Taus kjæreste... hva er det?

[AnonymBruker]

Hva er det med kjæresten min? De siste ukene har han bare blitt mer og mer stille. Vi bor ikke sammen og når vi er hver for oss har vi nesten ikke kontakt. Dette gjør vondt for meg. Jeg blir usikker og redd for at han har mistet følelser for meg. 
 

Samtidig vet jeg at han sliter med tanker ang sin eks som sliter psykisk nå og at han pga det, må følge opp barna sine ekstra mye.  
 

Men hvorfor må dette ekskludert meg? Virker ikke som om han har overskudd eller interesse av meg mer. Ingen god morgen melding, ingen kjærlige ord, han viser ingen interesse for min hverdag eller meg, alt er dødt og stille. Skriver jeg noe hyggelig til han får jeg knapt noe tilbake og det oppleves som en mye vondere avvisning enn om jeg ikke sier noe. 
 

Jeg trekker meg derfor unna jeg også og føler vi har havnet i en vond spiral det er vanskelig å komme ut av. Kan forholdet vårt repareres? Hvor lenge må jeg vente på at han vil få lyst til å ha kontakt med meg igjen slik som før? 
 

Jeg synes jo ikke dette er ok oppførsel, forplikter ikke et forhold til meg? Jeg føler meg som null og ingen ting. Jeg har mange tanker om at dette er min skyld, fordi jeg ofte har kommet med kommentarer og frustrasjon rundt hans eks som jeg føler har tatt alt for stor plass og at han har slitt med å sette grenser ovenfor henne. Jeg tror han ofte har følt seg mellom barken og veden. 
 

Nå «markerer» han kanskje ved å være stille og tilbaketrukket, at hans liv er mer krevende og viktig å få på stell, med barn og syk eks som trenger hjelp og støtte. Og det er forståelig. Men likevel... 

Hva ville du gjort i denne situasjonen om du var meg? 

Anonymkode: 09303...117

[AnonymBruker]

Jeg husker godt din forrige tråd (fordi den provoserte meg endel) og jeg synes fremdeles, som så mange andre også svarte deg, at du er storforlangende og lite forståelsesfull mot din kjæreste. Dette er en såpass vond situasjon at du er nødt til å gi ham tid til å finne ut av det, og det har slettes ikke gått lang tid overhodet! 

Hvis du pusher nå, mistenker jeg at du bare dytter han lengre bort. Hvis du er der for ham og gir ham den tiden han trenger, vil du derimot vise at du er der i tykt og tynt. Hvis kjærligheten deres er sterk nok kan den fint tåle en periode hvor én ikke har noe særlig å gi. 

Anonymkode: 569ef...b0e

[AnonymBruker]

Du krever altfor mye! 

Hva med å være litt raus med han, og ikke minst vise forståelse? 

Det er svært lite tiltrekkende at du sitte tå furter over å ikke få nok oppmerksomhet, når både han og barna hans har det tøft. 

Anonymkode: 48358...a28

[HansErik]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det med kjæresten min? De siste ukene har han bare blitt mer og mer stille. Vi bor ikke sammen og når vi er hver for oss har vi nesten ikke kontakt. Dette gjør vondt for meg. Jeg blir usikker og redd for at han har mistet følelser for meg. 
 

Samtidig vet jeg at han sliter med tanker ang sin eks som sliter psykisk nå og at han pga det, må følge opp barna sine ekstra mye.  
 

Men hvorfor må dette ekskludert meg? Virker ikke som om han har overskudd eller interesse av meg mer. Ingen god morgen melding, ingen kjærlige ord, han viser ingen interesse for min hverdag eller meg, alt er dødt og stille. Skriver jeg noe hyggelig til han får jeg knapt noe tilbake og det oppleves som en mye vondere avvisning enn om jeg ikke sier noe. 
 

Jeg trekker meg derfor unna jeg også og føler vi har havnet i en vond spiral det er vanskelig å komme ut av. Kan forholdet vårt repareres? Hvor lenge må jeg vente på at han vil få lyst til å ha kontakt med meg igjen slik som før? 
 

Jeg synes jo ikke dette er ok oppførsel, forplikter ikke et forhold til meg? Jeg føler meg som null og ingen ting. Jeg har mange tanker om at dette er min skyld, fordi jeg ofte har kommet med kommentarer og frustrasjon rundt hans eks som jeg føler har tatt alt for stor plass og at han har slitt med å sette grenser ovenfor henne. Jeg tror han ofte har følt seg mellom barken og veden. 
 

Nå «markerer» han kanskje ved å være stille og tilbaketrukket, at hans liv er mer krevende og viktig å få på stell, med barn og syk eks som trenger hjelp og støtte. Og det er forståelig. Men likevel... 

Hva ville du gjort i denne situasjonen om du var meg? 

Anonymkode: 09303...117

Du bør søke prof hjelp og sortere tankene dine. Han stiller opp for sine barn, som enhver forelder vil gjøre i en slik situasjon. Og X en er jo en X, men de har delt noe en stund av livet, man stiller opp da. Du er ny i hans liv, du bør være en støtte, ikke en som gjør ting vanskelig. For da får du fyken av han.

[AnonymBruker]

Du vet hva det er med kjærestens din. Han har det vanskelig og med lite overskudd fordi han langt på vei har fått hovedansvar for barna sine, i en situasjon der barnas mor er syk. Livet er usikkert og krevende. Det vil det sikkert være ei stund til. Kanskje tom lenge framover. 

Uten sammenligning forøvrig, men en slektning av meg opplevde at hans eks fikk psykiske problemer etter bruddet deres. Da måtte han ta mer og mer over ansvaret for deres felles barn. Han fikk etterhvert hovedomsorgen, hun hadde kun samvær iblant. Og så tok hun sitt eget liv. Midt oppi disse problemene og konfliktene var det en kjæreste og etterhvert samboer av ham. Hun gjorde sine egne ting (hard idrett blant annet), støttet ham og ikke minst var en god støtte for barnet hans, som jo til slutt mistet sin mor og sleit med sinne i forhold til det. Barnet har også en del sårbare trekk, som mora, og trengte derfor ekstra sterkt å bli møtt av bonusmor og andre. 

Det er helt fair hvis du ikke orker å stå i situasjonen (særlig etter opplevelsene med eksen din). Men hvis du skal stå i situasjonen, må du gjøre noe for å endre fokus. Blant anna synes jeg det er på tide at du blir mye mer bekymra for barna hans. Hvordan skal de ha det bra? Får de noe oppfølging som barn av psykisk syk forelder? Trenger de og han hjelp utenfra til praktiske ting? Hva kan du bidra med inn mot situasjonen? 

Anonymkode: bc452...60a

[AnonymBruker]

Som jeg skrev sist: gi mannen tid!

Du fremstår utrolig egosentrisk og uten evne til å sette deg inn i den vanskelige situasjonen han er i. Sannsynligvis har du allerede pushet han vekk med oppførselen din. Hvis du ikke klarer å takle at en mann har en fortid med en eks som fortsatt er en del av livet hans så må du finne deg en mann uten barn. Du kan prøve å sende han en melding om at du er der for han, og at han må si fra hvis det er noe du kan bistå med eller om han har behov for å prate. Ellers skal du holde den unna og gi han tid. Men sannsynligvis har du gjort så mye annet allerede at dette er for sent å gjøre.

Anonymkode: f2d51...ce6

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg husker godt din forrige tråd (fordi den provoserte meg endel) og jeg synes fremdeles, som så mange andre også svarte deg, at du er storforlangende og lite forståelsesfull mot din kjæreste. Dette er en såpass vond situasjon at du er nødt til å gi ham tid til å finne ut av det, og det har slettes ikke gått lang tid overhodet! 

Hvis du pusher nå, mistenker jeg at du bare dytter han lengre bort. Hvis du er der for ham og gir ham den tiden han trenger, vil du derimot vise at du er der i tykt og tynt. Hvis kjærligheten deres er sterk nok kan den fint tåle en periode hvor én ikke har noe særlig å gi. 

Anonymkode: 569ef...b0e

Dette har ingen med kjærlighet å gjøre, kun egoisme. Eller narsissisme kanskje.

Selvinnsikt much?

Anonymkode: 30a04...d95

[Hr. Aktiv]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det med kjæresten min? De siste ukene har han bare blitt mer og mer stille. Vi bor ikke sammen og når vi er hver for oss har vi nesten ikke kontakt. Dette gjør vondt for meg. Jeg blir usikker og redd for at han har mistet følelser for meg. 
 

Samtidig vet jeg at han sliter med tanker ang sin eks som sliter psykisk nå og at han pga det, må følge opp barna sine ekstra mye.  
 

Men hvorfor må dette ekskludert meg? Virker ikke som om han har overskudd eller interesse av meg mer. Ingen god morgen melding, ingen kjærlige ord, han viser ingen interesse for min hverdag eller meg, alt er dødt og stille. Skriver jeg noe hyggelig til han får jeg knapt noe tilbake og det oppleves som en mye vondere avvisning enn om jeg ikke sier noe. 
 

Jeg trekker meg derfor unna jeg også og føler vi har havnet i en vond spiral det er vanskelig å komme ut av. Kan forholdet vårt repareres? Hvor lenge må jeg vente på at han vil få lyst til å ha kontakt med meg igjen slik som før? 
 

Jeg synes jo ikke dette er ok oppførsel, forplikter ikke et forhold til meg? Jeg føler meg som null og ingen ting. Jeg har mange tanker om at dette er min skyld, fordi jeg ofte har kommet med kommentarer og frustrasjon rundt hans eks som jeg føler har tatt alt for stor plass og at han har slitt med å sette grenser ovenfor henne. Jeg tror han ofte har følt seg mellom barken og veden. 
 

Nå «markerer» han kanskje ved å være stille og tilbaketrukket, at hans liv er mer krevende og viktig å få på stell, med barn og syk eks som trenger hjelp og støtte. Og det er forståelig. Men likevel... 

Hva ville du gjort i denne situasjonen om du var meg? 

Anonymkode: 09303...117

Dette er jo akkurat det samme som veldig mange damer gjør. Kan du ikke bare spørre dem eller gå i deg selv?

[AnonymBruker]

Dere er ikke kjærester hvert fall. Og det ser egentlig ikke ut som dere blir det, så lenge den med de største issuesene er den som tror en vet best og bare krever av den andre.

Kanskje like greit.

Anonymkode: 30a04...d95

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Dette har ingen med kjærlighet å gjøre, kun egoisme. Eller narsissisme kanskje.

Selvinnsikt much?

Anonymkode: 30a04...d95

Egoisme fra hvem? TS eller kjæresten?

Anonymkode: 569ef...b0e

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Egoisme fra hvem? TS eller kjæresten?

Anonymkode: 569ef...b0e

Vi burde nok slutte å kalle noen for kjærester heretter, bare for å ikke lyve til oss selv og andre. Folk begynner å bli drittlei av løgner selv om det er alt andre trøster seg med. Og jeg snakker om egoisme fra den som har unger, den som ønsker at flere skal bli med i egoistisk regime styrt av en som aldri forstår andre og alle ord bare preller av.

Det eneste som trenger å bli forstått, er at hvis A gjør som B vil, og B gjør som C vil, så blir A dominert av C, og det skjer bare ikke! Jeg kommer helt seriøst til å lage et helvete hvor folk vil tro at det å bli traumatisert var en positiv opplevelse sammenlignet før det skjer.

Anonymkode: 30a04...d95

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi burde nok slutte å kalle noen for kjærester heretter, bare for å ikke lyve til oss selv og andre. Folk begynner å bli drittlei av løgner selv om det er alt andre trøster seg med. Og jeg snakker om egoisme fra den som har unger, den som ønsker at flere skal bli med i egoistisk regime styrt av en som aldri forstår andre og alle ord bare preller av.

Det eneste som trenger å bli forstått, er at hvis A gjør som B vil, og B gjør som C vil, så blir A dominert av C, og det skjer bare ikke! Jeg kommer helt seriøst til å lage et helvete hvor folk vil tro at det å bli traumatisert var en positiv opplevelse sammenlignet før det skjer.

Anonymkode: 30a04...d95

Jeg gjenkjenner deg fra flere andre tråder de siste dagene og herregud - hvem i alle dager har såret denne bitterheten inn i deg nå nylig?

Anonymkode: 569ef...b0e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gjenkjenner deg fra flere andre tråder de siste dagene og herregud - hvem i alle dager har såret denne bitterheten inn i deg nå nylig?

Anonymkode: 569ef...b0e

Ingen bitterhet her, så du må jo se din egen bare. Og jeg er ikke såret, bare drittlei av manipulerende drittunger som ikke vet bedre og kanskje trenger å få smake på sin egen medisin.

Anonymkode: 30a04...d95

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Ingen bitterhet her, så du må jo se din egen bare. Og jeg er ikke såret, bare drittlei av manipulerende drittunger som ikke vet bedre og kanskje trenger å få smake på sin egen medisin.

Anonymkode: 30a04...d95

HVEM er det du sikter til? Mannen til TS? Alle menn generelt? Mener du at det aldri er forståelig å ha en vond og vanskelig periode på noen uker/måneder hvor man ikke er seg selv?! 

Anonymkode: 569ef...b0e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

HVEM er det du sikter til? Mannen til TS? Alle menn generelt? Mener du at det aldri er forståelig å ha en vond og vanskelig periode på noen uker/måneder hvor man ikke er seg selv?! 

Anonymkode: 569ef...b0e

Manipulerende drittunger er manipulerende drittunger, alle er ikke det, men det finnes flere av dem.

Og nei, jeg har null forståelse for en person som tror han vet best NÅR han har det vondt og vanskelig! NÅR man ikke er seg selv! Jeg kan ha det den gangen vedkommende blir seg selv, dersom det noen gang skjer, men det er ingen garanti for det. Og det er ekstremt lite sannsynlig at det skjer dersom den personen tror han vet best!

Og å ville at andre skal gjøre som en selv vil når man er destruktiv og ikke er seg selv, er toppen av manipulerende drittungeoppførsel.

Anonymkode: 30a04...d95

[Oslodamen]

De fleste klarer fint å ta vare på både barn og kjæreste når eksen er syk. Og det er fullstendig normalt og akseptabelt å forvente kommunikasjon fra kjæresten sin, om ikke annet enn "kjære deg, jeg er så utslitt nå at jeg ikke klarer å kommunisere noe særlig for øyeblikket, men jeg elsker deg likevel". 

Er det sånn at du ikke har truffet barna hans? At du dermed ikke kan være med ham når han har barna? Utslitthet og depresjon er likevel ingen unnskyldning for å ignorere deg. Jeg hadde selv reagert på å bli behandlet sånn. Jeg forventer at kjæresten min inkluderer meg i det vanskelige, ikke ekskluderer meg fra livet hans når han har det vondt. Da er det takk og farvel fra min side.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Oslodamen skrev:

De fleste klarer fint å ta vare på både barn og kjæreste når eksen er syk. Og det er fullstendig normalt og akseptabelt å forvente kommunikasjon fra kjæresten sin, om ikke annet enn "kjære deg, jeg er så utslitt nå at jeg ikke klarer å kommunisere noe særlig for øyeblikket, men jeg elsker deg likevel". 

Er det sånn at du ikke har truffet barna hans? At du dermed ikke kan være med ham når han har barna? Utslitthet og depresjon er likevel ingen unnskyldning for å ignorere deg. Jeg hadde selv reagert på å bli behandlet sånn. Jeg forventer at kjæresten min inkluderer meg i det vanskelige, ikke ekskluderer meg fra livet hans når han har det vondt. Da er det takk og farvel fra min side.

Word. Fuck hva de sier, se på handlingene deres.

Anonymkode: 30a04...d95

[AnonymBruker]

De er åpenbart ikke for sliten for å kommunisere med andre, så den slags vet du jo bare er piss.

Anonymkode: 30a04...d95

[Oslodamen]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Word. Fuck hva de sier, se på handlingene deres.

Anonymkode: 30a04...d95

Jeg er litt usikker på om jeg forstår hva du mener, men hvis du tenker på at Ts må se på kjærestens og eksens handlinger istedenfor ord, så er jeg helt enig. Det er handlingene som viser ens egentlige vilje over tid. Ikke ordene.

Han inkluderer eksen og viser omsorg for henne, samtidig som han ekskluderer deg, Ts, du som er hans kjæreste og burde være hans nærmeste. Han ignorerer deg til og med. Man kan faktisk ikke velge eksen fremfor kjæresten hvis man ønsker å beholde det nye forholdet, da må i tilfelle ens nye kjæreste inkluderes i det som skjer på en eller en annen måte og føle seg sett.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Oslodamen skrev:

Jeg er litt usikker på om jeg forstår hva du mener, men hvis du tenker på at Ts må se på kjærestens og eksens handlinger istedenfor ord, så er jeg helt enig. Det er handlingene som viser ens egentlige vilje over tid. Ikke ordene.

Han inkluderer eksen og viser omsorg for henne, samtidig som han ekskluderer deg, Ts, du som er hans kjæreste og burde være hans nærmeste. Han ignorerer deg til og med. Man kan faktisk ikke velge eksen fremfor kjæresten hvis man ønsker å beholde det nye forholdet, da må i tilfelle ens nye kjæreste inkluderes i det som skjer på en eller en annen måte og føle seg sett.

Ja.

Anonymkode: 30a04...d95