak mine tanker før jeg begynte å lese her inne. Jeg har mer lyst til å bare være en støttende voksen enn stemor eller bonusmamma. 

Likevel - barna er der. Har man som ste/bonus lov til å bli sliten? Si ifra? Stille krav om forutsigbarhet i egen hverdag og eget hjem? 

Anonymkode: 77478...531

[AnonymBruker]

Jeg er bonusmamma til ei på snart seks år, vært i livet hennes siden hun var nesten tre år. Når hun er hjemme hos oss, er det jeg og pappaen hennes som bestemmer - fordi jeg også bor der, og har like mye å si som han. Det eneste jeg ikke legger meg opp i hjemme hos oss, er leggetiden hennes, siden pappaen hennes og moren er enige om en felles tid for henne. Jeg legger meg heller ikke bort i avgjørelser mor og far tar seg i mellom, men det hender seg jeg kommer med innspill eller meninger om ting til samboeren min, så velger han selv hva han gjør med mine innspill. 
Jeg mener en stemor eller bonusmamma skal være en omsorgsperson, iallfall hvis man bor sammen med far. En omsorgsperson for meg er med på å sette grenser og gi konsekvenser, men de er også en god lekekompis og en flott samtalepartner når barnet trenger det. 

Anonymkode: 3c21c...952

[AnonymBruker]

Jeg synes det virker som om du har plassert deg selv i offerrollen allerede, TS. Du har en litt sutrete innstilling.  Hva "folk" (hvem er det?)  "forventer" spiller da ingen rolle. Som du nok helt sikkert forstår,  så kommer rollen du velger å ta an på veldig mye: Barnas alder, hvor mye de er hos dere, om du har egne barn, om dere har felles barn, fars og dine arbeidstider, hva du og han ønsker og forventer. Det er mange historier her fra stemødre som nærmest blir "alenemor" for stebarna mens far jobber døgnet rundt. Alle varianter forekommer.  Noen er en sammensveiset familie fra første stund, andre har mer oppdelt arbeidsfordeling, for andre igjen så blir det bare konflikt og mas. Det er jo selvsagt du selv som i ytterste konsekvens bestemmer hva slags liv du vil ha. 

Anonymkode: 3ba93...e17

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg synes det virker som om du har plassert deg selv i offerrollen allerede, TS. Du har en litt sutrete innstilling.

Ja, jeg oppfatter det som en nærmest umulig rolle å gjøre "riktig" uten å gå på akkord med seg selv. Til mer jeg forsøker å lese f eks her inne, til mer får jeg inntrykk av at man gjør feil nærmest uansett. 

Derfor ønsker jeg innspill og råd, for å kunne føle meg tryggere og sterkere, og slik unngå å bli et sutrete offer. 

 

Anonymkode: 77478...531

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som bonusmamma er noe for deg 

Anonymkode: 1a10a...98b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Høres ikke ut som bonusmamma er noe for deg 

Anonymkode: 1a10a...98b

Hvorfor ikke? Fordi jeg prøver å lufte tanker og få råd? 

Anonymkode: 77478...531

[Ville91]

Har vært bonusmamma i fem år, og her er jeg nærmest like mye forelder som biologisk mor og far. Det samme gjelder barnets bonuspappa. Vi er fire, med alle våre ressurser, som oppdrar barnet. Funker bra for oss.  Jeg har like mye å si i oppdragelsen hjemme hos oss som far. Vi samarbeider med mor og bonuspappa om leggetider, spilletid, hvor mye i ukepenger, evt straff hvis regler har blitt brutt osv osv.

(Med straff mener jeg f eks innskrenking av mobilbruk eller iPad-tid) 

(Vi har ikke andre barn)

[AnonymBruker]

Jeg er bonusmamma på lik linje som jeg er mamma til vårt felles barn. Samme regler, samme oppdragelse og grenser. Lik kjærlighet til alle. Jeg bidrar med kjøring,  aktiviter, kan ikke foreldrene bli med til legen eller andre ting så gjør jeg det. Samarbeider bra med mor og vi kan prate oss i mellom hvis vi har noen tanker. Har jeg hvert i barnas liv siden de var 2 og 4. Nå er de 10 og 12. Vil de kun dele ting med meg så gjør de det. Vi bor under samme tak og er derfor en familie. 

Barna skal ikke føle på at jeg bare er kjæresten til pappa. De skal føle seg like hjemme med meg som de gjør med faren og moren sin. 

Anonymkode: 2a5cf...b68

[AnonymBruker]

Er dette et nytt forhold? For det første så er du ikke mamma, så hvorfor bonusmamma? Utover det så er det mor og far som bestemmer, men hjemme hos deg selv så har du selfølgelig full rett til å være med å bestemme hvordan hus og hverdag skal se ut. Du bør være på tilbudssiden når det gjelder samtaler ol med barn(a) slik at de får bli kjent med deg og du med de, men mye av det bør være på deres premisser, du er den som "trenger" inn i familien deres. 

Det finnes ikke fasitsvar på dette, det kommer jo an på både barn, far og mor. Og deg selvsagt. Men av egen erfaring vil jeg si at det kan være lurt å trå forsiktig i begynnelsen og ikke ta for mye plass, dette vil du tjene på i det lange løp.

Anonymkode: 211d1...fe2

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg oppfatter det som en nærmest umulig rolle å gjøre "riktig" uten å gå på akkord med seg selv. Til mer jeg forsøker å lese f eks her inne, til mer får jeg inntrykk av at man gjør feil nærmest uansett. 

Derfor ønsker jeg innspill og råd, for å kunne føle meg tryggere og sterkere, og slik unngå å bli et sutrete offer. 

 

Anonymkode: 77478...531

I mine øyne er det nesten umulig å gjøre feil, med mindre man er direkte slem med ungen, og det er det jo de færreste som er. Jeg mener at man ikke er en spesielt god mamma, hvis man ikke godtar at stemor blir en omsorgsperson i barnets liv med det det innebærer. Jeg har et biologisk barn også, og skulle forholdet mitt ryke, så håper jeg at datteren min får en stemor som bryr seg like mye om henne som meg og pappaen gjør. 

Anonymkode: 3c21c...952

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri gått inn i ett forhold med en mann med barn fra før. Lenge gått stille i dørene men med en barnemor som som lager mye drama, en far som har dårlig samvittighet ovenfor barna siden det var han som gikk og han derfor strekker grensene langt når de er her, så er situasjonen blitt ganske ulevelig for meg. Spesielt etter -at fellesbarnet er blitt større og det blir tydelig hvor forskjellige grenser de har og jeg har ingenting jeg skulle ha sagt utifra far, som også har vist seg å være svært umoden.                 Jeg hadde vært særboere om jeg var deg. Gleder meg som ett lite barn til å bo for meg selv og ikke ha en mann som kommer inn på soverommet mens jeg sover med barna og setter seg i senga og ser på «morsomme » YouTube videoer til langt over midnatt og som syntes jeg er smålig som ønsker å sove når jeg skal tidlig opp på jobb. Som forventer at jeg alene skal betale for alt ekstra han insisterer barna skal ha når de er hos oss. Jeg er utrolig glad i bonusbarna mine men jeg kan ikke gå på akkord med meg selv og ikke ha noe jeg skulle ha sagt i mitt eget hjem lenger.

Anonymkode: a3b48...ab6

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Er dette et nytt forhold? For det første så er du ikke mamma, så hvorfor bonusmamma? Utover det så er det mor og far som bestemmer, men hjemme hos deg selv så har du selfølgelig full rett til å være med å bestemme hvordan hus og hverdag skal se ut. Du bør være på tilbudssiden når det gjelder samtaler ol med barn(a) slik at de får bli kjent med deg og du med de, men mye av det bør være på deres premisser, du er den som "trenger" inn i familien deres. 

Det finnes ikke fasitsvar på dette, det kommer jo an på både barn, far og mor. Og deg selvsagt. Men av egen erfaring vil jeg si at det kan være lurt å trå forsiktig i begynnelsen og ikke ta for mye plass, dette vil du tjene på i det lange løp.

Anonymkode: 211d1...fe2

Nei, derfor poengterte jeg også dette selv i ett av svarene mine her, at jeg heller vil være en bonusvoksen enn bonusmamma. De har jo allerede en mamma, de trenger ikke en ny. Barna omtaler meg som bonusmamma, uten at jeg har irrettesatt det. Det er også det som ofte er "tittelen" til fars nye partner her inne. Beklager om det var misvisende. 

Jeg tror jeg trår varsomt. Er veldig bevisst på å ikke legge meg opp i avgjørelser, trekke meg tilbake om barna ønsker tid med far, eller om mor ber om hjelp. Men det begynner å føles veldig kunstig å alltid trekke meg tilbake fra alle situasjoner, spesielt siden barna har begynt å søke mine råd. Om jeg skal være alene med dem er det også greit å føle meg trygg på at jeg dom voksen kan irrettesette barna. 

Ønsker derfor å høre erfaringer, råd og tanker fra andre, slik at jeg er best mulig rustet til å ta vare på alle i denne situasjonen. Slik at det blir enklest mulig for alle at dynamikken settes. Både meg selv, barna og far. Ønsker heller ikke å gjøre noe feil som kan skape konflikt eller irritasjon med mor - ønsker virkelig ikke å gjøre noe som er negativt mot henne. 

Anonymkode: 77478...531

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ikke? Fordi jeg prøver å lufte tanker og få råd? 

Anonymkode: 77478...531

Fordi du later til å ha en passiv-aggressiv holdning til å være bonusmamma og det er aldri et godt utgangspunkt 

Anonymkode: 1a10a...98b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Fordi du later til å ha en passiv-aggressiv holdning til å være bonusmamma og det er aldri et godt utgangspunkt 

Anonymkode: 1a10a...98b

Jeg er oppgitt over hvor vanskelig det virker, og hvor lite rom de bonusmødre som prøver seg på å få råd her inne ofte får før de dømmes nord og ned. Jeg synes virkelig, iallfall her inne, det virker som en umulig rolle hvor man skal gi alt, uten å forvente noe tilbake. 

At det fremstår passivaggresivt at jeg ønsker å få råd i en situasjon jeg ser på som vanskelig for å kunne håndtere den bedre, får så være. 

Anonymkode: 77478...531

[AnonymBruker]

Har vært bonus i over 20 år, fra hun var 10 år. Nå har jeg vært veldig heldig, for hun er verdens fineste jente, og har alltid vært lett å ha med å gjøre. Hun var glad for at pappaen endelig fikk kjæreste. 

Råd skal du få. Vær raus! Ikke heng deg opp i bagateller! La mor og far ta seg av de store tingene uten din innblanding. 

Jeg satset på å bli en slags voksen venn og fortrolig. Det har fungert fint i alle år. Vi koser oss begge to når vi kan få satt oss ned alene med en tekopp og skravle i timesvis. Og mitt barn (mye yngre) og hun er perlevenner, også i voksen alder. 

Så ikke hør på alle skrekkhistoriene 🙂. Med raushet og kjærlighet så går det som regel fint 🙂

Anonymkode: dd189...d39

[AnonymBruker]

Når du er så usikker på deg selv så tror jeg det er best å la det være.

Anonymkode: 3ba93...e17

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Når du er så usikker på deg selv så tror jeg det er best å la det være.

Anonymkode: 3ba93...e17

Ja, jeg er usikker på en ny og ukjent situasjon, og ønsker å bli tryggere på den til det bedre for alle involverte. Hvorfor gjør dette at jeg bør la være? 

Anonymkode: 77478...531

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg er usikker på en ny og ukjent situasjon, og ønsker å bli tryggere på den til det bedre for alle involverte. Hvorfor gjør dette at jeg bør la være? 

Anonymkode: 77478...531

Hvis du tror du finner svaret her blant fremmede istedet for i deg selv, i samtaler med din mann, hans barn og hans eks så har du kanskje litt lite livserfaring for å gå inn  en sånn rolle?

Anonymkode: 3ba93...e17