typen tar ikke selvkritikk og sårer meg

[AnonymBruker]

Føler alt er så sårt. Om jeg feks ber om en ting han ikke gjør eller at jeg hadde satt pris på det, så blir han sur og spydig. Gjør han noe jeg ikke synes er okei, så blir han sur. å dette er for den minste grunn for har aldri vært noe skikkelig stor grunn for krangel. det bare blir det fordi hver gang jeg sier noe jeg er lei meg for, eller føler uansett hvor varsom jeg er når jeg ordlegger meg. Så er alt min feil

Det skremmer meg, fordi her om dagen så gikk det så langt at han fikk meg til å gråte. jeg spurte et simpelt spørsmål om han var på instaen til en jente vi vet hvem er. sånn ja jeg vet kanskje det var unødvendig av meg å jeg sa unnskyld for det fordi jeg blir så redd han når han blir sint. Dette endte med at han ble skikkelig defensiv å sint på meg å det varte i flere timer. der han kaster ut drit på meg hvordan jeg alltid overtenker, er overfølsom og ikke stoler på han er ditt og datt. men jeg sa unnskyld å at det var ikke meningen at han skulle føle jeg ikke stolte på han

men han fortsetter å slenge drit på meg at jeg er en løgner at jeg er alt ille. til slutt så går han bare å ignorerer meg fullstendig. å da blir jeg kjempelei meg siden jeg mente aldri noe galt med det. og når det er sagt er dette første gang jeg har spurt han om noe sånt, så er ikke noe jeg gjør regelmessig. 

etter han kom inn igjen så var jeg jo på gråten og slet med å sove men han bryr seg ikke om at jeg er lei meg, fordi han sier jeg fortjener det å at det er ikke han som fikk meg til å gråte, at jeg fikk meg selv til å gråte

vet ikke hva jeg skal gjøre med dette, fordi uansett hva det er jeg tar opp. det kan være den minste ting så blir det dramaskrik fordi han går i forsvarsmodus, og ender alt med å skylde på at det er jeg som lager dramet, selvom det er han som alltid blir sint på meg

Anonymkode: 1be1c...192

[AnonymBruker]

Ts 

ville også skrive at jeg sier jeg blir lei meg når han er kald og spydig, så sier han bare at jeg fortjener det også når jeg bare ber han løse opp i ting på en ordentlig måte der vi kan lytte til hverandre å prøve å forstå så nekter han 

han er ganske snill ellers, men dette her er et skikkelig problem 

Anonymkode: 1be1c...192

[Silva Pluvialis]

Det høres ut som om han utsetter deg for psykisk mishandling. Kom deg unna. 

 

 

[AnonymBruker]

Hadde ikke blitt i det forholdet. 

Anonymkode: d4a33...000

[AnonymBruker]

Dette er psykisk mishandling, kom deg ut av forholdet. 

Anonymkode: 80526...ca3

[AnonymBruker]

Psykisk vold, det er ingenting du kan gjøre annet en å komme deg unna. Har samme erfaring, det blir bare verre. Du må velge deg selv og din egen psykiske helse

Anonymkode: 5ece8...cee

[AnonymBruker]

Du fortjener så mye bedre ❤️

Anonymkode: 84ca2...106

[AnonymBruker]

TS, har du alltid vært veldig sårbar og tyr lett til tårer? 

Hva med andre ekser, opplevde du at de også var krasse mot deg, og og hvordan håndterte du det? 

Greit å vite litt historikk om deg før man (som så mange andre her på KG) setter merkelapper på andre som ikke har tilsvarsrett. 

Har du feks noen diagnoser? 

Anonymkode: ec4e8...a4e

[bundaberg]

Kanskje på tide å revurdere forholdet og finne en som behandler deg bedre?

[AnonymBruker]

Uansett hvem sin feil dette er, så har du det ikke bra i dette forholdet. Og det er god nok grunn til å gå. Og hadde han vært en snill mann så hadde han ikke synes at du fortjente å være lei deg!

Om det er sant det du skriver, så er dette psykisk vold. Og det kan gjøre mer vondt enn knyttneven. Da jeg var med eksen min, så skulle jeg ønske han gikk fra psykisk vold til fysisk vold. Psykisk vold eksisterer på en måte ikke, det benektes. Man tviler selv. Overreagerer jeg? Var det jeg som startet? Innbilte jeg meg det? Han blånekter jo. Er jeg gal? En knyttneve setter spor. Bevis for meg selv og andre. Man kan ikke benekte et blåmerke. Ikke for meg. Og det hadde gitt meg en "gyldig grunn" til å gå. Vi har blitt opplært fra vi var barn om at vi skulle ha nulltoleranse på fysisk vold. Men ingen fortalte oss om psykisk vold og forvirrelsen rundt det. Skyldfølelsen for å tenke at noen skader oss, men vi kan ikke sette fingeren på det.

Jeg ble også dumpet, 2 år siden. Jeg er redd for at vi fortsatt hadde vært sammen hvis ikke. Selv om jeg grein på vei hjem fra jobb nesten hver dag. Jeg visste ikke hva som ventet meg hjemme. Var han blid? Var han sur? Og om han var blid, så skulle det ingenting til for at han plutselig snudde helt om av en bagatell. Jeg så ikke at det var en vei ut. Jeg håpte bare at det ville bli bedre! Etter bruddet ble det bedre. Jeg er fri, og har det så godt! Og jeg sover som et barn om natta! Slipper å grue meg, gå på nåler, få kjeft, få dårlig samvittighet for de fæle tankene mine de dagene han var den blide og fantastiske mannen jeg elsket.

Anonymkode: d0f53...784

[Svartfugl]

På 7.11.2020 den 17.09, AnonymBruker skrev:

Ts 

ville også skrive at jeg sier jeg blir lei meg når han er kald og spydig, så sier han bare at jeg fortjener det også når jeg bare ber han løse opp i ting på en ordentlig måte der vi kan lytte til hverandre å prøve å forstå så nekter han 

han er ganske snill ellers, men dette her er et skikkelig problem 

Anonymkode: 1be1c...192

Han virker ikke ganske snill...jeg og kjæresten min krangler av og til, men aldri i verden om wn av oss ville latt den andre gråte alene, uten trøst eller forsøk på å skvære opp, og vi ville heller aldri sagt til den andre at "du fortjener å ha det vondt". Kom deg vekk, han er ikke snill.