Flere som bekymrer seg for barnas utvikling under korona?

[AnonymBruker]

Har en toåring. Siden mars har oppdragelsen sett omtrent sånn ut: "Ikke gå for nær de fremmede barna, bare leke på avstand" "Ikke kose med bestemor nå, bare vinke" "Ikke ta så mye på ting, holde hendene i ro til vi kommer ut av butikken/bygningen" etc etc. Og så selvfølging perioder med stenging eller sterkt begrenset tilbud på aktiviteter som svømmehall, barneteater, kino...

Nå vet vi jo ikke hvor lenge dette varer, og klarer ikke fri meg fra følelsen av at det vil påvirke utviklingen til disse små barna at de hele tiden blir stoppet i sin taktile læring, og at arenaene for sosialt samvær blir lukket stadig vekk. En hel vinter f.eks. er lang tid for små barn. Foreløpig går han i barnehagen (var hjemme i vår), men nå er det masse smitte her vi bor og frykter han snart må være hjemme igjen. Prøver å være mye i skogen i helgene, så han får være litt uforstyrret i sin lek og ta og føle på alt han kommer over. 

Flere som har tanker om dette, evt. kan berolige meg?

PS: Er ikke imot tiltak, så handler ikke om det, men om å lufte noen utfordringer som oppstår.

Anonymkode: ca76f...452

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en toåring. Siden mars har oppdragelsen sett omtrent sånn ut: "Ikke gå for nær de fremmede barna, bare leke på avstand" "Ikke kose med bestemor nå, bare vinke" "Ikke ta så mye på ting, holde hendene i ro til vi kommer ut av butikken/bygningen" etc etc. Og så selvfølging perioder med stenging eller sterkt begrenset tilbud på aktiviteter som svømmehall, barneteater, kino...

Nå vet vi jo ikke hvor lenge dette varer, og klarer ikke fri meg fra følelsen av at det vil påvirke utviklingen til disse små barna at de hele tiden blir stoppet i sin taktile læring, og at arenaene for sosialt samvær blir lukket stadig vekk. En hel vinter f.eks. er lang tid for små barn. Foreløpig går han i barnehagen (var hjemme i vår), men nå er det masse smitte her vi bor og frykter han snart må være hjemme igjen. Prøver å være mye i skogen i helgene, så han får være litt uforstyrret i sin lek og ta og føle på alt han kommer over. 

Flere som har tanker om dette, evt. kan berolige meg?

PS: Er ikke imot tiltak, så handler ikke om det, men om å lufte noen utfordringer som oppstår.

Anonymkode: ca76f...452

Du skaper et nervøst og utrygt barn med å drive med det der.

Anonymkode: c5697...0df

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt hva du mener, men er ikke bekymret egentlig. Det å ta hensyn mtp å ikke ta på ting i butikken gjelder jo bare der. Som du sier så gjelder ikke det samme i skogen eller hjemme. 

Du kan også alliere deg med noen foreldre i bhg I tilfelle bhg skulle stenges. 2åringer har  også godt av å møte andre barn, men det er ikke såååå viktig som for en 4-5åring. Likevel fint hvis man kan ordne lekevenner også til dem. 

Anonymkode: 2686c...0db

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du skaper et nervøst og utrygt barn med å drive med det der.

Anonymkode: c5697...0df

Jaha. Takk for fint og utfyllende svar. Hvordan tenker du at man som forelder kan unngå å gi sånne beskjeder, når ungen helst vil ta på alt og alle i en pandemi?

Anonymkode: ca76f...452

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner godt hva du mener, men er ikke bekymret egentlig. Det å ta hensyn mtp å ikke ta på ting i butikken gjelder jo bare der. Som du sier så gjelder ikke det samme i skogen eller hjemme. 

Du kan også alliere deg med noen foreldre i bhg I tilfelle bhg skulle stenges. 2åringer har  også godt av å møte andre barn, men det er ikke såååå viktig som for en 4-5åring. Likevel fint hvis man kan ordne lekevenner også til dem. 

Anonymkode: 2686c...0db

Takk for svar! Ja, det er sant at det ikke gjelder hjemme, det er et godt poeng. Skal absolutt alliere meg med noen i barnehagen, vi bor i tillegg i samme nabolag som et par av dem, så det vil hjelpe på. Vi bor i en typisk bygårdsleilighet uten for mye plass, så det å komme seg ut og ha et sted å gå er superviktig. 

Noe i meg bare smertes av at potensielt flere år av disse barnas oppvekst blir så merkelig. Barndommen skal jo være fri, sosial og spontan, ikke begrenset til kohorter og med masse tiltak. Men det er sikkert noe alle foreldre kjenner på nå som ting trekker sånn ut, enten de har smårollinger eller store barn som burde slå vingene ut med fest og russetid og hele pakka...  

Anonymkode: ca76f...452

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jaha. Takk for fint og utfyllende svar. Hvordan tenker du at man som forelder kan unngå å gi sånne beskjeder, når ungen helst vil ta på alt og alle i en pandemi?

Anonymkode: ca76f...452

Det handler ikke om å unngå å gi beskjeder, men det handler i stor grad om hvordan du formidler det. Smittevern er for all del viktig, men å løpe rundt nervøst og «nei, stopp, farlig» hele tiden, vil jo dette i stor grad smitte over på barnet. Du forteller jo ikke hvorfor barnet må holde avstand til de andre barna heller. Du risikerer å få et barn som etterhvert blir redd andre mennesker fordi det er det du lærer barnet slik du holder på nå.

Anonymkode: c5697...0df

[mammahjarte]

Eg trur mange kjem til å ha vaskemani og bli fobisk mot bakterier og virus. Dei ser oss vaksne vaske masse i barnehagen. Alle spriter seg konstant. 

Eg begrenser ikkje barnet mitt. Men vi bur i distriktet, far handler. Vi besøker barn i samme kohort, barna leiker fritt men ekstra fokus på håndvask. Vi vaksne holder avstand. Masse tur ut i skog og mark. Ingen kjøpesenter o.s.v 

Eg ser ikkje korleis man skulle kunne bevege seg noko særlig nå i f.eks Bergen. Det blir med ein gong vanskelig, barn har naturlig trang til å utforske.

Eg er litt bekymra ja, samtidig er det mye vi kan gjøre. 

 

[AnonymBruker]

Nei, absolutt ikke. 

Anonymkode: 6e169...997

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det handler ikke om å unngå å gi beskjeder, men det handler i stor grad om hvordan du formidler det. Smittevern er for all del viktig, men å løpe rundt nervøst og «nei, stopp, farlig» hele tiden, vil jo dette i stor grad smitte over på barnet. Du forteller jo ikke hvorfor barnet må holde avstand til de andre barna heller. Du risikerer å få et barn som etterhvert blir redd andre mennesker fordi det er det du lærer barnet slik du holder på nå.

Anonymkode: c5697...0df

Jeg har vel ikke skrevet at jeg "løper rundt nervøst" eller kaller ting "farlig"? Det er dine grunnløse antakelser. Jeg lager ikke oppstyr og panikk, men gir rolige og smilende veiledninger underveis når vi beveger oss gjennom byen og hverdagen, poenget er ikke beskjeder i seg selv men at summen av ting han ikke får lov til å oppleve/utforske kan bli stor over tid. Det er også begrenset hvor mye man kan sette seg ned og prate grundig med en toåring, de må veiledes gjennom hele dagen, sånn er det i den alderen.

Anonymkode: ca76f...452

[AnonymBruker]

Jeg tenker en del på dette ja. Min 3-åring går automatisk bort til «koronasprayen» på butikken nå. Vasker automatisk hender etter at han har vært ute, etter do og før middag. Med mine andre barn måtte jeg mase i den alderen der. Det er selvfølgelig bra at han har disse rutinene på plass, men jeg synes det kanskje har gått for langt? Når noen hoster spør han «korona?». Til å være så liten har han virkelig fått dette printet inn i livet sitt. I barnehagen er de svært nøye! Mulig vi oppdrar en ny generasjon som blir livredd alle bakterier/virus?
Så er det selvfølgelig det andre aspektet om å holde avstand. Hadde med meg 8-åringen for litt siden da jeg hentet yngstemann. Han stod og pratet med barna. Da kom kommentaren: Husk å holde avstand! Ikke så nærme!» Lurer på hvordan dette påvirker et 3 år gammelt barn. For han blir det normalen. Hva lærer vi barna våre egentlig? Hva kan dette føre til senere?

Anonymkode: d3184...f22

[AnonymBruker]

Da vi åpnet barnehagen igjen i april var det mange barn som var nølende og usikre. "Kan jeg sitte der? Kan jeg gå bort dit? Kan jeg leke med hen?". Det har gått seg til med gode rutiner og barna vet nå hva som er de nye reglene og hva som er greit. Ser likevel mer av rollelek av typen håndvask og koronainnhold. Om dette er et problem på sikt vet jeg ikke, for barn leker alltid ut det de opplever i hverdagen. 

Det er mulig vi får en generasjon vaskefobiske mennesker, og kanskje ikke.. Umiddelbart er jeg mer bekymret for hva kohorter gjør med relasjoner i barnehagen. Noen barn blir adskilt fra gode lekekamerater, noen fra de voksne de har best relasjon med. For det er umulig å imøtekomme alle hensyn når i tillegg til smittevernet. I en vanlig barnehage organisering (for oss hvertfall) har barna mange barn og voksne å spille på, og dermed mange muligheter for vennskap og trygge voksne. Nå er dette mer begrenset og vi opplever noe mer utenforskap (som vi såklart jobber med å motvirke/forbedre!) 

Anonymkode: f2778...c2f

[AnonymBruker]

Som mange andre her har jeg også tenkt tanken at det kommer til å bli en bølge med unge mennesker med vaskemani og bakterie/virus fobi om noen år.

Anonymkode: cef84...e5c

[AnonymBruker]

Å ikke ta på alt mulig ute i butikker og sånn er iallfall noe alle burde lære seg både voksne og barn, så akkurat det tenker jeg er en fint ting

Skjønner det er litt bekymringsverdig med det sosiale og med all vaskingen feks i barnehagen. Tenker at jeg ville forsøkt å legge opp til trygg lek hjemme og ute iallfall der det ikke snakkes noe om korona og smittevern og sånn med barna. 

Anonymkode: 39648...3c1

[AnonymBruker]

Ja, jeg bekymrer meg for barns utvikling nå i koronatiden. Generelt. Barnet mitt går i småskolen, og det er for eksempel slik at smittevernhensyn har fått oss i foreldregruppen til å lande på at standard opplegg med vennegrupper utgår i vår klasse. I stedet har vi oppfordret alle foreldre til å ta ansvar selv, og si ifra dersom deres barn ikke selv har noen de blir godvenner med i klassen. 
 

Det er klart at det finnes foreldre som ikke tar dette ansvaret.

Det finnes også helt klart enkelte barn som har atferd som gjør at andre barn ikke ønsker å leke med dem på frivillig basis - barn som lett faller utenfor. 
 

Barnet mitt har mange venner, og vi har pr nå en «kø» av barn som vil være med oss hjem og/eller ha vårt barn på besøk. Vi har så mange lekeavtaler at det nærmest går i ett, og vi foreldrene går hele tiden rundt med en følelse av at HVIS smitte skulle komme på trinnet, så kommer vi til å få det. Det største problemet hos oss er forsvarligheten 🙈

Men det er garantert barn i vårt barns klasse som ikke sosialiserer på den måten, og på grunn av pandemien «skjules» dette enn så lenge. På sikt vil jeg tro at forskjellene mellom de familiene som «får det til» og de som av ulike grunner ikke gjør det vil bli større. Slik er det jo når en ekstern faktor kommer og slår ut ordinære tiltak på den måten. 

Anonymkode: c2837...ed1

[AnonymBruker]

Takk for svar dere andre som deler! Nyttig å høre at jeg ikke er alene om å tenke på hvilke konsekvenser dette kan få. De fleste barn vil sikkert klare seg bra, men som foreldre ønsker man jo at de skal ha best mulig utgangspunkt og ikke miste viktige og formative opplevelser. Ikke få altfor mange "nei" fra de voksne. Bare dette med fri, fantasifull lek, kunne oppsøke fremmede barn spontant i nabolaget/lekeplassen og skape et stort og inkluderende nettverk er jo et betydelig tap om dette varer i flere år (håper virkelig ikke det!). Og dette med kohorter og at noen barn fort faller av radaren og opplever utenforskap er et veldig viktig poeng.

Vi får bare gjøre så godt vi kan, bruke naturen for alt den er verdt, lage en slags normalitet uten for mye korona-prat midt oppi alt det abnormale - og ikke minst huske på hverandre. ❤️ 

Anonymkode: ca76f...452

[AnonymBruker]

Jeg er ikke bekymret. Eldste har hele tiden vært med sine faste venner i bhg. Det er bare fint å lære seg å ikke ta på alt på butikken. Fint med fokus på håndvask og at det bidrar til å holde seg frisk. Vi er dog heldige og bor tett på flere av de beste vennene fra bhg, så på fritiden løper de ut i gata og leker som vanlig. Unntaket var etter nedstenging i mars hvor vi hadde kun 1 lekevenn.

Anonymkode: 37670...b0e

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Har en toåring. Siden mars har oppdragelsen sett omtrent sånn ut: "Ikke gå for nær de fremmede barna, bare leke på avstand" "Ikke kose med bestemor nå, bare vinke" "Ikke ta så mye på ting, holde hendene i ro til vi kommer ut av butikken/bygningen" etc etc. Og så selvfølging perioder med stenging eller sterkt begrenset tilbud på aktiviteter som svømmehall, barneteater, kino...

Nå vet vi jo ikke hvor lenge dette varer, og klarer ikke fri meg fra følelsen av at det vil påvirke utviklingen til disse små barna at de hele tiden blir stoppet i sin taktile læring, og at arenaene for sosialt samvær blir lukket stadig vekk. En hel vinter f.eks. er lang tid for små barn. Foreløpig går han i barnehagen (var hjemme i vår), men nå er det masse smitte her vi bor og frykter han snart må være hjemme igjen. Prøver å være mye i skogen i helgene, så han får være litt uforstyrret i sin lek og ta og føle på alt han kommer over. 

Flere som har tanker om dette, evt. kan berolige meg?

PS: Er ikke imot tiltak, så handler ikke om det, men om å lufte noen utfordringer som oppstår.

Anonymkode: ca76f...452

Ja, jeg tenker slik som deg. Tenker også mye på alt vi ikke får gjort. Jul snart, ikke besøk, ikke sosialisering m venner, ikke besøk her og der. Og ingen kinofilm eller juleforestillinger. 
det er trist. 
og i tillegg jobber mamma Og pappa mer og ser nok mer ofoftere alvorlige og bekymra uten til vanlig. 
 

Anonymkode: fdc0c...bfe

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg tenker slik som deg. Tenker også mye på alt vi ikke får gjort. Jul snart, ikke besøk, ikke sosialisering m venner, ikke besøk her og der. Og ingen kinofilm eller juleforestillinger. 
det er trist. 
og i tillegg jobber mamma Og pappa mer og ser nok mer ofoftere alvorlige og bekymra uten til vanlig. 
 

Anonymkode: fdc0c...bfe

Nå overdriver du. Ingen har sagt at det er stengt for kino og juleforestillinger i desember. Ingen sier at det ikke er lov med julebesøk. Og med mindre dere bor i Bergen, kan dere fortsatt ha besøk nå. Barn kan uansett treffe barn fra sine kohorter - og ha dem som gjester.

Anonymkode: c8c66...739

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå overdriver du. Ingen har sagt at det er stengt for kino og juleforestillinger i desember. Ingen sier at det ikke er lov med julebesøk. Og med mindre dere bor i Bergen, kan dere fortsatt ha besøk nå. Barn kan uansett treffe barn fra sine kohorter - og ha dem som gjester.

Anonymkode: c8c66...739

Vi bor i rødeste Oslo og jobber begge i hv med immunsupprimerte pasienter. 
men kjør på dere andre....

Anonymkode: fdc0c...bfe

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå overdriver du. Ingen har sagt at det er stengt for kino og juleforestillinger i desember. Ingen sier at det ikke er lov med julebesøk. Og med mindre dere bor i Bergen, kan dere fortsatt ha besøk nå. Barn kan uansett treffe barn fra sine kohorter - og ha dem som gjester.

Anonymkode: c8c66...739

Ingen har sagt at det kommer til å åpne heller. Her i Oslo er alt slikt stengt i alle fall i 3 uker. 

Anonymkode: 4c97f...c79