Ser annerledes på forholdet etter brudd

[AnonymBruker]

For et år siden ble jeg dumpet av min samboer gjennom 3 år. Det kom brått, og det var veldig vondt. Jeg opplevde forholdet som bra, selv om vi hadde noen utfordringer (ikke grunnen til at det ble slutt). I ettertid har jeg snakket mye med en venninne om hvordan forholdet var, og fått ganske tydelig beskjed om at sånn som han oppførte seg ikke er ok, at han har utsatt meg for psykisk vold og materiell vold. Venninna mi har vært i et voldelig forhold selv (som hun kom seg ut av), og sa hun kjente igjen veldig mye fra hennes forhold.

Jeg har brukt veldig mye tid på å tenke på dette i etterkant av bruddet, og ser at forholdet var nok ikke så bra som jeg trodde.. Jeg fløer at jeg ikke har fått closure, da jeg ikke har fått snakket med eksen min om dette, men at jeg kjenner at mange av de vonde følelsene jeg fikk da han oppførte seg dårlig dukker opp stadig vekk..

Hvordan bearbeider man noe sånt? Å snakke med eksen er helt uaktuelt, han vil ikke ha kontakt og har blokkert meg i alle kanaler. Er dette noe som går over etterhvert, eller bør jeg snakke med noen profesjonelle (feks fastlege) om det? 

Anonymkode: 3e4e5...fee

[AnonymBruker]

Egentlig ingen gode råd, annet enn å ta kontakt med en terapeut.  Det høres egentlig ut som en guds lykke at han dumpet deg, for du virker ikke til å ha kommet deg ut av denne dårlige relasjonen på egenhånd. Fokusér på at det var til det beste. 

Anonymkode: 71688...d10

[AnonymBruker]

Hva var grunnen til at det ble slutt egentlig?

Var han traumatisert og reagerte dårlig på å stadig bli trigget og ikke være i stand til å forstå og ta inn kjærligheten? Og så var det ingen som visste at han var traumatisert eller ble ofte trigget fordi han aldri fikk forståelse, men bare betinget kjærlighet, krav og forventinger? Og en tilfeldig dag kom den siste dråpen?

Han skjønte kanskje halvveis hva som var problemet uten å forstå hva det innebærte, fordi han ikke kunne forstå, siden traumet lå og blokkerte?

Ville han finne seg selv? Ville han heale traumene sine og få kontakt med resten av seg selv igjen, få normal empati og forståelse tilbake slik at han i det minste kunne forstå hva som skjedde?

Vel, ikke godt å kommunisere med folk som blokkerer deg uansett. De er ikke i stand til å være åpen for det du har å by på og reagerer bare negativt på positive ting pga egne issues og traumer.

Hva er det man sier, det vanskeligste noen ganger er å tilgi noen som ikke engang vil innrømme eller ta ansvar for at de har såret deg.

De vil ikke si beklager engang.

På grunn av egne issues selvfølgelig. De er for opptatt med hva noen synes om dem selv, og for usikker til å gjøre noe annet enn høre på usikkerheten. Tenk hva andre kan tro for eksempel. Tenk hvis de dømmer, og ikke forstår, på grunn av sine issues igjen. Tenk hvis ingen forstår, fordi alle dømmer og tror de vet best, uten å ha den fjerneste anelse.

Fear. False Evidence Appearing Real. Og man handler alltid ut i fra frykt eller kjærlighet, og hvis kjærlighet er sannheten, hva gjenstår for frykt å være da?

Anonymkode: 4d48b...1ad

[tussi680]

Snakket  nylig med legen min om akkurat dette og han hørte på meg. Han skjønte at jeg også hadde lagt det bak meg (endelig), uten å gråte nå. Har hatt to nære venninner jeg kunne snakke med da det nettopp hadde skjedd. En trenger noen som forstår uten å bli gått imot, bare lytte egentlig, så en får det ut. Var supervondt i starten ja.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Egentlig ingen gode råd, annet enn å ta kontakt med en terapeut.  Det høres egentlig ut som en guds lykke at han dumpet deg, for du virker ikke til å ha kommet deg ut av denne dårlige relasjonen på egenhånd. Fokusér på at det var til det beste. 

Anonymkode: 71688...d10

Jeg savner ham veldig, selv om jeg store deler av tiden i slutten av forholdet gikk rundt og var redd ham.. Likevel så jeg ikke at det var en dårlig relasjon.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva var grunnen til at det ble slutt egentlig?

 

Praktiske årsaker. 

1 time siden, tussi680 skrev:

Snakket  nylig med legen min om akkurat dette og han hørte på meg. Han skjønte at jeg også hadde lagt det bak meg (endelig), uten å gråte nå. Har hatt to nære venninner jeg kunne snakke med da det nettopp hadde skjedd. En trenger noen som forstår uten å bli gått imot, bare lytte egentlig, så en får det ut. Var supervondt i starten ja.

Jeg klarer fortsatt ikke å snakke om det uten å gråte, og er litt redd for å snakke med noen om det (har stort sett skrevet med venninna mi) fordi jeg reagerer så veldig..

Anonymkode: 3e4e5...fee

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

For et år siden ble jeg dumpet av min samboer gjennom 3 år. Det kom brått, og det var veldig vondt. Jeg opplevde forholdet som bra, selv om vi hadde noen utfordringer (ikke grunnen til at det ble slutt). I ettertid har jeg snakket mye med en venninne om hvordan forholdet var, og fått ganske tydelig beskjed om at sånn som han oppførte seg ikke er ok, at han har utsatt meg for psykisk vold og materiell vold. Venninna mi har vært i et voldelig forhold selv (som hun kom seg ut av), og sa hun kjente igjen veldig mye fra hennes forhold.

Jeg har brukt veldig mye tid på å tenke på dette i etterkant av bruddet, og ser at forholdet var nok ikke så bra som jeg trodde.. Jeg fløer at jeg ikke har fått closure, da jeg ikke har fått snakket med eksen min om dette, men at jeg kjenner at mange av de vonde følelsene jeg fikk da han oppførte seg dårlig dukker opp stadig vekk..

Hvordan bearbeider man noe sånt? Å snakke med eksen er helt uaktuelt, han vil ikke ha kontakt og har blokkert meg i alle kanaler. Er dette noe som går over etterhvert, eller bør jeg snakke med noen profesjonelle (feks fastlege) om det? 

Anonymkode: 3e4e5...fee

Anbefaler nevne det til fastlege så h*n henviser deg videre. Snakke med andre vil hjelpe , kanskje ikke først, men du vil merke at det hjelper etter hvert. 

Anonymkode: ad2a2...21a

[Kvalitet]

Du skriver ingenting om hva han konkret gjorde som var psykisk vold. Du skal også være obs på at venninnen din kan være ekstra sårbar for dette og dermed «se» vold som egentlig ikke er vold. Hun har sine erfaringer med vold, men ikke nødvendigvis kompetanse. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Kvalitet skrev:

Du skriver ingenting om hva han konkret gjorde som var psykisk vold. Du skal også være obs på at venninnen din kan være ekstra sårbar for dette og dermed «se» vold som egentlig ikke er vold. Hun har sine erfaringer med vold, men ikke nødvendigvis kompetanse. 

Ja, man bør jo bare gro litt tykkere hud vel. Såpass bør man tåle i følge enkelte. Gresset er aldri grønnere på den andre siden vel....

Anonymkode: 4d48b...1ad

[tussi680]

Alle blir så sårbare når det gjelder et brudd på et forhold som ser ut til å vare. Jeg var sånn som ts og det tok sin tid altså, før jeg klarte å snakke om det uten å felle tårer. Er jo så vondt, når en lbir overrasket på den måten. Ble helt knust selv, men måtte være sterk også for ungenes skyld, så det er tøft.

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Anbefaler nevne det til fastlege så h*n henviser deg videre. Snakke med andre vil hjelpe , kanskje ikke først, men du vil merke at det hjelper etter hvert. 

Anonymkode: ad2a2...21a

Fastlegen kjenner jo til at dette har skjedd og at det var tungt for meg, men vi har ikke snakket noe om det nå i det siste, men gjorde det litt rett etter det ble slutt. Kanskje jeg bør ta det opp igjen, ja. Synes bare det er vanskelig å snakke om det..

7 timer siden, Kvalitet skrev:

Du skriver ingenting om hva han konkret gjorde som var psykisk vold. Du skal også være obs på at venninnen din kan være ekstra sårbar for dette og dermed «se» vold som egentlig ikke er vold. Hun har sine erfaringer med vold, men ikke nødvendigvis kompetanse. 

Ja, det har jeg også tenkt, og derfor har jeg fått henne til å utdype hvorfor hun mener som hun gjør. Tror det er noe i det hun sier.. Han var veldig sint på meg ofte, selv om jeg ikke hadde gjort noe galt. Hvis han var sliten eller stresset, hvis noe ikke gikk som han forventet, hvis det var mye å gjøre på jobben etc., kunne han brøle meg opp i trynet, komme inn døra og være kjempesint og nesten eksplodere av småting som feks at middagen var 5 minutter for sen. Han ødela også ting forran meg, knuste ting og en gang sparka han hull i en helt ny dør.. Det var mange ganger jeg var sikker på at nå slår han meg, men det skjedde heldigvis aldri. Det lengste han gikk var å ta hardt tak i meg og holde meg fast. Han sa også en del stygge ting til meg. På slutten var det sånn at hver gang det gikk i ytterdøra så ble jeg kjemperedd for jeg visste ikke i hvilket modus han var.. Håpte egentlig at han bare skulle være ute (han er selvstendig næringsdrivende så jobbet ofte veldig mye på ettermiddag også). 

Anonymkode: 3e4e5...fee

[AnonymBruker]

Vær sjeleglad for at forvoldet er over. Han har blokkert deg fordi han er redd for å bli konfrontert. Ville likevel sendt en melding til ham om at han bør søke hjelp med sinnemestring så ikke andre må leve i samme terrorregime. No more, no less. Tenk om han en dag blir far 😞

Anonymkode: e3b45...06d

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vær sjeleglad for at forvoldet er over. Han har blokkert deg fordi han er redd for å bli konfrontert. Ville likevel sendt en melding til ham om at han bør søke hjelp med sinnemestring så ikke andre må leve i samme terrorregime. No more, no less. Tenk om han en dag blir far 😞

Anonymkode: e3b45...06d

Eller blir låst inne på psykristisk avdeling fordi han bare tenker på seg selv og klarer ikke å kontrollere seg.

Anonymkode: 4d48b...1ad

[AnonymBruker]

Ja dette er både psykisk og materiell vold (knuse ting og sparke i døren for å skremme deg) og latent vold (du gruer deg til neste utbrudd)

Anonymkode: 35b37...bec