Er stressede folk unnskyldt hvis de svarer på en irritert måte?

[AnonymBruker]

Har en kompis som av og til svarer på en veldig gretten måte. Vi har så og si daglig kontakt og har kjent hverandre i over 10 år. Han har et stort temperament og har mye stress i hverdagen. Dersom jeg sender et spørsmål f.eks. vedrørende et tema jeg leser om som jeg tenker at han kan sette seg inn i, så er han enten veldig interessert og vier lang tid til å snakke om det eller så blir han irritert. Det høres av og til ut som om han mener at jeg burde være tankeleser og vite når han er gretten før jeg i det hele tatt har sendt meldingen. Han sier ofte at det ikke er meg han er sur på, men at han er stresset av andre grunner.

Synes dere det er greit å bli bombadert av grettenhet dersom personen er stresset av andre årsaker?

Anonymkode: 43658...59d

[AnonymBruker]

Nei, det er overhode ikke greit. Det er så respektløst at han bør skjerpe seg. Samtidig tenker jeg at ikke alle tema du tenker p er nødvendig å tipse han om, men det kommer også an på hvordan du legger det frem. Spør du om han er interessert i xxx tema først eller legger du det fram som 1: Jeg kom over dette. Syns det var interessant! 2: Dette må du sjekke opp i! 

1 er vanlig og delende måte. 2 kan oppleves som "ordre" i form av at du MÅ se på dette.

Du vet best hvordan du ordlegger deg så skal ikke si mer på det. Og som sagt, han har ikke rett til å ta ut sin grettenhet over noe på deg når det kommer av helt andre ting.

Anonymkode: aed77...d4e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er overhode ikke greit. Det er så respektløst at han bør skjerpe seg. Samtidig tenker jeg at ikke alle tema du tenker p er nødvendig å tipse han om, men det kommer også an på hvordan du legger det frem. Spør du om han er interessert i xxx tema først eller legger du det fram som 1: Jeg kom over dette. Syns det var interessant! 2: Dette må du sjekke opp i! 

1 er vanlig og delende måte. 2 kan oppleves som "ordre" i form av at du MÅ se på dette.

Du vet best hvordan du ordlegger deg så skal ikke si mer på det. Og som sagt, han har ikke rett til å ta ut sin grettenhet over noe på deg når det kommer av helt andre ting.

Anonymkode: aed77...d4e

Som eksempel så pleier vi å snakke om jobb relaterte tema. Vi spør hverandre ofte om råd og drøfter kreative idéer relatert til jobb. Vi begge liker å drøfte idéer høyt da vi bygger på hverandres tanker.

I går ga han meg et råd om noe han mente jeg ikke burde gjøre. Men som han selv sier så omhandlet rådet et tema han ikke har lest om. Han vet svært lite om hva det dreier seg om selv om det er en undergruppe av det han/vi jobber med. Uten å si for mye om det, så handlet det om at han kategoriserte temaet i en gruppe som jeg ikke tror det hører hjemme i. Men temaet er nytt også for meg, så etter å ha snakket med ham tenkte jeg mer over det ved å veie det opp og ned. I dag tok jeg opp et lignende tema som jeg vet han har stor kjennskap til og spurte hvordan han ville kategorisert det? Da ble han sur og satte i gang med en lang lekse. Jeg sa at han ikke kan bruke stresset sitt som unnskyldning hele tiden til å la det gå ut over andre. Dette har jeg også flere ganger tidligere sagt til han. Begynner å bli så vant til det at jeg nesten tar det som en selvfølge og gjør meg selv emosjonelt forberedt på at han kan oppføre seg slik. Det kan, slik jeg oppfatter det, komme ut av det blå. Selv om han sier at jeg ikke var skyld i stresset så sier han likevel at jeg bygger opp om det. Det virker som om han mener at feilen min er at jeg ikke leser tankene hans før jeg sender melding. Blir egentlig litt matt av dette, og skulle gjerne vært foruten vennskapet pga. dette (og mange andre ting), men jeg har ingen andre å ha slike samtaler med. Og til tider er det super interessant, og morsomt. De gode samtalene setter igang idémyldring der vi begge kommer på ting vi kanskje ikke hadde kommet på ellers. Kreativitet/problem-løsning er viktig for oss begge.

Anonymkode: 43658...59d

[AnonymBruker]

Må bare legge til at man så klart skal ta hensyn til de som er stresset. Og jeg har forståelse for at han er stresset av det som forårsaker det. Men dette har pågått helt siden jeg ble kjent med ham for over 10 år siden og jeg synes ikke det er greit at han lar det gå utover meg. Jeg prøver å støtte ham gjennom samtaler dedikert til det han sliter med av og til, men synes ikke det er greit når han bare plutselig bombarderer meg med surheten sin. Jeg må nesten være litt forberedt. Dette har han null forståelse for. Jeg har av og til blitt sint på grunn av dette og prøvd å sette ham på plass, men da er det plutselig jeg som får skylden for å være hårsår, umulig, plagsom osv. og alt annet negativt. Andre ganger har jeg tatt en pause i kontakt (forklart ham på forhånd årsaken men han skjønner det ikke), men da får jeg beskjed om at jeg er passiv aggressiv.

ts

Anonymkode: 43658...59d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Må bare legge til at man så klart skal ta hensyn til de som er stresset. Og jeg har forståelse for at han er stresset av det som forårsaker det. Men dette har pågått helt siden jeg ble kjent med ham for over 10 år siden og jeg synes ikke det er greit at han lar det gå utover meg. Jeg prøver å støtte ham gjennom samtaler dedikert til det han sliter med av og til, men synes ikke det er greit når han bare plutselig bombarderer meg med surheten sin. Jeg må nesten være litt forberedt. Dette har han null forståelse for. Jeg har av og til blitt sint på grunn av dette og prøvd å sette ham på plass, men da er det plutselig jeg som får skylden for å være hårsår, umulig, plagsom osv. og alt annet negativt. Andre ganger har jeg tatt en pause i kontakt (forklart ham på forhånd årsaken men han skjønner det ikke), men da får jeg beskjed om at jeg er passiv aggressiv.

ts

Anonymkode: 43658...59d

Ok. Du får si til han at det er tåpelig å beskylde deg for å begge opp under stresset når du tydelig gjør alt i din makt for å unngå det. Slik jeg oppfatter det går du litt på nåler. Er mulig du bør si at "nå går du over streken og dette er ikke lenger akseptabelt. Enten endrer du på dette problemet du har eller du risikerer å miste meg som en venn".

Hjelper ikke dette ser det ut til at du dessverre blir nødt til å trekke deg unna og gi han beskjed om at det er pga det at han ikke får respons som før.

Anonymkode: aed77...d4e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Du får si til han at det er tåpelig å beskylde deg for å begge opp under stresset når du tydelig gjør alt i din makt for å unngå det. Slik jeg oppfatter det går du litt på nåler. Er mulig du bør si at "nå går du over streken og dette er ikke lenger akseptabelt. Enten endrer du på dette problemet du har eller du risikerer å miste meg som en venn".

Hjelper ikke dette ser det ut til at du dessverre blir nødt til å trekke deg unna og gi han beskjed om at det er pga det at han ikke får respons som før.

Anonymkode: aed77...d4e

Ja, har sagt dette til ham utallige ganger og så mye mer. Det synker ikke inn. Han ignorerer det, og fortsetter pjattet sitt. Vi har hatt mange krangler opp gjennom årene på grunn av dette og alle løgnene hans. Det er ingen vits for det når aldri frem. Når jeg har sagt at jeg vil avslutte vennskapet (og faktisk gjort det i flere måneder) så har han nå begynt å si at jeg driver med psykisk mishandling ved å komme med en slik trussel.

Jeg prøver nå å bli mer bevisst på at om jeg skal holde ut vennskapet pga. av at jeg ikke har andre å drøfte disse temaene og få inspirasjon til kreative idéer, så må jeg prøve å tenke at hans sinne og grettenhet ikke handler om meg men han. Klarer av og til å holde meg nøytral, men nå for eksempel var jeg litt uforberedt på den reaksjonen hans fordi han var sprudlende glad i går kveld.

Vet at det høres helt sykt ut at jeg beholder dette vennskapet, men jeg har mine grunner. Skulle så inderlig ønske at jeg hadde andre venner jeg kunne snakket med om samme temaer og på samme kreative måte.

Anonymkode: 43658...59d

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, har sagt dette til ham utallige ganger og så mye mer. Det synker ikke inn. Han ignorerer det, og fortsetter pjattet sitt. Vi har hatt mange krangler opp gjennom årene på grunn av dette og alle løgnene hans. Det er ingen vits for det når aldri frem. Når jeg har sagt at jeg vil avslutte vennskapet (og faktisk gjort det i flere måneder) så har han nå begynt å si at jeg driver med psykisk mishandling ved å komme med en slik trussel.

Jeg prøver nå å bli mer bevisst på at om jeg skal holde ut vennskapet pga. av at jeg ikke har andre å drøfte disse temaene og få inspirasjon til kreative idéer, så må jeg prøve å tenke at hans sinne og grettenhet ikke handler om meg men han. Klarer av og til å holde meg nøytral, men nå for eksempel var jeg litt uforberedt på den reaksjonen hans fordi han var sprudlende glad i går kveld.

Vet at det høres helt sykt ut at jeg beholder dette vennskapet, men jeg har mine grunner. Skulle så inderlig ønske at jeg hadde andre venner jeg kunne snakket med om samme temaer og på samme kreative måte.

Anonymkode: 43658...59d

Du får manifestere det!

Se for deg at du allerede har flere slike nye og gode venner og at du dermed ikke er avhengig av han lenger. Kanskje du også kan se for deg at han heretter er en helt ny og bedre person og se hva som skjer?  

Vet det høres rart ut, men det hadde vært morsomt om det skjedde!  Evt får du etterlyse slike venner når du snakker med andre folk, evt ønsker å finne en gruppe som er interessert i slike ting på facebook som vil treffes iblant.

 

Anonymkode: aed77...d4e

[Maleficenta]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har en kompis som av og til svarer på en veldig gretten måte. Vi har så og si daglig kontakt og har kjent hverandre i over 10 år. Han har et stort temperament og har mye stress i hverdagen. Dersom jeg sender et spørsmål f.eks. vedrørende et tema jeg leser om som jeg tenker at han kan sette seg inn i, så er han enten veldig interessert og vier lang tid til å snakke om det eller så blir han irritert. Det høres av og til ut som om han mener at jeg burde være tankeleser og vite når han er gretten før jeg i det hele tatt har sendt meldingen. Han sier ofte at det ikke er meg han er sur på, men at han er stresset av andre grunner.

Synes dere det er greit å bli bombadert av grettenhet dersom personen er stresset av andre årsaker?

Anonymkode: 43658...59d

Hvis han sier unnskyld og ser ikke er noe som skjer til stadighet. Da må vedkommende begynne å jobbe med seg selv

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du får manifestere det!

Se for deg at du allerede har flere slike nye og gode venner og at du dermed ikke er avhengig av han lenger. Kanskje du også kan se for deg at han heretter er en helt ny og bedre person og se hva som skjer?  

Vet det høres rart ut, men det hadde vært morsomt om det skjedde!  Evt får du etterlyse slike venner når du snakker med andre folk, evt ønsker å finne en gruppe som er interessert i slike ting på facebook som vil treffes iblant.

 

Anonymkode: aed77...d4e

Takk for innspill. Skal sjekke facebook. Har sjekket forum i blant og før corona deltok jeg av og til på arrangement der det er potensial for å møte likesinnede. Men har ikke enda truffet noen som er så entusiastisk, har en "can do" holdning, og kreativ som han. Når det er sagt så er det ikke bare disse egenskapene jeg liker ved ham, men de faktiske vinklingene/løsningene til idéene vi kommer frem til sammen. Dvs. ikke nødvendigvis at han kommer med svarene, men at jeg gjennom å fortelle ham og han kommer med spørsmål og kommentarer, ser det fra et annet ståsted og dermed finner løsningen selv.

Til en viss grad klarer jeg å finne kreative løsninger uten drøfting med han. Men man har jo alle blind spots. Det er en grunn til at man ofte jobber i team av den grunn. Jeg prøver å holde ut leeeenge før jeg deler idéer med ham. Jeg sa i HI at vi har daglig kontakt. Egentlig var det mest før, men det skjer fortsatt periodevis slik som denne siste uken. Har det så mye roligere uten han, så ja det er sant det du sa om å gå på nåler rundt ham. Jeg prøver å svare ham kort men positivt for jeg vil verken ha så mye kontakt eller bli beskyldt for å være kald og vrang.

En annen ting, mulig det høres ut som om jeg motsier innspillene. Det er ikke meningen. Jeg setter veldig pris på forslag til hvordan jeg kan løse dette uten å kontakt med ham. Til tider føler jeg meg helt låst til "vennskapet" hans, så kom gjerne med flere

Anonymkode: 43658...59d

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Maleficenta skrev:

Hvis han sier unnskyld og ser ikke er noe som skjer til stadighet. Da må vedkommende begynne å jobbe med seg selv

Nei, han skjønner det ikke og mener det er jeg som må ta meg sammen og være empatisk. Han sier av og til at han har mye å jobbe med overfor seg selv (ting som skjedde i barndommen og ting han sliter med i hverdagen nå), men at han ikke har noe som helst tid til overs til det. Han indirekte lover at ting kommer til å bli bedre når han har løst årsaken til stresset, men altså det har gått over 10 år og det skjer aldri.

Anonymkode: 43658...59d

[AnonymBruker]

Jeg tenker litt sånn at hvis du tar kontakt med han så må du kanskje regne med surmuling. Men at hvis han tar kontakt så må han styre seg. 

 

Anonymkode: 9cc33...4a4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker litt sånn at hvis du tar kontakt med han så må du kanskje regne med surmuling. Men at hvis han tar kontakt så må han styre seg. 

 

Anonymkode: 9cc33...4a4

Faktisk skjer det at han tar kontakt og snakker i et sett. Hvis jeg har "spart" noe jeg vil snakke om til han tar kontakt så får jeg av og til en gretten kommentar om at jeg må skjønne at nå har vi snakket en halv time og da har jo ikke han tid til å snakke mer. Dette skjer av og til når han nærmest har hatt en monolog i 25 min av 30 min. Likevel får jeg "skylden" for den lange samtalen.

Anonymkode: 43658...59d

[AnonymBruker]

Og ja, når jeg sier ifra om at hans oppførsel ikke er akseptabel så pleier han å si at "Dette tullpratet ditt har jeg ikke tid til".

ts

Anonymkode: 43658...59d

[AnonymBruker]

Kansje kutte litt ned på kontakt?

Anonymkode: ca7c3...b48

[Maleficenta]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og ja, når jeg sier ifra om at hans oppførsel ikke er akseptabel så pleier han å si at "Dette tullpratet ditt har jeg ikke tid til".

ts

Anonymkode: 43658...59d

Da svarer du at nei. Denne sure oppførselen din har ikke JEG tid til

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kansje kutte litt ned på kontakt?

Anonymkode: ca7c3...b48

Ja, som jeg skrev litt over så prøver jeg. Det går av og til 1-2 uker mellom hver perioder vi snakker sammen. Og jeg prøver å svare kort. Men da skal han av og til ha begrunnelse. Jeg sier jeg er opptatt, fordi jeg har innsett for lengst at det ikke har noen hensikt å prøve å få ham til forståelse.

Anonymkode: 43658...59d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Maleficenta skrev:

Da svarer du at nei. Denne sure oppførselen din har ikke JEG tid til

Ja, jeg gjør det. Da snakker vi ikke på en stund og som jeg skrev over så prøver jeg så godt jeg kan å ha minst mulig kontakt med ham og ikke blande ham inn i (jobb)prosjekter jeg driver på med og jeg har sluttet å fortelle ham om privatlivet mitt.

Som sagt litt over så ønsker jeg å avslutte "vennskapet" og finne nye venner/bekjente som jeg kan drøfte idéer med på samme måte som med ham. Har mange venner/bekjente, men det er bare gjennom ham at vi har en like kreativ og entusiastisk samtale. Vi har begge god nytte av disse samtalene til jobb.

Anonymkode: 43658...59d

[AnonymBruker]

Tar du noen gang kontakt bare for å spørre hvordan det går med ham? Om han har det bra? Om han trenger din hjelp, om han har lyst til å¨snakke om det...? Eller tar du bare kontakt når du trenger hjelp med jobb?

Anonymkode: a245d...3fd

[AnonymBruker]

Når han tar kontakt og vil drøfte noe, svar surt tilbake akkurat som han og fortell at han bygger opp under stresset ditt. Hvordan han responderer til dette vil kunne hjelpe deg å vurdere om du vil fortsette å holde kontakten med han eller ikke.

Anonymkode: 26716...d10

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tar du noen gang kontakt bare for å spørre hvordan det går med ham? Om han har det bra? Om han trenger din hjelp, om han har lyst til å¨snakke om det...? Eller tar du bare kontakt når du trenger hjelp med jobb?

Anonymkode: a245d...3fd

Ja, vi pleide å snakke om alt mulig. Jeg setter av og til av tid til å støtte ham i personlige ting, og prøver så godt jeg kan å hjelpe ham. Prøver å oppmuntre ham. Vi pleide å fortelle hverandre om alt mellom himmel og jord. Men for det første har han en tendens til å lyve/overdrive ting fordi han tror han høres bedre ut. Har fått høre sannheten når hans familie har avslørt at det ikke stemmer. For det andre, så kan jeg dessverre ikke stole på ham da han går videre med det jeg har fortalt ham.

Vi pleier å si at vi kjenner hverandre bedre enn noen andre og ser på hverandre som familiemedlemmer. Litt sånn bror og søster forhold kan du si. Han pleier å si at han ikke kan tenke seg å ikke ha kontakt med meg mer. Og han sier at det er normalt å ha uoverensstemmelser med familien. Men jeg mener det er grenser til hva man skal akseptere.

Jeg har innsett at for min egen psykiske helse har jeg måttet trekke meg unna litt. For en god del år siden laget han av og til så mye rabalder at jeg gråt etter samtalene. Jeg har nok blitt litt mer tykkhudet nå eller blitt så vant til det at det stort sett preller av, men blir til tider matt av det når det kommer plutselig.

Anonymkode: 43658...59d