Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi er et ungt par i midten av 20 årene. Han har to barn fra før, jeg har ingen men ønsker meg veldig. 

 Fra starten har jeg vært fullt klar over at han har barn og alt det fører med seg. Det jeg ikke var klar over var alle de overveldende følelsene det innebar. 

Jeg vet jeg ikke har så mye å klage over da jeg valgte noen med barn fra før, men alikevel har det vekket noen såre følelser hos meg. Blant annet har jeg ikke turt å spørre om om han vil ha flere barn, selv om det ble nevnt i "forbifarten" i starten av forholdet om jeg vil ha barn - hvorpå jeg svarte ja, jeg synes det er sårt at han har vært gjennom dette to ganger før med en annen kvinne. Barna har bilder av mor og far sammen på rommet sitt. Jeg vet at det er en tullete greie å bli lei seg for, barna har jo foreldrene sine, men.. 

 

Er det noen her som er i samme situasjon? Noen som har pratet med partneren sin om dette -  om hans "tidligere liv",hva han tenker nå?

Jeg er så innmari glad i han og ser for meg at vi skal være sammen for alltid, alikevel slår disse følelsene og sjalusien(hvis det er det) ned som noen bomber titt og ofte..

Anonymkode: 4bad5...a88

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det kan jeg virkelig forstå! Da jeg ble gravid første gang, og den vanvittige spenningen og gleden er jeg så glad for at mannen også følte for første gang. At alt var nytt og vi skulle bli foreldre for første gang. Det må være rart å være nybakt mamma, med alt det fører med seg av nye følelser, også har mannen gjort det flere ganger før. Du har helt lov til å kjenne på at det er vanskelig altså, full forståelse fra meg hvertfall! Men dere må jo snakke sammen, du må jo få vite om du skal få egne barn!

Anonymkode: 138e9...5e9

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...