Holde avstand til en jeg har følelser for, når jeg er gift?

[AnonymBruker]

Saken er at jeg har en venn, som jeg for noen måneder siden skjønte at jeg har følelser for. Jeg har innsett at han på mange måter er drømmemannen, med alle sine feil og mangler. Problemet er at er gift og har barn... Han er også opptatt. Jeg og mannen min har noen problemer i ekteskapet, og jeg har mange ganger lurt på om det blir oss eller om vi kommer til å skille oss når barna blir eldre. Men nå er det ikke aktuelt å gå fra han, mye pga barna.

Derfor har jeg forsøkt å holde litt avstand til denne vennen min, for å prøve å roe ned følelsene mine. Vi har aldri snakket om noe romantisk mellom oss, men følelsen min innerst inne er at vi ville funnet sammen om vi lot det skje. Nå er situasjonen den at jeg har mistet moren min, og jeg sliter veldig med å ikke skulle ha kontakt med denne vennen min. Han vet hva som har skjedd og sender meg en del meldinger for å spørre hvordan det går osv. Vi har også møttes noen ganger i det siste og det har vært så utrolig fint. Mens jeg fort blir irritert på mannen min og det også virker som han bare syns jeg trenger å tenke positivt, gir vennen min meg akkurat det jeg trenger. Vi skriver meldinger, snakker en del på telefon og har som sagt møttes. Mannen min vet at vi har litt kontakt utenom denne gjengen jeg og vennen er en del av, men jeg har ikke sagt at vi har møttes nå. Så vidt jeg vet aner han ikke at jeg har følelser for denne andre, og han vet heller ikke hvor gode venner vi er, siden vi ble kjent på en arena hvor mannen min ikke er. 

Har litt dårlig samvittighet, og frykter på den ene siden at noe skal blusse mer opp hos meg og at ting eventuelt skal utvikle seg med den andre. Samtidig som han er så varm og fin og gir meg så veldig det jeg trenger og savner av følelsesmessig nærhet fra mannen min. Pga sorgen er jeg også usikker på om dømmekraften min er helt på plass også. Kjenner en del av meg ikke bryr meg lenger om jeg skulle være utro, samtidig som det ikke er det jeg vil. 

Noen råd? 

Anonymkode: da3ec...d8e

[AnonymBruker]

Du blir fort irritert pga ideen du har om den andre. Han er også bare et menneske, kanskje det samme vil skje igjen. Men hva som skjer er opp til deg. Ikke lett å tenke klart i forelskelsens rus, men vent litt om du da ikke er så besatt at det er umulig.

Anonymkode: b485a...73b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Saken er at jeg har en venn, som jeg for noen måneder siden skjønte at jeg har følelser for. Jeg har innsett at han på mange måter er drømmemannen, med alle sine feil og mangler. Problemet er at er gift og har barn... Han er også opptatt. Jeg og mannen min har noen problemer i ekteskapet, og jeg har mange ganger lurt på om det blir oss eller om vi kommer til å skille oss når barna blir eldre. Men nå er det ikke aktuelt å gå fra han, mye pga barna.

Derfor har jeg forsøkt å holde litt avstand til denne vennen min, for å prøve å roe ned følelsene mine. Vi har aldri snakket om noe romantisk mellom oss, men følelsen min innerst inne er at vi ville funnet sammen om vi lot det skje. Nå er situasjonen den at jeg har mistet moren min, og jeg sliter veldig med å ikke skulle ha kontakt med denne vennen min. Han vet hva som har skjedd og sender meg en del meldinger for å spørre hvordan det går osv. Vi har også møttes noen ganger i det siste og det har vært så utrolig fint. Mens jeg fort blir irritert på mannen min og det også virker som han bare syns jeg trenger å tenke positivt, gir vennen min meg akkurat det jeg trenger. Vi skriver meldinger, snakker en del på telefon og har som sagt møttes. Mannen min vet at vi har litt kontakt utenom denne gjengen jeg og vennen er en del av, men jeg har ikke sagt at vi har møttes nå. Så vidt jeg vet aner han ikke at jeg har følelser for denne andre, og han vet heller ikke hvor gode venner vi er, siden vi ble kjent på en arena hvor mannen min ikke er. 

Har litt dårlig samvittighet, og frykter på den ene siden at noe skal blusse mer opp hos meg og at ting eventuelt skal utvikle seg med den andre. Samtidig som han er så varm og fin og gir meg så veldig det jeg trenger og savner av følelsesmessig nærhet fra mannen min. Pga sorgen er jeg også usikker på om dømmekraften min er helt på plass også. Kjenner en del av meg ikke bryr meg lenger om jeg skulle være utro, samtidig som det ikke er det jeg vil. 

Noen råd? 

Anonymkode: da3ec...d8e

Har hatt det akkurat som deg, og vi har gått hele veien fysisk. Det ble uungåelig etterhvert. 
Så dit er du på vei, fantatisk og forædersk på samme tid. 
Spørre mannen om du kan ha ett åpent forhold? Skilles dør utroskap? 
 

Veldig vanskelig, lykke til💛

Anonymkode: 08372...05b

[AnonymBruker]

Du må holde avstand selv om det er vanskelig  Det er ikke uvanlig å utvikle følelser når man prater veldig personlig med noen. Du har ikke en venninne som kan gi deg emosjonell støtte? 

Bryter du med mannen bør du være alene en periode, du kan ikke gå rett til en venn av dere. Da bør fokuset være ett ordnet brudd og å få til en god hverdag for barna. Sorgen til barna over bruddet, din sorg over moren din, sorg over at du ikke kan være med vennen din, over tapt familie, sinne, alt blir sauset sammen. Det høres ikke ut som om det er det du vil, men mer at du er ruset på forelskelse og ønsker å være med vennen din uten å rote til familien, det går ikke. 

 

Anonymkode: 0f4b1...aa0

[AnonymBruker]

Jeg synes alltid man skal rydde opp der man er. Det er  feigt og skulle ha noe å gå til. Mistrives du i ekteskapet så bryter du for din og din manns skyld. Det skal ikke være pga en annen. Når du har gjort dette på en ryddig og ærlig måte kan du forfølge følelsene dine. Så ser du om det er reelt, eller ikke. 

Velger du å bli for barna 🙄, ja da kutter du ut slike svermerier og tar deg sammen og sørger for at du gjør din del av jobben for å få det til å funke.

Anonymkode: 74723...595

[RoH]

Syns du skal følge magefølelsen jeg. Verden blir et bedre sted om vi er lykkelige, det viktigste er at du har det bra.

Barna og alle andre får det bedre da enn om du går rundt å later som alt er bra. 

 

Slå opp i fremmedordbok på voksen. 

Endret 6. november 2020 av RoH

[AnonymBruker]

På 5.11.2020 den 20.24, AnonymBruker skrev:

Saken er at jeg har en venn, som jeg for noen måneder siden skjønte at jeg har følelser for. Jeg har innsett at han på mange måter er drømmemannen, med alle sine feil og mangler. Problemet er at er gift og har barn... Han er også opptatt. Jeg og mannen min har noen problemer i ekteskapet, og jeg har mange ganger lurt på om det blir oss eller om vi kommer til å skille oss når barna blir eldre. Men nå er det ikke aktuelt å gå fra han, mye pga barna.

Derfor har jeg forsøkt å holde litt avstand til denne vennen min, for å prøve å roe ned følelsene mine. Vi har aldri snakket om noe romantisk mellom oss, men følelsen min innerst inne er at vi ville funnet sammen om vi lot det skje. Nå er situasjonen den at jeg har mistet moren min, og jeg sliter veldig med å ikke skulle ha kontakt med denne vennen min. Han vet hva som har skjedd og sender meg en del meldinger for å spørre hvordan det går osv. Vi har også møttes noen ganger i det siste og det har vært så utrolig fint. Mens jeg fort blir irritert på mannen min og det også virker som han bare syns jeg trenger å tenke positivt, gir vennen min meg akkurat det jeg trenger. Vi skriver meldinger, snakker en del på telefon og har som sagt møttes. Mannen min vet at vi har litt kontakt utenom denne gjengen jeg og vennen er en del av, men jeg har ikke sagt at vi har møttes nå. Så vidt jeg vet aner han ikke at jeg har følelser for denne andre, og han vet heller ikke hvor gode venner vi er, siden vi ble kjent på en arena hvor mannen min ikke er. 

Har litt dårlig samvittighet, og frykter på den ene siden at noe skal blusse mer opp hos meg og at ting eventuelt skal utvikle seg med den andre. Samtidig som han er så varm og fin og gir meg så veldig det jeg trenger og savner av følelsesmessig nærhet fra mannen min. Pga sorgen er jeg også usikker på om dømmekraften min er helt på plass også. Kjenner en del av meg ikke bryr meg lenger om jeg skulle være utro, samtidig som det ikke er det jeg vil. 

Noen råd? 

Anonymkode: da3ec...d8e

Prøv å tenke langsiktig. Den såkalte «drømmemannen» din bruker av familielivets tid til å sende en annen kvinne oppmuntrende meldinger og støtte. Forstår meg ikke på dere halvunge jentene. Hva er det dere vil ha? Er fornuften helt fraværende i deres generasjon? Selvfølgelig skal du ikke gjøre noenting. Du skal ikke bidra til å splitte en familie, gjøre enda flere barn triste og skape hjertesorg. Det er da ikke så vanskelig. 

Anonymkode: f4c81...af1

[AnonymBruker]

Du skal holde avstand hvis du holder på å få mer enn vennskapelige følelser for andre enn partneren din. Hvis du har problemer hjemme blir de ikke bedre av dette, tvert om. 

 

Anonymkode: ae7bb...3a1

[Gjest Lille_Krokodille]

Du rydder opp i det du har hjemme. Enten blir du hos mannen din og trapper ned kontakt med denne «vennen» eller så er du real og skiller deg fra mannen din så du står fritt til å gjøre andre ting. 
 

Fatter ikke at folk i et forhold må spørre om sånne ting. 

[zemer]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Prøv å tenke langsiktig. Den såkalte «drømmemannen» din bruker av familielivets tid til å sende en annen kvinne oppmuntrende meldinger og støtte. Forstår meg ikke på dere halvunge jentene. Hva er det dere vil ha? Er fornuften helt fraværende i deres generasjon? Selvfølgelig skal du ikke gjøre noenting. Du skal ikke bidra til å splitte en familie, gjøre enda flere barn triste og skape hjertesorg. Det er da ikke så vanskelig. 

Anonymkode: f4c81...af1

Dette !!

[AnonymBruker]

Emosjonelt utroskap kalles dette. Rydd opp med mannen din før du prater mere med den gode vennen din. Ha respekt for mannen din og ikke minst deg selv.

Anonymkode: 7557a...5cd

[AnonymBruker]

Du er opptatt, han er opptatt. Dere har barn.

Hold deg for god til å ødelegge og svikte mennesker på grunn av at du er betatt. Er du ikke voksen? Forelskelser kommer og går, det er intet nytt under solen. Følelser som du ikke gir næring til vil falme og forsvinne.

Er du likevel opptatt av at du skal ødelegge to familier for å oppnå midlertidig "lykke", så gjør det for all del på en så ryddig måte som mulig. Ikke innled et forhold til noen bak familiens rygg på grunn av egoisme.

Anonymkode: 57d45...3f5

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er opptatt, han er opptatt. Dere har barn.

Hold deg for god til å ødelegge og svikte mennesker på grunn av at du er betatt. Er du ikke voksen? Forelskelser kommer og går, det er intet nytt under solen. Følelser som du ikke gir næring til vil falme og forsvinne.

Er du likevel opptatt av at du skal ødelegge to familier for å oppnå midlertidig "lykke", så gjør det for all del på en så ryddig måte som mulig. Ikke innled et forhold til noen bak familiens rygg på grunn av egoisme.

Anonymkode: 57d45...3f5

Er ikke du voksen?

Da bør man jo regne med at alle voksne er ansvarlige for seg selv og kan ta sine egne avgjørelser. Trenger ikke dømmende mennesker som ikke forstår hvorfor sine meninger når de uansett ikke forstår hvorfor.

Midlertidig "lykke". Finnes det ikke ekte lykke i noen relasjoner mener du?

Anonymkode: f532f...a36