Litt om dagen min. Nedstemt hver helg. Innspill?

[AnonymBruker]

Jeg har lovet meg selv å akseptere at samboer og jeg er forskjellige og velge mine kamper. 

I dag stod jeg opp kl 8. Jeg satte meg til å se litt nyheter med frokost og kaffe. Kl halv 9 begynner samboer med støvsuger rundt meg. Han setter på en luftrenser som også støyer. Vanligvis hadde jeg sagt fra, men kloke råd har sagt meg at jeg skal akseptere og være glad for at han bidrar. Velge mine kamper, og det prøver jeg. Han kommenterer at jeg ser på samme serie som i går, og jeg blir satt ut og sier jeg snart skal gi meg. Det eskalerer, og han begynner å slå puter på verandaen og han ber meg om å se på noen flekker på putene som jeg laget.Det bråker veldig, men han gjør det for fellesskapet, så jeg holder kjeft. Jeg orker ikke en helg til med krangel.

Jeg bestemmer meg for å bidra med å ta oppvasken og brette sammen klær. Jeg klarer ikke å slappe av når noen jobber, for jeg vet at det irriterer han innerst inne. Han har hatt sin morgenstund, lenge før min. Alt ble bra ved at jeg gikk unna og bare droppet å starte en krangel og heller brettet klær selv om jeg hadde andre planer for morgenen min.Jeg var stolt over å håndtere situasjonen. Hele uken har vært bra og jeg er fornøyd med det. Jeg har støvsuget 2 ganger, hele huset, moppet, skiftet på senger, vasket mye tøy, tatt oppvasken hver dag og bidratt mer enn vanlig, alt for husfreden.

Kl 11.30 setter han seg i ro. Jeg bestemmer meg for å få orden på noen bilder . Jeg begynner å bli klar for dagen. Jeg ber han uttale seg om det jeg skal henge opp fordi han har øye for detaljer og vi begge skal bo her. Han blir stresset og sier han skal se på fotball og gjerne vil lage  litt mat før det. Det etter å ha holdt på som en jojo i 2 timer.Han blir dritsur over at " alt skal skje når det passer meg". Han henger opp bilder for meg, selv om jeg sier jeg vil gjøre det selv om han viser meg teknikken.Han går etter meg for å be meg ikke lage hakk i vegger. Han mener vi må tørke støv av bildene og at de ikke ser ut. Han blir rasende over å hjelpe meg med bildene. Han sier han kommer til å sette seg til å se fotball på soverommet hvor det er stille hvis jeg skal holde på med det der. 

I går var det også fotball på agendaen og dagen måtte planlegges rundt kampen. Jeg så serie på soverommet og han fikk stuen. Helt greit for meg.  Jeg koste meg veldig. Ettersom vi ikke hadde andre planer, så jeg mange episoder. Dette fikk jeg brukt mot meg i dag. 2 ganger fikk jeg høre det.

Han mener jeg er lat. Jeg leser det mellom linjene. Han sier vi ikke egner oss til å kjøpe huset jeg har lyst på fordi "vi "ikke klarer å ta hånd om det vi har og at han gjør alt.Han er mye sint på meg, og det kommer frem i hver krangel. Han roser meg aldri for noe og sier han tar det for gitt at jeg henger opp en klesvask og at jeg istedenfor å gjøre ting jeg trenger han til ( henge opp bilder) heller kunne ha støvsugd i dag. 

I krangelen sa jeg at han ikke helt ser seg selv og at han også bråker, men at det ble fint det han gjorde, men at han må prøve å se seg selv.

Han sa i grunn at jeg alltid er sliten, aldri bidrar stort og at jeg tar mye plass. Han ser ikke at hans hobbyprosjekter ( som å bygge en bokhylle selv) tar plass. Han tror han er så snill og flink, og ser nesten ned på meg for å ikke bevilge mer av livet til dette j huset. Jeg utredes for å være mye sliten, men alt de fant var mangel på div vitaminer.

Jeg er mye sliten og av og til nyter jeg å bare slappe av hele dagen. Andre ganger går jeg lange turer i fjellet, noe han aldri blir med på. Jeg klarer ikke å slappe av hjemme. Det føles ikke som noe hjem og alt føles midlertidig. Det er vel derfor bildene aldri ble hengt opp. Jeg vurderer oftere og oftere å flytte ut. Jeg tok ey ukentlig skippertak da jeg bodde alene, og det var ofte støvete fra mandag til torsdag, men jeg hadde det bra. Jeg følte meg hjemme.

 

 

Anonymkode: a6dfe...ff8

[Jean-Jaques]

Hei, jeg kjenner meg veldig igjen i deg. 

Har d på samme måte, ang alt d du nevner om «huslige» plikter.

når j skal slappe av, pleier j ofte å gå ut, vekk, i natur .

j synes ikke d høres ut som du trives i d hele tatt sammen m han.

når alt er ork, og du kanskje blir mest stresset å bekymret , så skjønner j ikke vitsen lenger.

Endret 8. november 2020 av Jean-Jaques

[Cordelia]

Det høres jo ikke helt ut som du føler deg hjemme, eller er komfortabel i eget hjem. Det kan jo forklare hvorfor du føler deg sliten.

[AnonymBruker]

Han høres jo utrolig slitsom og egoistisk ut. Altså - jeg irriterer meg av og til min tiltaksløse mann, men tar heller ham en din kar. Må jo være lov å slappe av med en kaffe! Ærlig talt, du må rett og slett ta en samtale med ham når dere begge er i godt humør.

Anonymkode: 8254a...b67

[AnonymBruker]

Du kan ikke bo sammen med han! Problemet er ikke mangel på vitaminer, men en mann som sliter deg ut psykisk. Du kommer til å ødelegge deg selv om du ikke flytter ut. Ta livet ditt tilbake. Bli din egen "herre" igjen! Ingen skal måtte leve i noe slikt :-/

Anonymkode: d9550...acc

[PM75]

Klart du er sliten, når du aldri slapper av hjemme! 
 

Hvorfor er dere samboere, egentlig? 

[AnonymBruker]

Dette er vel tredje tråden du lager om dette, TS? Det høres for meg ut som om dere bør gå til parterapi. Det virker som om det er en del misforståelser og dårlig kommunikasjon som en god terapeut kan hjelpe dere med.

Anonymkode: 540c2...c38

[Skalperud]

Høres ut som et forhold som må revurderes

[AnonymBruker]

Jeg kunne ikke bodd med han. Men noe med måten du formulerer ting på her, gjør at jeg ikke tror jeg kunne bodd med deg heller. Han høres ut som en dritt og du irriterende og slitsom.

Anonymkode: 8955c...aa5

[AnonymBruker]

Du skal faktisk kunne slappe av i ditt eget hjem. Det forholdet der høres usunt ut. 
Du må gå noen runder med deg selv og vurdere om du orker å leve slik i lengden. 

Anonymkode: 75edc...b65

[Spøkelse]

Dette orker du ikke, og han kommer IKKE til å "slappe av" mer med husarbeidet. 

[AnonymBruker]

Forholdet høres ut som et sant helvete for begge parter å leve i. Hvorfor i alle dager er dere sammen?

Anonymkode: 5ce5a...4ed

[AnonymBruker]

Han kommer ikke til å endre seg. Dette er personligheten hans. Velger du å være i dette forholdet, så er dette fremtiden du har i vente. Har du helse til å tåle dette hver bidige dag resten av livet? Det blir verre når dere får barn.

Anonymkode: d9550...acc

[AnonymBruker]

Hvorfor er dere sammen? Et forhold skal ikke være sånn! 

Anonymkode: 420e2...52f

[AnonymBruker]

Dere begge høres vanskelig å bo sammen med. Han gjør altfor mye i huset mens du "prøver å slappe av" hver dag.

Total mismatch.

Anonymkode: cd78d...8de

[AnonymBruker]

Dere er jo veldig ulike når det kommer til huslige gjøremål. Din samboer er åpenbart en person som liker å ha det rent og pent mandag - søndag, mens du har et mer avslappet forhold til støv/rot. Jeg kjenner meg igjen i din samboer og vil tro at det skaper ro for han å ha det rent. Dette tror jeg vil være et vedvarende problem for dere som ikke forsvinner.

Anonymkode: 9a9cc...b25

[Oslodamen]

Alt det du forteller om er egentlig ting som bare skulle ha gått av seg selv, men som blir helt umulige problemer, stress og krangler i deres forhold. Dere har det så ille at det faktisk er vanskelig å forstå hvordan det er mulig å lage så mye vanskeligheter ut av bagateller. Det vil si, egentlig er det vel han som gjør det, for du ønsker jo å ha det fredelig. 

Kan alt stresset hans og den passiv-aggressive oppførselen hans handle om andre ting? At han er sint på deg for noe? Som feks at han ikke føler seg verdsatt i forholdet, seksuelt, som mann osv? Et eller annet annet enn husarbeid handler det ihvertfall om! 

Enten det, eller så passer dere bare ikke sammen.

[AnonymBruker]

Jeg synes dette var bra skrevet. Tror det er mange som har det litt slik. Min samboer pleide å forvente at jeg skulle jobbe i huset når han gjorde det. Jeg hadde en prat med ham om at jeg ikke forventet det samme av ham, og at begge måtte gjøre husarbeid når de var motivert for det. Etter det har problemet vært vekke.

Anonymkode: 9d6c5...323

[AnonymBruker]

Dere kommuniserer jo ikke overhode. I et samliv så må man komme til noen enigheter man begge kan leve med. Det betyr å avklare hva som er fritid, når vasker man hus, hva er greit å kommentere, hva skal til for at begge har det bra og hvor kan dere møtes for å være enige om innsats. Jeg tror egentlig ikke noen av dere har feil eller rett, men dere er på tur inn i en veldig uheldig spiral der dere begge har inntatt offerrolle i forholdet og har laget endel sannheter om partneren. Snakk sammen og lag noen kjøreregler

 

 

Anonymkode: 186a4...15a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er dere sammen? Et forhold skal ikke være sånn! 

Anonymkode: 420e2...52f

En narsissist har bare ett offer.

Anonymkode: cc0c6...96f