20- åring som forsurer

[AnonymBruker]

Vi har en tyveåring som bor hjemme i år, etter et år i hybelleilighet. Jeg sa klart frå til han før han flyttet hjem, om at det kan være vanskelig  å innordne seg i familielivet. Og at han da må ta hensyn til yngre søsken. Mannen min syntes å flytte hjem var en dårlig ide, pga tidligere erfaringer.

20-åeingen er meget irritabel. Lager middag en dag i uken, og blir veldig sint om jeg ber han om noe mer. I tillegg blir han irritert om man gir han råd eller spør hva han skal. Eller rett og slett snakker normalt med han. Det er spesielt meg det går utover, han blir sint om jeg hilser for lite eller om jeg går i veien. I dag hadde jeg ryddet bort noe han skulle ha på kjøkkenbenken.

Vi har mindre søsken i hus, med spesielle behov, og jeg kjenner jeg tålmodigheten snart er brukt opp. 

Noen med lignende erfaringer? I dag ba jeg om en prat med han, men det ville han ikke. For jeg er så.... #%# 17 åringen er roligere, og ba han prøve å ta en prat. Men han har ikke kommet.

 

Anonymkode: 02dba...630

[AnonymBruker]

Er du stemor? Siden du spør oss? Og/eller er «mannen din» faren? Uansett, hva foreslår mannen når dere snakker sammen om det da? 
Hvorfor er det så forskjellig å snakke med gutten om humøret hans og oppførselen nå enn da han var 15, 17 og 19? Hva har endret seg? 

Anonymkode: 2e4cf...d10

[Gjest ti10]

Du sier ikke noe om han studerer, jobber eller ikke gjør noe som helst, eller om han betaler. 

Men uansett gjør dere ham en tjeneste med å la ham bo der, så det minste han kan gjøre til gjengjeld er å oppføre seg som folk. Og det synes jeg du skal si til ham. Jeg synes ikke det er nødvendig med noen lang samtale om ditt og datt. Gi ham beskjed om hvordan du vil ha det i ditt hus. Hvis han ikke liker det, får han flytte ut. 

[Ulrikke]

Du trenger ikke en "prat" som sådan! Gi beskjed om hvordan oppførselen arter seg for dere andre i huset. Gi konkrete eksempler på hva du ønsker endret (Ikke bare "du må skjerpe deg!") Gi også beskjed om at du ikke er interessert i å ha samme diskusjon hver uke, så hvis han ikke klarer å endre det på varig basis må han flytte. Hans valg.

En "prat" her virker som om du er mottagelig for argumenter. Det er du ikke. En 20-åring kan stå på egne bein. Skal han bo sammen med noen er han nødt til å oppføre seg. NULL rom for argumenter der.

(Nå tar jeg for gitt at han er ok fysisk og psykisk og ikke sliter med noe som kommer ut på den måten TS beskriver).

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å være vennlig, men bestemt. I dag ville han til å diskutere hvor vanskelig jeg er foran 17-åringen. (Det vanskelige var at jeg hadde ryddet bort noe på kjøkkenbenken. Og ikke var blid nok når jeg sa hei). Jeg sa at dette kan vi snakke om alene. Og har gitt beskjed om at han må ut, hvis han ikke kan innordne seg.

Mannen jobber off shore, og var som sagt mot å la han flytte inn igjen. Så han har skubbet dette over på meg.

Anonymkode: 02dba...630

[AnonymBruker]

Er du stemor? Siden du spør oss? Og/eller er «mannen din» faren? Uansett, hva foreslår mannen når dere snakker sammen om det da? 
Hvorfor er det så forskjellig å snakke med gutten om humøret hans og oppførselen nå enn da han var 15, 17 og 19? Hva har endret seg? 

Anonymkode: 2e4cf...d10

[Maggi2]

Merkelig oppførsel, har han alltid vært så sur, og har dere hatt et såpass dårlig forhold tidligere? Jeg hadde blitt bekymret hvis han har forandret seg plutselig.. 

Jeg ville ellers gitt beskjed om hvordan du vil ha det i forhold til at han bor hjemme, men også jobbet litt for å få relasjonen dere i mellom mer på skinner igjen. Er du litt sur når du treffer på ham og hilser? Eller er det kun imnbilning fra hans side? Finnes det noe dere kan finne på sammen for å få litt positive opplevelser? Trening feks? 

Hvis han virkelig bare er sur og bortskjemt uten grunn, og ikke e virker villig til å jobbe med saken, er det vel best om han flytter ut. 

Lykke til iallfall. 

[Kattugla]

Jeg ville påpekt at ingen har tvunget han til å bo hos dere, men når han først har valgt det, så får han oppføre seg. Hvis ikke, får han finne eget sted å bo. Han er tross alt voksen.