Når komunikasjonen svikter, hva da?

[AnonymBruker]

Min samboerog jeg ble kjent i 2011. Vi brukte god tid til å bli kjent og har alltid snakket bra sammen. I tillegg til å være kjærester, er vi også gode venner med samme interesser. Han har visst om mine helseplager (var 55% ufør når vi ble sammen) Han jobbet fulltid og vel så det. Så vi så hverandre ikke så ofte, men vi snakket sammen flere ganger om dagen og trivdes godt i lag. I 2014 kjøpte min samboer og jeg hus. I 2015 gikk jeg på en solid psykisk smell (etter en konkret hendelse) Min samboer sa da at han ville ta over den økonomiske biten og hjelpe til med å betale regninger osv. Med det så betydde det at jeg satt over en fast sum i måndeden over på en regningekonto og så betalte han regningene. Jeg sa fra at hvis det ble endringer, måtte han gi beskjed og så kunne jeg sette over mer penger. Økonomi hadde vi snakket om før vi kjøpte hus sammen og han jobbet hardt for å bli kvitt forbruksgjeld sånn at vi kunne ta opp huslån sammen. Med andre ord, vi hadde diskutert økonomi før vi flyttet sammen.  Min samboer var forøvrig en enorm støtte gjennom min depresjon/sammenbrudd.

Etterhvert kommer jeg meg tilbake på beina. Finner så ut at han har tatt opp forbrukslån igjen. I stedet for å si fra at vi må gå gjennom økonomien på nytt eller at vi ikke har råd til ting, så har han "spedd på" med forbrukslån. Han lyver om hvor mye, vil liksom ikke ut med eksakt sum. Finner ut at han har opp forbrukslån flere steder. Kom fram at det var en ikke helt ubetydelig sum ut fra hva vi har å betjene lånet med. For når den ene tar opp lån, så går det utover resten av husholdningen. Følelsene av svik er jo også der. Han lovet da vi kjøpte hus sammen, at han aldri ville ta opp forbrukslån igjen. Skulle det bli tatt opp mer lån, skulle vi være felles om ting og diskutere det på forhånd. 

Som menn gjerne gjør, så jobbet han bare hardere for å betjene lånet. Samtidig kom lovnadene om at han skulle fikse opp i det han hadde gjort. Jeg sa at jeg ville være med og styre økonomien, sånn som vi gjorde det før jeg ble syk. Likevel ville han ikke sitte ned og gå gjennom økonomien. 

Tilslutt gikk det som det måtte gå. Smellen hans kom. Alvorlig fysisk sykdom. Operasjon. Rask tilbake i jobb, men han var sliten og jobbet for halv maskin. Så sa kroppen fra igjen. Ny runde med sykdom. Denne gangen med påfølgende lang sykemelding. En mann med høy arbeidsmoral som plutselig ikke kan fikse ting ved å jobbe. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å sitte på sidelinjen og se min samboer svinne mer og mer hen. Han hørte ikke første gangen når jeg sa at han måtte roe ned jobbingen. Han ville klare selv. Trengte ikke hjelp. Igjen så fikk jeg ikke tilgang til økonomien. 

Så nå sitter jeg et år etterpå. Han har nettopp gått fra sykemeldign til aap. Han går ukentlig til samtaler hos psyk.sykepleier, noe jeg er glad han tilslutt gikk med på. 

Jeg vil så gjerne støtte han! Være den som nå er der for han, sånn som han var der for meg den tiden jeg gikk syk. Samtidig så er jeg utrolig sint på han! Jeg får ikke tilgang på egen økonomi. Han nekter å sitte ned og la meg få innsyn i hva som kommer inn og hva som går ut. Jeg får stadig inkassovarsler på diverse regninger. Sier jeg fra, så betaler han. Jeg har x antall ganger forsøkt å sette meg ned og lagt fram fakta for han. Sagt hvordan ting kan løses ved at vi går gjennom økonomien sammen og lager en plan videre. Han vil ikke. Jeg sprør hvorfor, men han sier at han ikke vet hvorfor dette er så vanskelig for han. 

Jeg vet at dette er galt, men for å få utløp for min egen frustrasjon rundt dette, så blir jeg forbannet. Jeg kjefter og smeller. Jeg blir ikke personlig og kaller han for stygge ting. Men jeg nesten brøler ut hva det gjør med meg at han nekter meg å få kontroll over egne penger og økonomi. Det spiser meg opp og ødelegger psyken min fullstendig! Jeg føler meg umyndiggjort! 

Så hva kan jeg gjøre for at ting skal bli lettere for han? Hvordan kan jeg hjelpe? (Bortsett fra at jeg vet jeg må jobbe med det å bli så sint på han) Nå er det like før jeg ikke orker mer. Psykisk altså. For jeg har hverken overskudd eller økonomi til å bare dra. Og det er jo ikke det jeg vil heller. Jeg ønsker å fortsette forholdet. Jobbe gjennom problemene. For det er kun økonomien vi krangler om. Vi har ikke sex, men det er pga sykdom, noe som jeg også tror er en belastning for hans psyke. Han har sagt at dette er en ting som tynger han.  Resten av tiden har vi det veldig bra. Som nevnt tidligere er vi gode venner sånn i bunnen av forhodet. Med samme livvstil og hobbyer. Så vi har egentlig mye å bygge et forhold på.

Vær så snill og gi meg råd til hvordan jeg kan gå fram for å redde forholdet! 

 

Anonymkode: 5bd75...2d0

[AnonymBruker]

Han kan ikke nekte deg å få tilgang til egen økonomi. Krev at han fikser det NÅ, ellers politianmelder du han og går fra han

Anonymkode: 81b5c...8f2

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han kan ikke nekte deg å få tilgang til egen økonomi. Krev at han fikser det NÅ, ellers politianmelder du han og går fra han

Anonymkode: 81b5c...8f2

Jeg vet jeg kan gjøre det. Men jeg ønsker å fikse problemet, ikke gå fra han. 

Anonymkode: 5bd75...2d0

[AnonymBruker]

Men det er jo forferdelig måten han behandler deg på og får deg til å føle 😱 Nekte innsyn i egen økonomi, det er jo helt sinnsykt. 

Anonymkode: 1937e...0c1

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det er jo forferdelig måten han behandler deg på og får deg til å føle 😱 Nekte innsyn i egen økonomi, det er jo helt sinnsykt. 

Anonymkode: 1937e...0c1

Ja, jeg vet. Men hva kan jeg gjøre for at det skal bli bedre? Jeg skjønner jo at han ikke har det greit. Sykdom og arbeidsuførhet kan tære på psyken. Jeg vet at jeg ikke kan endre et annet menneske, men det må da vel være noe konstruktivt jeg kan bidra med for at han skal få det bedre? For han vet at jeg er flink med økonomi. Jeg har aldri tatt opp annet enn huslån. Jeg har (ikke før han unlot å betale regningene) aldri hatt inkassovarsel eller inkassosaker på meg. Skulle så gjerne visst hvorfor det da er så vanskelig for han å la meg få oversikten og mer ansvar igjen...

Anonymkode: 5bd75...2d0

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg vet. Men hva kan jeg gjøre for at det skal bli bedre? Jeg skjønner jo at han ikke har det greit. Sykdom og arbeidsuførhet kan tære på psyken. Jeg vet at jeg ikke kan endre et annet menneske, men det må da vel være noe konstruktivt jeg kan bidra med for at han skal få det bedre? For han vet at jeg er flink med økonomi. Jeg har aldri tatt opp annet enn huslån. Jeg har (ikke før han unlot å betale regningene) aldri hatt inkassovarsel eller inkassosaker på meg. Skulle så gjerne visst hvorfor det da er så vanskelig for han å la meg få oversikten og mer ansvar igjen...

Anonymkode: 5bd75...2d0

Kanskje han tenker det er på tide at han lærer å stå på sine egne bein?

Være ansvarlig for seg selv?

Og hvis ikke, ALDRI kunne bestemme noe som helst.

 

Ganske merkelig når uansvarlige mennesker prøver å bestemme noe uansett.

Anonymkode: fac8d...5d7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kanskje han tenker det er på tide at han lærer å stå på sine egne bein?

Være ansvarlig for seg selv?

Og hvis ikke, ALDRI kunne bestemme noe som helst.

 

Ganske merkelig når uansvarlige mennesker prøver å bestemme noe uansett.

Anonymkode: fac8d...5d7

Den skjønte jeg ikke. Kan du forklare nærmere? 

Han er en selvstendig mann med egne meninger. Jeg forsøker ikke å bestemme over han. Alt jeg ønsker, er at vi kan samarbeide om økonomien. Sånn som vi gjorde før. Det fungerte bra, noe han også bekrefter. 

Anonymkode: 5bd75...2d0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Den skjønte jeg ikke. Kan du forklare nærmere? 

Han er en selvstendig mann med egne meninger. Jeg forsøker ikke å bestemme over han. Alt jeg ønsker, er at vi kan samarbeide om økonomien. Sånn som vi gjorde før. Det fungerte bra, noe han også bekrefter. 

Anonymkode: 5bd75...2d0

Snakker ikke om å ha egne meninger. Snakker om å være selvstendig.

Vet folk her inne hva det betyr egentlig? Det betyr at man klarer seg selv òg følger sin egen vilje.

Anonymkode: fac8d...5d7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Snakker ikke om å ha egne meninger. Snakker om å være selvstendig.

Vet folk her inne hva det betyr egentlig? Det betyr at man klarer seg selv òg følger sin egen vilje.

Anonymkode: fac8d...5d7

Og derfor jeg skrev selvstendig med egne meninger. Altså to forskjellige ting. Han er både selvstendig og han har egne meninger.

Det jeg ikke forstår, er hva du mente med ditt første innlegg. 

Anonymkode: 5bd75...2d0

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Og derfor jeg skrev selvstendig med egne meninger. Altså to forskjellige ting. Han er både selvstendig og han har egne meninger.

Det jeg ikke forstår, er hva du mente med ditt første innlegg. 

Anonymkode: 5bd75...2d0

Han er åpenbart ikke det i følge HI.

Ingen hadde ønsket å ta over økonomiens hans dersom han var det.

Jeg forstår ikke hvorfor disse to ikke henger sammen? Hvorfor tror noen at man kan være selvstendig og avhengig samtidig?

Anonymkode: fac8d...5d7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Han er åpenbart ikke det i følge HI.

Ingen hadde ønsket å ta over økonomiens hans dersom han var det.

Jeg forstår ikke hvorfor disse to ikke henger sammen? Hvorfor tror noen at man kan være selvstendig og avhengig samtidig?

Anonymkode: fac8d...5d7

Jeg har ingen ønske om å ta over økonomien hans! Jeg snakker om samarbeid over vår felles del av økonomien. Hvertfall den delen som går direkte på meg. Vi hadde et fint opplegg der vi skrev opp hva som gikk inn og hva som gikk ut. Deretter ble vi enige om en sum som skulle gå inn på felles regningekonto. Dermed visste vi jo hvilke regninger som forfalt når og vi passet på at det sto nok penger til å dekke alle regningene framover. Nå tar han ut penger fra regningekontoen over til seg selv. Dermed har jeg ikke kontroll over hva mine penger går til. For jeg får jo inkassovarsler/inkassosaker på regninger som skulle bli betalt av en full regningekonto. Jeg får ikke lov å bidra til å feks betale mer, hvis det trengs. Samarbeid i et forhold er viktig. Spesielt når det kommer til økonomi.

Anonymkode: 5bd75...2d0

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen ønske om å ta over økonomien hans! Jeg snakker om samarbeid over vår felles del av økonomien. Hvertfall den delen som går direkte på meg. Vi hadde et fint opplegg der vi skrev opp hva som gikk inn og hva som gikk ut. Deretter ble vi enige om en sum som skulle gå inn på felles regningekonto. Dermed visste vi jo hvilke regninger som forfalt når og vi passet på at det sto nok penger til å dekke alle regningene framover. Nå tar han ut penger fra regningekontoen over til seg selv. Dermed har jeg ikke kontroll over hva mine penger går til. For jeg får jo inkassovarsler/inkassosaker på regninger som skulle bli betalt av en full regningekonto. Jeg får ikke lov å bidra til å feks betale mer, hvis det trengs. Samarbeid i et forhold er viktig. Spesielt når det kommer til økonomi.

Anonymkode: 5bd75...2d0

Så da bør dere fikse dere seperat økonomi da, så bruker ikke han regningspenger på seg selv, og lar det komme mange inkassoer, og du slipper å stresse fordi han ikke klarer å ta ansvar for seg selv. I stedet drar han deg med ned i gjørmen.

Og du umyndiggjør han og skylder på sykdom. Er det fordi han vil at du skal gjøre det?

Hvordan kan han være syk og selvstendig i så fall?

Hvordan kan du være selvstendig og avhengig av at han ikke kaster bort pengene deres på annet enn regninger?

 

Dette ble slitsomt å diskutere altså, fordi ingenting henger på greip.

Anonymkode: fac8d...5d7

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så da bør dere fikse dere seperat økonomi da, så bruker ikke han regningspenger på seg selv, og lar det komme mange inkassoer, og du slipper å stresse fordi han ikke klarer å ta ansvar for seg selv. I stedet drar han deg med ned i gjørmen.

Og du umyndiggjør han og skylder på sykdom. Er det fordi han vil at du skal gjøre det?

Hvordan kan han være syk og selvstendig i så fall?

Hvordan kan du være selvstendig og avhengig av at han ikke kaster bort pengene deres på annet enn regninger?

 

Dette ble slitsomt å diskutere altså, fordi ingenting henger på greip.

Anonymkode: fac8d...5d7

Jeg får han ikke til å gå med på separat økonomi. Han vil ikke prate økonomi. Ferdig.

Jeg forsøker ikke å umyndiggjøre han. Ikke bevisst. Mulig jeg gjør det for at det gir forklaring og ikke bare en unskyldning for at det ikke er en grei måte å behandle meg på.  

Og tilslutt; jeg er ikke selvstendig. Det har jeg ikke påstått heller. 

At det blir slitsomt for deg, kan ikke jeg noe for. Men kanskje du heller kunne forklare meg hva det er som ikke henger på greip, for tydeligvis så forstår jeg ikke hva det er du prøver å si i innleggene dine.

Anonymkode: 5bd75...2d0

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får han ikke til å gå med på separat økonomi. Han vil ikke prate økonomi. Ferdig.

Jeg forsøker ikke å umyndiggjøre han. Ikke bevisst. Mulig jeg gjør det for at det gir forklaring og ikke bare en unskyldning for at det ikke er en grei måte å behandle meg på.  

Og tilslutt; jeg er ikke selvstendig. Det har jeg ikke påstått heller. 

At det blir slitsomt for deg, kan ikke jeg noe for. Men kanskje du heller kunne forklare meg hva det er som ikke henger på greip, for tydeligvis så forstår jeg ikke hva det er du prøver å si i innleggene dine.

Anonymkode: 5bd75...2d0

Du får han ikke med på det nei. Tror du han kan bestemme det over deg? Tror du han kan kreve at han skal dra deg med ned i gjørmen?

Og du holder han ikke ansvarlig hvert fall. Selv om han ikke klarer eller vil være det, så holder ikke du han ansvarlig. Du er mye kjappere ute med å ta på deg hans ansvar. Hvorfor det?

Og det er ikke opp til deg å forstå hvorfor han behandler deg dårlig. Du skal ikke ha forståelse for det, med mindre du ønsker å bli behandlet dårlig. Er det det du ønsker? Våkner du opp hver morgen og ser frem til å bli behandlet dårlig?

Og du er ikke selvstendig nei. Flott, da har du innsett alt du trenger å innse. Hvorfor fokuserer du mer på hans utfordringer enn dine egne da?

Mener du at et menneske ikke bør være selvstendig, dersom det skal være i stand for å være ansvarlig for et annet menneske?

Hva skjer når mennesker som ikke er selvstendige prøver å ta på seg noen andre sitt ansvar (for seg selv) i stedet tror du?

Blir det noe bedre da? For noen?

Jeg mener ikke dette vondt, men det høres ut som du er blant de siste som kan hjelpe han. Nettopp fordi du ikke kommer noe vei med han, det er bare han som kommer noe vei med deg.

Og det handler ikke om deg, men om han, og hvordan han anser deg. Ingenting du kan gjøre før han anser deg på noen andre måter uansett, ikke før du er en som han hører på og ikke bare forventer at du skal høre på han. Dersom det noen gang skjer, men du kan ikke hjelpe han før det uansett.

Anonymkode: fac8d...5d7

[AnonymBruker]

Han anser deg som under seg. Og man kan aldri hjelpe noen under i fra.

Og ingen vil ta i mot hjelp fra noen de føler seg overlegen heller.

Anonymkode: fac8d...5d7

[AnonymBruker]

Takk, trengte å høre dette! Selv om det ikke akkurat er lett å fordøye. 

Jeg ser jo på denne mannen som snill og omtenksom. Han er så fin ellers. Har fått litt å tenke over nå...

Anonymkode: 5bd75...2d0

[Gjest Nala79]

Kan du ikke bytte bank og styre dine regninger..? Få dem i posten eller på din epost? Eller i din nettbank? Du kan ringe banken for å høre om hvor mye huslånet koster pr måned og sette det over til den gamle regningkontoen? 

[Gjest Nala79]

* mente bytte kontonummer. Som han ikke har tilgang til.. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk, trengte å høre dette! Selv om det ikke akkurat er lett å fordøye. 

Jeg ser jo på denne mannen som snill og omtenksom. Han er så fin ellers. Har fått litt å tenke over nå...

Anonymkode: 5bd75...2d0

Du hadde ikke vært i denne situasjonen hvis han var så fin ellers.

Se på virkeligheten, ikke på hva han har fått deg til å tro om han.

Anonymkode: fac8d...5d7

[AnonymBruker]

Og hvis man ikke tror på teorien, at det ikke går an å hjelpe noen under i fra, så kan en jo selv bare tenke litt på når en selv begynte å høre på andre. Var det før eller etter en fikk respekt for personen?

Anonymkode: fac8d...5d7