Føde med angst under korona, får samboer være med?

[AnonymBruker]

Jeg har angstdiagnose og PTSD etter traumer fra seksuelle overgrep i barndommen. Jeg har termin i februar, og skal føde på sykehuset Innlandet. Jordmor har bedt meg skrive et fødebrev for å presisere at det er ekstremt viktig for meg at samboeren min får være med under hele forløpet (altså fra før aktiv fødsel og fire cm), da undersøkelser man har i forkant (sjekking av åpning, blant annet) kan trigge store angstanfall hos meg, i tillegg til at fødselen i seg selv er en trigger. Jeg har født en gang før, og fikk angstanfall under fødsel, og da var det bare fordi samboeren min var der og klemte litt ekstra hardt i hånda mi at jeg klarte å roe meg ned før det ble ille. Jeg vet også at jeg blir lagt inn når jeg føler behov for det (forrige gang var jeg på sykehuset i over et døgn før jeg kom i aktiv fødsel), fordi jeg er livredd for at det skal skje noe eller å føde hjemme, i bilen eller andre steder, så det er også derfor jeg skal skrive fødebrev, for å sikre at samboeren min også er der. Problemet er at jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, eller hvordan jeg skal skrive det. Det står jo allerede i papirene mine hva jeg sliter med og hva bakgrunnen min er, men hvordan skal jeg få frem at samboeren min må være med meg hele tiden uten å virke sytete eller forlangende? Og kommer de til å ta hensyn til det? Kommer de allikevel til å nekte meg å ha han med? Det er slike ting jeg tenker mye på, jeg våknet blant annet i natt med angstanfall fordi jeg drømte at samboeren min ikke fikk være med... 

Noen med lignende problemer, som kanskje har født nylig? Erfaringer? 

Jeg er forberedt og klar over at han ikke får være med hvis han er syk, da har jeg back-up og får da ha med moren min. 

Anonymkode: 5b5dd...db4

[AnonymBruker]

Ring føden nå, og prat med dem. Et fødebrev er det ikke sikkert de får lest oppi alt engang. 

Det er null problem å be om en samtale på sykehuset i forkant, så får du klarhet i hvilke hensyn de kan ta. 

Anonymkode: 43164...24e

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ring føden nå, og prat med dem. Et fødebrev er det ikke sikkert de får lest oppi alt engang. 

Det er null problem å be om en samtale på sykehuset i forkant, så får du klarhet i hvilke hensyn de kan ta. 

Anonymkode: 43164...24e

Ja, det er jo selvfølgelig også en mulighet, den har jeg ikke tenkt på  planen var opprinnelig å få de til scanne inn fødebrevet mitt på neste ultralyd i slutten av denne måneden, så det står klart og tydelig i min journal hva mine ønsker er, men kanskje en samtale med de er bedre. 

Anonymkode: 5b5dd...db4

[AnonymBruker]

De kan fint nekte han å være meg uansett hva du ønsker. Psykisk lidelse triumfer ikke COVID-19, dessverre. Kan godt hende de prøver å strekke seg så langt de kan, men de kan ikke bryte sine egne smittevernsregler heller. 

Slik det situasjonen er per nå, her jeg bor(Telemark) får far være med fra aktiv fødsel, og får være på besøk i besøkstiden. Så langt han er symptomfri. 

Men det kan selvsagt endres, og man kan måtte føde alene, med helsepersonell i smittevernsutstyr i verstefall. 

Anonymkode: 81b89...e82

[AnonymBruker]

Du bør ta en samtale med lege på føden og få garanti for dette, samt få det journalført.

"Fødebrev" er bare visvas som mange slett ikke verken leser eller forholder seg til. Journalen er det de må forholde seg til. 

Anonymkode: 8aae4...e1c

[AnonymBruker]

Du kan ønske deg så mye du vil. Ingen vet hvordan ting ser ut ved din fødeavdeling på nyåret, derfor kan ingen garantere noe dessverre. Angsten din trumfer ikke corona som hun over her skriver. Alle har sine viktige grunner til å ville ha med seg partneren sin. 

Anonymkode: 74654...3c9

[AnonymBruker]

Dette er totalt bortkastet å skrive i et "fødebrev". Ingen kan svare deg på hvordan situasjonen er i februar, du kan ikke få noen som helst garantier for at din mann får være med. Du får søke keisersnitt om vaginal fødsel er så traumatisk. 

Anonymkode: 485b1...783

[AnonymBruker]

Men det beste er vel da å være hjemme til man er i aktiv fødsel / tror man er i aktiv fødsel? Hvis ikke du tidligere har hatt sturtfødsel da. 

Da er du jo garantert at han får bli med hele veien. 

Anonymkode: 2fb25...ce5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er totalt bortkastet å skrive i et "fødebrev". Ingen kan svare deg på hvordan situasjonen er i februar, du kan ikke få noen som helst garantier for at din mann får være med. Du får søke keisersnitt om vaginal fødsel er så traumatisk. 

Anonymkode: 485b1...783

Støtter denne. 

Anonymkode: b51b7...cfe

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du bør ta en samtale med lege på føden og få garanti for dette, samt få det journalført.

"Fødebrev" er bare visvas som mange slett ikke verken leser eller forholder seg til. Journalen er det de må forholde seg til. 

Anonymkode: 8aae4...e1c

Støtter dette. 
Ville og vurdert om du har muligheter til å føde på et mindre eller annet sykehus hvis smitten i området du skal føde i er høy på tidspunktet for fødsel. I verste tilfelle kan kanskje planlagt keisersnitt være en bedre løsning. Du vil uansett få svar på dine spørsmål ved en samtale.

(Får inntrykk av at noen av dere som har svart her ikke klarer å se forskjellen på «vanlig fødselsangst» og traumer som skyldes seksuelle overgrep i barndommen.)

Anonymkode: 16876...c2f

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er totalt bortkastet å skrive i et "fødebrev". Ingen kan svare deg på hvordan situasjonen er i februar, du kan ikke få noen som helst garantier for at din mann får være med. Du får søke keisersnitt om vaginal fødsel er så traumatisk. 

Anonymkode: 485b1...783

Jeg er enda mer engstelig for keisersnitt, da jeg er livredd for tanken om å bli skjært i og det å ligge der uten å ha kontroll over den nedre delen av kroppen min, så keisersnitt har aldri vært et alternativ, og kommer heller ikke til å bli det. Føler jeg har litt mer kontroll under en vaginal fødsel. 
Jeg har heller ikke fødselsangst. Jeg har traumer etter seksuelle overgrep, og sliter med ganske store angstanfall når jeg har lite eller ingen kontroll over hva som skjer i livet mitt eller med kroppen min. Jeg må få beroligende hver gang jeg går til gynekolog, og må ha med moren min eller samboeren min også for slike ting. Han har derfor fått være med på alle kontroller hittil i svangerskapet, selv på utvendig ultralyd.
Har vært i kontakt med føden i dag, og fått en time til fødselsforberedende samtale med overlege og jordmor på sykehuset, men de sa i telefonen til meg at med min historikk, så blir det neppe noen problemer å få ha samboeren min med meg så lenge jeg ønsker og har behov for det. Sykehuset legger til rette for slike ting. Vi skulle snakke mer og avtale nærmere på timen min, men de kunne også nærmest garantere at jeg skal få være på sykehuset fra når jeg føler jeg trenger det, uansett hvor i forløpet jeg befinner meg. Litt roa ned nå etter denne samtalen, men blir nok enda mer rolig etter timen min med de. 

Anonymkode: 5b5dd...db4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men det beste er vel da å være hjemme til man er i aktiv fødsel / tror man er i aktiv fødsel? Hvis ikke du tidligere har hatt sturtfødsel da. 

Da er du jo garantert at han får bli med hele veien. 

Anonymkode: 2fb25...ce5

Ikke for meg. Jeg engster meg for at det skal oppstå komplikasjoner eller store blødninger som setter mitt eller mitt barns liv og helse i fare. Det kan skje uansett, men på sykehuset har de kontroll og det er større sjanse for at de klarer å fange det opp i tide, før det blir noen fare. 

Anonymkode: 5b5dd...db4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enda mer engstelig for keisersnitt, da jeg er livredd for tanken om å bli skjært i og det å ligge der uten å ha kontroll over den nedre delen av kroppen min, så keisersnitt har aldri vært et alternativ, og kommer heller ikke til å bli det. Føler jeg har litt mer kontroll under en vaginal fødsel. 
Jeg har heller ikke fødselsangst. Jeg har traumer etter seksuelle overgrep, og sliter med ganske store angstanfall når jeg har lite eller ingen kontroll over hva som skjer i livet mitt eller med kroppen min. Jeg må få beroligende hver gang jeg går til gynekolog, og må ha med moren min eller samboeren min også for slike ting. Han har derfor fått være med på alle kontroller hittil i svangerskapet, selv på utvendig ultralyd.
Har vært i kontakt med føden i dag, og fått en time til fødselsforberedende samtale med overlege og jordmor på sykehuset, men de sa i telefonen til meg at med min historikk, så blir det neppe noen problemer å få ha samboeren min med meg så lenge jeg ønsker og har behov for det. Sykehuset legger til rette for slike ting. Vi skulle snakke mer og avtale nærmere på timen min, men de kunne også nærmest garantere at jeg skal få være på sykehuset fra når jeg føler jeg trenger det, uansett hvor i forløpet jeg befinner meg. Litt roa ned nå etter denne samtalen, men blir nok enda mer rolig etter timen min med de. 

Anonymkode: 5b5dd...db4

Tror nok det er greit å være forberedt på at de faktisk ikke kan garantere noe som helst. Vi er midt i en pandemi. 

Hilsen hun som hadde fått garantert enerom med partner til stede. For å si det sånn, han ble kastet på dør få timer etter keisersnitt og alt var totalt kaos, jeg fødte 12. mars. Det betydde nada hva som var lovet på forhånd. Har slitt i månedsvis etter dette. Hadde jeg hatt en liten anelse om at det kunne skje, kunne jeg forberedt meg pittelitt mer. Så  bare sier det, ikke ta noe for gitt, vi aner ikke hvordan situasjonen er om noen måneder. 

Anonymkode: 485b1...783

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror nok det er greit å være forberedt på at de faktisk ikke kan garantere noe som helst. Vi er midt i en pandemi. 

Hilsen hun som hadde fått garantert enerom med partner til stede. For å si det sånn, han ble kastet på dør få timer etter keisersnitt og alt var totalt kaos, jeg fødte 12. mars. Det betydde nada hva som var lovet på forhånd. Har slitt i månedsvis etter dette. Hadde jeg hatt en liten anelse om at det kunne skje, kunne jeg forberedt meg pittelitt mer. Så  bare sier det, ikke ta noe for gitt, vi aner ikke hvordan situasjonen er om noen måneder. 

Anonymkode: 485b1...783

Jeg trenger ikke alenerom, og jeg kan fint være på barselavdelingen alene også, når babyen er født. Den delen går bra. Jeg trenger at han er der under fødsel, og i tiden før. Skal ha samtale med de om en uke, slik at de skal føre inn i journalen min hva mine problemer er. 

Anonymkode: 5b5dd...db4

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger ikke alenerom, og jeg kan fint være på barselavdelingen alene også, når babyen er født. Den delen går bra. Jeg trenger at han er der under fødsel, og i tiden før. Skal ha samtale med de om en uke, slik at de skal føre inn i journalen min hva mine problemer er. 

Anonymkode: 5b5dd...db4

Nå misforstår du. Jeg trengte far på barsel av diverse årsaker, det ble lovet. Du trenger far under fødsel og håper de kan love det. Som sagt, det er pandemi, INGEN kan gi deg noen som helst garantier for hva som skjer om noen måneder. Du bør være forberedt på å føde uten partner 

Anonymkode: 485b1...783

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå misforstår du. Jeg trengte far på barsel av diverse årsaker, det ble lovet. Du trenger far under fødsel og håper de kan love det. Som sagt, det er pandemi, INGEN kan gi deg noen som helst garantier for hva som skjer om noen måneder. Du bør være forberedt på å føde uten partner 

Anonymkode: 485b1...783

Det skal jeg jobbe med også. Har fått time med psykolog på helsestasjonen, slik at vi kan jobbe med det. Foreløpig er kommunen min på gult nivå, og så lenge den holder seg på gult, så blir det nok ikke noe problemer, men kommer det opp på rødt, noe som så klart kan skje, landet fort bli problemer selv om jeg får garantier om motsatt. 

Anonymkode: 5b5dd...db4

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det skal jeg jobbe med også. Har fått time med psykolog på helsestasjonen, slik at vi kan jobbe med det. Foreløpig er kommunen min på gult nivå, og så lenge den holder seg på gult, så blir det nok ikke noe problemer, men kommer det opp på rødt, noe som så klart kan skje, landet fort bli problemer selv om jeg får garantier om motsatt. 

Anonymkode: 5b5dd...db4

Altså, beklager at jeg er skikkelig negativ, er nok bare så farget av det som skjedde meg. Igjen, beklager det. Mest sannsynlig vil jo dette gå helt fint, og din mann vil få være tilstede. Men er greit å ha i bakhodet at det er en ørliten sjanse for at det ikke går som planlagt, så det slipper å komme som et sjokk på toppen av en fødsel. 

Ønsker deg masse lykke til. 

Anonymkode: 485b1...783

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Altså, beklager at jeg er skikkelig negativ, er nok bare så farget av det som skjedde meg. Igjen, beklager det. Mest sannsynlig vil jo dette gå helt fint, og din mann vil få være tilstede. Men er greit å ha i bakhodet at det er en ørliten sjanse for at det ikke går som planlagt, så det slipper å komme som et sjokk på toppen av en fødsel. 

Ønsker deg masse lykke til. 

Anonymkode: 485b1...783

Neida, ingen problemer. Greit å ha det i bakhodet  

Anonymkode: 5b5dd...db4

[AnonymBruker]

Jeg har ikke så mye tips å komme med, og jeg har heller ikke født på samme sykehus som deg, men vil bare si at mitt sykehus var veldig greie på reglene. Mannen fikk riktignok ikke komme før jeg var i aktiv fødsel, men jeg hadde heller ikke noen spesiell grunn til at han skulle være med fra starten. Etter fødselen hadde jeg derimot veldig behov for å ha mannen til stede pga komplikasjoner, og da fikk han bli, altså være der døgnet rundt, gjennom hele oppholdet, selv om det ikke egentlig var "lov". Jeg var der lenger enn de vanlige to dagene. Mitt sykehus så altså an hvert enkelt tilfelle og møtte pasientenes behov. Jeg håper og tror dette er normen for alle sykehusene i landet. 

Anonymkode: fda61...b91

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For det første; jeg har hatt samboer i ti år, og har kun hatt han som sengepartner. Vi var sammen i nesten et helt år før jeg klarte å gå til sengs med han. Før det gikk vi faktisk i parterapi for at den delen av forholdet skulle fungere. Før han, hadde jeg hverken hatt kjæreste eller fått et kyss. Han vet godt om mine preferanser, hva som trigger mine traumer og hvordan ting må være. På grunn av god kommunikasjon og tålmodighet fra hans side, har vi et godt og rikt sexliv. Det å ha angst og traumer etter seksuelle overgrep, er ikke ensbetydende med at man ikke klarer å ha sex, man må bare finne riktig partner. 
For det andre; min forrige fødsel var ikke traumatisk, nettopp fordi jeg hadde samboeren min der, som visste nøyaktig hva han måtte gjøre når angstanfallet mitt begynte. Bortsett fra at den var langdryg og vond, så hadde jeg en god fødsel. Jeg gruer meg ikke til den delen av den.

Ikke uttal deg om ting du har null peiling på. 

Anonymkode: 5b5dd...db4

Du har jo valgt å bli gravid under en pandemi. Da må du forstå at du kan risikere å måtte føde alene. 

Anonymkode: b51b7...cfe