Når fortelle?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hva som er vanlig blandt andre gravide. Mannen min er visst av den oppfatning at det er greit han forteller hvem som helst jeg er gravid (er i uke 9) , og dette har han gjort fra begynnelsen av selv om han vet jeg ikke er enig. Altså typ kollegaer og ymse venner. Men ikke familien, for der vet han jeg vil vente med å fortelle min egen familie. Jeg har ikke sagt det til noen, verken søsken, venninner, kollegaer, sjefer, osv. Personlig føler jeg det er mer riktig å si det først til familie før man informerer hvem-som-helst der ute om det. Er det kanskje jeg som er streng på dette? Jeg er førstegangsgravid og føler personlig jeg vil vente lengst mulig med å si noe, selv om jeg vet at ingenting er 100% sikkert selv om man venter selvfølgelig. 

Anonymkode: 12bcc...8a3

[AnonymBruker]

Har vært litt sånn variert på det. Må bare følge magefølelsen. Eneste jeg er litt nøye På er å ikke fortelle det til kollegaer før sjefen min vêt det

Anonymkode: 681ee...3e3

[Måndagsbarn]

Jeg fortalte det kjempetidlig til nær familie, fordi jeg synes det er greit at de vet - om jeg hadde mistet så hadde de støttet:)
Har derimot ikke fortalt det utover nær familie og et par venner ennå (uke 16) og jo lenger tiden går jo mindre kjenner jeg egentlig at det er noe nødvendig, haha. Men synes man skal bli enige sammen, og hvis du synes det er ubehagelig at han forteller til alle så kan dere jo kanskje bli enige om å ikke si det til flere fra nå til x dato?:)

 

 

[AnonymBruker]

Jeg har inntrykk av at det er ganske vanlig å vente med å spre nyhetene generelt til man er forbi 12 uker, evt. har vært på tidlig ultralyd og sett et bankende hjerte etter uke 8 eller så. Har selv opplevt å miste i uke 12, og var da veldig glad for at jeg slapp å fortelle random bekjente på butikken at jeg ikke var gravid lengre. Samtidig var det godt at noen av de nærmeste visste, ellers hadde det blitt veldig ensomt. 

Mannen din har kanskje ikke snøring på hvor vanlig det er med tidlige spontanaborter, om han begynte å spre nyheten med en gang? Det er ikke noe som snakkes så mye om utenfor internettfora og sånt, mest fordi de fleste holder kjeft om graviditeten til de er kommet så langt at det er overveldende sannsynlig at det blir et barn av det. Men det er altså noe ca halvparten av alle par som forsøker å få barn opplever i løpet av livet. 

Det jeg reagerer mest på er riktignok at han forteller fritt til alle uten at du er enig, og før du forteller din egen familie. Jeg hadde blitt rasende om den kommende bestemor fant ut at jeg var gravid av en tilfeldig person på butikken fordi mannen hadde slengt med leppa. Høres utrolig respektløst ut, samme om han også er lykkelig uvitende om statistikk på tidlige svangerskap...

Anonymkode: b62e7...5e5

[AnonymBruker]

Altså jeg har sagt det, men virker som det er en ny person han sier det til stadig. Det kommer alltid frem på en eller annen måte. 

Hovedgrunnen til at jeg ikke vil fortelle familien min noe er fordi vi har mye sykdom for øyeblikket og tragedier innad i familien, så jeg ønsker ikke belaste dem med noe mer enn nødvendig..  Jeg må jo selvfølgelig anta at jeg ikke skal abortere men man vet jo aldri, jeg føler bare risikoen akkurat nå er veldig høy. 

Det er kanskje ikke noen felles norm på dette, men føles litt rart at det er et 10-talls personer der ute som vet jeg er gravid og jeg kjenner dem knapt og de vet mer enn vår egen familie. Det blir litt feil liksom i mine øyne, men hadde det vært opp til mannen min hadde vi sagt fra til alle fra graviditetstesten var positiv 😆

Anonymkode: 12bcc...8a3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har inntrykk av at det er ganske vanlig å vente med å spre nyhetene generelt til man er forbi 12 uker, evt. har vært på tidlig ultralyd og sett et bankende hjerte etter uke 8 eller så. Har selv opplevt å miste i uke 12, og var da veldig glad for at jeg slapp å fortelle random bekjente på butikken at jeg ikke var gravid lengre. Samtidig var det godt at noen av de nærmeste visste, ellers hadde det blitt veldig ensomt. 

Mannen din har kanskje ikke snøring på hvor vanlig det er med tidlige spontanaborter, om han begynte å spre nyheten med en gang? Det er ikke noe som snakkes så mye om utenfor internettfora og sånt, mest fordi de fleste holder kjeft om graviditeten til de er kommet så langt at det er overveldende sannsynlig at det blir et barn av det. Men det er altså noe ca halvparten av alle par som forsøker å få barn opplever i løpet av livet. 

Det jeg reagerer mest på er riktignok at han forteller fritt til alle uten at du er enig, og før du forteller din egen familie. Jeg hadde blitt rasende om den kommende bestemor fant ut at jeg var gravid av en tilfeldig person på butikken fordi mannen hadde slengt med leppa. Høres utrolig respektløst ut, samme om han også er lykkelig uvitende om statistikk på tidlige svangerskap...

Anonymkode: b62e7...5e5

 

Nå er det nærmest null fare for at familien vår får vite noe av noen random folk på butikken, fordi vi bor på helt forskjellige plasser i landet. Det er altså null fare at noen skal få vite noe av noen andre enn oss. Heldigvis! 

Jeg har forklart mannen min alt om dette med spontanabort, men han velger å tenke positivt og tro at det blir et barn ut av dette. Og jordmoren virket også litt overrasket når jeg snakket om "hvis det blir et barn", så virker som det er mer normalt å tro at det skal gå bra. Han mener også det i hans familie og vennekrets er vanlig å fortelle ting tidlig, så det bare er jeg som er sær på det området.. Men han respekterer heldigvis at jeg ikke ønsker å annonsere det til familien og felles venner vi har.  

Anonymkode: 12bcc...8a3

[AnonymBruker]

Vi har Fortalt det til delvis familie og nære venner fra postitivt test. Men ingenting «offisielt».

alt bra på TUL så skal informerer resten av familie ca uke 10.

uke 10 og 12 er 1% i forskjell på spontant abort..så ikke noe magisk grense der.

offisielt blir i Uke 14 regner vi med, når vi vet kjønn.

 

Anonymkode: 7a5b8...abe

[AnonymBruker]

Her kan du fylle ut infoen finne se statistikk på spontant abort, selv er min på kun 5% før uke 10

Anonymkode: 7a5b8...abe

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her kan du fylle ut infoen finne se statistikk på spontant abort, selv er min på kun 5% før uke 10

Anonymkode: 7a5b8...abe

Det var en oppløftende statisikk. Min er på 3.5% 😊

Anonymkode: 12bcc...8a3

[ididi]

Det du føler er riktig, er riktig.

Det er ingen fasit på dette. Det eneste som betyr noe for når du forteller om graviditeten, er at det føles riktig for deg og dere. Som i alt i et forhold - og enda mer når man er foreldre - må man inngå kompromisser når man er uenige om noe.

Hvis det ikke er noen som helst kobling/kontakt mellom de mannen din forteller det til og dine kontakter (familie, venner, jobb...), så er det mindre kritisk å være enige om hvordan dere gjør det enn om det er koblinger.

Mitt råd er at dere tenker og snakker gjennom konsekvenser (positive og negative) ved å fortelle på ulike tidspunkter, f.eks. glede ved å dele, støtte eller påkjenning hvis dere skulle miste, arbeidsoppgaver og lønn (ikke få ansvar du kanskje ville fått, lavere lønnsøkning i lønnsoppgjør, ikke stillingsopprykk etc.) osv.

For noen er det godt at de nærmeste vet om graviditeten om de mister fordi de trenger støtte og forståelse for hvordan man har det etterpå. For andre er det en enorm, negativ påkjenning at noen andre vet. Der kjenner du deg selv best.

For meg var det riktig å fortelle det til mine nærmeste (mamma, søster og bestevenninne) med én gang jeg ble gravid første gang og nå. Jeg fortalte det også ganske kjapt til en nær kollega begge ganger fordi hun kjenner til hele prosessen før. Utover det varierte det. Jeg fortalte noen venner etter et par måneder, jobben etter 3 mnd. første gang, 4-5 mnd. nå (lettere å vente lenge med hjemmekontor når ingen ser magen...). Jeg har gitt fullstendig blaffen i hva som er «vanlig» og bare gjort det som har føltes riktig for meg/oss.

Hvis 9 uker føles for tidlig for deg, så er det for tidlig.

[AnonymBruker]

Jeg skal på ultralyd om 1,5 uke. Vil da være litt over 10 uker. Vi tenker vi begynner å fortelle venner og familie da, dersom alt står bra til så klart. 

Ville kanskje fortalt det til sjefen forrige uke grunnet dårlig form og ønske om hjemmekontor. Nedstengingen passet fint for min del, da! Mye bedre å jobbe hjemmefra med kvalme og oppkast og rare matvaner.

Anonymkode: 0c8e9...479

[MVN90]

Det blir opp til hver enkelt. Vi valgte å vente med å fortelle til noen fram til uke 18-19 og gjennomført OUL begge gangene. Det var vært viktig for meg å venne meg til tanken og ha dette som en liten hemmelighet sammen med mannen min en god stund ❤ Godt å vite at sannsynligheten for at barnet er friskt og at svangerskapet vil gå hele veien er stor før vi forteller det. 

Men dette innebærer jo selvfølgelig at formen er bra og magen ikke melder sin ankomst før halvgått løp ellers hadde det vært veldig slitsomt å skjule det 😉 

Vi fortalte familie det først begge gangene, gang nummer to fikk storesøster vite først og fortelle det til alle 🥰

[Amatariel]

Med nr.1 fortalte vi i uke 8

Med nr.2 fortalte vi imorgen uke 10 

Med nr. 3 fortalte vi i uke 19.

Prøver på sistemann nå, og om jeg blir gravid blir det uke 19 igjen, etter OUL. Opplevde mange aborter mellom nr.2 og 3,og det er for belastende å reversere nyheter om graviditet. 

[Cer3s]

Vi fortalte det egentlig så fort vi fant ut til de nærmeste. Jeg ønsket ikke å lide i stillheten dersom det ikke gikk. Hvorfor skal ikke de som mister før uke 12 kunne få støtte og omsorg av sine nære tenker jeg 😊 litt rart at han forteller kreti og pleti som ikke er i familie da men 😅

[AnonymBruker]

Det varierer nok en god del. Vi har flere i omgangskretsen som har sagt det når magen har begynt å bli synlig, og jeg har fått sms av ei nær venninne da hun stod på badet med positiv test den dagen mensen var forsinket. 

Vi fortalte det til folk vi møtte fordi jeg kastet opp så mye i første trimester. Jeg ble nødt til å si at det ikke var smittsomt og forklare hvorfor jeg ikke ble med på ulike ting. Da sa vi også at det var tidlig, så vi visste ikke om det ble barn. Hadde det ikke vært for kvalmen, hadde vi nok ventet til etter ultralyd i uke 12 eller til det begynte å synes, men det var helt ok for meg når vi likevel måtte si noe. Jeg hadde derimot ikke syntes det var så greit å si det til mange bekjente hvis det var nære familiemedlemmer som ikke skulle vite noe enda.  

Anonymkode: f77ba...3bd

[Amatariel]

26 minutter siden, Cer3s skrev:

Hvorfor skal ikke de som mister før uke 12 kunne få støtte og omsorg av sine nære tenker jeg

Fordi det er utrolig belastende å gjøre folk rundt deg glade (kommende søsken, besteforeldre osv) for å så ta det i fra dem. Jeg er veldig for å være åpen om abort, men jeg vil fortelle det når det først skjer. Uten at de visste først at jeg var gravid. 

[AnonymBruker]

Vi fortalte det til folk underveis. Vi begynte allerede i uke 5, da fortalte jeg det til sjefen av ulike grunner. Hans mor fikk vite i uke 8, min i uke 13. Er i uke 33 nå, og det er helt sikkert folk som ikke vet det enda, siden vi ikke har hatt noen «offentliggjøring» i some. 

Anonymkode: 58897...c9c

[Cer3s]

1 time siden, Amatariel skrev:

Fordi det er utrolig belastende å gjøre folk rundt deg glade (kommende søsken, besteforeldre osv) for å så ta det i fra dem. Jeg er veldig for å være åpen om abort, men jeg vil fortelle det når det først skjer. Uten at de visste først at jeg var gravid. 

Hvordan folk velger å gjøre det er jo opp til dem selv, om de forteller om graviditeten med en gang eller ikke sier noe før en eventuelt sa. 

[AnonymBruker]

Her må man følge sine egne ønsker og behov, men synes han burde respektert deg. Selvfølgelig burde han kunne fortelle noen, han er sikkert sprekkstolt og dør etter å fortelle det til noen. Så han kunne delt med en god kompis eller to? 

Her ble vi enige om å vente til uke 12 fordi vi følte det var litt "standard" samtidig som at vi skulle på ultralyd den uka. Jeg fortalte det tidlig til sjefen pga mye kvalme og hodepine, og til noen kollegaer som la merke til at jeg var mye "syk". 

I uke 12 stengte Norge ned pga korona, ble ikke noen ultralyd men vi fortalte det til familien likevel da vi gledet oss sånn. Sett tilbake på det så var det egentlig en gyllen mulighet til å vente enda lengre for å gjøre ventetiden kortere for de rundt oss, men det er ikke noe jeg tenker og angrer så mye på. Jeg selv synes hvertfall det er mer spennende å få vite det sent enn tidlig. Et vennepar delte det med en gang de fikk positiv test (uke5) og følte på en måte at vi ikke gledet oss så mye på dens vegne mtp usikkerheten så tidlig. Å når de har kommet til uke 12 så er det på en måte "gammelt" nytt. 

 

Anonymkode: 49cc2...8b9