Dødsfall, ukjente søsken - er jeg en kald bitch?

[AnonymBruker]

Litt bakgrunn: Jeg er oppvokst i fosterhjem og har mange halvsøsken som har vokst opp i andre fosterhjem. Vi har ikke annen kontakt enn at vi følger hverandre på sosiale medier, og det er flere av dem jeg ikke husker da jeg var baby mens de var mange år eldre.

For noen år siden gikk en av halvbrødrene mine bort, og jeg fikk spørsmål om å bidra økonomisk til begravelsen. Det var ikke store summen, så jeg ble med på det, men i ettertid blir jeg bombardert med bilder i sosiale media om hvor mye de savner ham, når de er på grava, jeg blir invitert til grupper som omhandler dødsårsaken...og jeg husker ham ikke engang. Jeg prøvde å være høflig tidligere, men nå synes jeg det blir ubehagelig. Jeg kan ikke huske å ha truffet ham og jeg ønsker ikke å få tilsendt alle disse henvendelsene.

Flere ganger har jeg hatt lyst til å si "tror du at du kan slutte å sende meg bilde av gravstenen hans hver gang du er der?", men jeg tenker også at dersom vedkommende har behov for å sende meg bilde så skader det meg ikke, men jeg merker jeg blir irritert og jeg kjenner også på følelsen av at jeg burde føle noe for vedkommende.

Men er jeg en kald bitch som tenker slik? Burde jeg gi mer respons?

Anonymkode: 783bc...0a2

[Eryxo]

Kanskje du kan forklare nettopp det, at du ikke husker han? At du ikke vet om du har møtt han, og at det derfor er vanskelig for deg å engasjere deg så mye som dem? Jeg tenker at det er helt lov å trekke seg litt tilbake her.

 

[GammelKaktus]

Jeg tenker at du ikke skal gi mer respons enn hva du er komfortabel med. Er du ikke interessert i noe kontakt og gnål fra de så er det ikke noe galt i det. Du er ikke en kald bitch av den grunn, i så fall er kanskje jeg og det... 😄 

Så jeg tenker at hvis du vil si at du ikke er interessert i å motta flere bilder av denne gravsteinen (merkelig greie da) hver gang de er der så gir du beskjed om det. Men det kan jo bli litt drama med de da...

[AnonymBruker]

Det er absolutt ikke noe galt i hvordan du føler. Du hadde ingen bekjentskap med ham. Du vokste opp i fosterhjem og hadde mange halvsøsken rundt omkring. Du har ikke vokst opp med følelsen av at blod-familie er det viktigste som finnes.

Skjønner deg godt. Regner med du blir irritert av å få slike bilder fordi da blir du minnet på at andre forventer at du skal føle noe, men siden du ikke gjør det så vil det føles veldig ubehagelig. Det er derimot ikke galt å ikke føle sorg. Han var en fremmed. De fleste kjenner ikke på sorg når fremmede dør. At han delte en foreldre med deg trenger ikke å bety noe. 

Anonymkode: 5d15e...3cf

[Ulven]

Du er ikke en bitch. Halvbroren din er et menneske du ikke kjenner, og dermed blir det vanskelig å føle noe for vedkommende. Blod er ikke alltid tykkere enn vann.

Jeg har tre halvsøsken på farsiden, og bare et av de har jeg sporadisk kontakt med. Jeg kjenner ikke noen søskenfølelse for vedkommende, men vi snakkes fordi det er hans behov. Jeg hadde ikke blitt lei meg over at de hadde gått bort siden jeg ikke kjenner de. Jeg føler meg ikke kald for å ha disse følelsene, men de er et resultat av å ha fått vite om tre nye halvsøsken i voksen alder, og at man ikke har en relasjon annet enn via gener.

Endret 5. november 2020 av Ulven

[Millimani]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Litt bakgrunn: Jeg er oppvokst i fosterhjem og har mange halvsøsken som har vokst opp i andre fosterhjem. Vi har ikke annen kontakt enn at vi følger hverandre på sosiale medier, og det er flere av dem jeg ikke husker da jeg var baby mens de var mange år eldre.

For noen år siden gikk en av halvbrødrene mine bort, og jeg fikk spørsmål om å bidra økonomisk til begravelsen. Det var ikke store summen, så jeg ble med på det, men i ettertid blir jeg bombardert med bilder i sosiale media om hvor mye de savner ham, når de er på grava, jeg blir invitert til grupper som omhandler dødsårsaken...og jeg husker ham ikke engang. Jeg prøvde å være høflig tidligere, men nå synes jeg det blir ubehagelig. Jeg kan ikke huske å ha truffet ham og jeg ønsker ikke å få tilsendt alle disse henvendelsene.

Flere ganger har jeg hatt lyst til å si "tror du at du kan slutte å sende meg bilde av gravstenen hans hver gang du er der?", men jeg tenker også at dersom vedkommende har behov for å sende meg bilde så skader det meg ikke, men jeg merker jeg blir irritert og jeg kjenner også på følelsen av at jeg burde føle noe for vedkommende.

Men er jeg en kald bitch som tenker slik? Burde jeg gi mer respons?

Anonymkode: 783bc...0a2

De har sine behov. Du har dine behov. Hvis du ikke ønsker å delta i grupper om hans dødsårsak, så lar du bare være. "Vær så snill.../Jeg ønsker ikke..." kan du skrive om bilder av graven. De tenker kanskje at du har lyst å se bilder av den. Det er da ikke ille om du ber dem pent om å la være å sende. Hvis du ikke ønsker å ha bilder av graven fra gang til gang, så sier du bare fra om det. De gjør det kanskje i det de tenker er beste mening, - enten for deg, eller for dem selv. Kanskje de kjenner et behov for å sende deg bilder, eller at de gjør det for å være høflige. Ikke ta tonen "tror du at du kan slutte". Skriv det litt mer vennlig. "Jeg ønsker ikke...fordi, fordi". Kanskje du klarer å skrive et formelt/personlig brev hvor du får fram dine tanker om denne broren din, graven, og forholdene du har kjent på i ettertid, og i forhold til før han døde, hvordan det har vært opp gjennom årene... Bare sett deg ned og skriv med egne ord, alle dine tanker og følelser, spør om det kan bli respektert.

[AnonymBruker]

Jeg tror dette handler om inkludering, og at de husker deg  

Du er ikke en kald bitch, men dette ville jeg bare latt fare. Med mindre du opplever det som opprivende og triggende ifbm vanskelig oppvekst. 

Anonymkode: fdb8f...a19

[Carrot]

Spørsmålet jeg tenker på er mer hvilket forhold har du eller ønsker du ha til dette andre søskenet? Dersom du ønsker kontakt med vedkommende er dette noe du må se gjennom fingrene med, men om det er slik at dette er all kontakt dere har og du ikke egentlig er spesielt interessert i å ta del i denne sorgen syns jeg det er helt greit å sette grenser og si fra, men pakk det gjerne inn slik at personen ikke opplever deg som kald og avvisende om du har empati for personen. 

[Apis]

Virker som det er endel aldersforskjell her, men det virker som de prøver å inkludere deg i søskenflokken, det må være en god ting?

[Gjest ti10]

Jeg oppfatter det som at de prøver å inkludere deg i søskenflokken og vil vise sin takknemlighet for at du bidro til begravelsen. Når det er sagt, virker det som at de er i overkant besatte av dødsfallet, hvis det er lov å si. Mulig det er noe med tiden man er i at "Det har ikke skjedd hvis det ikke er dokumentert og delt i sosiale medier".

Jeg har mistet nære slektninger det siste året, og selv om vi er flere som savner personene, besøker graven når vi kan og gjerne snakker om minner vi har om dem av og til, så har vi ikke opprettet noe som helst i sosiale medier for å markere dødsfall eller savn. Vi sender ikke bilder eller rapporterer at vi har vært på graven eller noe slikt som det du forteller om. Når vi snakker om det, så er det i tillegg til alle andre samtaleemner, og vi har mer kontakt uten at dødsfallene nevnes enn med, for å si det sånn.

Hadde jeg vært deg, tror jeg kanskje jeg hadde reagert med noen hjerter her og der for syns skyld og ellers prøvd å være overbærende. 

Det virker som at det dreier seg om ganske mange søsken, og spesielt hvis de er krevende, kan det jo være vanskelig å holde kontakt med alle, men det kan jo komme en tid der du setter pris på dem og vil ha dem i livet ditt, så jeg ville ikke ha brent alle broer.

[Sunnys]

Du kan jo si fra på en fin måte at det er litt vanskelig å få disse bildene da du ikke kjenner han eller husker han. Men søskenene dine husker deg godt da de var eldre, og vil inkludere deg. De føler kanskje et samhold og vil kjenne på et fellesskap. 
vær tolmodig med de