Avstandsforhold

[Hunky Dory]

Samboer og jeg skal muligens bo på forskjellige plasser de neste 2 årene nå pga studier. Er det noen som har erfaringer med avstandsforhold, både positive og negative?

[Piglet]

Kjæresten og jeg har bodd fra hverandre i først et år (jeg var i London), så ble vi samboere i et halvt år og så flyttet han til USA et halvt år. Vi er fortsatt sammen.

Erfaringer: Det går fint, ikke minst når man har vært kjærester en stund. Det som kan være vanskelig er at man venner seg til å være fra hverandre, og derfor skal man bruke litt tid til å venne seg til hverandre når man ses. Ellers er det jo lett og holde kontakten med brev, e-mail, telefon, ip-telefoni, billige flybilletter etc. Og man blir kjent på en anden måte bår man snakker sammen på telefon og skriver mails. Da jeg bodde i London så vi hverandre hver 4-5 uke, og det funket fint. Da kjæresten bodde i New Orleans, så vi hverandre en gang på fem måneder. Det var for lite. Man glemmer liksom at man har en kjæreste, og hvorfor... Noe annet jeg tror er viktig, er å sørge for at man har sine egene ting der hvor man er, og ikke bare reiser hjem/til hverandre hver eneste helg. Man trenger sitt eget nettverk. Og vær enig om hva dere gjør når dere treffes: Er det ok å møtes med andre eller skal dere bare være sammen. Tenk også på hvordan dere løser potensielle konflikter. Når man ses sjelden, har man ikke lyst til å bruke den dyrebare tiden til å være uvenner, men det kan være nødvendig noen ganger.

Piglet

Endret 2. august 2005 av Piglet

[Gjest Darcy]

Jeg har erfaring med avstandsforhold over 2 år, og jeg hadde nok ikke gjort det igjen.

Det var både irriterende, slitsomt & dyrt, og hadde vi ikke flyttet sammen da vi gjorde, så vet jeg ikke helt hva jeg hadde gjort, men ikke tale om at jeg hadde orket den avstanden særlig mye lenger.

Det gikk jo, det gjorde jo det, og det meste har med innstilling å gjøre.

2 år er jo ganske lang tid fra hverandre, men om begge er like innstilt på at dette skal vi klare, så går det helt sikker bra.

Det er iallefall spesielt viktig å ikke bure seg inne mens man sutrer over den lange avstanden og i de slitsomme periodene når man nettopp har reist hvert til sitt etter et besøk, men komme seg ut, treffe folk og ikke gå helt opp i avstandsforholdet.

Man må leve sitt eget liv ved siden av og et godt sosialt nettverk er man helt avhengig av, spesielt siden man ikke har en samboer å komme hjem til om ettermiddagene eller kanskje heller ikke en kjæreste å være sammen med hver helg.

Lykke til !

[Hunky Dory]

Det er ikke helt bestemt enda hvordan det skal bli, om jeg skal flytte eller ikke. Klarer ikke helt å bli klok på hva jeg ønsker å gjøre egentlig

Vi er heldige i den forstand at der han skal bo kjenner vi begge mange folk og begge har nettverk der. Og dit jeg skal flytte har jeg nettverk. Så alene og sutrende blir vi ikke men jeg vet savnet kommer til å være der. Bare det å være i nærheten av samboer gjør dagene så mye enklere.

Sånn jeg ser for meg at det skal bli vil besøk skje hver 3./4 uke. Da fortrinnsvis i helgene. Men også noen "friuker" midt i semesterene for min del. Mobil og internett har vi jo også. + at det blir 3 mnd med sommerferie.

Tiden kommer til å gå fort. Og jeg tenker at om vi bare tar en mnd eller en uke av gangen, ikke ser på det som to år, da kommer det til å gå enklere.

Greit å høre deres erfaringer Tusen takk. Det er vel aldri en drømmesituasjon for noen å komme i.

Endret 2. august 2005 av Hunky Dory

[Arkana]

Samboeren min og jeg rakk ikke å være sammen mer enn 2 mnd før jeg dro tilbake til England for å fullføre studiene. Jeg hadde ett år igjen. Det var tungt, men vi ringte hverandre, chattet på MSN, sendte mail, brev og kort. Det gikk nå bra, og vi er fremdeles sammen 6 år etter. Så lenge man vet at det bare er en bestemt tid tror jeg det går greit, derimot kunne jeg neppe hatt et avstandsforhold hvor jeg ikke ante noe om hvor lenge det ville vare.

[Gjest Gjest]

Jepp både negative og positive, hvis dere virkelig elsker hverandre så overlever forholdet, men to år er en lang laaang tid.....

[Fauna]

Om dere skal besøke hverandre hver 3/4 uke så tror jeg ikke det blir for galt.

Det siste forholdet mitt var et avstandsforhold som varte i 7 mnd. men da tatt i betraktning av vi kun hadde kjent hverandre i en mnd. før jeg flyttet.

Vi så hverandre ca. hver 6 uke. Litt sjeldent. Og han tre uker her og jeg tre uker der om sommeren.

Om dere vet hva dere vil gjøre, og at det blir dere etter de to årene, tror jeg tida kommer til å gå fort.

Vi visste ikke hva som kom til å skje, og er lettere å bryte et forhold når ting er usikkert, og man ikke vet hvor lenge man skal bo fra hverandre.

Slik det høres ut, så har dere gode sjanser

Lykke til!

Endret 2. august 2005 av Fauna

[Gjest Spacegirl]

Jeg er i et avstandsforhold, og synes vi får det til å fungere. Vi ble sammen da jeg var 14, og bodde på samme sted i 5 år. Så flyttet jeg til østlandet, mens han ble igjen på vestlandet. Etter 3 år på østlandet flyttet jeg tilbake og vi flyttet sammen. Etter en tid som samboere flyttet jeg østover igjen pga studier og han flyttet til nord-norge av samme grunn. Nå har vi vært i et avstandsforhold i 3 år. Vi har videokonferanser over internett så og si hver kveld, og vi snakker også mye i telefon (selv om det blir litt dyrt i lengden). Jeg synes vi har god kontakt, og det at jeg vet at han kommer nedover for godt om et halvt år hjelper absolutt på . Det at vi ikke har en felles hverdag kan være litt tungt, men vi besøker hverandre såpass ofte at vi kjenner hverandres venner og vet hvordan livet til den andre ser ut. Tror nok at det i en slik situasjon er en fordel at en har et solid forhold. Vi har vært bestevenner og kjærester i 13 år nå og stoler på hverandre, så noen år fra hverandre gjør ikke så mye når vi kan flytte sammen til slutt

[Tusseline]

Exen min og jeg hadde også et avstandsforhold, og det var nettopp pga. avstanden at han er min ex nå. Vi var i sammen ca. tre måneder før han flyttet til sin kant, så vi fikk i hvertfall dannet et grunnlag (noe som jeg tror er viktig), men etterhvert merket begge to at det ble veldig liten tid til hverandre fordi vi hadde hvert vårt å slite med. Selv jeg gikk sist år på VGS, noe som var veldig krevende.

Men det er egentlig både positive og negative sider med avstandsforhold, selv om jeg vipper mer mot den negative siden. Det er kanskje litt mer "kvalitetstid" når man ser hverandre så sjelden, at det er da man gjør alt man har savnet, på liten tid. Det å ikke få oppleve hverdagen sammen er trist, selv om man holder kontakten via telefon, chatting, mail osv.

Vet om en hel del som har klart å overleve et avstandsforhold, det er såklart mulig at det vil gå kjempefint. Dersom dere bruker tid på å pleie forholdet på riktig måte, vil jeg nok tro at dere er på god vei. Lykke til!