Når begynner man egentlig å få dårlig tid? Mtp å stifte familie

[AnonymBruker]

Har alltid sett for meg en fremtid med barn, men i de senere årene kjenner jeg bare et tankekaos når jeg begynner å tenke på at jeg må ta stilling til alt dette snart. Jeg er straks 29 år og er i et stabilt forhold. Eier bolig og har faste jobber. Trodde vi skulle være der nå, men aner plutselig ikke hva jeg vil i livet. Hva vil jeg egentlig? Har jeg egentlig lyst på barn, eller er det bare noe jeg har sett for meg? Kunne jo bare fått 1 eventuelt? Nei, det blir kanskje egoistisk? Er det den rette mannen? Hvordan takler vi det sammen? Hadde det vært bedre å starte dette kapittelet i livet med en annen? Rekker vel uansett ikke starte på nytt nå? Tenk hvis vi ikke trives med barn? Men det er jo enda verre å angre og ikke få?

Alle disse tankene.. blir ikke klok og tiden bare går. Hadde egentlig bestemt meg for å ikke stresse med noe før jeg fyller 30, men tankene gir seg ikke for det.

Anonymkode: 641cb...5ec

[AnonymBruker]

Fant ny mann da jeg var 39. Det er 7 år siden nå, og vi har fått 2 barn sammen. Så vil ikke si at du trenger å stresse. Det som skjer, det skjer. Ingen forhold er uansett perfekte. Man får bare gjøre det beste utav det. 

Anonymkode: 64d39...a12

[Sunnys]

Du har absolutt god tid. Ikke noe stress. 

[Kokeshi]

Du har ikke dårlig tid.

[Tvist]

Tenker at det er verre å få barn og angre på det, enn å ikke få barn og angre. Snakk med mannen om det og tenk. Ta tiden dere trenger. 

Vi har bestemt oss for å ikke få barn, er veldig fornøyd med valget. Men det er ikke riktig for alle. 

[Slaskepott]

Jeg vil påstå at du fortsatt har god tid; du har antakelig minst 10 fruktbare år til foran deg. Jeg fikk førstemann da jeg var 34, og har fire barn. 
 

Er ellers veldig enig med @Tvist i at det på generelt grunnlag er mye verre å angre på barna man har fått enn omvendt. Å få barn endrer livet så mye at det bør være en gjennomtenkt og ønsket avgjørelse.